Rollespel: Trolldom for mødre

I den nyaste posten min (tidlegare i dag), skreiv eg om reglane for graviditet. Etter å ha leita meir, fann eg ut at det faktisk var saksa rett frå boka som eg refererte til: The Complete Guide to AD&D Unlawful Carnal Knowledge. Faktisk er side 1 av dokumentet frå side 20 av boka. So eg tenkte at eg kunne hente litt meir nyttig frå ho, og kvifor ikkje då starte med det eg snakka om på slutten: hjelp frå trolldom?

Bakgrunn

«Commission» av Nikulina-Helena

Lisens: CC BY-NC-ND 3.0

Som eg synte i den forrige posten min, kan ein ha mange gode grunner til å ville ha god kontakt med ein prest, ei jordmor eller begge (eller kanskje ein og same person er begge?). Det er fleire ting å take hensyn til, mellom anna kva tid fødselen er venta å skulle skje; kva hjelp (om nokon) ein vil ha; kva ein skal gjere med eventyrarvirket sitt før, under og etter fødselen; om ein har sjukdomar eller andre ting å take særleg hensyn til; og sikkert ein heil haug med andre ting som eg ikkje kjem på no, men som eg er sikker på at spelarane kjem til å kaste på meg.

Fødsel skjer etter standardreglane eg viste til etter 36 + 1t4 veker etter unnfanging, skjønt i Book of Erotic Fantasy (ISBN 0-9742045-1-X) varierer dette etter rase: forutan fiends og celestials som har éin månad per helseterning, og nymfa (1t12 månadar), er rasen med kortast svangerskap dryaden (tre månadar) og den med lengst svangerskap alven (24 månadar). Kor lange svangerskapstida (vanlegvis) er, er viktig kunnskap spelarrolla vil ha (om mogleg), for det gjer ho i stand til å planlegge og skaffe seg det ho treng når tida nærmar seg, og ikkje minst å byrje å roe ned når faren for for tidleg fødsel byrjer å melde seg.

Hjelp under fødselen er mest heilt naudsynt. Det er ikkje som om det ikkje går an å føde utan hjelp (mange har gjort det), men sjansen for at noko går galt er sjølvsagt mykje større om ein er åleine. Mora bør kome seg i tryggleik, under tak, med tilgang på medisinkyndige folk. Om ikkje det er mogleg, bør ho iallfall ha tilgang på nokon som kan grunnleggjande førstehjelp.

Eventyrarvirke og svangerskap er ikkje ein god kombinasjon, sjølv om spelarane mine no alltid har insistert på å gjere det. Achillea har allereie vore gjennom ein nokso lang periode der ho var ute av stand til å gjere noko, av di ho blei hasta ned frå fjellsida blødande ihjel. Ho greidde seg, men det var ikkje mykje om å gjere.

No skal det seiast at dette tildels var noko ho og eg hadde planlagt på førehand, so blodtapet og alt det var inga overrasking, men det kunne like gjerne ha skjedd om det ikkje var planlagt.

Sjukdomar er noko som er meir eller mindre tilstades i ulike system. I høgfantasisystem blir det fort noko ingen treng å bry seg med, av di dei uansett har trolldom dei kan handtere dei med. I lågfantasisystem kan dette vere ganske annleis, der sykdom kan vere (som det ofte var) fullstendig knusande. I D&D er sjukdom for det meste handtert av prestar med enkle trolldomar, so som fjern sjukdom (Remove Disease) som er ein tredjegradstrolldom for klerkar, druidar og jegarar. I Hackmaster er det (som venta meir brutalt):

Upon completion of the ceremony, the sickened individual is permitted another check to see if he resists the disease (d20p + CON vs. d20p + disease severity). If he succeeds, the affliction regresses to its minor effect and the patient may recover as normal. Anointed followers of the cleric’s deity receive +2 on this roll.

Note that if the subject of the spell fails his resistance check, not only does the illness progress as before but the cleric attending to the patient must make a communicability check to determine if he contracts the ailment.

HackMaster Player’s Handbook s. 330

Kontekst og regeltekst

No som du anten er lei av digresjonane mine eller nøgd med å ha lese litt om kontekst, er tida inne for å sjå kva boka faktisk har å seie om trolldomar. Konteksten er overskrifta eg allereie har synt til tidlegare: «When Does the Stork Come?» Etter å ha forklart desse reglane, herunder spontanabort, fødsel, tabellen for å sjå kva som skjer om ein feilar fødselskastet sitt, og forklaring på korleis ein kjem seg frå fødsel, kjem då kapitlet «Spells for the Mother». Eg skal her attgjeve heile teksten som han står og omsetje han.

English

Level 1

• Detect Pregnancy
• Prevent Nausea
• Summon Midwife

Level 2

• Assist Labor & Birth

Level 6

• ’Irnar’s Poloroidic Pregnancy

Detect Pregnancy (Divination)

Class	Level	Sphere	Range	Components	Duration	Casting Time	Area of Effect	Saving Throw
Cleric	1	Divination	Touch	V, S	1 round/level	1	1 creature	None
Description		This spell enables the priest to detect pregnancy in any creature. The priest will also know the day of conception, stage of pregnancy, estimated day of birth, and gender of child.

Prevent Nausea (Abjuration) Reversible

Class	Level	Sphere	Range	Components	Duration	Casting Time	Area of Effect	Saving Throw
Cleric	1	Healing	Touch	V, S	6 turns/level	1	1 creature	None
Description		This spell will prevent the woman from getting nausea for the duration of the spell. The reverse of this spell will cause nausea to the victim, male or female.

Summon Midwife (Conjuration/Summoning)

Class	Level	Sphere	Range	Components	Duration	Casting Time	Area of Effect	Saving Throw
Cleric	1	Summoning	30 yards	V, S	none	1 sīc	1 creature	None
Description		This spell will summon the nearest midwife. The midwife will get the summons. She is under no obligation to respond to the summons, but very few midwifes will ignore it unless unfortunate circumstances prevail.

Assist Labor & Birth (Necromancy)

Class	Level	Sphere	Range	Components	Duration	Casting Time	Area of Effect	Saving Throw
Cleric	2	Healing	Touch	V, S, M	none	2	1 creature	None
Description		This spell has multiple functions to assist the mother in labor and birth: Epidural – Produces a numbing of the lower back and pelvis to reduce stress on the mother during labor. Push – Assists mother in pushing the child out. Will cut the time of labor by 1d4 hours. Turn Baby – Will position the child correctly during labor for proper birth. The material components of this spell are boiling hot water and towels.

’Irnar’s Poloroidic Pregnancy (Necromancy)

Class	Level	Sphere	Range	Components	Duration	Casting Time	Area of Effect	Saving Throw
Mage	6	&emdash;	Touch	V, S	permanent	6	1 creature	Negates
Description		This spell will speed up the pregnancy of a woman from 9 stages to 9 hours (1 hour for each stage left until birth). The pregnatn (sīc) woman must make a system shock when its time to give birth. Success indicates that the birth is successful, failure indicates that child dies and the woman suffers a permanent −1 reduction to constitution. ’Irnar is still researching, but the priestesses of the Mother Goddess are doing their damndest to hunt him down and destroy his research, it is a violation if their creed.

Some parental mages have created a few useful cantrips. Below is a list of them. They have a small description and should not need additional explanation.

Burp

Causes the infant to pass gas.

Create Cheerios and Milk

Creates a healthy portion of cereal w/milk.

Gallager’s Food to Mush

Transfers food to edible mush for infants.

Turn Toddler

Keeps a whinny kid at bay.

Norsk

1. grad

• Oppdag graviditet
• Forhindr kvalme
• Påkall jordmor

2. grad

• Stå bi rier og fødsel

6. grad

• ’Irnar sitt poloroide svangerskap

Oppdag graviditet (spådom)

Klasse	Grad	Sfære	Rekkjevidd	Komponent	Varigskap	Kastetid	Effektområde	Redningskast
Klerk	1	Spådom	Berøring	V, S	1 runde/grad	1	1 skapnad	Ingen
Omtale		Denne trolldomen gjer presten i stand til å oppdage svangerskap i einkvar skapnad. Presten får òg vite unnfangingsdatoen, svangerskapsperiode, venta fødselsdato og ungen sitt kjønn.

Forhindr kvalme (avsverging) omvendbar

Klasse	Grad	Sfære	Rekkjevidd	Komponent	Varigskap	Kastetid	Effektområde	Redningskast
Klerk	1	Heiling	Berøring	V, S	6 turar/grad	1	1 skapnad	Ingen
Omtale		Denne trolldomen forhindrar ei kvinne i å bli kvalm so lengje trolldomen varar. Omvendinga av denne trolldomen valdar kvalme hjå offeret, mann som dame.

Påkall jordmor (maning/påkalling)

Klasse	Grad	Sfære	Rekkjevidd	Komponent	Varigskap	Kastetid	Effektområde	Redningskast
Klerk	1	Påkalling	90 fot 45 alen	V, S	Ingen	1 sīc	1 skapnad	Ingen
Omtale		Denne trolldomen påkallar den næraste jordmora. Jordmora kjem til å få påkallinga. Ho har inga plikt til å svare på påkallinga, men svært få jordmødre ignorerer det med mindre uheldige omstende rår.

