Hvordan få Endnote X7-funksjonen CWYW til å virke med Apache OpenOffice 4

Etter at jeg reinstallerte Endnote for å få versjon X7 (altså versjon 17), med påfølgende oppdatering til versjon X7.1, virket ikke Endnote i OpenOffice lenger. Etter et par timer leting på nettet, uten noen dugelige treff, kom jeg over dette dokumentet fra Bibliothek des Wissenschaftsparks Albert Einstein. Prosedyren er veldig enkel:

1. Hvis du har 64-bits Windows 7:
• Bla deg frem til C:\Program Files (x86)\EndNote X7\Product-Support\CWYW
2. Hvis du har 32-bits Windows 7:
• Bla deg frem til C:\Program Files\EndNote X7\Product-Support\CWYW
3. Dobbelklikk på fila Endnote.oxt
4. OpenOffice installerer da utvidelsen og alt burde virke som det skal.

Hvis du har gjort alt riktig, burde du ha fått opp Endnote X7-menyen i OpenOffice.

OpenOffice Extention-fila (*.oxt) lokalisert i 64-bits Windows 7

Menyen til Endnote X7.1 på plass i OpenOffice 4.1.

Studier – depressivitet – suicidalitet

Denne posten ble opprinnelig skrevet natt til 24. september 2014. Jeg oppdaterte den etter å ha ankommet uni på dagen.

Midnatt, natt til 24. september

Jeg har gått lenger til psykolog enn jeg liker å tenke på. Hvorfor jeg ikke blir bedre, synes jeg blir stadig vanskeligere å forstå. Psykiateren jeg går til nå har akkurat skiftet avdeling, og med det kom også endring i hvor ofte jeg skal ha timer. Vi snakket om dette på slutten av timen, og hun argumenterte for at det kanskje er best for meg at jeg ikke har time hver uke; man får ikke nødvendigvis mer utbytte av hyppigere timer.

Jeg har brukt de siste par–tre ukene på å henge med så godt jeg har vært i stand til. Det nærmer seg året for de mislykkede selvmordsforsøkene, og det er klart jeg tenker på det, særlig når jeg sitter på lesesalen alene. Jeg har hatt usedvanlig mange spilleoppdrag etter at jeg kom tilbake, men det kan bli for mye av det gode; mandag, altså i går, hadde jeg nok en elendig dag der jeg ikke fikk gjort noe som helst. Jeg bestemte meg for å regne dagen som fridag, ettersom jeg tross alt hadde brukt helga på arbeid, og i dag fikk jeg faktisk begynt å skrive noen ord på masteroppgaven.

Hvordan veien fremover blir, er vanskelig å si. Det eneste jeg kan love, er at jeg skal gjøre så godt jeg kan. Det er dessverre, virker det som, vanligvis for lite. Men jeg er nå fortsatt her.

Fra RXAdvices.com:

7 Critical Depression Symptoms In Men

Depressed men have a heightened anxiety and they constantly worry about something or the other. At work, depressed men constantly worry about failure.

Slik er det også for meg. Det er som om hodet mitt gnager igjen og igjen på Gjenta etter meg: Jeg er mislykket. Gjør andre en tjeneste og vær mann nok til å gjøre slutt på det.

Middag, 24. september

Hvordan har alt dette påvirket hverdagen min? Studiene er mye hardere enn hva de har vært før. Jeg sliter med å finne motivasjon til å lese og jobbe, og i dag var jeg så elendig da jeg våknet, at jeg ble liggende til halv elleve. Det er godt å komme på universitetet, og det at jeg drar hit hver dag er viktig for at dagene skal ha mening i det hele tatt. Men hva hjelper det når jeg ikke får gjort noe? Jeg var veldig fornøyd med at jeg i går endelig greide å åpne første kapittel av masteroppgaven min og begynne på omskrivinga av det. Men ikke lenge etter at jeg var kommet i gang, ble jeg sittende fast med et Endnote-problem. Men jeg er i gang–

Første gang jeg fikk karakteren D var i fjor; jeg fikk den i emnet «Fra nordfront til isfront». I det andre emnet, derimot, fikk jeg A (i emnet «»). Jeg kjente meg ikke igjen i begrunnelsen jeg fikk for karakteren i det første av emnene, men fikk meg aldri til å klage på karakteren, og det plager meg. På den ene sida føles det som om jeg er sytete og klagete; det er jo bare å ta seg sammen! Men – og dette er et stort men – hvorfor skal jeg kreve mer av meg selv enn hva jeg gjør av andre? Hvorfor skal jeg kreve høyere standarder av meg selv enn andre? Hvorfor skal jeg kritisere meg selv for ting jeg ikke mestrer, når jeg aldri hadde kommet til å gjort det mot noen andre, verken uttalt eller tenkt?

