Korrektur: Tegnsetting Ⅲ – regnetegn

Kun ett eneste korrekt regnetegn (av de fire) er tilgjengelig via sin egen tast på tastaturet: plusstegnet. Alle de andre tegnene ender vanligvis opp med å være erstatningstegn for de korrekte tegnene: stjerne for multiplikasjonstegn, skråstrek for deletegn og bindestrek for minustegn. Så hva er egentlig de riktige regnetegnene og hvordan formaterer man regnestykker i løpende tekst så det skal se ordentlig ut?

Regnetegn: pluss, minus, gange, dele; variant av gangetegn (punkt), forholdskolon, vannrett brøkstrek. Skrift: EB Garamond. Bilde: Tor-Ivar Krogsæter.

Oppdateringslogg

• 23.02.2022: Korrigerte feilaktig doblet brøk; rettet Alt + X-kode for tilnærmet lik. La til overskrift og endret første avsnitt til ingress.

Opphavet

Det at dette i det hele tatt er et problem, har et ganske innlysende opphav: skrivemaskiner. Skrivemaskinen var kanskje fantastisk for effektivisering av kontorlandskapet, men hva gjaldt typografiske kvaliteter, var den særs begrenset, ganske enkelt av mekaniske årsaker. Mens man i typografiens gullalder på 1800- og 1900-tallet hadde enorme ansamlinger av tegn og symboler tilgjengelig for å kunne vise teksten så nært den perfeksjonen og tilpasningsevnen en kalligraf hadde vært i stand til, forsvant mye av dette i løpet av 1900-tallet på grunn av skrivemaskinen og deretter datamaskinens inntog. Det hadde gjennom århundrene utviklet seg en serie ulike tegn med ulike oppgaver, ment nettopp for å skulle gjøre lesbarheten bedre, det visuelle inntrykket av sida sterkere, og ikke minst kommunisere tekstens innhold på en best mulig både kunstnerisk og formidlingsmessig måte.

Døme på matematisk notasjon i eldre sats.

Satskasse fra blysatstida, med matematiske symboler.

Noen dømer på skrivemaskinsamletegn og hvilke spesialiserte tegn de slo sammen

Skrivemaskin: bindestrek («-») – samletegn for:

Vanlig bindestrek («-»)

Kort tankestrek («–»),
brukt til å vise fra–til-forhold, og i norsk typografi også replikkstrek.

Lang tankestrek («—»),
brukt til å vise innskutte setninger:
Aldri vil vi bli ferdige med den målreising som skal gjere norsk mål så levande og rikt, så heimleg nært for alle nordmenn, at det heilt ut kan fylle oppgåva si — å vere eit finstemt instrument for ordkunstnaren, eit tankekvast våpen for vitskapsmannen, ein allsidig reiskap for kva den som har noko å bere fram i skrift. (Norsk tidend 1. august 1963, № 11, 28. årgang, side 3.) I moderne norsk typografi, bruker man heller (uheldigvis) kort tankestrek atskilt med mellomrom; i engelskspråklig typografi bruker man oftest rang tankestrek uten mellomrom, eventuelt med hairspace eller thinspace.

Sitatstrek («―»),
brukt til å vise replikker (som kort tankestrek i norsk typografi); dessuten egnet til å markere hvem et sitat er fra, til dømes slik:

Festīnā lentē.
Skynd deg langsomt.

keiser Augustus

Minus («−»),
brukt i matematikk som regnetegn og som fortegn:
−11 °C
(1 − −5) ∕ 7 = 6⁄7

Skrivemaskin: rett apostrof («'») – samletegn for

Apostrof («’»),
brukt til å markere genitiv etter ord som slutter på s, c, x og z i norsk, eller enhver saksisk genitiv; videre brukt til å markere utelatt tekst (Orker ikke, gidder ikke, passer mæ’kke, rakker dæ’kke … (Slapp reggae))

Engelske sitattegn / amerikanske sitat-i-sitat-tegn («‘ ’»),
brukt til å markere sitat i britisk og australsk engelsk (muligens òg indisk engelsk), og sitat i sitat i amerikansk og kanadisk tekst.

Primtegn («′»),
brukt til å markere minutter, som i 42° 21′ 36,3″ N 7° 39′ 53,2″ Ø, eller fot, som i 6′ 3″ høy.

Skrivemaskin: skråstrek («/») – samletegn for

Vanlig skråstrek («/»)

Brøkstrek («⁄»),
brukt til å skille teller og nevner i skråstilte brøker; dømer: Unicode-brøken ½, konstruert brøk 1⁄2; Unicode-brøken ⅐, konstruert brøk 1⁄7. (Ideelt sett skal alle fire eksemplene være like; sannsynligvis er det litt forskjell på sjuendedelene.)

Divisjonsstrek («∕»)
ISO-standardisert tegn (ISO-80000-2:2019) til bruk for å vise divisjonsstykker. Siden det er et regnetegn, skal det atskilles tallene med U+205f (middel matematisk mellomrom). Døme: 3 ∕ 4 = 0,75.

Disse løsstilte eksemplene viser ikke tydelig hvorfor og hva som er forskjellen på tegnene, men de har flere forskjellige ulikheter, da særlig:

• Ulikt mellomrom før og etter (kerning, både positiv og negativ) påvirker hvordan de forholder seg til tekst, tall og tegnsetting rundt seg.
• Ulik vinkling på tegnene (bindestrek kan ofte være litt skråstilt; divisjonsstrek, brøkstrek og skråstrek har vanligvis ulik vinkel) påvirker hvordan teksten i det hele tatt flyter for leseren.