Stå bi rier og fødsel (nekromanti)

Klasse	Grad	Sfære	Rekkjevidd	Komponent	Varigskap	Kastetid	Effektområde	Redningskast
Klerk	2	Heiling	Berøring	V, S, M	Ingen	2	1 skapnad	Ingen
Omtale		Denne trolldomen har fleire funksjonar som står mora bi i rier og fødsel: Epidural – Tilverkar ei numming av korsryggen og bekkenet for å redusere stresset til mora under riene. Trykk – Hjelpar mora med å trykke ungen ut. Minskar fødetida med 1t4 timar. Snu ban – Flyttar ungen til rett stilling under riene so ein får rett føding. Materialkomponentane til denne trolldomen er kokande varmt vatn og handklede.

’Irnar sitt poloroide svangerskap (nekromanti)

Klasse	Grad	Sfære	Rekkjevidd	Komponent	Varigskap	Kastetid	Effektområde	Redningskast
Magikar	6	&emdash;	Berøring	V, S	permanent	6	1 skapnad	Forhindrar
Omtale		Denne trolldomen framskundar dama sitt svangerskap frå ni stadium til ni timar (1 time for kvart stadium som er att fram til fødselen). Den gravide dama må ta ein organismesjokksjekk når tida er inne for å føde. Suksess syner at fødselen var vellukka, eit feila kast at ungen døydde og at mora lir ein permanent −1-reduksjon til uthald. ’Irnar forskar framleis, men Modergudinne-prestinnene gjør sit ytste for å jage hand ned og øydeleggje forskinga hans, då den er i strid med trusvedkjenninga deira.

Nokre foreldremagikarar har laga nokre nyttige trollkunstar. Nedom er ei liste over dei. Dei har ei kort omtale og skulle ikkje trengje nærare forklaring.

Gørp

Får banet til å sleppe ut litt luft.

Lag Honnikorn og melk

Lagar ein raus porsjon frokostblanding med melk.

Mat til mos à la Gallager

Gjer mat om til mos som er etbar for spedbarn.

Snu smårolling

Held ein vimsate unge i ro.

Rollespill: Hva er System Shock?

I rollespillene mine er sex en del av spillet, og med det følger det gjerne graviditet. I gruppa mi «Hackmaster fēminae χᾰ́ους» («Kaoskjerringane») har jeg for øyeblikket tre gravide eventyrere (eller to), så disse reglene kommer godt med. Men det er én ting jeg ikke har visst hva er: System Shock. Hva er det?

Opphav

Jeg begynte først å bruke dette regelsettet da vi spilte i Fellstad, som du kan lese mer om i for eksempel post Ⅰ, Ⅱ og Ⅲ om generering av Fellstad, eller ganske enkelt med å se på emneknaggen Fellstad. Både Mmimas og Cordelia hadde et heftig sexliv i spillet, så det ble flere unger med tida. Med slikt kom det selvsagt noen utfordringer, og jeg så meg nødt til å finne ut av hvordan jeg skulle løse dette.

Jeg brukte mye tid på nettfora på den tida, særlig på D&D-fora, men også en del generelle rollespillfora. Jeg husker ikke akkurat hvor det var jeg kom over dette regelsettet, men etter å ha lest det, fant jeg ut at dette var det rette for meg. Det hadde regler for hele prosessen bortsett fra å bli gravid (noe jeg seinere fikk dekt av Book of Erotic Fantasy), herunder:

• graviditetsstadier
• humørsvingninger
• morgenkvalme
• endringer i grunntrekk (evnepoeng)
• endringer i kroppsfunksjoner (tissetrengt)
• endringer i trolldomskasting og fare for feilkasting
• vektøkning
• matbehov og matlyst
• endringer i ferdighetsdyktigheter
• hastighetsendringer
• hvilebehov
• reirbehov: skape et koselig, trygt hjem
• spontanabort
• fødsel
• å komme seg etter fødsel

Det kommer neppe som noen overraskelse at dette har bydd på mye underholdende, som da vi spilte Hackmaster i går og de skulle i kamp, hvorpå stresset kamp medførte krevde humørendringssjekk: Achillea ble sturende, Frodina ble optimistisk og Tuksu ble i heie-humør. For en gjeng …!

System Shock i graviditetsreglene

Føding av en monstrøs unge. Fra Wikimedia Commons, La vraye hystoire du bon roy Alixandre, Royal 20 B. xx, f. 86v., via British Library. Falt i det fri.

Når jeg seinere har blitt bedre kjent med AD&D, har jeg etter hvert funnet ut at de tingene som tilsynelatende var D&D i regelsettet (som for øvrig heter «When Does the Stork Come?»), men som ikke var det jeg ventet (prosentverdier på ferdighetersjekker er ett eksempel), faktisk peiker tilbake til AD&D, formodentlig versjon 2. Her er det som står om System Shock:

The chance for a successful birth is based on the following formula (use mom’s stats): success % = System Shock + (2 × Strength)

Litt lenger ned står dessuten dette:

The GM has two options for an unsuccessful birth. Kind GMs can make the mother make a system shock ∕ 2. If she succeeds then the child makes a roll to check for failure on the table based on the following formula: (system shock ∕ 2) − 1 for each day premature. (NOTE: subtract 10 % from the table for each day the child is premature.) This option gives the character and child a second chance. A more sinister GM can require a roll on the table without any second chances.

For ordens skyld, her er tabellen fra regelsettet:

Table 7: Failed Birth (Roll 1d%)

Jeg har rettet skrivefeil i den opprinnelige tabellen.
01–40	child dies
41–80	mother dies
81–98	both die
99–00	both live (one last chance for success)

Merknad per 5. november 2023: Om spontanabort

Jeg tok ikke noe med over om spontanabort, men siden dette nå har blitt posten der jeg presenterer fødselsreglene, kan det være greit å ha det med. Reglene er enkle: Hvis rolla får mer enn 50 % skade, står hun i fare for å spontanabortere: I de første tre stadiene er sjansen 50 %, i det neste tre 25 % og i de tre siste igjen 50 %, men da i stedet i form av for tidlig fødsel (med mulighet for å overleve, dog med de samme kravene som nevnt under i form av å sjekke mot å forblø, indre skader, systemsjokk osv.).

I de to første tilfellene får mora 3t4 timer på seg til å finne en prest; en som kan noen av trolldommene jeg skreiv om i Rollespel: Trolldom for mødre er perfekt til slike jobber. Presten må kaste (i D&D-sjargong) Cure Critical Wounds for å redde ungen.

Men denne helinga er ikke det eneste som må til for at ungen skal overleve. Ungen må i tillegg klare en systemsjokksjekk ut fra moras utholdenhet for å klare seg. I tillegg til dette er det 25 % sjanse for at mora begynner å forblø, som påfører henne 3t6 poeng interne skader; i Hackmaster blir dette da gjennomborende terninger.

System Shock i Advanced Dungeons & Dragons

Hva har AD&D å si om saken? Jeg fant et spennende dokument på nett nå i dag som kanskje kan være opphavet til dokumentet jeg har sitert over (hvis forfatter og opphavskilde jeg ikke lenger har). Dokumentet er 123 sider maskinskrevet tekst om alt om sex fra A til Å. Du kan se innholdsfortegnelsen i kommentaren nedenfor; referansen til Bitnet sier det meste om alderen på dokumentet.

Innholdsfortegnelsen fra The Complete Guide to AD&D Unlawful Carnal Knowledge:

• Initial Reactions to this Guide
• Preface
• The Wild-Thing Rules
• Conception: What are the odds?
• Pregnancy In AD&D?
• When Does the Stork Come?
• Spells for the Mother
• Fetal Alcohol Syndrome
• Sexual Tendency
• The Bitch Rule
• The Rack Critical Hit Chart: For Men Only
• Seduction: More Than Reaction Rolls
• Non-Weapon Proficiencies
• Sexualis Morbus (Sexual Diseases)
• Sexual Insanity?
• Sex and Sexuality in the Realms
• Spells with Zip
• Clerics Would Use These Spells?
• A Bard’s Sexual Spell-Songs
• Sexual Psionic Powers
• Magic Items Your Mom Wouldn't Approve of
• Cupid’s Chaotic Arrows
• Houri: Wizard Kit
• Seducer: Wizard Kit
• “I’m Just A Gigolo …” Gigolo: Bard Kit
• Getting to Know a Prostitute (Random Generator)
• Filling the House of Ill Repute
• Case: The Blue Tavern (Entertainment And Pleasure)
• A New Look at Old Monsters
• Porno Periodicals of Humanoids
• An Abyss Level
• Adventuring Ideas
• Has Anyone Played a Homosexual Character?
• Plots for Homosexual Characters
• Other Related Reading Materials
• A Few Good Stories
• Special Thanks
• The Internatinal Bitnet Address Book
• The Bitnet Controversy of the Guide
• Bitnet Address of Guide Contributers

Jeg har et lite utvalg av AD&D-bøker, deriblant Advanced Dungeons & Dragons: Dungeon Master Guide for the AD&D Game andre utgave fra 9. februar 1989 (førsteutgave, faktisk!), heretter DMG; og Advanced Dungeons & Dragons 2nd Edition: Player’s Handbook fra januar 1989, heretter PHB. (Denne sistnevnte fikk jeg i gave fra Jens-Arthur.) Her er hva sistnevnte har å si:

System Shock states the percentage chance a character has to survive magical effects that reshape or age his body: petrification (and reversing petrification), polymorph, magical aging, etc. It can also be used to see if the character retains consciousness in particularly difficult situations. For example, an evil mage polymorphs his dim-witted hireling into a crow. The hireling, whose Constitution score is 13, has an 85 percent chance to survive the change. Assuming he survives, he must successfully roll for system shock again when he is changed back to his original form or else he will die.