Jeg ønsker å være best. Jeg håper at innsatsen min skal gi de resultatene jeg så sårt trenger, at jeg skal lykkes i å få mulighet til å endelig få en fast jobb der jeg får utfordret meg selv og utviklet meg selv. Jeg tror jeg aldri kommer til å få det som organist, selv om selve spillinga er både selvutviklende og gledende for meg; å bedrive religiøst arbeid kan ikke bare ikke gi meg den utviklinga som person jeg trenger, men det kommer dessuten til å være i direkte konflikt med det intellektuelle selvet mitt. Så karrièremulighetene mine ligger innen akademia. Skal jeg kunne lykkes her, må jeg være på topp. Og det er dette som er grunnen til at jeg ikke greier å akseptere mindre enn mitt beste for min egen del. Jeg kreve mer av meg selv enn andre, for mulighetene mine innskrenkes for hver dag jeg blir eldre.

Det er (ofte) når jeg begynner å se på hvilke muligheter jeg egentlig har i fremtida at jeg begynner å innse realitetene: at jeg ikke har de mulighetene jeg drømmer om å ha, at det er på tide at jeg innser hvem og hva jeg egentlig er. Veien derifra til å endelig gjøre noe nyttig for andre er veldig kort.

Hackmaster: Et blikk på spillets aspekter

Introduksjon

Endelig stolt eier av Hackmaster-bøkene. Er det noen andre som over hodet vet om noen rollespillbøker som er så forseggjorte at de er lærinnbundne?
Fotograf: Kjersti Gjerde Krogsæter.
© Canned Blog / Tor-Ivar Krogsæter.

Jeg skrev tidligere om det mest grunnleggende hva gjelder kamp, i posten Hackmaster: Ⅱ – Endelig i gang. (Den første posten min om Hackmaster skrev jeg etter å ha blitt gjort oppmerksom på systemet på Google+, da jeg spurte om forslag til mer fornuftige legingsregler.) Men jeg ønsker å gjennomgå reglene i noen kortfattede poster nå fremover, for å gi et inntrykk av hvordan Hackmaster fungerer; dette er særlig rettet mot dem som vurderer å gå til innkjøp av spillet. En annen grunn, er at det er greit å ha de viktigste reglene samlet én plass. I tillegg blir dette en måte for meg å bedre forstå reglene, slik at jeg kan lede spillkvelder lettere og bedre.

1. Kamp
1. Grunnleggende elementer
2. Nærkamp
3. Fjernkamp
4. Skade og død
5. Skjold og rustning
6. Kampstiler
7. Automatisk og kritisk treff og skade
8. Fumling
9. Spesielle kampsituasjoner
1. Flere motstandere
2. Annonserte treff
3. Traume og nådestøt
4. Nådestøt
2. Magi: esoterisk (trollmenn)
3. Magi: guddommelig (klerker)
4. Moralkompasset, ære og berømmelse
5. Kompetanser – proficiencies og talent
6. Ferdigheter – skills
7. Nye roller (karakterer)
8. Nye nivå

Lenker til postene blir lagt til etter hvert som postene skrives, og lista over blir tatt med i hver av postene så det skal være greit å finne frem mellom dem.

Nå må jeg selvfølgelig trå forsiktig, ettersom reglene for Hackmaster ikke er fritt tilgjengelig, slik for eksempel d20 er. Nå finnes det dog en gratisutgave av reglene; ettersom det som står der er tilgjengelig for alle som ønsker det, gir dette litt slingringsmonn. For øvrig står det på s. 2 i PHB at Permission is granted to the purchaser of this product to reproduce sections of this book for personal use only. Sale or trade of such reproductions is strictly prohibited.. Jeg må sjekke med Kopinor i hvor stor grad jeg har lov til å skrive om ting som står i boka, slik at jeg ikke tråkker på tærne til noen og får Google eller andre på nakken. Hvis bloggen min skulle bli stengt fordi jeg uforvarende forbrøt meg på åndsverksloven, hadde jeg faktisk opplevd det som et stort tap.

