Er du også lei av at hver gang du kommer til ei ny nettside, så popper det opp et spørsmål om hvilke informasjonskapsler du vil godta? De fleste av oss ønsker å bare få være i fred og kauke et rungende, høylytt, skrikende Ingen!. Det synes tydeligvis EU også, for i mai 2021 endret de retningslinjene for å gjøre noe med ei lovgivning som åpenbart ikke virker som tenkt. Men i mellomtida, hva kan du gjøre selv?
Her er et skjermbilde fra TechCrunch.com etter at jeg sa nei til alt av informasjonskapsler.
Hva er galt med måten det virker på nå?
Om ikke bildet fra TechCrunc er nok til å overbevise deg om at lovgivninga ikke fungerer som tenkt (for det var etter at jeg sa nei til alt jeg kunne si nei til), er det nok å tenke på hvor mange ganger du ikke har villet ta deg bryet med å si nei. Per i dag fortalte Crap Cleaner meg at jeg har halvannen gig med søppelfiler på maskinen min; det meste av det kommer nok fra internettbruk. Og forresten: Ja, det heter Crap Cleaner, i alle fall gjorde det det den gangen jeg begynte å bruke det for lenge, lenge siden mens det fortsatt var på versjonsnummer 1-og-noe. Da de ble store nok til å selge mye, ble vel ordet for «støtende» (vil jeg tro) for amerikanske forbrukere, så siden da har det bare vært CCleaner. Men i alle høve, hvis du har installert et program som Crap Cleaner på maskinen din, så får du jo ryddet bort skrotet med jevne mellomrom, så er det så farlig? Jeg skulle våge påstanden at ja, det er det.
I frilansjobben jeg har nå, skriver jeg jevnlig om ulike forbrukerartikler. Det er noe foruroligende med å ha søkt opp informasjon (vel å merke tekstinformasjon) om elbiler, og så plutselig få veldig mange forslag om elbilvideoer på YouTube. Jeg kan forstå hvorfor, så klart, siden den vanlige søkemotoren min er Google. Men det er enda mer foruroligende når det plutselig dukker opp en drøss med nyheter om elbiler i nyhetsappen min på mobilen òg. Hvordan visste den om søkene mine? Det er ingen tvil om at dette er verdifull informasjon, og nettopp dette problemet har vært tatt opp av EUs lovgivere:
However, cookies can store a wealth of data, enough to potentially identify you without your consent. Cookies are the primary tool that advertisers use to track your online activity so that they can target you with highly specific ads. Given the amount of data that cookies can contain, they can be considered personal data in certain circumstances and, therefore, subject to the GDPR.
Bare for å ha nevnt det: Det er faktisk ikke så sikkert at påstandene som nettsideutviklerne kommer med, at informasjonskapslene er nødvendige, faktisk holder vann. The Web Designer Depot hadde en interessant artikkel om saken, fra så langt tilbake i tid som 2019. Det finnes andre løsninger; det tar bare tid å få implementert dem, så i mellomtida må du leve med å enten få lagret masse uønsket informasjon om deg og surfevanene dine hos ansiktsløse selskap, eller å konstant surfe i privatmodus. For de fleste av oss er siste alternativ noe vi sjelden bruker, annet enn når vi av ulike etter-leggetid-grunner ønsker å surfe uten at noen skal vite hva vi «leste».
EU går bransjen i strupen
Men jeg refererte til en TechCrunch-artikkel øverst. Hva står det egentlig i EU-dokumentet som omtales? Dokumentet det gjelder, heter Guidelines 05/2020 on consent under Regulation 2016/679 : Version 1.1 (heretter Retningslinjer 4.5.2020) og trådte i kraft 4. mai 2020. I punkt 14 forteller de at:
In general terms, any element of inappropriate pressure or influence upon the data subject (which may be manifested in many different ways) which prevents a data subject from exercising their free will, shall render the consent invalid.
European Data Protection Board: Retningslinjer 4.5.2020 punkt 14.
I punkt 26 forteller de at når aksept av betingelser og samtykke til behandling av personlige data slås sammen til én pakke, må man også da regne det som at If consent is given in this situation, it is presumed to be not freely given […]. Punkt 27 sier det i klartekst:
Compulsion to agree with the use of personal data additional to what is strictly necessary limits data subject’s choices and stands in the way of free consent.
European Data Protection Board: Retningslinjer 4.5.2020 punkt 27.
Det aller sterkeste språket legger de fram når de tar for seg såkalte cookie walls i punktene 39–41:
In order for consent to be freely given, access to services and functionalities must not be made conditional on the consent of a user to the storing of information, or gaining of access to information already stored, in the terminal equipment of a user (so called cookie walls).
European Data Protection Board: Retningslinjer 4.5.2020 punkt 39.
Kort sagt: Om man liker EU eller ei, de går bransjen i strupen og vil ha slutt på dette tullet. GDPR førte til endring over hele verden, og hvis de greier å stå han av hele veien til striden er over, kan det love godt for oss forbrukere. Men i mellomtida:
Hvordan bli kvitt kapslene fort og greit
Så hvordan kvitter du deg med disse irriterende, smulende småkjeksene som roter til disken din? Det raskeste er faktisk vanligvis å si ja, og så slette dem. Hvordan gjør du det? I Opera er det veldig lettvint, og jeg ser for meg at det samme gjelder i andre lesere, som Chrome, Edge og Firefox. For enkelhets skyld viser jeg det med to små skjermbilder, og deretter en kort tekstbeskrivelse.
Operas hengelåsknapp gir masse nyttig informasjon om hvor sikret du er (sikkert akkurat den samme informasjonen som alle andre nettlesere gir.) Ei helt vanlig side: 202 informasjonskapsler. I menyen man får opp ved å klikke seg videre, får man se hvilke informasjonskapsler som faktisk er installert og for hvilke firma.
Framgangsmåte i fem enkle trinn
Nei takk, jeg er på slanker’n. Ikke alle nettsider gjør det like enkelt som ZDnet å si nei til småkjeks informasjonskapsler. Det er nesten så man får lyst til å si ja, nettopp fordi de er hyggelige – nesten.
Hvis sida gjør det lett å si nei:
Klikk nei, slik at du kun godtar de nødvendige informasjonskapslene.
Gå til punkt 3
Hvis sida gjør det vanskelig å si nei:
Klikk ja; det går sannsynligvis fortere å bli ferdig da.
Gå til punkt 3
Klikk hengelåsknappen.
Klikk der det står antall informasjonskapsler; det er nokså sannsynlig at hele linja er klikkbar, i alle fall i alle nettlesere som kjører Chromium.
I informasjonsvinduet som dukker opp, får du ei liste over alle informasjonskapslene som sida har installert.
Den øverste er sannsynligvis allerede merket.
Nederst har du en sletteknapp; klikk på den til alle informasjonskapslene er borte. Ta tida og konkurrer med kollegene dine.
Gratulerer, maskinen din er nå tømt for uønsket fremmedbakst. Og legg merke til noe interessant: Nettsida fungerer akkurat like godt uten. (Til dags dato har jeg ikke opplevd nettsider, med unntak av sider med mye video på (Å nei, ingen reklame‽) som ikke fungerer som de skal.) Kanskje har Ezequiel Bruni rett: Informasjonskapsler er ikke egentlig nødvendige. For min del tok det meg bare 7 sekunder, inkludert et par bomklikk, å bli kvitt alle TechCrunch sine.
Av og til hender det seg at man trenger å stille opp tekst under hverandre, uten å bruke tabeller, det være seg i ei overskrift som går over flere linjer, ei liste med priser, en oversikt som inkluderer små bilder (for eksempel ei liste over gotiske ligaturer) eller en drøss med andre situasjoner. En tabell er ikke løsninga på alt (slik det gjerne var på nettsider fra slutten av ’90-tallet og fram til i alle fall midten av 2000-tallet; tabeller (<table> bør brukes til å vise tabulert innhold som er best å vise fram som et skjema, vanligvis noe som egner seg i et regneark. Lister har vi i flere varianter: <ul>: usorterte lister; <ol>: sorterte lister; og <dl>: definisjonslister. I begge disse tilfellene kan man få bruk for en tabulator, men HTML har ingen knagg for slikt. Det er mange fikse løsninger å velge blant, så som å bruke CSS til å sette inn et bestemt antall mellomrom, men langt de fleste av disse greier ikke å løse problemet som ligger i bunnen: å få satt inn et mellomrom som varierer i størrelse, men er tilpasset i størrelse, slik at alt som følger er på linje med hverandre; de løsningene som fikser dette beror ofte på bruken av ulike måleenhter som kanskje ikke er velegnet til å forholde seg til tegn som den gjeldende måleenheten.