PHB, s. 15

DMG-en utbroderer ikke dette noe mer, faktisk har den kun en referanse til PHB s. 21, men dette må være til en annen utgave enn den jeg har. Så hva er regelen man da trenger for å kunne handheve dette? Ganske enkelt en tabell, og her er den, sitert fra PHB-en nevnt over:

Table 3: Constitution

Ability Score	Hit Point Adjustment	System Shock	Resurrection Survival	Poison Save	Regeneration
Evne­verdi	Helse­poeng­justering	Organisme­sjokk1	Gjen­oppvekkings­overlevelse	Gift­redning	Re­generering
Fra Advanced Dungeons & Dragons 2nd Edition: Player’s Handbook. TSR, Inc. / TSR Ltd.; Lake Geneva, USA / Cambridge, United Kingdom, 1989. ISBN 0-88038-716-5. 11. trykking.
1 Eller «kroppssjokk»
* Parenthetical bonus applies to warriors only. All other classes receive maximum bonus of +2 per die.
** All 1s rolled for Hit Dice are automatically considered 2s.
*** All 1s and 2s rolled for Hit Dice are automatically considered 3s.
**** All 1s, 2s and 3s rolled for Hit Dice are automatically considered 4s.
1	−3	25 %	30 %	−2	Nil
2	−2	30 %	35 %	−1	Nil
3	−2	35 %	40 %	0	Nil
4	−1	40 %	45 %	0	Nil
5	−1	45 %	50 %	0	Nil
6	−1	50 %	55 %	0	Nil
7	0	55 %	60 %	0	Nil
8	0	60 %	65 %	0	Nil
9	0	65 %	70 %	0	Nil
10	0	70 %	75 %	0	Nil
11	0	75 %	80 %	0	Nil
12	0	80 %	85 %	0	Nil
13	0	85 %	90 %	0	Nil
14	0	88 %	92 %	0	Nil
15	+1	90 %	94 %	0	Nil
16	+2	95 %	96 %	0	Nil
17	+2 (+3)*	97 %	98 %	0	Nil
18	+2 (+4)*	99 %	100 %	0	Nil
19	+2 (+5)*	99 %	100 %	+1	Nil
20	+2 (+5)**	99 %	100 %	+1	1/6 turn
21	+2 (+6)***	99 %	100 %	+2	1/5 turn
22	+2 (+6)***	99 %	100 %	+2	1/4 turn
23	+2 (+6)****	99 %	100 %	+3	1/3 turn
24	+2 (+7)****	99 %	100 %	+3	1/2 turn
25	+2 (+7)****	100 %	100 %	+4	1/1 turn

Øvrige merknader

Det kan være greit å ha med de øvrige merknadene fra boka, så man vet hva som menes med gjenoppvekkingsoverlevelse, giftredning og regenerering også, så her følger det:

Resurrection Survival lists a character’s percentage chance to be successfully resurrected or raised from death by magic. The player must roll the listed number or lesss on percentile dice for the character to be revived. If the dice roll fails, the character is dead, regardless of how many times he has previously been revived. Only divine intervention can bring such a character back again.

Poison Save modifies the saving throw vs. poison for humans, elves, gnomes, and half-elves. Dwarves and halflings do not use this adjustment, since they have special resistances to poison attacks. The DM has specific information on saving throws.

Regeneration enables those with specially endowed Constitutions (perhaps by a wish or magical item) to heal at an advanced rate, regenerating damage taken. The character heals 1 point of damage after the passage of the listed number of turns. However, fire and acid damage (which are more extensive than normal wounds) cannot be regenerated in this manner. These injuries must heal normally or be dealt with by magical means.

PHB, s. 15

Det kan kanskje være verdt å nevne til slutt at formateringa av tabellen hva gjelder det siste, er riktig; det er ikke brøker. Man skal altså lese det som ett [helsepoeng] per x turer der x er lik den andre verdien.

Oppsummering

Så hvordan bruker man dette? Det første er å finne ut om fødselen er vellykket. Formelen er organismesjokk pluss dobbel styrke, så hvis jeg nå kaster verdiene for ei tilfeldig rolle, og får følgende: styrke 9/22, intelligens 10/48, visdom 8/39, smidighet 10/12, utholdenhet 7/70, utseende 14/45, karisma 13/29. Jeg kaller henne Ingvei, etter posten min med D&D-navn. Hun er både fin å se på og godt likt, men noe naiv, og hun har ikke vært signet med den sterkeste kroppen, verken hva gjelder rå styrke eller utholdenhet. Brukbart smidig, da, det skal hun ha.

Ingvei har greid å bli gravid, og det er klart for fødsel. Formelen fra over var success % = System Shock + (2 × Strength). Med utholdenhet på begredelige 7/70 og styrke på 9, er kastet hun må klare 55 + 18 = 73 eller mindre på en prosentterning. Hun er klar til å føde, kaster terningen, og får … 93. Å fan. (Jeg kaster faktisk analoge terninger her, nå mens jeg skriver dette.)

Da, siden jeg er vennlig, sjekker jeg om ungen likevel kan overleve med formelen system shock ∕ 2. Den halve verdien hennes er 27 (rund alltid av i spillerens disfavør), så jeg kaster … og får 16. Det står videre i regelen at If she succeeds then the child makes a roll to check for failure on the table based on the following formula: (system shock ∕ 2) − 1 for each day premature. (NOTE: subtract 10 % from the table for each day the child is premature.) Man må forstå det slik at barnet bruker moras verdier, og slik står det da også over: Of course, the child must make a system shock based on the mother’s constitution to survive. Jeg kaster en terning (t10) sånn her og nå for å sjekke hvor mange dager før tida ungen kommer i dette hypotetiske eksempelet. (Jamfør Pan American Health Organization fødes cirka 1⁄10 av unger for tidlig.) Jeg fikk en åtter, så ungen er ikke for tidlig født. Jeg trenger derfor ikke å redusere den halve organismesjokkverdien med x per dag for å være for tidlig født. Jeg kaster terningen og får …  91: et fullstendig feilet kast.

Dermed er det ingen utvei. Jeg må kaste på tabellen for å sjekke om noen av dem overlever. Siden ungen ikke er for tidlig født, trenger jeg ikke å redusere verdien med x × 10 % per x dager, så jeg kan kaste med full verdi og har dermed en toprosents sjanse for at begge overlever. Jeg kaster terningen for Ingvei og får … 38. Dermed er resultatet klart. Ingvei dør, ungen lever, og spilleren har nå fått et endelig punktum for rolla si. Spennende og tragisk på én gang!

Dette gir dermed utmerkede muligheter for å rollespille. Oppsøk jordmor og/eller en klerk for å få hjelp til å øke sjansen for at graviditeten lykkes. Noen som er skikkelig gode i førstehjelp kan hjelpe rolla betydelig her, jamfør reglene i ferdighetskapitlet. Dette gir også spilleren gode grunner til å samråde med hakkemesteren sin om hvordan ting skal gjøres når fødselen nærmer seg, og kanskje til og med grunner til å haste av gårde til en by? Med risiko følger muligheter til flotte belønninger, og spenninga spilleren kjenner på når spilleren vet at det er en reell sjanse for at dette går galt og vet hvorfor, gjør at tap lettere føles rettferdig og seier føles så mye mer fortjent, tjent og belønnende.

Ny studiepermisjon og eit hyggjeleg møte

For nokre dagar sidan skreiv eg om korleis det var å kome att på campus. Kva skjedde vidare?

For meg har depresjon blitt som ei olm løve: Ho (det er ein underleg ting at løve er hokjønn medan okse er hankjønn) er der stadig, men eg har blitt ein mykje dyktigare løvetemmar med åra, og no har eg stort sett kontroll på ho … men stort sett er ikkje alltid. Eg merka det godt når eg kom på campus att: Det var som om ho reiste seg og kasta den mørke skuggen sin over meg medan eg stod med ryggen til. Det tok meir enn eit par kremt å få ho til å setje seg ned att og roe seg, men eg greidde det etter kvart. Men ho var der; ho gjekk ikkje og ho snudde seg aldri vekk frå meg.

So kva skjedde etterpå? Og i dagane etter? Til å byrje med møtte eg på denne krabaten i tretoppane på veg frå universitetet gjennom Kelvingrove Park. Eg har aldri høyrt ekorn slik før, so det var veldig artig. Og kven blir vel ikkje oppmuntra av å sjå slikt?