Lingua latīna: Elegīae Sextī Propertiī, pars Ⅰ

Elegīa, liber quartus, pars nōna

Neste post om Properts’ elegi: Lingua latīna: Elegīae Sextī Propertiī, pars Ⅱ

Det andre vi gikk gjennom på torsdag, var første del av en av Sextus Propertius’ elegier, der han lar Paullus’ (sīc) kone snakke til Paullus fra grava. Diktet er fullt av vakre bilder, som er typisk for elegiene; man sa ikke ting direkte. Når ting sies indirekte, kalles det i lyrikken en metonymi. Man kan for eksempel si graven i stedet for den døde, eller tallerken i stedet for mat.

Ordet «elegi» kommer fra gresk via latin. Her er definisjonen slik den er å finne hos Lewis & Short:

ĕlĕgīa (ĕlĕgēa , in Ov. ĕlĕgēĭă ), ae, f., = ἐλεγεία.

An elegy: “form elegia,” Quint. 10, 1, 58; 93; Stat. S. 1, 2, 7; Mart. 5, 30, 4; Aus. Parent. 7, 1; “form elegea,” Quint. 1, 8, 6; “form elegeia,” Ov. Am. 3, 1, 7; 3, 9, 3; id. R. Am. 379.—

A kind of reed: “est et obliqua harundo, non in excelsitatem nascens, sed juxta terram fruticis modo se spargens, suavissima in teneritate animalibus: vocatur a quibusdam elegia,” Plin. 16, 36, 66, § 167.

Latinsk lyrikk var skrevet på vers. Hvorvidt man kunne høre trykkplasseringa på latin, slik man gjør i de fleste språk i dag (japansk er her et velkjent unntak), er uvisst. Det man dog vet, er at vokallengde var viktig, og lyrikken er en av plassene man har kunnet se hvilke vokaler som var lange – eller, rettere sagt, hvilke stavelser som var lange – på grunn av metrikken. En daktylisk fot består av ett langt og to korte slag. De to korte slagene kan dessuten erstattes at ett langt; man får altså to lange slag etter hverandre, og dette kalles en spondé. Det siste slaget, altså foten, i et daktylisk heksameter er alltid kun ett langt og ett langt eller kort slag; dette elementet kalles en anceps. Delene av føttene har også navn: det lange slaget kalles arsis og det korte slaget kalles thesis. Pustepauser kan òg forekomme, og som i musikken kaller man en slik for en cesur, av latin caesura; slike cesurer dannes ved ordslutt med betydnings-innsnitt. (prof. Synnøve des Bouvrie).

Et spesielt metrum er det som kalles elegisk distikhon, av gresk δίστιχον, som betyr «to-rader». Her velger jeg å romanisere gresk «-χ-» som -kh- i stedet for den engelske varianten -ch-, som ofte feilaktig blir uttalt som «-tsj-». En distikhon består av først ei heksametrisk linje, og deretter ei pentametrisk linje, men på sistnevnte telles seks slag! Ut fra hva jeg forstår fra oversikten vi har fått på forelesning, er den tredje og den sjette foten i den pentametriske linja kun bestående av én arsis; det blir altså et halvt slag. For å overføre det til musikkspråket: Det blir som å telle to ⅝-takter etter hverandre.

Textus Propertiī, liber quartus, pars nōna

Slagmarkeringa er gjort i henhold til beskrivelsen jeg har gitt over. Hva gjelder pentametrene, har jeg tatt utgangspunkt i ⅝-takta jeg foreslo over, altså to daktyler og en arsis (lang-kort-kort lang-kort-kort lang, lang-kort-kort lang-kort-kort lang), der to thesiser ved behov har blitt erstattet med en arsis.