Løsninga jeg foreslår er besnærende enkel. Grunnen til at mange ikke tenker på den er at måleenheten ch er bortimot ukjent for de fleste. Dette er kanskje ikke så rart, for når vi fikk overgangen fra å tenke i piklser til å tenke i dynamiske størrelser, var måleenheten som de fleste først tok i bruk, prosenttegnet; deretter kom em og en, og med CSS3 fikk vi rem. Men skjult i verdensvevens irrganger finnes det altså også denne mystiske måleenheten ch. Hva gjør den og hvordan kan den brukes?
Definisjon
CSS tillater seks absolutte lengdeenheter og ni relative lengdeenheter.
De absolutte lengdeenhetene er
cm
centimeter
mm
millimeter
in
tommer, definert som 96 piksler, definert som 2,54 cm
px
piksler, definert som 1/96″
pt
punkt, definert som 1/72″
pc
pica, definert som 12 punkt
De relative lengdeenhetene
em
definert lik elementets skriftstørrelse (2 em = 2xskriftstørrelsen
ex
definert lik skriftstørrelsens x-høyde
ch
definert lik bredden på null (0)
rem
definert lik rotelementets skriftstørrelse
vw
definert lik 1 % av nettleservinduets størrelse
vh
definert lik 1 % av nettleservinduets høyde
vmin
definert lik 1 % av nettleservinduets minste dimensjon
vmax
definert lik 1 % av nettleservinduets største dimensjon
%
definert relativ til forelderelementet
Skjermbilde fra en av de tidligere bloggpostene mine der «juksetabulatoren» kan sees.
Kodeeksempel
Som man ser i bildet, hadde jeg to tegn med ulik vidde som står i loddrett linje, mens teksten til høyre for dem står som om de hadde en venstrejustert tabulator. Så hvordan gjorde jeg det? Koden er nokså enkel; underoverskrifta ser slik ut: <h4><span class="stor-tekst" style="display:inline-block; width: 4ch">Ⅰ</span> Kamp:<br>
<span class="stor-tekst" style="display: inline-block; width: 4ch">b</span> Nærkamp</h4>
Problemet med å sette bredde på det som står innenfor element som <hx> eller <p>, er at de (hvis annet ikke er angitt) behandles som løpende tekst; det betyr blant annet at de ikke kan ha egen vidde og at ekstra mellomrom (annet enn t.d. -er på rekke) slås sammen til ett. Faktisk er det i denne setninga satt inn ti mellomrom mellom setninga og satt, slik: Faktisk er det i denne setninga satt inn ti mellomrom mellom <q>setninga</q> og <q>satt</q>, slik: Dersom nettleseren din behandler HTML riktig, skal du ikke kunne se de ekstra mellomrommene.
Her burde jeg kanskje kommentere at <q> strengt tatt ikke skal brukes slik jeg gjorde her, men helst kun til faktiske sitat.
Praktisk bruk
Det kan være nyttig å ha noen egne klasser definert til slikt. Til ordinært innrykk ved avsnittsstart, er ikke dette den rette måten å gjøre det på; da bruker man heller text-indent slik: p {
text-indent: 2pc;
}
Hvor mye innrykk man har, varierer fra land til land, men som en tommelfingerregel regnes 2–4 pica som passende. 1 pica er lik skriftstørrelsen, ɔ: er 2 pica som i eksempelet over i 12-punkts skriftstørrelse lik 24 punkt. Rettelse, 11. mars 2022: 1 pica er definert som eksakt 1/6″. Siden 1 punkt er definert som 1/72″, betyr det at 1 pica er 12 punkt.
Hvis man deretter vet at man får bruk for å sette opp bestemte tabulatorblokker, kan man ganske enkelt lage noen hendige klasser som man kan hente fram etter behov. Det kan for eksempel se slik ut:
Dette teksteksempelet viser hvordan juksetabulatorene kan brukes. Tenk deg at du har ei liste med ting du ønsker å få justert riktig, kanskje ei handleliste:
Du la kanskje merke til at det stod to klasser etter hverandre? Jepp, du kan sette flere klasser etter hverandre i HTML ved å skille dem med mellomrom. I CSS oppnår du det samme med komma. Grunnen til det er at i CSS har mellomrom mellom klasser en annen funksjon: Det er én av de fire kombinatørene man kan bruke for å angi slektskapsforhold. Disse fire er:
avkomvelgeren
mellomrom
barnevelgeren
mindre enn (<)
nærmeste-søsken-velgeren
pluss (+)
generelt-søsken-velgeren
tilde (~)
Jeg håper dette har vært til nytte for deg. For avanserte nettsidekodere er nok dette særdeles grunnleggende, men ikke alt man gjør trenger å være så avansert. Hvis du fant nytte i dette, håper jeg du har tid til å dele med meg hva du gjorde og hvordan; jeg har alltid lyst til å lære noe nytt.
I denne serien med bloggposter skal jeg presentere noen av de viktigste trekkene ved Hackmaster som rollespillsystem. Første gang jeg prøvde systemet var i 2014 (tror jeg), og siden den gang har jeg bare blitt mer og mer glad i det. Det er flust av ressurser om spillet på engelsk, så jeg ønsker å tilby noe litt annet og presentere det for norske lesere på norsk, og jeg skal prøve å gjøre det på en slik måte at selv spillere som aldri har prøvd rollespill før, skal kunne forstå hva jeg snakker om. Jeg kommer derfor til å bruke utelukkende norske begreper. Jeg håper dette kan bidra til å gjenoppdage den rikholdige, norske rollespillterminologien som ble utviklet første gang av Johannes H. Berg Jr., han som oversatte D&D til norsk for første gang.
Første del kommer til å bli delt opp i mange underkapitler, for her er det snakk om kamp, og få rollespillsystem har så detaljerte regler for dette som Hackmaster. Jeg skal introdusere de grunnleggende elementene, nærkamp, fjernkamp, skade og død, skjold og rustning, kampstiler, automatiske og kritiske treff og skade, fumling, og spesielle kampsituasjoner.
I denne posten skal jeg fokusere på nøkkelaspekter ved nærkamp. Hackmaster er svært dynamisk i nærkamp, og den ene tingen som kanskje skiller det mest fra andre system, er bruken av opptelling i stedet for runder, men dette har jeg allerede dekt i den tidigere posten. Det jeg heller skal sette søkelyset på her, er hvordan nærkamp løses, herunder hvordan skjold virker, frastøt, reorientering, utmattelse og mye mer. Jeg håper at dette skal gi deg enda mer lyst til å prøve spillet, og at du når serien er ferdigskrevet, har både en anelse om hva Hackmaster byr på, og kanskje til og med har blitt overbevist om at dette er spillet du har ventet på å prøve hele livet ditt.
Hvis du først havner i nærkamp, har du større sjanse til å klare deg enn når du blir skutt på. I nærkamp kan du bruke skjold til å dekke deg, unnvike slag mot deg både ved den fysiske bevegelighetsevna di (bevegelighet), men også takket være den intuitive følelsen din av kampflyten (visdom), og ved å kombinere kløkt (intelligens) og bevegelighet, kan du finne åpningene i motstanderens forsvar og vinne gjennom. Hvor mye skade du gjør, avgjøres av hvor mye du har i styrke. Enn om du blir skutt på? Håp at du har et skjold som tilfeldigvis blokkerer det; med mindre du er på lang eller ekstrem avstand fra skytteren, får du nemlig ingen forsvarsbonuser overhodet: Stasjonære mål får en t12g i forsvar mens mål i bevegelse får en t20g.
For mer om terningnomenklatur, se Nyttige forkortelser (lenger ned, med lenke tilbake hit der nede) eller den tidligere posten min Terningstatistikk (åpnes i ny fane).