Det var ikkje det einaste som var oppløftande. Praten med Lisa var, som eg fortalde, ei god oppleving. Ein av tinga eg skulle gjere etter at eg kom heim, var å sende den formelle søknaden om å få studiepermisjon; eg gjorde dette i går, skjønt eg daterte han til fredagen som var, for ho snakka om at det burde late seg gjere å tilbakedatere han, so eg tenkte det var greitt. Men eg hadde éin ting til på tapetet: Eg skulle treffe Matthew Fox.

Eit hyggjeleg gjensyn

For dei som har lest bloggen min før, kan namnet høyrast kjent ut. Matthew Fox var han som kom og møtte meg i London då eg hadde jobbsøkarsumaren min; det var takk vere han at eg faktisk søkte om ph. d.-plass her i Glasgow. Han sette meg i kontakt med Catherine Steele, og dei synte begge tilstrekkeleg interesse for prosjektet mitt at eg sette meg ned og søkte. Som eg skreiv for eit par dagar sidan, traff eg han att då eg var på tur opp til Lisa Irene Hau, og me avtalte etter det å møtast no i går.

So i går var dagen då eg skulle attende på campus for å treffe på han att. Møtet var triveleg. Me snakka litt laust og fast, og eg kjende nok ein gong på korleis det var å treffe slikt ei raus og varm menneskje som han er. Han får meg rett og slett til å føle meg vel. Slike som han kan kunsten å fortelje dei vanskelege tinga utan å samstundes få ein til å kjenne seg evneveik. Eg lét han då òg få vite korleis eg har slitt mellom anna med forholdet eg no har til rettleiaren min.

Møtet med han gjorde meg òg tilstrekkeleg gira til at eg i går sende han ein e-post på latin med lenkje til ein Metatron-video som eg tenkte kunne vere til nytte i latinundervisinga han no driv og planlegg.

Eg skal i dette tilfellet våge meg på å påstå at rettleiaren min er meir ein rettleiare enn ein vegleiar, slik Elin Legland problematiserte i artikkelen sin om utfordringa med å skrive mastergradsoppgåva si om vegleiing – eller «rettleiing» som det per no må heite i nynorsk.

Eg har fleire moglegheiter her. Lisa nemnde at det kan vere aktuelt med overføring til Edinburgh; det er ikkje fyrste gongen det har skjedd, og det skulle ikkje vere noko problem å gjere det som fjernstudent i Glasgow. I uansett tilfelle, er det jo ikkje lange reisen til Edinburgh, berre ein times tid frå sentrum. Matthew nemnde at det òg kan late seg gjere å få rettleiar der medan eg framleis er student her i Glasgow. Me får sjå kva tida byr på. I uansett tilfelle har eg no eit år til på meg til å faktisk prøve å bli frisk nok til å gjere dette.

Dette gjev ogso Kjersti tida ho treng, som er heilt essensielt. Ho jobbar fulltid no, men det er i eit eittårig vikariat. Men det latar til at ho trivst godt nok med det til at ho har bestemt seg for å søkje seg inn på rekneskapsstudium: eit grunnkurs på fem studiepoeng (til 45 000 kroner!). Dette kjem til å gjere ho kvalifisert som rekneskapsassistent, eit fyrste steg på vegen til fast jobb og trygg økonomi.

Ei anna moglegheit

Det siste, det er kanskje det som er aller viktigast for oss: Me har vel faktisk aldri hatt stabil, trygg inntekt over tid nokon gong. Då eg var på Emoon, blei me alle sparka utan løn og sumarpengar. Gartnarjobben var no ikkje full, og me hadde det uansett svært stridt i den tida; eg hadde sju stillingar på ein gong på det meste. Jobben på universitetet var uansett mellombels, og berre ei halv stilling. So kva gjorde me? So godt me kunne; me kunne ikkje anna. Det har alltid vore hardt arbeid med liten vinst. Då var tida no under valet ganske so oppløftande. Det var godt å ha noko å stå opp til kvar dag; det er det same Kjersti har sagt at ho kjenner på no.

So no har eg teke sjansen: Eg har søkt meg jobb i Øygarden. Me får sjå kva som skjer! Eg veit iallfall at eg har nokon som heiar på meg.

Attende på campus

I dag våga eg meg attende på campus etter eitt einaste besøk tidlegare i løpet av permisjonsåret som har gått. So korleis er det å vere her att?

Attende på campus

Det var rart å kome hit att. Eg kjende magen knyte seg berre av å bestemme meg for å fare vidare med bussen mot campus, heller enn å gå av i sentrum; og når eg trykte på stoppknappen for å gå av attmed Kelvingrove Park, kjende eg det enno sterkare. So var det vegen gjennom parken, nærmare universitetsplassen, før eg til slutt tok motet til meg og faktisk bestemte meg for å gå heilt til campus. Eg hadde ikkje trudd at eg skulle kome meg hit, men eg gjorde det.

Eg må no berre, for slik er eg no ein gong. Ordet campus, norsk uttale /ˈkɑ́m.pʉ̀s/, latinsk uttale [ˈkämpʊs̠], er av latinsk opphav og har den opphavlege forma campus, ‑ī. Det tyder ‹slette; samtaletema (samtale-slette), debattema (debatt-slette); handlingsrom; moglegheit; grøde›. Ordet er dessverre ikkje definert i de Caprona sitt storverk, men Wiktionary seier at etymologien går tilbake til protoindoeuropeisk *kh₂ém-po-s < *kh₂emp- ‹å bøye, kurve; glatte›, eller at det er eit jordbruksuttrykk lånt frå eit anna språk.

På veg inn på campus, medan eg venta på grøn mann, stod det nokon på den andre sida av gata som eg meinte eg kjende att. Han drog kjensel på meg, eg helste, og det var han eg trudde det var: Matthew Fox. Eg tok han i handa og helste på han, og han var glad for å sjå meg og spurde korleis det gjekk med meg. Betre, svara eg. Han hadde tenkt på meg fortalde han, og ville gjerne skrive åt meg seinare so me kunne treffast.

Skulpturplassen mellom bygga tilhøyrande universitetsbiblioteket. Foto: Tor-Ivar Krogsæter.

No sit eg inne i studie­området på universitets­biblioteks­foajéen. Eg har det omtrent slik skulptur­plassen her ute har det: grått og lite inn­bydande. Det er fyrste steg for meg, fyrste reelle steg iallfall. Eg skreiv til Watson for ei veke sidan og har ikkje høyrt noko meir; eg skreiv til Hau for eit par dagar sidan, og må nok vente litt meir før eg høyrer noko frå det haldet òg, skulle eg tru. Då eg skreiv til Omissi tidlegare i år, blei det nokso klårt for meg at eg ikkje er ønskt her meir, iallfall ikkje frå den staden. Det er ikkje nokon grei måte å prøve å stable seg på beina att. Spørs­målet no er om eg skal våge meg vidare eller ikkje. Kjersti var tydeleg då me satsa på dette: No går me inn med begge beina til det er fullført. Eg veit eg har støtte der. Fox har òg vore svært støttande; eg har verkeleg kjensla av at han ønskjer at eg skal gjere dette. So eg har støtte heimefrå og eg har støtte frå nokre hald her. Er det nok? Som dei seier i Flåklypa: Time vill sjåvv.

Nokre tankar kveldstid

So blei det altså ikkje til at eg posta dette no på dagen; eg ville gjerne høyre om det var greit at eg skreiv det som eg gjorde (noko det var). Men ja, kva har skjedd sidan då? Eg har fått svar frå so vel Watson og Hau som Fox. Watson er viljug til å vere med i samtalen min om eg ønskjer det, Hau tek gjerne imot meg allereie denne veka, og Fox ville gjerne treffe meg no i veka som kjem. So eg har greidd å take tak i saken som plaga meg. Det har vore ein bøyg. Og eg prata litt i kveld om kva eg skulle gjere vidare. Per no har me ikkje råd til at eg studerer, so enkelt er det. So er spørsmålet: Skal eg i det heile gjere det? Det kan sjå ut til at det ikkje lèt seg gjere, når det kjem til stykket. Men no til å byrje meg skal eg no iallfall konsentrere meg om éin ting: å finne ut om eg kan forlengje permisjonen min.

Ikkje alle draumar er meint å bli.

Ny HackMaster-spelarrase: kobolt

Koboltar er artige vesen og skumle som ei hulder i høstmørker. Ja, dei er ynkjelege, små krek som stikk av før ein rekk å seie Koboltar er feige som frandorprefekten, men om det kjem mange nok av dei, gjer du klokt i å snu og bravely run away. I HackMaster er dei om mogleg endå skumlare enn i Dungeons & Dragons, av di dei mellom anna er éin av kun to humanoide rasar som har bonus på intelligens. So er dei spelbare?

Eg har tidlegare skrive éin post om andre spelarrasar: Ny Hackmaster-rase: gnobbit, datert 20. september 2022.

Du kan òg få ein oversikt over alle Hackmaster-postane mine.

Hackmaster-logoen, fra Kenzer & Co.

Alt av Hackmaster og Kingdoms of Kalamar er opphavsrettsleg verna og varemerke eigde av Kenzer and Company.