1 Dēsine, Paulle, meum lacrimīs urgēre sepulcrum: 2 panditur ad nullās iānua nigra precēs; 3  cum semel īnfernās intrārunt fūnera lēgēs, 4 nōn exōrātō stant adamante viae. 5 tē licet ōrantem fuscae deus audiat aulae: 6 nempe tuās lacrimās lītora surda bibent. 7 vōta movent superōs: ubi portitor aera recēpit, 8 obserat ēversōs lūrida porta rogōs. 9 sīc maestae cecinēre tubae, cum subdita nostrum 10 dētraheret lēctō fax inimīca caput 11 quid mihi coniugium Paullī quid currus avōrum 12 prōfuit aut fāmae pignora tanta meae 13 nōn minus immītēs habuit Cornēlia Parcās, 14 et sum, quod digitīs quīnque legātur, onus. 15 damnātae noctēs et vōs, vada lenta, palūdēs, 16 et quāecumquē meōs implicat unda pedēs, 17 immātūra licet, tamen hūc nōn noxia vēnī: 18 det Pater hīc umbrae mollia iūra meae.

Commentariī in textum

Sententia ①
1. dēsine: imperativ aktiv indikativ 2. pers. sg.: hold opp, slutt
2. lacrimīs: midlets ablativ, av lacrima, -ae: tårer
3. urgēre: utfyllende infinitiv, av urgēō, -ē, ursī, —: presse, drive; byrde, undertrykke; stenge inne
4. sepulcrum: sepulcrum, -ī: grav

Sententia ②
1. panditur: presens passiv indikativ 3. pers. sg., av pandō, -ere, pandī, passum, her: den åpnes
2. precēs: prex, -is: bønn. Ordet er vanligvis brukt i flertall (ref.: Lewis & Short).

Sententia ③
1. semel: én gang (adv.)
2. īnfernās: akk. pl. grunnet bevegelse, av īnfernus, -a, -um:
3. fūnera: fūnus, -eris (n): metonymi for «gravferd»
4. lēgēs: lēx, -gēs (f): lov. Ut fra sammenhengen lar det seg forstå at det er betydninga «lov» og ikke futurum aktiv indikativ 2. pers. pl. av legō, -ere, lēgī, lectum (å velge; samle; ta, stjele; reise gjennom; lese; etterlate) man er ute etter; her hjelper dog metrikken oss, for stavelsen er lang, så det er kun den førstnevnte betydninga som er mulig.

Sententia ④
1. exōrātō: futurum aktiv imperativ 3. pers. sg. av exōrō (1): jeg ber, jeg overvinner
2. adamante: av adamās, -ntis: fast, hard, det hardeste stålet, diamant (!), urokkelig.

Sententia ⑤
1. ōrantem: partisipp, akkusativ sg. av ōrāns, -tis (m, f, n), med ablativen ōrantī når det er adjektiv. Kommer av verbet ōrō (1): å tale, å snakke.
2. fuscae: fuscus, -a, -um: mørk, svart; hes (om stemmen). Er her genitiv sammen med aulae: deus fuscae aulae – mørkehallens gud.
3. audiat: presens aktiv konjunktiv 3. pers. sg.

Sententia ⑥
1. nempe: adv.: sannelig, jo, selvsagt, utvilsomt
2. lacrim&amacro;s: her substantivet lacrima, -ae: tåre
3. lītora: lītus, -toris (n): strender
4. surda: nom. pl. (n) av surdus, -a, -um: døv, taus, stille.
5. bibent: futurum aktiv indikativ 3. pers pl. av bibō, -ere, ī, bibitum

Sententia ⑦
1. vōta: bønner, løfter, ønsker, av vōtum, -ī.
2. portitor: portitor, -tōris: fergemann
3. aera: aes, aeris: betaling, avgift; kobber, bronse, messing; mynt
4. recēpit: perfektum aktiv indikativ 3. pers. sg. av recipiō, -ere, -cēpī, -ceptum

Sententia ⑧
1. obserat: av ob (mot) + sera (bjelke som settes som slå for døra): obserō (1)
2. ēversōs: ēversus, -a, -um: sammenrast, perfektum passiv partisipp av ēverrō, -ere, ēverī, ēversum: å feie, koste ut.
3. lūrida: lūridus, -a, -um: mørk, dyster; blek, askegrå
4. rogōs: rogus, -ī: likbål; grav.

