Nå er vi på tur hjemover. Det var ordentlig trist å reise fra Christian og Weronica igjen. Jeg har mer lyst enn noen sinne å flytte tilbake til Tromsø. Kjersti har tydeligvis veldig lyst hun også. Så forhåpentligvis blir det etter hvert.
Weronica: Jeg er utrolig glad i deg. Du hjalp meg ved å lytte da jeg trengte det. Jeg glemmer det aldri. Du er blant mine beste venninner.
Christian: Du er den kompisen jeg aldri hadde. Takk for det.
Even: Takk for at du alltid tar så godt imot oss hver gang vi er i Tromsø. Vi setter stor pris på det.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.