Opphav

Eg skreiv opphavleg om dette i Google+-gruppa HackMaster 5th Edition. Teksten då var på engelsk; han kjem her i omsett versjon. For dei som skulle ønskje å lese originalen, er det nok lite håp; eg har til dags dato ikkje funne nokon måte å sjå gamalt Google+-innhald på, for so vidt eg har greidd å finne ut, er det ikkje lagra på The Internet Archive eingong.

Eg fekk faktisk sjansen til å prøve ut denne rasen ein enkelt gong: kobolten min Krakkh Vraff døydde hardt og brutalt i Yngvild si kampanje.

So kva tenkte eg den gong då eg sette saman rasen til ei spelbar spelarrase? Her er innleiinga mi:

Rules for Creating a Kobold PC class

Millenia of being bullied by the larger races have taught kobolds that the path to survival lies in having no mercy for the meek, and outwitting the strong. They are expert trapmakers, and decent at crafting weapons from wood. Sometimes, they might even farm the land! Don’t be fooled by their aggressive nature, yet cowardice fighting; they are clever and know how to use their surroundings to their advantage. After all, how else could they have survived for so long?

Reglar for å lage ein koboltspelarklasse

Tusenår som mobbeoffer for storrasane har lært koboltar at vegen til å overleve er i å ikkje syne nåde til dei mjuke og å overliste dei sterke. Dei er ekspert­fellemakarar og dugelege på å lage trevåpen. Nokre gongar kan dei til og med dyrke jorda! Bli ikkje lurt av det aggressive lynnet deira trass feigskapen i strid; dei er kløktige og veit korleis dei skal nytte omgjev­nadane sine til eigen fordel. Når det kjem til stykket, korleis skulle dei elles ha overlevd so lengje?

Reglar

I det vidare kjem det du treng å vite om korleis du skipar ei koboltspelarrolle.

Rasefordelar og ‑ulemper med koboltar

Koboltar har dei følgjande rasefordelane og ulempene:

Utmerkte fellemakarar

Dei har teft for å lage feller og får difor eitt gratis kast på avvæpn felle, finn felle og fellemaking med +3 i rasebonus (eller relevant evneverdi, kva enn som er høgare) under rolleskiping. Dei får vidare +3 i bonus på desse dugleikane på kvar ein grad deretter og kan kjøpe kast for å forbetre dei til halv byggepoengkostnad.

(Her lurte eg i den opphav­lege posten min på om eg heller skulle setje dette til 3⁄4 bygge­poeng­kostnad, men eg trur det ikkje er nødvendig.)

Desse dugleikane kan vel å merkje aldri bli betre enn avansert dugleiksnivå utan at kobolten får formell trening eller tilgang til bøker om ingeniørarbeid. Alle bonusane over føreset at kobolten vaks opp i ein koboltstamme.

Dugelege gardbrukarar

Av ein eller annan uforklarleg grunn er koboltar faktisk dugelege gardbrukarar, særleg når ein tek omsyn til kva slag landejord dei blir overlatne til å dyrke. Ei fersk koboltrolle har 35 % sjanse til å ha tolmodet som krevjast for å bli ein dugeleg gardbrukar. Om dette heppekastet skulle lukkast får kobolten eitt gratis kast på gardbrukar-dugleiken under rolleskipinga.

På kvar nye grad deretter får rolla – om spelaren har synt interesse for det – ein +3-bonus på gardbrukar-dugleiken sin. Denne bonusen kan ikkje forbetre rolla til meir enn vanleg dugleik. Å bli ein avansert eller betre gardbrukar krev faktisk trening.

Handverkarar

Koboltar veit korleis dei skal stelle for seg og stammen sin og er difor dugelege handverkarar. Dei får eitt gratis kjøp av tilverk (kurvfletting) og tilverk (pilfletting). Koboltar er dessutan dugelege buemakarar og pilmakarar og får eitt gratis kjøp av tilverk (boger) og tilverk (piler). Alle desse tinga føreset at kobolten blei oppfostra i ein koboltstamme.

Koboltar er dårlege smedar, uavhengig av type smiing, og ingen koboltar forutan i legendesoger har nokon sinne sikta mot å bli gode metalltilverkarar. Difor, når ein kjøper kast på metallarbeidsdugleikar, bruk éin terning dårlegare (det vil seie ein t10g for ein t12g, ein t6g for ein t8g og so bortetter). Vidare kan kvar kjøpte terning gjennombore kun éin gong.

Overlevarar

Koboltane sin føretrekte stridsmåte er å halde seg ute av syne og åtake eventyrarar som er dumme nok til å ikkje følgje med på omgjevnadane sine. Føresett at spelarrolla blei oppfostra i ein koboltstamme, får ho følgjande bonusar:

Koboltar får eitt gratis kjøp av gøyming og sniking under rolleskiping. Dei har store øyre som lèt dei på enklare vis høyre overfallsmenn (og bytte) på stor avstand; dei får difor eitt gratis kjøp av lytting og ein rasebonus på +3 (eller relevant evneverdi, kva enn som er høgare) når dei kjøper denne dugleiken.

Viss kobolten blei oppfostra i villmarka, kjenn den spirande kobolteventyraren òg til korleis han overlever i villmarka, sidan han sjølv er på grensa til å vere eit villdyr – iallfall blir dette gjerne hevda av sokalla meir intelligente rasar. Dei får difor eitt gratis kjøp av overleving, sporing og bålbygging.

Om eg skulle ha med bålbygging eller ikkje, var eg òg usikker på. Eg tek det med her. Koboltane treng ikkje å grille maten sin for å kunne ete han, men som høgareståande vesen føretrekk dei å spise maten sin med litt færre trikinar og E. coli. Ein elle annan gong fann ein kløktig kobolt ut at dei som spiste mykje rått kjøt fekk meir nyreskadar.

I tillegg, avhengig av stammerolla deira, altso om dei var gardbrukarar, jegarar eller krigarar, kan koboltspelarroller byrje med anten talentet arbeidar, langdistanselauping eller turgåring/marsjering til halv byggepoengkostnad.

Våpen- og panserkunne

Stammekulturen lærer alle koboltar korleis ein nyttar enkle våpen, særleg kortspjut, kortsverd samt dolkar og knivar, og dei får difor kunne med desse våpena gratis, føresett at spelarrolla blei oppfostra i ein koboltstamme, altså: våpenkunne (kortspjut), våpenkunne (kortsverd) samt våpenkunne (dolk) og våpenkunne (kniv).

Sidan dei fleste kan lage boger, kan dei kjøpe våpenkunne (kortboge) til halv pris.

Dei kan òg å bruke små, enkle skjold og får skjoldkunne med handskjold og små pileskjold (SR 4, ubrukande etter éin kamp) gratis. (Dette jamfør HoB 197 og kamprosettkommentarar s. 198.)

Dyrekjennskap

Koboltar er dyktige på dyrehald og kommuniserer lett med dyra. All ferske roller får eitt gratis kast på dyreetterlikning, skjønt dei har litt annleis progresjon:

Progresjon,
dyreetterlikning for koboltar

Meistrings­grad	Ljodar
Nybyrjar	Dyreljodar (ulv, bjørn, hund)
Vanleg	Ropa til dyr inntil storleik M (mellom)
Avansert	Fugleljodar
Ekspert	Ropa til dyr inntil storleik S (stor)
Meister	Ropa til dyr inntil storleik G (gigantisk)

Dei får òg eitt gratis kast på dyretrening (hundar) og dyretrening (røyskatter) og kan kjøpe eitt kast på dyretrening (villsvin) til halv pris. Når dei graderer seg, får dei ein +3-bonus på dyreetterlikning og dei tre nemnde dugleikane i dyretrening, so framt rolla har brukt tid under eventyra på å spisse dei. Vidare forbetring i dyreetterlikning får ein til halv byggepoengkostnad, men ikkje forbi avansert nivå; ekspertnivå og vidare kostar full byggepoengkostnad. Forbetring i dei tre dyretreningsdugleikane er til halv BP-kostnad.

Språk

Koboltar byrjar spelet med deira eige koboltspråk samt evna til å kommunisere med andre hundedyr (dyr i slekta Canis). Dei har òg eit eige teiknspråk (som rolla får som kunne), men ein kan kun kommunisere enkle ting med dette. Koboltroller er påkravde å ha minimum nybyrjarmestring av eit lokalt menneskjespråk (eller eitt som hakkemeisteren slår fast er fornuftig).

Tøffe, små jævlar …

Sjølv om koboltar ikkje tålar mykje juling, lèt den tjukke pelskledde huden deira dei riste av seg noko av skaden. Spelarrollekoboltar får difor talentet tjukkhuda.

… men lettskremte.

Ferske koboltspelarroller har skrullenskapen feiging. Koboltar er ikkje kjende for motet sitt – ville koboltar er nervøse og byrjar å springe det augneblunket dei trur dei ikkje kan vinne – men sidan det krev litt meir mot å setje seg i sinne å fare ut på eventyr og skape seg eit namn, får dei ti byggepoeng om kastet deira på urokkelegheitstabellen (eller kanskje heller: «rokkelegheitstabellen») skulle ende opp med 11–12, altså at spelarrolla deira er nervøs.