Sententia ⑨
1. maestae: maestus, -a, -um: trist, bedrøvet
2. cecinēre: forkortet form av perfektum aktiv indikativ 3. pers. pl., av canā, canere, cecinī, cantum: å synge, blåse (horn), lyde etc.
3. tubae: tuba, -ae. Her besjeles instrumentet; det står tubae maestae cecinērunt – bedrøvede horn spiller.
4. cum: I denne sammenhengen da?
5. subdita: understukket, stukket under. Peker her til neste linjes fax: fakkel.

Sententia ⑩
1. dētraheret: imperfektum aktiv konjunktiv 3. pers. sg., av dētraho, -ere, -trāxī, -tractum: å trekke, fjerne o.l.
2. lectō: av lectus, -ī: seng, båre
3. fax: fax, -cis (f): fakkel
4. Linje 9 og 10 henger svært tett sammen. Sorteres teksten blir den omtrent slik: cum fax inimīca subdita lecto caput nostrum dētraheret. Man ser da at cum styrer konjunktiv.

Sententia ⑪
1. currus: currus, -ūs: vogn, kjerre, karjol
2. avōrum: av avus, -ōrum: bestefar, forfader

Sententia ⑫
1. prōfuit: prōdesse: å være gavnlig for, til nytte for
2. aut: eller. Husk at aut … aut betyr verken … eller.
3. pignora: av pignus, -ōris (n): pant

Sententia ⑬
1. minus: intetkjønn av minor, -ōris (m/f); minus, -ōis, som er komparativ av parvus, -a, -um
2. immītēs: akkusativ pl. (står til Parcās) av immītis, -is (m/f); immīte, -is (n)
3. Parcās: Parca var ei av de tre skjebnegudinnene.

Sententia ⑭
1. legātur: Her avslører metrikken at det er verbet legō, -ere, lē det er snakk om, altså i denne sammenhengen samle som i å samle med fingrene. Verbet står i presens passiv konjunktiv 3. pers. sg., her betydende [det] kan samles
2. onus: onus, oneris: last

Sententia ⑮
1. vada: vadum, -ī (n): vadeplass
2. lenta: lentus, -a, -um: treig, klebrig, lummer
3. palūdēs: palūs, -ūdis (f): sump, myr

Sententia ⑯
1. quāecumquē: ubøyelig, betyr hvorenn eller hvordan enn
2. implicat: presens aktiv indikativ 3. pers. sg av implicō (1): å tvinne inn, omfavne, gripe, forene, implisere, involvere, gjøre forlegen
3. unda: unda, -ae: bølge
4. pedēs: pēs, pedis: fot, her: føtter. Metrikken avslører her at det er snakk om pēs, pedis, og ikke pedes, peditis.

Sententia ⑰
1. immātūrā: immātūrus, -a, -um: umoden. Metrikken avslører en ablativ.
2. hūc: ubøyelig: her, på denne plassen
3. noxia: noxia, -ae: skade

Sententia ⑱
1. det: presens aktiv konjunktiv av dō, dare, dedī, datum: å gi
2. umbrae: umbra, -ae: skygge
3. mollia: mollis, -is (m/f), molle, -lis (n): myk, mild
4. iūa: iūs, iūris: dom

Vertere Norvegicē

1 Slutt, Paullus, å plage grava mi med tårer: 2 den sorte døra åpnes ikke for noen bønner; 3 når en gang gravferdene har gått inn i dødsrikets lover, 4 med ubønnhørlig jernport står veiene [stille]. 5 La bare mørkehallens gud høre deg beende: 6 De tause strendene skal jo drikke tårene dine. 7 Bønner beveger himlenes makter: så snart fergemannen har mottatt myntene, 8 de likbleke portene stenger for sammenraste likbål. 9 Slik spiller bedrøvede horn, mens [under vårt] 10 den fiendtlige fakkelen stukket under båra vår fortærte hodet. 11 Hva har ekteskapet med Paullus, hva har forfedrenes triumfvogn, 12 gavnet [meg], eller så store bevis på omdømmet mitt? 13 Cornelia har ikke hatt mindre strenge skjebnegudinner, 14 og jeg er en last som kan samles med fem fingre. 15 Fordømte netter og dere, treige vadeplasser, sumper, 16 og hvilket vann enn snører føttene mine, 17 skjønt før tida er moden, har jeg dog kommet uskyldig: 18 måtte Dødsrikets Fader her gi skyggen [min] milde dommer.