Selv for en ikke-typograf(isk interessert) har dette betydning: Akkurat slik vi intuitivt kjenner om ei låt er fengende, kan en med musikkteoretisk innsikt forklare nettopp hvorfor den er fengende; og akkurat slik vi intuitivt kjenner om teksten flyter godt og er lett å se (ɔ: lese), kan en med typografisk innsikt forklare nettopp hva det er med teksten som gjør at den er lett å lese. Vi har alle kommet over ei bok eller en avistekst eller lignende som vi bare gir opp å lese fordi vi rett og slett blir trøtte i hodet av å prøve å greie å få med oss hva som faktisk står på papiret, fordi tekstbildet rett og slett er dårlig.

Regnetegnene

Med det som bakteppe, har man forståelse for hvorfor det er viktig å bruke riktige regnetegn og å sette dem riktig i teksten. Det innebærer to hovedpunkt: 1) å bruke korrekte tegn for å tydeliggjøre hva som er matematikk og hva som er løpende tekst, og 2) å gi tallteksten tilstrekkelig (men ikke for mye) luft, slik at den er lett å lese og ikke kan virke forvirrende. Et par nøkkelpunkt: Påse at du velger de matematiske tegnene, og ikke tastaturerstatninga for dem; påse at du har satt mellomrom der det skal være sådan, og at dette er riktig mellomrom (tegnet er U+205f: middel matematisk mellomrom); og påse at du ikke har mellomrom der det ikke skal være det, særlig etter fortegnet til positive/negative tall​(+2 °C, −3 °C,
ikke + 2 °C, − 3 °C), og mellom heltall og tilhørende brøk, der kan du velge ingen mellomrom eller thinspace eller hairspace​(12⁄3, 1 2⁄3, 1 2⁄3).

Nedenfor følger derfor en enkel oversikt over de viktigste regnetegnene, hvordan du får tilgang på dem, og hvilket Unicode-kodepunkt de har. Unicode-kodepunktet kan du bruke i tekstbehandleren din (som LibreOffice eller MS Office) ved å taste den firesifrede koden (f.eks. 205f) og taste Alt + X; trykk samme tastevalg én gang til, så veksler programmet mellom å vise tegnet og å vise Unicode-kodepunktet. I HTML kan du bruke tegnene direkte ved å skrive den heksadesimale verdien, t.d.  ; ved å regne den om til desimalverdien, t.d.  ; eller ved å taste inn HTML-navnet på tegnet (for de tegnene som har et eget navn), så som  , ° (for grader-tegnet) eller – (for kort tankestrek). I tekstbehandlere, hvis tegnet har færre enn fire siffer, tilføyer du 00 framfor. Husk at a–f er sifrene 10–15, så dersom det du vil taste inn står inntil et ord som slutter på én av de seks bokstavene, må du sette inn et mellomrom først for å kunne bruke Alt + X-hurtigtasten.

Det følgende, hvis du leser på mobil, er best å lese i landskapsvisning.

Addisjonstegn

Plusstegnet er tilgjengelig via sin egen tast; på norsk tastatur for PC er det på pluss og spørsmålstegn-tasten. Nøkkeldata:

Korrekt tegn

+

Tast

Pluss-/spørsmålstegn-tasten

Unicode

U+2b

HTML

+
&2b;
&43;

Subtraksjonstegn

De vanligste erstatningstegnene for minus er bindestrek («-») eller, hvis brukeren har gjort seg litt ekstra flid, tankestrek («–»). Det riktige er det dedikerte minustegnet: «−».

Korrekt tegn

−

Tast

Ingen egen. I kontor­programvare­pakker: Tast 2212 og deretter Alt + X.

Unicode

U+2212

HTML

−
−
−

Multiplikasjonstegn

De vanligste erstatningstegnene for gangetegnet er en vanlig x eller stjerne («*»). De korrekte tegnene er enten intet, som i ab, altså a ganger b, eller a × b eller a · b.

Korrekt tegn 1

×

Tast

Alt + 158 eller 0215. Kontor­programvare­pakker: 00d7 → Alt + X.

Unicode

U+d7

HTML

×
×
×

Korrekt tegn 2

·

Tast

Alt + 250 eller 0183. Kontor­programvare­pakker: 00b7 → Alt + X.

Unicode

U+b7

HTML

·
·
·

Divisjonstegn

Når en delestrek ønskes, er det vanligste tegnet som brukes som erstatning for dette, en vanlig skråstrek (Skift + 7). Det riktige er det dedikerte deletegnet: «∕», eller hvis man skal uttrykke forhold, et vanlig kolon.

Korrekt tegn 1

∕

Tast

Ingen. Kontor­programvare­pakker: 2215 → Alt + X.

Unicode

U+2215

HTML

∕
∕

Korrekt tegn 2

:

Tast

Punktum- og kolontasten.

Unicode

U+3a

HTML

:
:
:

Bonus: Avrundet, mindre enn eller likt og større enn eller likt.

Til sist: Man har ofte god bruk for tegnene for å vise tilnærmet likt, og om noe er større enn eller likt. Vanlig likhetstegn har vi på tastaturet, og likeså med vanlig større enn eller likt, men disse siste tre mangler egne taster eller smarte kombinasjonstaster. Husk at operatærer skal ha mellomrom før og etter (  eller &#x205f.

Avrundet til

≈

Tast

Ingen. Kontor­programvare­pakker: 2248 → Alt + X.

Unicode

U+2248

HTML

≈
≈
≈

Mindre enn eller likt

≤

Tast

Ingen. Kontor­programvare­pakker: 2264 → Alt + X.

Unicode

U+2264

HTML

≤
≤
≤

Større enn eller likt

≥

Tast

Ingen. Kontor­programvare­pakker: 2265 → Alt + X.

Unicode

U+2265

HTML

≥
≥
≥