Nærkamp skjer i det øyeblikket en motstander har rekkevidde på noen; dette varierer naturligvis etter hvilket våpen man har, så hvis du har tatt med deg dolk når du skal kjempe mot en rise med hellebard, bør du håpe at guden din ser nådig til deg, ynkelige eventyrer, for det kommer fort til å gjøre vondt. Skallagrim har en fin video om tematikken, forresten: The PROBLEM with Halberds (and other Polearms). Rekkevidden man har er definert som 5′ (+ rasejustering) + våpenrekkevidde. Med andre ord har du lengre rekkevidde bevæpnet enn ubevæpnet. For en spiller som begynte rollespillkarrieren sin i D&D 3.0, tok det lang tid å venne seg til denne nye tanken om variable rekkevidde – enda det er fullstendig åpenbart at det naturligvis er slik det burde være. I dette øyeblikket kan man kaste det første angrepskastet sitt, og kampen går da videre inntil man har en seierherre eller den ene av partene rømmer fra åstedet.
Duellister fra en fektemanual fra sein middelalder / tidlig renessanse.
Cod. 11093, fol. 10r: Fecht- und Ringbuch
Ganze Seite: Fechtszene; lavierte Federzeichnung, Südwestdeutschland, Mitte 15. Jhd.
Cod. 11093, folio 10r: Bok om sverdkunst og bryting
Helsidig: fektescene; skyggelagt penseltegning, Sydvest-Tyskland, midtre 15. århundre.
Størst rekkevidde gir første slag. Hvis du er så heldig at du treffer, ɔ: angrep > forsvar, er det bare å kaste en tjuesidet, gjennomborende terning (t20g, engelsk: d20p). Hvis du får mer enn forsvarerens forsvarskast, får du kaste skade; hvilken terning du kaster avhenger av våpenet og hva du slår på, siden noen våpen er særlig gode til å skade skjold og rustning, mens andre er usedvanlig dårlige til det. Hvis motstanderen fortsatt lever og har rekkevidden til det, får denne slå i neste sekund. Hvis dere har like stor rekkevidde, skjer angrepene samtidig. Hvis man har for kort rekkevidde til å kunne slå fra der man står, må man prøve å trenge seg innpå motstanderen, som da umiddelbart får anledning til å prøve å parere eller unnvike ved forflytning.
Dersom du har tatt talentet rappkjefta (engelsk One-Upsmanship) og innfrir kriteriene der og da, får du en umiddelbar éngangsbonus på +1 slik at du likevel vinner utvekslinga (PHB s. 150).
Både angreps- og forsvarsterningen kan endres av forholdene, og du kan ikke angripes av mer enn seks motstandere like store som deg selv på én gang; hvis de er én kategori større, maks fire; hvis de er én kategori mindre, inntil åtte; og hvis de er to kategorier mindre, opp til tolv (PHB 223). Når du skal angripe, kaster du under normale omstendigheter en helt vanlig t20g og legger til angrepsbonusen sin, men hvis du skyter blir det annerledes: Da må du ta hensyn til avstand, takhøyde og slikt; jeg skal ta for meg det i neste post i serien.
Terninger med maksverdien opp: t4, t6, t8, t10¹, t10², t12, t20 og den litt uvanlige t30. Andre terningstørrelser finnes også, så som t24, t40 og en faktisk hundresidet t100. Andre terningformer finnes også: En populær variant er avskårne sylindre, slik at t4-eren er en sylinder med fire skråskårne sider, eventuelt med pyramideform på toppen; noen liker disse bedre fordi det oppleves som at de triller bedre. Og bare for å ha nevnt det: Man triller eller kaster en terning; å rulle terningen er en anglisisme, og slikt vil man da ikke ha.
Bevæpnet angrep er altså nokså enkelt og rett fram; forsvaret derimot varierer etter situasjonen:
Forsvarsverdier i nærkamp etter antall fiender
Type skjold
t20g + FB*
t20g − 4 + FB
t12g + FB
t8g + FB
uten skjold
0
1–3
4+ (front/side)
bakfra
handskjold
1
2–3
lite
2
3
middels
3
(Ikke relevant.)
stort
kroppsskjold
* forsvarsbonus.
Tallene er for angrep fra front eller side der annet ikke står angitt.
Kilde: PHB 230.
Skjoldskade
Tod’s Workshop pluss Schola Gladiatorum: brutal gladvold.
Det er rimelig klart at det å ha et skjold er virkelig nyttig. Man får fjernet firepoengsstraffen på forsvar, lagt til en stor bonus fra selve skjoldet, og er i det hele tatt mye vanskeligere å treffe. En skulle nesten tro det var ei grunn til at skjold ble funnet opp! Men nå er det jo slik at dersom man har et skjold, så bruker man det aktivt for å stoppe angrep. Det medfører fem ting:
For det første er du på sett og vis enklere å treffe, fordi du med vilje setter ei plate i veien for angriperen, jf. punkt 4.
For det andre modifiseres skaden du treffes til å heller være våpenets skjoldskade:
Stikkvåpen er dårlige til å skade skjold og brukeren gjennom skjoldet.
Skjærende våpen har mer masse bak seg og er derfor bedre egnet til å skade brukeren og til dels skjoldet.
Knusende våpen har mye masse bak seg og er derfor velegnet til å skade særlig skjoldet, men også brukeren gjennom skjoldet.
For det tredje går skade som treffer skjoldet først gjennom skjoldet, deretter via rustningen din, og så til slutt deg; du får altså betraktelig mindre skade.
For det fjerde må du unngå angrepet fullstendig (forsvaret ditt overstiger angrepet med 10 eller flere poeng) for å ikke få noen skade.
For det femte kan skjoldet ditt knuses.
Det kan være på sin plass å se på disse tingene punkt for punkt.
Punkt 1 og 4: angrepsunnvikelse
Kamp er dynamisk, og dette ser vi tydelig reflektert i hvordan det er en konstant duellering mellom angriper og forsvarer. Bruker man skjold har man betraktelig bedre beskyttelse enn uten, men hvis du ikke har skjold og forsvarsverdien ≥ angrepsverdien, unngår du angrepet fullstendig. Med skjold, derimot, må du slå angriperen med 10 poeng eller mer for å unngå angrepet fullstendig. Dette reflekterer hvordan dynamikken er mellom en angriper og en forsvarer som bruker skjold.
Punkt 2: skjoldskade
Stikkvåpen gjør svært liten skjoldskade. Det eneste våpenet som gjør noe som ligner på skade, er kasteøksa (t4g poeng), mens alle de andre «fjernvåpnene», altså skyte- og kastevåpnene, gjør ett poeng og intet mer i skjoldskade. Det fine med dem er at forsvareren får ingen bonus til forsvaret sitt med mindre avstanden er stor, så det er lettere å treffe med dem. Hvis du derimot har skjold, har du både passivt og aktivt dekke du kan benytte deg av:
Handskjold gir dekke hvis du kaster 20 på en t20 (ikke t20g).
Små skjold gir dekke på 19+.
Middels skjold gir dekke på 16+ (eller 11+ hvis man aktivt skjuler seg bak skjoldet).
Store skjold gir dekke på 11+ (6+ hvis aktivt).
Kroppsskjold gir dekke på 6+ (1+ hvis aktivt).
Når det gjelder skjoldskaden for øvrig, gjør kutt- og stikkvåpen omtrent halv skade: kuttvåpen bruker ofte den dårligste av terningene sine (sabelen, for eksempel, gjør full skade på t6g + t8g, men bare t6g i skjoldskade, mens kortsverdet gjør den dårligste av 2t6g), mens knusevåpen (eller veldig tung kuttvåpen) bruker den beste av terningene sine (så som klubba, som gjør t6g + t8g til vanlig, men t8g mot skjold).
Hva gjelder lette handvåpen – altså bare never, dolk, kniv og svepe – gjør de ingen skade overhodet.
Punkt 3: skadereduksjon
Siden skjold er laget for å ta av for skade, er de særdeles gode på nettopp det: Handskjold og små skjold gir 4 poeng skadereduksjon; middels, store og kroppsskjold gir en SR på 6. Denne trekkes fra før skjoldskaden våpenet gjør; det som måtte være igjen tas først av rustningen, før spillerrolla skades.
Punkt 5: skjoldknusing
Skjold kan selvsagt knuses, og det er da skjoldskaden til våpenet som brukes. Hvor mye som skal til, avhenger av størrelsen på skjoldet, og det er fire nivå med skjoldskade som utløser fire resultatnivå:
Hand- og småskjold:
8 poeng skade: t20g + 6 mot spillederens t20g.
12 poeng skade: t20g + 0 mot spillederens t20g.
16 poeng skade: t20g − 6 mot spillederens t20g.
20 poeng skade: umiddelbart knust.
Middels, store og kroppsskjold:
12 poeng skade: t20g + 6 mot spillederens t20g.
18 poeng skade: t20g + 0 mot spillederens t20g.