HTML: En kodesnutt

Jeg trengte en ny klasse til den neste posten som kommer, da jeg så at jeg kom til å ha flere ord som skulle defineres, og jeg ønsket verken å bruke definisjonsliste (<dl>) eller bare ordinær, fet tekst. Rent typografisk sett, er ikke fet tekst så dumt; man bør velge det dersom det er noe man ønsker skal skille seg ut på papiret, slik at blikket fanger det opp når man bare sveiper over arket med øynene. Av hensyn til det sistnevnte, valgte jeg å bruke <b>, slik at hvis noen skulle velge å se på sida mi uten å ha stilarket aktivert, beholder de effekten av uthevinga. For å gjøre det litt mer stilfullt, skrev jeg denne lille kodesnutten, som jeg allerede har delt på Google+:

.def, b.def { font-weight: 300; font-variant: small-caps; font-size: 110%; background-color: #262636; border-radius: 0.3em; padding: 0em 0.25em 0.1em 0.25em; text-shadow: 0em 0em 0.15em #a6a6c3; }

Og slik ser det ut når man har valgt å bruke koden over. Ikke dumt, eller hva?

Lingua latīna: Confessiōnēs Augustīnī, pars Ⅰ

Confessiōnēs, liber nōnus

I dag startet jeg med semesterets latinundervisning, og vi er tre stykk som deltar. For å bedre huske det vi har gått gjennom, kommer jeg til å skrive tekstene vi gjennomgår her på bloggen, med oversettelsen vi kommer frem til nederst. Jeg tar med notatene og kommentarene vi fikk underveis i timen. For ordens skyld: Dersom du lurer på hvordan ordenstallet sies på latin («Sententia ①» osv.), hold pekeren over tallet, så kommer det opp. Jeg har for øvrig tilføyd noen kommentarer nederst, om koding av disse tingene.

Denne artikkelen tok tre dager å gjøre ferdig, så jeg endret tidsstemplet til torsdag kl. 23⁵⁹.

Dersom noen skulle oppdage noen feil, setter jeg veldig stor pris på at dere gjør meg oppmerksom på det. Should anyone discover any errors, I would greatly appreciate you notifying me of this.

Textus Augustīnī

Ō domine, ego servus tuus, ego servus tuus et fīlius ancillae tuae. ② disrupisti vincula mea; tibi sacrificābū hostiam laudis. ③ laudet tē cor meum et lingua mea, et omnia ossa mea dīcant: domine, quis similis tibi? ④ dīcant, et respondē mihi et dīc animae meae: salūs tua ego sum. ⑤ quis ego et quālis ego? ⑥ quid nōn malī aut facta mea aut, sī nōn facta, dicta mea aut, sī nōn dicta, voluntas mea fuit? ⑦ tū autem, domine, bonus et misericors, et dexterā tuā respiciens profunditātem mortis meae, et ā fundō cordis meī exhauriēns abyssum corruptiōnis. ⑧ et hoc erat totum nolle, quod volēbam, et velle, quod volēbās. ⑨ sed ubi erat tam annōsō tempore, et dē quō imō altōque secretō ēvōcatum est in momentō līberum arbitrium meum, quō subderem cervīcem lēnī iugō tūō, et umerōs levī sarcinae tūae, Christe Iēsu, adiūtor meus et redemptor meus? ⑩ quam suāve mihi subitō factum est carere suāvitātibus nūgārum, et quās āmittere metus fuerat, iam dīmittere gaudium erat. ⑪ ēiciēbās enim eās ā mē vera tu et summa suāvitās, ēiciēbās et intrābās prō eīs omnī voluptāte dulcior, ⑫ sed nōn carnī et sanguinī, omnī lūce clārior, sed omnī sēcrētō interior, omnī honōre sublīmior, sed nōn sublīmibus in sē. ⑬ iam līber erat animus meus ā cūrīs mordacibus ambiendī et adquīrendī et volūtandī atque scalpendī scabiem libidīnum; ⑭ et garriēbam tibi, clāritātī meae et dīvitiīs et salūtī meae, dominō deō meō.