Merk at nye koboltspelarroller ikkje får meir enn 10 byggepoeng frå denne skrullenskapen; kast betre enn 11 (altso 1–10) gjev ingen byggepoengbonus.

Forhatte og føretrekte raser

Koboltar hatar hobbitar (i kampanjane mine er «halvling» utelukkande nedsetjande) intenst og er påkravde av sjølve naturen deira å drepe dei ved fyrste augekast. Koboltar har generell mishug til andre humanoide. Koboltar trivst godt med gnollar.

Andre (spelar)rasar (forutan gnollar) hatar koboltar. For langt dei fleste er dei teikn på kun grufulle ting: drap, lemlesting, bortføring og anna liding. Følg reglane for grel (døkkalvar) for korleis ein handterer dette.

Klassekostnadar for koboltar

Eg var, då eg fyrste gong la han ut, ikkje sikker på kva eg skulle setje klerkane på og foreslo 50–70 byggjepoeng. Eg sette opphavleg sjarmøren til 70 byggjepoeng, men strauk han seinare ut. Eg trur eg vil take han inn att, men setje prisen endå noko høgare: 75 byggjepoeng. Kvifor? Det er særs vanskeleg for so forhatte vesen å overhodet få tilgang til treninga dei treng for å mestre faget.

Byggepoengkostnad for klassar for koboltar

Klasse	BP	Kommentar
* Frå HoB s. 198: Koboltar har sjeldan heksedoktorar med kun ein 10-prosents sjanse for at det skal finst ein i leiren.
Krigar	30	Svak, men ilter og vill – og kløktig.
Knekt	I/T	Kun for menneskjer.
Riddar	I/T	Kun for menneskjer.
Jeger	40	Lågare visdom (−1) enn hobbitar.
Barbar	55	Ikkje vis, men intelligent.
Tjuv	20	Peislestane har +1 Int
Sjarmør	75	Med karisma på −3 og forhatt av alt som kan krype og gå (bortsett frå gnollar), er dette mest umogleg for dei.
Leiemordar	30	Snikjardæklar.
Trollmann	40	Smarte, men dårleg tilgang på bøker.*
Krigartrollmann	35	(Sjå over.)
Krigartjuv	25	(Sjå over.)
Trollmanntjuv	30	(Sjå over.)
Klerk	60	Alle tenkjande vesen har heilagfolk, men koboltane sine stammesamfunn er sopass dårleg organiserte at dei sjeldan får bygd nok til å kunne støtte opp at éin enkelt kan kun gjere dette virket.

Biologi

Livsløp

Koboltar har kort livsløp, vanlegvis rundt 40 år, skjønt nokre oldingar har levd til å bli 65 år eller meir. (HoB s. 199.)

Høgd og vekt

Koboltar er rundt 3′ høge; hannkoboltar er i snitt 1″ høgare og 3–5 ℔ (pundligaturen – av di eg kan, og av di eg er typofil) tyngre enn tispene. I store stammar kan alfahannen vere 5′ høg. Høyr med hakkemeisteren din om du vil spele ein kobolt som er større enn liten, sidan dette kjem til å påverke grunnevnene hans.

Normalt store koboltar er 40–50 pund tunge; gjennomsnittleg BMI er difor 20,6.

For å avgjere kobolten si høgd og vekt, bruk tabellane lengre ned.

Grunntrekk for koboltar

For å lage kobolten, bruk dei følgjande justeringane på 6(3t6 + t%)-kasta dine.

Evneverdiar, hendigskap og farskap

Evnejusteringar	Kampjusteringar	Hendigskap	Farskap
† Rasebonusar.
‡ Henta frå grunnverdiane i HoB.
−5 styrke +1 intelligens −1 visdom +1 smidigskap −3 uthald −2 utsjånad −3 karisma	−1 fart† +4 forsvar† skadereduksjon 1† +3 initiativ‡ +2 åtak‡ −3 skade‡	Bruk verdiane til alvar	Alle koboltar er uektefødde, men det er ikkje uvanleg at dei veit kven faren var om han var mektig. Koboltar blir fødde i kull på 4–12 (kast 4t3).

Høgd og vekt

Merk at det ikkje står noko om hoer som blir mellomstore eller store; tabellen nedom er difor begrensa til 40 + 1t5 tommar for hoene. Sjansen for å få ein hann som er 4′ 4″ høg er 1:1 6662⁄3. Sjansen for å få ein hann som er 5′ høg er 1:24 000.

Eg trur at utrekninga over er rett.

BMI-kart for koboltar

Kast t12	BMI
Trekk frå éin på resultatet for hoene, då dei har mindre muskelmasse.
01–02	18
03–04	19
05–09	20
10–11	21
=12	22

Høgdekart for koboltar

Kast (t100g)	Høgd i tommar*	Fot	Alder
* Viss du spelar ei hoe, trekk frå 1″.
† Største høgd for hoene.
‡ Auk med éin ytterlegare for kvar terning som er gjennomborande.
** Ingen har nokon sinne komen over eit større individ, iallfall som det finst nedteikningar over.
01–04	30″	= 2 1⁄2′
05–05	31″
09–16	32″
17–24	33″	= 2 3⁄4′
25–36	34″
37–41	35″
42–56	36″	= 3′
57–71	37″
72–83	38″
84–91	39″	= 3 1⁄4′
92–95	40″
For resultata 96–105 kan hoene ikkje få gjennomborande terningar. Høgste moglege prosentterningverdi for hoene er 105.
96–99	+ 1t3g″ ♂ + 1t3″ ♀ ~ 42 1⁄2″	~ 3′ 6 1⁄2″ BMI +1
100–102	+ 1t4g″ ♂ + 1t4″ ♀ ~ 43″	~ 3′ 7″ BMI +1
103–105	+ 1t5g″ ♂ + 1t5″ ♀† ~ 43 1⁄2″	~ 3′ 7 1⁄2″ BMI +1
106–108	+ 1t6g″ ♂ ~ 44″	~ 3′ 8″ BMI +1
109–110	+ 2t3g″ ♂ ~ 45″	~ 3′ 9″ BMI +1
111–112	+ 2t4g″ ♂ ~ 46″	~ 3′ 10″ BMI +1
113–114	+ 2t5g″ ♂ ~ 47″	~ 3′ 11″ BMI +1
115–116	+ 2t6g″ ♂ ~ 48″	~ 4′ BMI +2	Tidlegast fylte 30 år
117–119	+ 2t8g″ ♂ ~ 50″	~ 4′ 2″ BMI +2	Tidlegast fylte 30 år
120–122	+ 3t6g″ ♂ ~ 52″	~ 4′ 4″ BMI +2	Tidlegast fylte 35 år
123–124	+ 3t8g″ ♂ ~ 55″	~ 4′ 7″ BMI +3	Tidlegast fylte 40 år
125–126	+ 3t10g″ ♂ ~ 58″	~ 4′ 10″ BMI +4	Tidlegast fylte 45 år
127	+ (4t6g + 1)″ ♂ ~ 59″	~ 4′ 11″ BMI +5‡	Tidlegast fylte 47 år
128**	+ 4t8g″ ♂** ~ 60″**	~ 5′** BMI +6‡	Tidlegast fylte 50 år

Oppsummering

Er denne stakkars kobolten liv laga? Og kva kan ein nytte han til om ein ikkje vil spele han sjølv? Om ikkje anna kan dette over vere eit godt grunnlag for å lage ei spanande ikkjespelarrolle (ISR). Ein skal aldri undervurdere spelarane si interesse for ISR-ane ein sleng på dei, skjønt ein skal heller aldri overvurdere ho. Kor mange spelleiarar har vel ikkje opplevd at han eller ho dei brukte timesvis, dagesvis, kanskje ukesvis på å tenkje ut, var fullstendig uinteressant for spelarane, medan den ein kokte ihop på 3,7 sekund fordi nokon spurde Korleis ser han ut? Kva heiter han?, plutselig blir favoritt(fienden) deira? På mange måtar var Rubina ei slik ei.

Det siste eg skreiv i den opphavlege posten var dette:

Vidare kommentarar

Dette er grunnidéane mine. Alt av forslag er meir enn velkomne. Informasjonen over er grunngjeven i tabellane og informasjonen eg fann i både PHB og HoB i tillegg til tankane mine om korleis koboltar verkar. Dei har blitt gjorde meir til stammefolk i HM enn i D&D (i tillegg til å bli hunde- i staden for firfisledyr), som eg ikkje har noko imot i det heile. Eg hadde likevel likt å sjå dei spela ut på eit vis som gjer at ein hugsar dei: som utspekulerte, djevelske, vanvittig farlege peislestar som med største sannsyn kan utslette ei 15. grads gruppe som er dum nok til å prøve å invadere heimen til koboltane.

Eg vonar eg skal greie det ein gong. Mellombels får eg late meg inspirere av det eg tenkte ut den gong då. Eg ser at eg hadde ein merknad om symjing i notatane mine frå den gong då, og eg har gjort nokre endringar frå då eg posta det, som eg har tatt med her, som til dømes å rette opp i feilen i høgdekartet frå då. I tillegg har eg gjort sjarmøren mogleg att og landa på ein pris på klerkane. Eg vonar du finn det nyttig å spanande å prøve ut, og om du skulle ha tankar om han, må du gjerne skrive i kommentarfeltet.