24 poeng skade: t20g − 6 mot spillederens t20g.
30 poeng skade: umiddelbart knust.
Andre aspekter ved nærkamp
Skjermbilde fra hjemmesida til Kenzer & Co, av Hackmaster Basic.
Allerede synes det klart at kampsystemet som det legges opp til i Hackmaster har en viss grad av kompleksitet. Heldigvis kommer Hackmaster i tre nivåer av kompleksitet: Hackmaster Basic er helt gratis. Jepp, det koster faktisk ingenting. Ikke nok med det, men de har også liggende noen eventyr som er skrevet spesifikt for Hackmaster Basic og Basic+, slik at du kan prøve ut systemet og se om du liker det. Basic+-varianten kostet 10 dollar da jeg kjøpte det, og det gjorde meg faktisk ingen verdens ting å betale den prisen. Du kan faktisk fint få både ett og to års spilletid bare med de reglene. Basic-regelsettene er en del nedtonet i kompleksitet, og man får ikke reglene for å ta rollene over til de middel høye gradene og oppover. Hvis man derimot kjøper det fulle regelsettet (som er tilgjengelig både kun som PDF og også som innbundet bok, får man to nivå av regler, der de avanserte reglene er ment som alternativer som man plukker og mikser fra etter hva man liker.
Ett av de mer avanserte regelsettene (som er del av standardreglene) er reglene for tohandskjemping: kampstiler. Her kan man velge mellom våpen og skjold (normalen), tohandsvåpen, etthandsvåpen brukt med to hender, to etthandsvåpen der man angriper med begge, to etthandsvåpen der man forsvarer seg med det ene, eller bare skjold. Hver av disse har sine egne fordeler og ulemper. Hvis du vil forsøke deg på tohandsvåpen, kan du vente deg mer skade, men treigere angrepssekvenser; i tillegg er det vanskeligere å forsvare seg slik (forsvaret er t20g mot første angrep mellom angrepene dine, men t20g − 4 i forsvar mot alle påfølgende angrep fram til det neste angrepet ditt. Hvis du vil bruke kun ett etthandsvåpen, angriper du raskere, men forsvaret lider selvsagt. Et etthandsvåpen brukt med to hender gjør at du gjør betraktelig mer skade, men det går treigere og forsvaret er som med tohandsvåpen. Å angripe med to etthandsvåpen gjør at du blir som det reneste dødshelikopteret, skjønt du gjør mindre skade med sekundærvåpenet og får sterkt redusert forsvarsevne. Velger du å angripe med ett etthandsvåpen og forsvare deg med det andre, angriper du som normalt, og får et forsvar som er nesten på nivå med skjold idet at man får lagt til forsvarsbonusen fra begge våpnene, men da vel å merke kun trent forsvarsbonus, ikke bonuser fra visdom og bevegelighet. Det siste alternativet, å angripe kun med skjold, lar deg forbedre forsvaret ditt, men angrep er enten ubevæpnet eller i form av skjoldslag.
I tillegg til dette er det for eksempel et helt sett med spesielle kampmanøvrer, et lite tilleggssett med regler for moment, regler for å treffe målgitte områder, kamp fra ridedyr (vanligvis hest), utmattelse, ubevæpnet kamp (som etter mi mening er den regelen som har mest uutnyttet potensiale: jeg ser mye godt i regelsettet, men det er dessverre ikke så godt gjennomført, skjønt dette er noe langt de fleste er enige i).
Det er selvsagt mye mer å ta av hva gjelder nærkamp. For min del er kanskje det aller beste med måten reglene er forklart, at de har skrevet og tegnet ei hel lita tegneseriehistorie i Knights of the Dinner Table-stil (KotDT har nå kommet ut i 71 bind), som forklarer et lite scenario der hver av reglene forklares underveis som de blir aktuelle, og de også forklarer litt om hvordan hakkemesteren tenker hva gjelder hvordan reglene innføres og iverksettes.
Oppsummert: Er det verdt å kjøpe det? Og hvor mye ble jeg sponset? For å ta det siste først: null og niks. Og det første spørsmålet: Absolutt! Jeg har ikke angret ett eneste sekund på å ha investert i et nytt rollespill. Jeg har stortrivdes med reisen, og nå som jeg har favorittspillerne mine samlet rundt (det virtuelle) bordet, gleder jeg meg til hver eneste seanse jeg får med dem. Jeg har dessverre mistet et par spillere som jeg gjerne skulle ha spilt mer med, men det er nå en gang slik at man må balansere jobb og fritid. Som Yngvild liker å beskrive problemet: Jobb har en lei tendens til å spise opp av fritida mi. Nå har jeg riktignok en sjølstyrt dag, men hvis jeg hadde kunnet leve av å skrive om og å spille rollespill, da hadde jeg nok valgt det.
Tidligere bloggposter om Hackmaster
Lenker til postene i denne serien er å finne i kommentarboksen øverst til høyre. Øvrige poster:
21. mars 2024: Rettet feil satte enkle og doble opphøyde krøllesitattegn som motstykke til enkle og doble senkede. Formaterte taster med <kbd>. Tilføyde merknad om sitatstrek.
22. februar 2022: Rettet venstre enkel vinkel fra 0149 til 0139.
Hva skal en stakkar gjøre når man ikke får tilgang til profesjonell tegnsetting og må ty til doble bindestreker i stedet for tankestrek; tre punktum i stedet for aposiopesis, unnskyld, aposiopese; gåsøyne i stedet for ordentlig hermetegn; eller en x der man vil ha et gangetegn? Heldigvis er mange av disse tegnene del av ASCII, og dermed får man tilgang til dem med noen enkle, tastekombinasjoner. Skjønt, de er ikke like lette å huske som på en Mac, men når du har brukt dem noen ganger, blir de vane.
Det er faktisk enklere å taste spesialtegn på et mobiltastatur i dag enn på et skikkelig tastatur. Trenger du lang o? Trykk og hold inne O på mobiltastaturet og velg ō; stort enklere blir det ikke. Trenger du 1/7? Trykk og hold inne 1 på mobiltastaturet og velg blant de mange brøkene som har 1 som teller. På PC og Mac må man derimot huske tastekombinasjoner: Å huske hva disse er på en Mac er riktignok ofte enklere, siden langt de fleste er kombinasjoner av kringletasten (Command) og/eller Option (Alt) pluss en tast som har mer eller mindre med det samme å gjøre; for eksempel får man horisontal ellipse, altså en aposiopesis, unnskyld, aposiopese («…») ved å taste inn Option + punktum. På telefonen er det bare å trykke og holde inne punktum, og så velge trippelpunktumet. Men på Windows-maskiner? Da må man lære seg noen tallkoder utenat.
Og forresten, dersom brøken i stad ikke vistes slik den skulle, skulle den se ut som Unicode-kodepunktet U+2150 (vulgar fraction one seventh): ⅐. Det finnes faktisk ikke egne kodepunkt for syvdeler over 1/7, så disse må lages enten med å bruke super- og subskript (som ikke lenger er anbefalt metode) eller med å påkalle OpenType-funksjonen for brøker. På bloggen min er det gjort ved å skrive <span class="broek">1/7</span>, som henter klassen .broek fra stilarket. Den er ikke komplisert; faktisk er det bare:
.broek {
font-variant-numeric: diagonal-fractions;
font-feature-settings: "frac";
}
Eksempler på nyttige tegn for den tegnsettingsbevisste:
hardt mellomrom
horisontal ellipse, også kalt aposiopese;
kort og lang tankestrek;
enkle og doble guillemeter;
enkle og doble krøllesitattegn (britisk/amerikansk), der tegn nummer to (’) er det samme som apostrof;
enkle og doble krøllesitattegn nede og oppe, slik som fortsatt brukes i en del tyske media, og som var vanlig i norske trykksaker før i tida.
Teksten er fra Properts II.24.a.1.f; tegnsettinga er (selvsagt) ikke som normalt der, men satt inn for å vise hvordan de forskjellige tegnene kan se ut i løpende tekst.
La oss så hoppe i det. Lærer du deg disse hurtigtastene, kan du enkelt og effektivt levere profesjonelt skrevne dokument, uavhengig av hvilket program du bruker. Der det står Alt pluss en tallkode, betyr det at du holder inne Alt mens du taster tallkoden (inkludert eventuelle innledende nuller) på kalkulatortastaturet, ikke på de vanlige nummertastene:
Hardt mellomrom
Når: Mellom tall og tilhørende enheter, så som paragraftegnet og paragrafnummeret, mengden og antall liter, antall kroner og selve ordet. Eksempel: § 11.2; 13,2 l; kr 25,40; 32 kroner. Også mellom andre ledd som man ikke ønsker skal deles ved linjeslutt.
