Av og til er det bare én kur som virker: Rollespill. Kjersti lagde for lenge siden en flott karakter ved navn Myia Valeria Dako, ei blond, tropisk brun krigerske. Hun har lagt på hylla ganske lenge, men i kveld ble hun tatt frem igjen. Jeg har tidligere postet om det militære rangsystemet jeg lagde for henne, og selv om jeg ikke har satt meg ordentlig inn i hvordan reglene som ble laget for utkjemping av store slag fungerer, så har det fungert bra så langt.
Ingen ting symboliserer rollespill bedre enn den tyvesidede terningen, og kveldens spill ble raskt startet med mitt aller første spillkast med den enorme d20-en jeg fikk fra Charlotte i bursdagsgave. Noen gigantiske skorpioner hadde gravd seg ned i ly for ørkenstormen, og jeg måtte sjekke hide-resultatet deres. Utrolig nok (nei, har du sett!) så hun dem. De var jo bare store som små lastebiler.
Se de fine skorpionene! Ja, jeg vet det. De ser ut som lus…
De snek seg inn i gangen, inn til høyre og var stille nok til ikke å vekke en haug med orker som lå og sov i køyesenger. De ble behørig drept, stilt og rolig (det hjalp også med en stillhetsmagi), men da de skulle ut igjen, hadde de tydeligvis blitt observert av den halvsovende vaktposten oppe i enden av gangen.
Ja, bildet er fryktelig ute av fokus, men jeg orker ikke å pakke ut tavla fra kofferten og ta bildet på nytt.
Etter å ha fått utgangsdøren pepret med bolter gjentatt ganger, stormet Myia ut, angrep den første og beste hobgoblinen (og kløyv' han), hvorpå de andre fulgte etter og til slutt tok knekken på hele gjengen. Det stille, snikende oppdraget ble akkurat høylytt. Heldigvis uler sandstormen fortsatt utenfor, så sannsynligvis er det ingen som hører dem. Den som venter får se.
Hvorfor skriver jeg dette? Fordi jeg kan og vil. Også for å vise frem den fine tavla jeg fikk. Jeg har sagt det før, og jeg mener det fortsatt: D&D er verdens beste hobby.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.