Klokka ti, nå på kvelden, tok Susann over rattet igjen. Jeg har kjørt siden klokka tolv med pause da vi spiste middag og da Kjersti kjørte. Ryggen hennes sa stopp etter en time, men den timen med pause jeg fikk var det god hjelp i.
For øyeblikket er vi nesten ferdig med Saltfjellet. Jeg synes vi har holdt god fart, og fortsetter det slik er vi fremme før skjema.
All kjøringa har gjort meg stiv i nakken, så nå har jeg pakket halsen inn i det grønne, hjemstrikka skjerfet mitt, ei god pute og dundyna. God natt!