Hvordan: Alt + 255, eller (i de fleste tekstbehandlere) Ctrl + Skift + Mellomrom.
Resultat: Ingen orddeling ved linjeslutt.
Aposiopese
Når: For å enten vise utelatt tekst, da med aposiopese i klammeparentes, eller for å vise avbrutte ord eller avbrutt tekst.
Hvordan: Alt + 0133 Bør kombineres med hardt mellomrom i forkant når brukt for å vise avbrutt setning; hvis man bruker vanlig mellomrom, kan dette havne på begynnelsen av neste linje, som gjør at man får ei (ja, «ei», for opphavet er lacūna; nynorsk har skjønt det mens bokmålet er bakstreversk her) uønsket lakune i tekstens venstremarg. Hvis man bruker det for å angi utelatt tekst, bør det være hardt mellomrom før første klammeparentes. Hvis man bruker aposiopese for å vise avbrutt ord, skal det ikke være mellomrom før.
Resultat: Korrekt brukt aposiopese gjør at teksten ser ut slik skaperen av skrifta hadde til hensikt; tre punktum etter hverandre kan være forvirrende for blant annet orale lesere og kan føre til uønskede resultat dersom teksten ikke brekkes riktig av nettleseren eller tekstbehandleren. Feil bruk av mellomrom før (eller etter) aposiopesen kan i noen tilfeller gjøre at en ikke vet om det er ordet eller setninga som er avbrutt; slik dårlig kommunikasjon bør unngås. Manglende bruk av klammeparentes rundt aposiopesen gjør at leseren ikke kan vite om det er den som siterte eller den opprinnelige tekstforfatteren som hadde en utelatelse, så pass på at dette gjøres riktig.Jeg har selv syndet mot dette og brukt vanlige parenteser i stedet for klammeparenteser (ɔ: «[» og «]»), men har da heldigvis lært av feilene mine.
Tankestreker og sitatstrek
Når: For å angi forhold og utstrekning eller for å markere parentesbemerkninger, altså innskutte setninger; sistnevnte for å markere sitert tekst.
Hvordan: Alt + 0150 for kort tankestrek («–») og Alt + 0151 for lang tankestrek («—»). For sitatstrek, tast 2015 og deretter Alt + X i en tekstbehandler (i HTML kan du dessuten bruke ―).
Resultat: Feilaktig bruk av bindestrek gjør to ting for leseren: Leseren må stoppe opp for å dechiffrere hva du egentlig mente, og leseren som kan typografien sin, blir irritert. Med kort tankestrek kan du angi forhold riktig, f.eks. Stillinga i Vålerenga–Molde-kampen ble uavgjort: 2–2. Merk at begge plassene er det ingen mellomrom, og at det er forskjell på tegnbruken i førsteleddet. Et godt eksempel på dette kan tas rett fra vår ega historie: I dag er nok forholdet Danmark–Norge noe helt annet enn i tida da vi var tvillingriket som historikerne kaller Danmark-Norge. Når man leser en tankestrek, får begge ordene normalt trykk og tonelag; når man leser bindestreken, forsvinner den korte pausen mellom ordene, og trykket og tonelaget tilpasses at ordet nå i praksis er ett (tilsvarende å skrive Danmarknorge – grøss!) – trykket faller altså på første ledd her.
I norsk brukes dessverre ikke lang tankestrek lenger; det er synd, for det hadde fjernet forvirringa. Der man i amerikansk og/eller britisk typografi bruker lang tankestrek, bruker man i norsk tegnsetting kort tankestrek med mellomrom før og etter. Lang tankestrek kan settes med mellomrom før og etter, men det bør da være tynt eller hårfint mellomrom (såkalt thinspace og hairspace:   og &VeryThinSpace). Lang tankestrek brukes for å angi innskutte setninger, parentesbemerkninger; den brukes av og til òg til å angi sitat eller replikker (i norsk tegnsetting brukes vanligvis kort tankestrek), men her finnes et eget tegn: ― (horizontal bar, quotation dash). At det er vanligere å heller bruke kort tankestrek har nok mye å gjøre med at sitatstrek kom inn i Unicode som et eget tegn forholdsvis seint (Unicode 3.2, med opphavsrett 1991–2002). Sitatstreken brukes på samme måte som tankestrek til å markere sitat.
Når: For å angi sitater, sitat i sitat, sarkasme og ironi, navn på artikler, kapitler, kallenavn, og eventuelt også skip og andre ikke-levende ting som får navn.
Hvordan:
Metoden er enten å taste den tresifrede tallkoden fra den utvidede ASCII-tabellen, eller … for tegn som er utenfor tabellen … den firesifrede desimale verdien man kan regne ut fra Unicode-kodepunktet. U+93 blir for eksempel 9 × 16 + 3; U+ba blir 11 × 16 + 10, siden a = 10, b = 11, c = 12, d = 13, e = 14 og f = 15.
Alt + 174 og Alt + 175 for doble vinkler
Alt + 0139 (U+8b) og Alt + 0155 (U+9b) for enkle vinkler
Alt + 0147 (U+93) og Alt + 0148 (U+94) for doble opphøyde krøllesitattegn
Alt + 0145 (U+91) og Alt + 0146 (U+92) for enkle opphøyde krøllesitattegn Merk: Kun «’» er apostrof, tegnet som angir genitiv etter ‑s eller utelatte deler av ord, som passer mæ’kke, rakker dæ’kke eller «rock ’n’ roll» (ikke «rock ‘n’ roll»; det betyr at noen sa «n» eller at n-en er ironisk.
Alt + 0132 (U+84) og Alt + 0147 (U+93) for doble senkede pluss opphøyde krøllesitattegn
Alt + 0130 (U+82) og Alt + 0145 (U+91) for enkle senkede pluss opphøyde krøllesitattegn
Resultat: Teksten får umiddelbart et mer profesjonelt utseende. Det kan argumenteres for at tyske/danske/norske/franske sitattegn, altså guillemeter, er bedre for leseflyten, da tegnene ligger på bokstavens x-høyde; dette gjør at øynene ikke må flakke et lite mikrosekund mens leseren følger tesktlinja; ethvert brudd fra tekstlinjas grunnlinje er jo med på å hindre leseflyten hevdes det. For øvrig kan undertegnede stolt fortelle at det etter noen år lyktes å få Språkrådet til å endre beskrivelsen sin av sitattegn, slik at også de nå anbefaler at man bruker enkeltvinkler for sitat i sitat. Eksempel: For som Plinius fortalte: Han lot øynene vandre, og Hvorfor, spurte han, tror du jeg holder ut så store smerter så lenge? Fordi det lar meg overleve den skurken om så bare én dag.
Grader
Eksempel på forskjellen på grader- og maskulin ordinator-tegnet. Legg merke til at maskulin ordinator har eksakt samme form som superskriptvarianten av liten o, som igjen er en tilpasset versjon av vanlig liten o; dette mens gradertegnet er en eksakt sirkel der strøkbredda er uendret hele veien gjennom tegnet. Du kan klikke på bildet for å se det i stort format. Illustrasjon: undertegnede. Skrift: EB Garamond.
Når: For å angi temperaturer, vinkler eller posisjon på jorda.
Hvordan: Alt + 248 eller Alt + 0176
Resultat: Ekte gradertegn («°», «°», «°») i stedet for maskulin ordinator («º», «º», «º»). Sistnevnte har av og til en understrek, og er å finne i tegn som №, Dº (ditto), eller blant annet spanske ordinaler, som primero (1º); tegnet er også vanligvis litt videre eller høyere og ikke en ekte sirkel slik gradertegnet er.
Regnetegn (+, −, ×, ∕, ±)
Når: For å skrive alle former for regnestykker eller angi positive eller negative tall
Hvordan:
Pluss: Alt + 43, sånn i tilfelle plusstasten din er ødelagt.
Minus: Alt + 8722 kan virke, men ikke i alle program. Årsaken er at det ekte minustegnet (ikkeU+45 (hyphen-minus)) er så langt ute i Unicode-kodeblokkene som U+2212 (ɔ: 8722 desimalt). Her er noen mulige metoder:
I program som LibreOffice eller Microsoft Office, tast 2212 og deretter Alt + X.