Val 2023av terningar i HackMaster

Det nærmar seg fylkestings- og kommunestyreval, so kva betre tid kan ein vel ha til å tale om val av terningar? Ein kan vel knapt ta viktigare val i livet‽ På denne sida kjem eg med tida til å tilføye alle terningalternativa ein har i HackMaster til åtak, forsvar, dugleiksjekkar og anna. No i dag, 7.8.2023, kjem dei grunnleggjande forsvarsterningane.

Utsnitt av handskrive, skjematisk oversikt over terningval i HackMaster.

Å hevde at HackMaster er detaljert, kan ein kanskje våge seg å påstå at er ein presis påstand. Ein av måtane HackMaster reflekterer dei ulike kampstodene, er med å justere kva forsvarsterning ein får etter ulike høve. Er du overraska? Gav du åtakaren ryggen din? Blir du skoten på? Har du skjold? Alt dette påverkar kva terning du får, so med denne lille oversikten vonar eg å gjere det enkelt å skjønne kva som skjer i kampen for so vel nye som gamle spelarar.

Grunnterningar, initiativ og skade

HackMaster nyttar to hovudterningar: t20g og t100g. Den siste nyttar ein til dugleikssjekkar, medan den fyrste blir nytta til mest alt anna. Formatet txg les du som x-sida, gjennomborande terning, her til dømes ein tjuesida eller hundresida terning, begge gjennomborande. At terningen er gjennomborande, tyder at du får fortsette å kaste han viss du kastar maksimalverdien; på alle kast frå og med kast nummer to, tel verdien som éin mindre. Viss du til dømes kastar ein t6g og får 6, 6, 6 og 4, fekk du 6 + (6 − 1) + (6 − 1) + (4 − 1) = 19. Dette reknar ein som eitt kast med ein sekssida terning som gav ein total på 19. For den tjuesida og hundresida terningen, er gjennomboringa litt annleis: Ein tjuesida, gjennomborande terning gjennomborar til ein t6g og ein hundresida, gjennomborande terning til ein t20g.

Viss du skal kaste initiativ, blir du fortald kva terning du skal kaste. Ein t12g er standardterningen. Lågare terningar inneber at ein på eit eller anna vis var førebudd på kva som kom. Den minste terningen ein kan få er ein t3g, sjølv med bonusar frå klasse og rase eller andre ting.

Viss du skal kaste skade, har alle våpena definert kva skadeterning du skal nytte avhengig av kva du treff. Viss forsvararen har skjold og du ikkje treff godt nok til å kome deg rundt skjoldet hans, kastar du våpenet sitt skjoldskade. Nokre våpen (so som piler) gjer kun eitt poeng i skade (ingen terning).

Viss du skal gjere ein dugleikssjekk, er dette med ein t100g. Du skal anten gjere ein dynamisk sjekk mot nokon som prøvar å hindre deg i å lukkast, eller ein statisk sjekk mot noko fast. Eit tre har ein viss vanskegrad for å klatre det; det blir ein statisk sjekk for det handlar berre om kor god du er til å klatre. Men når du prøver å gjere noko som nokon andre prøvar å hindre deg i å greie, då gjer du ein dynamisk sjekk. Med ein statisk sjekk får du oppgjeve ein vanskegrad (til dømes enkel: −80 på terningen); kast likt eller mindre enn dugleiksnivået ditt, so greier du det. Med ein dynamisk sjekk prøver du å slå ein motstandar, so da kastar du terningen og leggjer til dugleiksnivået ditt: høgste sum vinn.

Forsvarsterningar

Om du skal kaste forsvar er du heldig! I det minste blir du ikkje skoten i ryggen utan å kunne gjere noko for å unnvike det. Om du får leggje til bonusar for å vere god til å forsvare deg, derimot, er avhengig av situasjonen. Pilskot og steinar som blir kasta er vanskeleg å kome seg unna, og det er reflektert i dei fire avstandsgruppene ein nyttar for dei: kort, vanleg, lang og ekstrem; alle desse er kalibrerte til dei ulike prosjektiltypane og avfyringsmekanismane. Om ein er på lang rekkjevidd får ein leggje til forsvarsbonusen sin, av di ein har tid til å reagere, og om ein er på ekstrem rekkjevidd, kan ein ein dessutan nytte skjoldet for å få opp eit vernande dekke. På kort og vanleg avstand er det ganske enkelt ikkje mogleg å reagere tidsnok til å få nytte av forsvarstreninga si; ein kastar difor i so tilfelle kun ein terning utan bonusar (eller straffar) frå trening og gradering.

Forsvarsterningstypar

Terningtype	Situasjon	Forsvarsbonus og skjoldbonus*†
* Sovel forsvars- som skjoldbonus føreset at ein veit om åtakaren. Merk at skjold gjev passivt vern mot prosjektil, ganske enkelt av di det er ei stor plate i vegen for våpenet. Desse er 20, 19, 16/11, 11/6 og 6/1 for å vere passivt/aktivt gøymd bak skjoldet, for skjoldtypane handskjold, lite skjold, middels skjold, stort skjold og kroppsskjold (PHB 225).
† Om skjoldet får nok skade, kan det bli knust. For handskjold / små skjold er verdiane 8/12/16/20 og for større skjold 12/18/24/30 for følgjande resultat: Skade 8/12 (HS/MLK): tevlande t20g med +6 til forsvararen. Skade 12/18 (HS/MLK): tevlande t20g med +0 til forsvararen. Skade 16/24 (HS/MLK): tevlande t20g med −6 til forsvararen. Skade 20/30 (HS/MLK): automatisk knust Kjelde: PHB 225.
t20g − 4	utan skjold mot åtakar 1–3 i front / på sida	✓ ✗
t20g	med handskjold mot åtakar 1 i front / på sida	✓ ✓
	med lite skjold mot åtakar 2 i front / på sida	✓ ✓
	med større skjold mot åtakar 3 i front / på sida	✓ ✓
t20g − 4	med handskjold mot åtakar 2+ i front / på sida	✓ ✗
	med lite skjold mot åtakar 3+ i front / på sida	✓ ✗
	med større skjold mot åtakar 4+ front / på sida	✓ ✗
t12g	mot åtakar 4+	✓ ✗
t8g	mot åtakar bak	✓ ✗
Prosjektilvåpen (spjut, armbrøst, pil og bue, slynge osb.)		Kort	Vanleg	Lang	Ekstrem
t20g	mot prosjektil viss ein sjølv er i rørsle	✗ ✗	✗ ✗	✓ ✗	✓ ✓
t20g	mot prosjektil viss ein sjølv er i rørsle	✗ ✗	✗ ✗	✓ ✗	✓ ✓

Hvor mange s-lyder finnes det?

Da vi lærte norsk, lærte vi at bokstaven S lager lyden /s/. Enkelt. Men så lærte vi engelsk, og oppdaget at bokstaven S også kan lage lyden /z/, og så hadde vi kanskje også fått med oss at S kunne kombineres med andre bokstaver, så som K i «skilt», KJ i «skjell» eller en foranstilt R i «harsk», eller kanskje til og med S foran en L som i «Oslo», og plutselig innser vi at bokstaven S også kan lage lyden /ʃ/. Hvor mange s-lyder finnes det egentlig?

Endring 26. juli 2023: Tilføyde kommentar om nordnorsk r.

De fem klassene av S-lyder med fonetiske symbol. CC by NC SA. Av Tor-Ivar Krogsæter.

Grunnleggende lydlære

Hvis du har lest bloggen min før, vet du at jeg kan være overmåte begeistret for en digresjon eller to; i dag er intet unntak, så før jeg går løs på å forklare de forskjellige s-lydene, kan det være greit å ha litt grunnleggende kunnskap om fonologiske (ɔ: lydlære) fagord og ikke minst om hvordan vi bruker taleorganet vårt for å lage lyder. I europeiske språk dannes lydene vanligvis ved at vi støter luft ut, skjønt i norsk tale er det ikke uvanlig å si enkelte ord med inngående luftstrøm, så som et innoverpust-ja. Aprille og Joe synes visst at slike rare lyder er ganske morsomme. Men det finnes også en tredje måte å lage lyder på, som ikke innebærer noen luftproduksjon i det hele tatt: Såkalte ikkepulmoniske lyder eller «velarisk ingressive språklydar», ɔ: klikk, dannes ved at lepper og/eller tunge presses sammen og slippes på ulike vis. Disse konsonantene kan være for eksempel bilabiale, altså det smattet du lager med begge leppene dine; tegnet i det internasjonale fonetiske alfabetet for denne lyden er /ʘ/ (U+0298). Et annet klikk de fleste av oss fint greier, er det dentale klikket, altså lyden du lager når du sier tsk, tsk til noen; IPA-tegnet for denne lyden er /ǀ/ (U+01c0). Et tredje klikk de fleste av oss lærer tidlig, er det laterale klikket, altså lyden du lager når du skal få en hest til å gå; lyden lages ved å presse tunga mot jekslene og slippe, og IPA-tegnet er /ǁ/ (U+01c1).