Commentariī in textum

Sententia ①
1. Ō domine: Vokativ
2. ancillae: Her er det sannsynligvis feil å oversette ancilla som «slavinne», ettersom jeg forstår det som at han tenker på jomfru Maria, Guds viktigste tjenestekvinne. Det er dessuten en referanse til Salmenes bok 116.16.

Sententia ②
1. disrupisti: perfektum aktiv indikativ, 2. pers. éntall, av disrumpō, -ere, -rūpī, -ruptum
2. laudis: Av laus, -dis (f.): definerende genitiv

Sententia ③
1. laudet: presens aktiv konjunktiv, 3. pers. éntall, av laudō (1). Det som skal lovprise, er hjertet og tunga.
2. cor: Subjekt = nominativ – cor, cordis
3. similis: Tar dativ. 3. dekl.: similis, -is; simile

Sententia ④
1. animae meae: Indirekte objekt = dativ
2. salūs: salū, -tis

Sententia ⑥
1. aut … aut: enten … eller.

Sententia ⑦
1. misericors: misericors, -cordis: barmhjertig
2. dexterā tuā: midlets ablativ
3. respiciens: presens partisipp
4. mortis: mors, -tis. Alle ord med to konsonanter før -is er f.
5. exhauriens: presens partisipp

Sententia ⑧
1. et hoc erat totum nolle, quod volēbam, et velle, quod volēbās.: Setninga blir enklere å forstå hvis man skiller ut «hoc erat totum» med komma eller tankestrek. Les setninga som «et – hoc erat totum – nolle, quod volēbam, et velle, quod volēbās.»

Sententia ⑨
1. annōsō: tidsablativ – rik på år. Endelsen -ōsus indikerer «rik på».
2. imō: Dette er ei komprimert form av superlativen til infra (eller egentlig av īnferus?): īnfimus → imus.
3. ēvōcatum … arbitrium: Disse står til hverandre.
4. subderem: imperfectum aktiv konjunktiv, 1. pers. éntall av subdō, -ere, -didī, -ditum: underkaste, legge under.
5. cervīcem: cervīx, -is: hals
6. iugō: Jeg finner dette i ordbøkene (Lewis & Short: «jŭgo»; Wiktionary: «iugō») kun som verb, da iugō (1). Prof. des Bouvrie oversatte det til oss som «åk», og jeg forstod det slik at det var et vanlig andrekonjugasjonsord. I så tilfelle er det muligens brukt i dativ her, i betydninga «jeg skulle underkaste nakken min til det milde åket ditt (…)».
7. umerōs: umerus, -ī: skulder
8. sarcinae: sarcina, -ae: last, bagasje, bør

Sententia ⑩
1. suāve: suēvis, -is (intetkjønn nominativ (og akkusativ) på -e): søt
2. subitō: adv.: plutselig
3. carēre: å være foruten, å unnvære
4. suāvitātibus: suāvitātās, -tātis (f): behagelighet, (tom) glede. Fjernelsens ablativ.
5. nūgārum: nūgae, -ārum: lettvinte forlystelser
6. metus: metus, -ūs: frykt. Legg merke til at det her står i nominativ.
7. dīmittere: dīmittō, -ere, -mīsī, -mīsum. Av dis- (sund, i to; omgjøring, fjernelse; fullstendig, i høy grad, merkelig, usedvanlig) + mittō (jeg sender).

Sententia ⑪
1. ēiciēbās: imperfektum aktiv indikativ, 2. pers. entall: ēiciēbō, ēicere, ēiēcī, ēiectum. Av ē, kortform av ex + iaciō, jeg kaster. Se engelsk «eject».
2. eīs: dativ, styrt av prō
3. omnī voluptāte: komparasjonsablativ

Sententia ⑫
1. sanguis: sanguis, sanguinis: blod
2. omnī lūce: komparasjonsablativ. Legg merke til at lūx har lang vokal.
3. omnī sēcrētō: sēcrētus, -a, -um: (i denne sammenhengen) hemmelighet. Komparasjonsablativ
4. omnī honōre sublīmior: subl&mior, -ōris: komparativ av sublīmis, -is; -e, -is: høyere, mer æret, mer ærverdig. Komparasjonsablativ.
5. sublīmibus: indirekte objekt = dativ.