I HTML, tast inn −.
Noen program gir deg et ekte minustegn når du taster Alt + 8722, andre gir deg det når du taster Alt + 2212. Prøv deg fram. Forskjellen på tegnene kan du se til høyre.
Gange: Alt + 0215.
Dele: Alt + 8725 kan virke, jamfør minus over. Mulige metoder:
LibreOffice / Microsoft Office: 8725 fulgt av Alt + X.
HTML: 蜥. Jamfør SI, bør man ikke bruke tegnet ÷ for deling (÷).
Pluss/minus: Alt + 0177.
Resultat: Ved å bruke korrekte regnetegn, forsikrer du deg om at teksten din ikke bare ser pen ut, men at den utvetydig leses rett av orale nettlesere, slik at også blinde og svaksynte eller andre som ønsker å høre teksten din opplest kan nyte den slik du mente den skulle nytes. Videre bør bemerkes at det ikke skal være mellomrom når pluss, minus og pluss/minus brukes som fortegn, t.d. +3 Angrep, −42 °C eller bonus på ±0; mens når tegnene brukes som regnetegn, skal det være mellomrom før og etter, da helst : medium mathematical space, som er på U+205f.
Merknad: Jeg skreiv en egen post om riktig bruk av regnetegn tidligere, som kan være til nytte å lese for den interesserte.
Registrert varemerke, varemerke og opphavsrett
Når: Hvis du skriver om varer, firmaer eller andre artikler der det er viktig å benevne hvilke åndsverksrettigheter som hører til det omtalte
Siste versjon av denne oversikten er nok ikke skrevet. Jeg har jo tidligere skrevet en post som gir oversikt over nyttige tegn, men den er nokså lang, traurig, og ikke særlig instruerende (den var skrevet mest for min egen del). Denne posten er forhåpentligvis mer hjelpsom i at den både forklarer hva tegnene er, hva de brukes til og hvordan man får frambrakt dem. Nå er ikke det som står over noen drivende novelle, men nyttig skulle det i alle fall forhåpentligvis kunne være. Mer spennende kommer for den som liker slikt, nemlig en oversikt over hvilke mellomrom man kan og bør bruke. Hvis det ikke er det mest spennende for deg her i verden, kan du kanskje vurdere å se gresset gro; der kan du i det minste være sikker på at du opplever noe. Jeg har aldri gitt noen garanti for at det jeg skriver skal være videre spenningsfylt, tross alt.
Skal vi se … Hvor lang tid tok det? Koronaen kom til Norges land en gang i februar i 2020; en måneds tid seinere var landet nedstengt. Kjersti og jeg ble syke ikke så lenge etterpå, og vi hadde begge rimelig brukbar feber og det som hørte med, men vi hadde ikke noen testordning i Norge på den tida, så vi fikk aldri vite om det var covid-19 vi hadde fått. Denne uka, her i Skottland, fikk vi et voldsomt uvær da helga var omme, og mandagen var jeg fryktelig sjaber; jeg antok at det var gikta som slo ut for fullt, for jeg hadde vondt i det meste av ledd, og dét langt mer enn hva jeg hadde hatt før. I min dårskap dro jeg på trening, for trening gjør godt når leddene har det vondt, men da jeg kom hjem (etter en handletur) var jeg helt utkjørt. Natta gjennom fikk jeg feber, og tirsdag var jeg helt utkjørt. Onsdag ble jeg testet, og både hurtigtesten (LFT) og den fullverdige testen viste at jeg var covid-19-positiv. Så da er det ingen vei utenom: Det blir ti dager karentene og lite sprell på denne karen.
I Norge ble det første smittetilfellet påvist 26. februar 2020, og det første dødsfallet 12. mars. Tiltakene myndighetene iverksatte 12. mars 2020 for å begrense smittespredningen i Norge ble av statsminister Erna Solberg beskrevet som «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid». I løpet av våren 2020 lyktes man med å redusere smitten her i landet til et svært lavt nivå. Fram mot sommeren 2020 ble derfor flere av tiltakene lettet på. Høsten 2020 ble imidlertid preget av en andre smittebølge, og gjeninnføring av en rekke inngripende tiltak mot smittespredning.
―Store medisinske leksikon: «koronapandemien
Det som var ekstra kjipt oppi det hele, var at jeg egentlig skulle være med instruktøren min og to andre svartbelter denne helga og dømme på mesterskap. Forhåpentligvis har ingen blitt smittet av meg. (Det er klart at jeg tenker på det, men enda mer plager det meg at jeg skulle ønske jeg fikk vært med; jeg har ventet så lenge på å endelig få komme meg ut igjen og være «taekwondete».) I det minste er det veldig liten sjanse for at jeg blir syk igjen nå.
Hva kan du gjøre dersom noen du er glad i får koronaviruset? Vis dem at du bryr deg, send dem ei melding, slå på tråden, hør om de trenger noe. Her i Skottland får man faktisk et tilskudd fra det lokale styret (tilsvarende omtrent kommunen i Norge) for å klare de ekstra kostnadene isolasjon medfører. Da ting slo til i Norge, var det riktignok noen slik ordninger på plass, men ikke alle fikk ta del i fellesskapet (at alle skal med er bare joss og mannjskit); for min del, for eksempel, var det ingen muligheter til å få stønad, da firmaet var blitt opprettet cirka én måned for seint til å telle med. Kanskje noen du kjenner er i en slik situasjon uten at de sier noe? Ei hjelpende hand og vennlighet mens man gjemmer seg trygt bak ytterdøra til pestofferet, er faktisk fantastisk flott for forfangets framtidige fysiopsykologiske friskhet.
Yngvild sende meg ei Imgur-lenkje. Så oppdaga eg eit band eg berre hadde høyrt ein gong tidlegare: Bloodywood.
Eg skal ikkje seie so mykje. Teksten får tale for seg sjølv; han er attgjeve utan endring frå musikkvideoen nedanfor. Viss du vil sjå dei framføre han på Wacken, finn du det nedst.
Bloodywood: Jee Veerey
1. vers: Raoul Kerr
We’ve all had to go, to the land down below
Where the sun don’t shine and the moon don’t glow
Sat back trapped in the big bubble, saying:
“Chuck that man it ain’t worth the trouble”
Sound familiar don’t it?
I think we all own it
A mindset that don’t seem to get we’ve outgrown it
Now I’m sat back poking at the big bubble, saying:
“Talk back, you’re bigger than the trouble”
For-refreng: Roul Kerr, Jayant Bhadula
Walk this valley of death, head high
Say “I’ll be back, today I won’t die”
’Cause try as we may we can never deny
We can get back up if we’re still alive!
Aag ki jwaalao se hee
Only after enduring the tests of fire
Rait baney Loha
Iron is forged
Refreng: Jayant Bhadula
Tu jee, veerey
Toofano se lad ke
Tu jeet, veerey
Zakhmo se bhid kar bhi tu
Firse uthega yaara
Firse udega yaara
Andhero mein tu kabse
Tu jee, veerey
Toofano se lad ke
Tu jeet, veerey
Zakhmo se bhid kar bhi tu
Firse uthega yaara
Firse udega yaara
Andhero mein tu kabse
Live, brave one
Fight those internal storms and
Win, brave one
Weather those wounds and
Rise once again
Fly once again
For too long you’ve lay in darkness
Live, brave one
Fight those internal storms and
Win, brave one
Weather those wounds and
Rise once again
Fly once again
For too long you’ve lay in darkness
2. vers: Raoul Kerr
Sensitivity: the ability to feel it all
A gift and a curse, the rise and the fall
I see you and me safe in a place in the middle
A break from the rat race just for a little
Chose the moment and froze it forever in time
Took a piece of us and wrapped it up in a rhyme
You got 13 reasons for you to go away?
Here’s three more: for why you gotta stay
For-refreng: Roul Kerr, Jayant Bhadula
Walk this valley of death, head high
Say “I’ll be back, today I won’t die”
’Cause try as we may we can never deny
We can get back up if we’re still alive!