Jeg kommer garantert til å skrive mer om dette seinere, f.eks. i sammenheng med rollegenerering i Hackmaster, siden svimohzerne mine også bruker klikklyder, sånn som Yngvilds Akhilleas lærling ǀka!ō̃ (ɔ: noe i nærheten av [tsk]ka[tl]ong).

Det som følger her er i stod grad basert på Store norske leksikon språklyd.

Når vi lager språklydene vi kjenner fra språkene våre (de indoeuropeiske språkene), skjer dette i hovedsak ved å føre luftstrømmen gjennom taleorganene. For slike språklyder passerer luftstrømmen først stemmerissa (glottis). Her dannes glottale lyder som /h/ eller danskenes støt, eller britisk glottal stopp (/ʔ/) som når de utelater -t-en i partly (/ˈpɑt.liː/ → /ˈpɑː.ʔliː/), butter (/ˈbʌ.tə/ → /ˈbʌ.ʔə/) eller little (/ˈlɪ.t(ə)l/ → /ˈlɪ.ʔʊl/). Deretter går strømmen videre til munn- og nesehula. Når ganeseilet er senket, får vi nasale lyder som m, n og ng (/ŋ/) eller nasale vokaler, som i latinsk monstrum som egentlig skal uttales [ˈmõːs̠t̪rʊ̃ˑ] eller portugisisk rã (frosk): /ʁɐ̃/.

Når ganeseilet er hevet, altså nesekanalen lukket, dannes munnlydene, og munnhulas lyder deles inn i følgende områder:

Munnhula sin anatomi med norske og latinske betegnelser, slik de brukes innen fonetikken (lydlære). Bildet er hentet fra Fonetikk og fonologi Pensumlitteratur Kulbrandstad L A 1993, men teksten er oppdatert og korrigert av meg.

• faryngal (svelg)
• uvular (drøvelen)
• velar (bløte gane)
• palatal (harde gane)
• alveolar (gommene)
• dental (ved tennene)
• labiodental (underleppe mot øvre fortenner)
• bilabial (leppe mot leppe)

Munnkanalen kan dessuten være helt sperret, innsnevret eller åpen; en danner da henholdsvis lukkelydene b, d, g, p, t, k; frikativene (også kalt spiranter eller gnisselyder), så som sj, s, f, v, kj; og vokalene.

S-lyder: sibilante frikativer

I europeiske språk er de vanligste sibilante frikativene s- og sj-lydene. Latin gir oss her et interessant perspektiv: Ettersom latin ikke hadde begge lydene, kun én enkelt, og på samme måte som norsk ingen stemt variant (en z-lyd), var den latinske s-lyden ikke som den norsk; den var heller en tilbaketrukken s. Egentlig kan man våge å påstå at den alveolare s-en og den postalveolare sj-en er henholdsvis framstrukne og tilbaketrukne. Kanskje høres det underlig ut, men det er ganske så logisk: I språk som ikke enda har utviklet noen forskjell på alveolar og postalveolar s, uttales s-en i den nøytrale såkalt tilbaketrukne posisjonen (ɔ: tilbaketrukken i forhold til en alveolar s). Man finner en slik s i finsk, hvis jeg ikke tar mye feil, så man kan høre dømer på dette i moderne vestlige språk; jeg mistenker at det er det samme vi hører i mange asiatiske språk, der forskjellen mellom har ført til mang en billig spøk, som for eksempel forskjellen på «city burger» og «shitty burger». Jeg husker ikke helt hvilken film akkurat det var fra, men synes å huske at det var enten Romeo Must Die, Rush Hour eller muligens Dødelig våpen 4. Vi har dermed tre varianter som er innen det samme aspektet: s-lyd, sj-lyd og den nøytrale tilbaketrukne s-lyden, alle med stemte varianter:

• /s/ ≡ /z/: alveolar ustemt og stemt
• /s̠/ ≡ /z̠/: tilbaketrukken ustemt og stemt
• /ʃ/ ≡ /ʒ/: postalveolar ustemt og stemt

Merk at den tilbaketrukne sibilanten skrives med som s- og z-lydene, men med tilføyd subskriptdiakritisk minus, altså /s/ → /s̠/ og /z/ → /z̠/. Merk videre at selv om såkalt standardnorsk ikke har en stemt postalveolar sibilant frikativ, en zj-lyd, har vi det i Nord-Norge, der dette er en ganske vanlig uttale av r, til dømes i Røst: /ʒøsːt/ i stedet for /ɾøsːt/.

De retroflekse og palatale sibilante frikativene

I tillegg til lydene vi vanligvis tenker på som sibilanter, har vi to lyder til retrofleks og palatal sibilant frikativ. En retrofleks – bokstavelig talt ‹tilbakebøyd› – lyd er en lyd der tunga bøyes bakover i munnen. Det høres underlig ut, men vi er allerede godt vant til å lage den lyden: bart, har’n, barde og ikke minst tjukk l er alle varianter av retroflekse lyder. For å lage en retrofleks sibilant frikativ kan du dermed stille opp tunga for å si rt-lyden i bart, men så i stedet la lufta strømme ut som for å si s, uten å flytte tunga. Dette er en lyd vi ikke er særlig vant til, skjønt det later til at ikke alle er enige om hva den norske sj-lyden er, om den er en postalveolar s eller en retrofleks s; jeg vet iallfall for min del at jeg ikke bøyer tunga tilbake for å lage lyden. Mandarinkinesisk, derimot, har lyden. Den litt underlige sj- og zj-lyden som vi ikke vet helt hvor vi skal plassere? Det er en slik en: en retrofleks sibilant frikativ.

Den palatale sibilante frikativen er en variant av det vi kaller kj-lyd. Den egentlige kj-lyden er en ikke-sibilant frikativ (/ç/ ≡ /ʝ/: stemt palatal ikke-sibilant frikativ), men mange områder gjør denne spissere. Hva er egentlig forskjellen? Wikipedia viser her til Pro Audio Files, som forteller dette (her oversatt av meg):

Sibilans er vanligvis sentrert mellom 5 kHz til 8 kHz, men kan opptre langt over dette frekvensspennet. [—]

Fonetisk sett kommer sibilans av ei lydforming vi kaller frikative konsonanter. Når slike lyder ytres, blir luftveien (vanligvis munnen) dramatisk innsnevret av to anatomiske punkt, som tennene, tunga eller ganen.

Denne trykkøkninga forårsaker noe støy som skaper konsonantlydene som vi kjenner igjen i setninger som «Solveig sitter sidelengs på tennistralla.» Sibilans er et nødvendig trekk ved mennesketale, men når (subjektivt sett) for mye støy skapes når disse konsonantene uttales, for vi ei særs distraherende hardhet i lyden.

Sibilance at the Source (best read with sibilant whistle)

At lyden er sibilant eller ikke-sibilant sier altså noe om hvor spiss den er, med andre ord hvor innsnevret luftstrømmen er. Vi har dermed disse sibilante frikativene gjenstående:

• /ʂ/ ≡ /ʐ/: retrofleks ustemt og stemt
• /ɕ/ ≡ /ʑ/: palatal ustemt og stemt (variant av kj)

Kj-lyder: ikke-sibilante frikativer

Den vanlige transkripsjonen av kj-lyden vår i norsk er som /ç/. I motsetning til den sibilante varianten, er denne mindre skarp. Men dette er en stemmeløs lyd; som med alle de andre variantene kan man ha en stemt variant også, en lyd som er nokså fremmed i norsk, men som kan forekomme dersom man sier «ja» med veldig sterkt trykk og gjerne noe forlenget j i begynnelsen. Dette gir oss de siste variantene:

• /ç/ ≡ /ʝ/: palatal ikke-sibilant frikativ, ustemt og stemt
  (den ustemte: vanlig transkripsjon av kj)

Oppsummering

Det er altså flere varianter av s-lyden enn hva man vanligvis tenker på: en alveolar ustemt og stemt s, altså en vanlig s- og z-lyd; en tilbaketrukken s- og z-lyd, som vi finner i for eksempel finsk, latin og gresk (og gammelgresk); en postalveolar sj- og zj-lyd, som i norsk sjokolade og i fransk jus (fransk /ʒy/ gir norsk sjy, /ʃy/, siden vi ikke har noen stemt sj-lyd) eller déjà vu (som på norsk uttales deʃɑˈvyː/, slett ikke som på engelsk /deɪ̯ʃɑːvʊː/); en retrofleks sj- og zj-lyd, som vi finner for eksempel i kinesisk (altså en sj-lyd, men med tunga bøyd tilbake som for å si «bart»); og en palatal ustemt og stemt kj-variant, en spissere versjon av kj-lyden vi kjenner i norsk (og det stemte motstykket til denne).

Ut over dette har vi den ikke-sibilante frikativen vi kjenner i ord som kjøtt (ikke skjøtt), kjede (ikke skjede), kysse (ikke skysse), kikke (ikke skikke) og så videre. Kort oppsummert kan man dermed si at det er fem distinkte s-lyder vi skiller mellom, samt de stemte motstykkene til disse, og i tillegg en ikke-sibilant variant av den palatale sibilanten. Denne siste former tunga ganske annerledes, mer som en dal, så den kan ikke regnes med blant disse s-lydene.