Aag ki jwaalao se hee
Only after enduring the tests of fire
Rait baney Loha
Iron is forged
Refreng: Jayant Bhadula
Tu jee, veerey
Toofano se lad ke
Tu jeet, veerey
Zakhmo se bhid kar bhi tu
Firse uthega yaara
Firse udega yaara
Andhero mein tu kabse
Tu jee, veerey
Toofano se lad ke
Tu jeet, veerey
Zakhmo se bhid kar bhi tu
Firse uthega yaara
Firse udega yaara
Andhero mein tu kabse
Live, brave one
Fight those internal storms and
Win, brave one
Weather those wounds and
Rise once again
Fly once again
For too long you’ve lay in darkness
Live, brave one
Fight those internal storms and
Win, brave one
Weather those wounds and
Rise once again
Fly once again
For too long you’ve lay in darkness
For-refreng: Roul Kerr, Jayant Bhadula
Walk this valley of death, head high
Say “I’ll be back, today I won’t die”
’Cause try as we may we can never deny
We can get back up if we’re still alive!
Aag ki jwaalao se hee
Only after enduring the tests of fire
Rait baney Loha
Iron is forged
Refreng: Jayant Bhadula
Tu jee, veerey
Toofano se lad ke
Tu jeet, veerey
Zakhmo se bhid kar bhi tu
Firse uthega yaara
Firse udega yaara
Andhero mein tu kabse
Tu jee, veerey
Toofano se lad ke
Tu jeet, veerey
Zakhmo se bhid kar bhi tu
Firse uthega yaara
Firse udega yaara
Andhero mein tu kabse
Live, brave one
Fight those internal storms and
Win, brave one
Weather those wounds and
Rise once again
Fly once again
For too long you’ve lay in darkness
Live, brave one
Fight those internal storms and
Win, brave one
Weather those wounds and
Rise once again
Fly once again
For too long you’ve lay in darkness
Jeg har mange gode grunner til å være fornøyd med det livet jeg har og har hatt. Jeg har vokst opp i verdens beste land på ei tomt som er idyllisk selv på en dårlig dag; jeg hadde masse boltreplass til å herje og springe og slå meg og gjøre alt som en unge skal kunne gjøre; og jeg vokste opp på ei tid da verden fortsatt var analog, da en telefon var noe som hang på veggen, og filmer var noe man helst så på kino og serier noe man så i fellesskap foran det ene fjernsynet som var i huset. Litt seinere fikk vi oss videospiller, og det var ikke få filmer jeg tok opp på videokassett og hadde i videoteket mitt. Men jeg tror at det kanskje var noe med å leve i den verden, noe med å leve i en verden som krevde at man gjorde et visst stykke arbeid for å få opplevelser, som nå har gått tapt. Så alt i alt hadde jeg det så godt som man kunne håpe på, og jeg burde ikke klage.
Slikt er veldig enkelt å skrive. Men selv om mye talte for at jeg skulle ha det bra, har det òg vært mye som har gått meg imot, kanskje – jeg er ikke sikker – mer enn hva mange møter. Til å begynne med gikk jeg på en skole der mobbing var dagligdags, der den verste mobberen var nettopp den personen det veldig ofte er; og der skolens måte å handtere det på, til slutt endte med at den som ble utsatt for det, ble den skyldhavende:
Det som står her er selvsagt fritt etter hukommelsen; jeg var omtrent ti år da. Men det viktigste er essensen i utvekslinga som skjedde mellom lærer og elev på foreldremøtet: Jeg måtte tåle at jeg ble ertet (ordet mobbing ble aldri brukt) hvis jeg fortsatte å være meg selv.
―Jeg skal gi deg et ultimatum. Vet du hva et ultimatum er?
―Nei.
[Lærerpersonen forklarte meg hva et ultimatum er.] ―Du må velge mellom to ting: Enten må du legge om dialekten din og snakke romsdaling, eller så må du leve med å bli ertet.
Dette førte ikke overraskende til en del utfordringer; først i voksen alder ble jeg diagnostisert, og den har preget det meste av voksenlivet mitt.
Som voksen kom det etter hvert krypende en annen dækel også. Det var muligens noe jeg begynte å kjenne på da jeg var rundt 14 år, for jeg husker jeg likte veldig dårlig å henge opp klær på loftet, fordi jeg fikk vondt av det. Jeg har leddgikt/slitasjegikt, og enkelte dager er det altoppslukende. I dag var en slik dag: Selv om jeg la meg i meget folkelig tid, trengte kroppen to og en halv time mer hvile enn normalt, før jeg engang var i stand til å stå opp. Dermed kom jeg seint i gang med arbeidsdagen min og var ikke ferdg før klokka var nærmere halv sju, og mens jeg jobbet, jobbet jeg ikke med maksimal effektivitet.
Men hva er det egentlig som skjer når man har leddgikt? Tenk deg at du legger deg etter en helt normal arbeidsdag, føler deg passelig klar for senga, men har litt mer vondt enn normalt, litt som når du har vært på trening og fått et par knuff mer enn du var klar over. Neste dag når du våkner opp, er det så vondt å bevege seg, at uansett hva du gjør, kjenner du på ei smerte som går gjennom marg og bein: Alle ledd, og jeg mener alle ledd, gjør vondt; men ikke bare det, for også muskelfester, selve musklene, hvert et fiber av kroppen sier til deg: Ligg! Sov! Nok nå! La meg hvile! Men du kan ikke hvile; du må arbeide. For noen av oss er ikke arbeid et valg, men ei absolutt nødvendighet; jeg er en av dem, og har vært det mesteparten av voksenlivet.
Skeiteorien: Heldigvis er mange av mine normalt store, men noen er små; når jeg våkner, vet jeg aldri hvor mange jeg har den dagen før jeg har prøvd å stå opp. Bilde lånt fra Grandado.
I motsetning til mange som velfortjent fikk koronastøtte da Norge ble stengt, var firmaet mitt opprettet ganske nøyaktig én måned for seint til å telle, så jeg fikk kr 0,–. Den totale inntekta mi i 2020 var ekstremt lav, mindre enn hva dagens stipend er på. Hvordan hadde du hatt det med ei slik inntekt? Folk flest tjener den summen på mindre enn tre måneder.
Skeiteorien
Så når man våkner om dagen, må man gjøre noe mange slipper: Man må aktivt bestemme seg for å stå opp, ikke bare stå opp; man må aktivt bestemme seg for å gjøre morgentoalettet sitt, ikke bare ordne seg; man må aktivt bestemme seg for å spise, ikke bare spise. Når man må bruke energi på å ta avgjørelser som for friske folk bare gjøres, betyr det at man bruker energi ikke bare på å gjøre disse aktivitetene, men på å bestemme seg for å i det hele tatt gjøre dem. Noe så enkelt som å gå på do, når det er en dag med mye vondt, krever et aktivt valg for å gjøre det med én gang, ikke fordi man står i fare for å gjøre på seg, men fordi selve handlinga å reise seg gjør vondt; å gå til doet gjør vondt; å sette seg på doet gjør vondt, og hvis temperaturen der inne ikke er god, gjør også det vondt; hvis dosetet er kaldt, gjør det vondt når man setter seg, fordi muskler går i spenn; selv noe sånt som å være borti sin egen kropp kan være vondt. På en vanlig dag koster det ingen skeier å gå på do; på en normalt vond dag koster det ei skei å gjøre det; mens når dagen er slik den har vært i dag, koster det ikke bare ei skei å gjennomføre en aktivitet, men selv det å komme seg dit har også sin pris.
Hva er grunnidéen bak skeiteorien? Kort fortalt: Ta et knippe skeier; de representerer energien du har å bruke i løpet av dagen. For hver aktivitet som er slitsom for deg, som du kommer deg av uten å legge deg å hvile, fjern ei skei. En normalt frisk person har flere skeier å ta av når dagen er omme. En kronisk syk person går tom for skeier, som betyr at selv det å legge seg for å hvile, er utmattende, fordi man så vidt greier å hente det siste lille fra kjelleren for å gjennomføre det å legge seg.
Oppfordring
Hvis du har noen blant dine nærmeste som har en kronisk sykdom, hva kan du gjøre? Mi erfaring er at det beste er å få forståelse. Man forventer ikke at andre skal vite hvordan det er; jeg vet da heller ikke hvordan det er å være deg, så hvorfor skal jeg forvente at du vet hvordan det er å være meg. Men det man kan gjøre er å være forståelsesfull og tålmodig. Når det er tomt, er det tomt, og langt de fleste av oss vil så gjerne være med på ting, gi av oss selv til glede for andre, bidra for å gjøre verden bedre for alle vi møter; ofte betyr det at man gir mer enn man bør, og når det skjer, er det faktisk veldig godt å ha noen som vil gi en ei skulder å lene seg på og en klem å varme seg på.
Jeg holder på å lese en artikkel av John C. Cavadini (Ambrose and Augustine De Bono Mortis i The Limits of Ancient Christianity : Essays on Late Antique Thought and Culture in Honor of R. A. Markus, redigert av William E. Klingshirn og Mark Vessy, ved Ann Arbor, The University of Michigan Press, 1999), der han sammenligner synet på døden til Ambrosius av Milano og Augustin. Teksten fokuserer på Ambrosius’ Om dødens gode og Augustins 13. bok fra Om Guds stad. Teologien Augustin presenterer er ikke lettlest, og jeg beit meg merke i en passasje som jeg tenkte jeg kunne oversette her, til glede for meg selv først og fremst, men kanskje forhåpentligvis også for andre lesere.
Folio 1r fra et manuskript av Augustin av Hippos Dē cīvitāte Deī fra New York Public Library, Spencer Collection MS 30. Manuskriptet er fra 1470, sida er fra 2.69 og inneholder merknader og rettelser. Fra engelsk Wikipedia. Opprinnelig kilde: Digital Gallery (NYPL)
Bok 13 av Augustins Om Guds stad
De 24 kapitlene i bok 13 tar for seg ulike aspekter av død og elendighet, eller sagt mer teologisk: synd. Det er ikke det eneste, selvsagt; strengt tatt er det litt flåsete sagt. Et hovedtrekk gjennom boka er derfor heller utforskninga av hva sjela er, hvordan ulike aspekter av den kan og ikke minst bør forstås, og hvordan synd, sjel og død hører sammen. Boka studerer tematikken fra teologiske perspektiver, deriblant Ambrosius, men ser også på tidligere filosofi; undersøker hvordan vi gjennom arvesynden er belastet og derfor må ta imot Guds ånd for å få frelse; og søker endelig å forstå hva sammenhengen er mellom ånd og legeme, liv og død, synd og frelse. Viktigst av alt for min del, er hvordan den prøver å sette fingeren på hva døden nettopp er. Mens jeg leste artikkelen som jeg nevnte i ingressen, kom jeg over en passasje som jeg syntes var stri å bli klok på, så jeg skal referere den til slutt her, som vanlig med min egen tekstnære oversettelse.
I forkant av det kan ei oppsummering av bokas emner (her i henhold til overskriftene som Loeb-utgaven fra 1966 bruker) være til god hjelp: Kapittel 1 omhandler syndefallet og den påfølgende dødeligheta; kapittel 2 omhandler sjelens død og videre liv og hva som skjer med kroppen; kapittel 3 tar for seg hvordan døden har spredd seg blant mennesker og om den er straff selv for helgener; kapittel 4 prøver å svare på hvorfor de syndsforlatte fortsatt straffes med døden, selv om døden er straffen for synd; kapittel 5 sammenligner loven med døden og ser på hvordan de kan brukes som bilde på hverandre for godt og ondt; kapittel 6 diskuterer dødens generelle ondskap, herunder hvordan den er årsaken til at sjelens og legemets sammenføyning atskilles; kapittel 7 trår ut i dypere farvann og omhandler døden som de ugjenopplivede gjennomgår for å ha bekjent Kristus; kapittel åtte hevder at helg enene som gjennomgår den første døden er fri fra den andre; kapittel 9 diskuteter om hvorvidt dødstidspunktet, ɔ: når livsfølelsen forsvinner, er når man dør eller når man er død; kapittel 10 gjør et teologisk dypdykk og spør seg om de dødeliges liv bør benevnes som å være en død heller enn et liv; kapittel 11 søker svar på om man kan betegne noen som død og levende samtidig, og det er (ikke særlig overraskende) et av de lengste; kapittel 12 diskuterer døden som Gud truet de første menneskene med som straff, i tilfelle de skulle bryte det første budet han ga dem; kapittel 13 fortsetter på dette og tar for seg hva denne første straffen var; kapittel 14 spør seg hva mannen var slik Gud skapte ham (quālis homō sit factus ā Deō) og hvilken tilstand han endte opp som, som følge av å ha brukt fri vilje; kapittel 15 fortsetter med Adam, og at Adam i det øyeblikket da han valgte å synde forlot Gud før Gud forlot ham, og at han dermed forårsaket si egen sjels første død; kapittel 16 tar for seg filosofene som ikke anser sjelas løsrivelse fra legemet for å være en straff, Platon til tross (igjen et forholdsvis langt kapittel); kapittel 17 forsvarer tanken om at jordlige legemer kan blir uforgjengelige og evige; kapittel 18 tar for seg filosofene som mener at jordlige legemer ikke kan være i himmelen fordi alt som er jordlig naturlig blir dratt mot jorda på grunn av deres iboende tyngde; kapittel 19 forsvarer påstanden om at de første menneskene hadde vært udødelige dersom de ikke hadde syndet; kapittel 20 sier at helgeners legeme opphøyd til å hvile i håpet, skal bli løftet høyere enn de første menneskene, ɔ: de første synderne; kapittel 21 sier at selv om man kan trekke symbolikk ut av fortellingene om paradis og fortsatt holde ved lag paradis’ sanne, historiske eksistens; kapittel 22 sier at helgenenes legeme kommer til å være åndelig etter oppstandelsen, selv om kjødet ikke blir ånd; kapittel 23, et svært langt kapittel, undersøker hva vi kan forstå med et dyrisk legeme og et åndelig legeme (dē corpore animālī et de corpore spīritālī), og hvem det var som døde ved Adam og som fikk liv igjen ved Jesus; og kapittel 24 avslutter boka med å spørre seg hvordan man skal forstå det at Gud pustet på Adam og slik gav ham ei levende sjel og at Herren pustet på disiplene og sa til dem Ta imot Den hellige ånd (Accipite Spīritum sanctum).
Utdraget frå siste avsnitt av bok 13 kapittel 4
I teksten nedenfor er illī de sistnevnte, de som syndet, og istī de førstnevnte, altså de rettskafne. Latin tenderer mot å tenke setningene sirkulært, slik at hvis skribenten presenterer sak A, B og C, besvarer han dem gjerne som C, B, A, da ved bruk av påpekende pronomen som uttrykker ulik grad av nærhet til objektet som det pekes på.
Jūstī enim mālunt crēdendō perpetī
quod sunt prīmī inīquī nōn crēdendō perpessī.
Nisi enim peccāssent illī, nōn morerentur;
peccābunt autem istī nisi moriantur.
Mortuī sunt ergō illī quia peccāvērunt; nōn peccant istī quia moriuntur.
Factum est per illōrum culpam ut venīrētur in poenam;
fit per istōrum poenam nē veniātur in culpam, nōn quia mors bonum aliquod facta est, quae anteā malum fuit,
sed tantam Deus fideī praestitit grātiam ut mors, quam vītae cōnstat esse contrāriam, īnstrūmentum fieret per quod trānsīrētur ad vītam.
For de rettskafne lider uavbrutt for det man bør tro på,
[slik] som de første udedige, på grunn av mangelen på tro til det som bør tros på, hadde lidd.
Dermed, hvis ikke de sistnevnte [synderne] hadde syndet, hadde de ikke dødd;
og derimot kommer de førstnevnte [rettskafne] til å synde hvis de ikke dør.
De døde derfor, de sistnevnte, fordi de har syndet; de førstnevnte syndet ikke fordi de døde.
Det skjedde ved de sistnevntes skyld at man ble ført ut i straff;
det var gjennom de førstnevntes straff at man ikke førtes i skyld, ikke fordi døden har blitt noe godt, [døden] som i det førtidige var ondt,
men fordi Gud har gitt hele nåden til troskapen, slik at døden, som blir framholdt å være livets motsetning, kunne være redskapet med hvilket man føres tilbake til livet.
Og her er det samme, skrevet med litt mer normal norsk og litt friere oversatt:
For de rettskafne lider uavbrutt for troa, slik som de første udedige led grunnet mangelen på tro. Dermed, hvis ikke de første udedige hadde syndet, hadde de ikke dødd; og derimot kommer de rettskafne til å synde dersom de ikke dør. De første synderne døde derfor fordi de syndet; de rettskafne syndet ikke fordi de døde. Det var ved de første udedige at vi ble ført ut i syndens straff; det var gjennom de rettskafnes straff at man ikke ble ført ut i skyld, ikke fordi døden ble til noe godt, den døden som var ond, men fordi Gud gav hele nåden sin til dem som utviste troskap, slik at døden, som framholdes å være motsetning til livet, kunne være redskapet som fører oss tilbake til livet.