Sententia ⑬
1. ā cūrīs mordacibus: cūra, -ae: bekymringer; mordax, -ācis: (i denne sammenhengen) biting, gnaging. Ablativ styrt av preposisjonen, her fjernelsens ablativ.
2. ambiendī … adquīrendī … volūtandī &hellip: scalpendī: definerende genitiv av gerundium (gerundium = substantivert verb)
1. ambiendī: av ambiō, -&0299;re, -īvī, -ītum: (i denne sammenhengen) å strebe. Gerundiumen blir da «strebing».
2. adquīrendī: av adquīrō, -ere, -sīvī, -sītum: (i denne sammenhengen) å erverve. Gerundiumen blir da «erverving».
3. volūtandī: av volūtō (1): (i denne sammenhengen) å velte seg i gjørma. Gerundiumen blir da enten som infinitiv, eller som «velting i gjørma».
4. scalpendī: av scalpō, -ere, -psī, -scalptum: (i denne sammenhengen) å klore, klø. Gerundiumen blir da enten som infinitiv, «kloring/kløing».
3. libidīnum: genitiv pl. av libīdo, -inis

Sententia ⑭
1. garriēbam: imperfektum aktiv indikativ, 1. pers. éntall av garriō, -īre, -īvī, garritum: å plapre, å snakke fortrolig
2. dominō deō meō: apposisjon til tibi

Vertere Norvegicē

O, Herre, jeg er tjeneren din og sønn av tjenestekvinna di. ② Du har brutt lenkene mine; til deg skal jeg skjenke takkoffer / ofre lovprisningas offerdyr/-gave. ③ Måtte hjertet og tunga mi lovprise deg, og alle knoklene mine si: Herre, hvem er din like (Salmenes bok 35.10, 89.7, 89.9)? ④ La dem si, og svar meg og si til sjela mi: Jeg er frelsen din. ⑤ Hvem er jeg og av hvilken art (hvordan) er jeg? ⑥ Hva finnes vel ikke av ondt som ikke er gjort av meg, eller, hvis ikke gjort, sagt av meg, eller, hvis ikke sagt, ønsket av meg? ⑦ Men du, Herre, er god og barmhjertig, og med din høyre hånd seende dybden av døden min, og fra mitt hjertes dyp hentende opp / øsende fordervelsens avgrunn. ⑧ Og, det var det hele, jeg ville ikke det jeg hadde villet, og jeg ville det du hadde villet. ⑨ Men hvor var så [mi frie vilje] i alle disse årene, og fra hvilket nedre og dype skjul er den min frie vilje kalt frem i et øyeblikk, som jeg skulle underkaste nakken min til det milde åket ditt, og skuldrene til den lette lasten din, Jesus Kristus, hjelperen og frelseren min? ⑩ Hvor søtt har det plutselig blitt meg, å unnvære tomme gleder, og det var en frykt å miste disse, dog å er det en glede å gi slipp på dem. ⑪ Du pleide nemlig å kaste dem ut av meg, du, den sanne og høyeste glede, du kastet [dem] ut og du kom inn i stedet for disse, søtere enn alle disse gleder, ⑫ men ikke for kjødet og blodet, klarere enn ethvert lys, men dypere enn enhver hemmelighet, hevet over enhver ære, men ikke for dem som er høye i seg selv. ⑬ Nå var sjela mi fri fra gnagende bekymringer om [egentlig: av] strebing, erverving, velting i gjørma, og kloring av kjødelig lyst; ⑭ og jeg snakket fortrolig med deg, du, min berømthet og rikdom og mi helse, min Herre [og] Gud.

---

Kommentar til kodinga

Dersom noen skulle lure på hvordan man skriver html-koden for å få opp ballongtekst når pekeren holdes over noe, gjøres dette med title, f.eks. slik:

<lh lang="la">Sententia <span title="prīma">&#9313;</span></lh>

Dersom noen lurer på hvordan de får vist bokstaver med lang vokal-markering, er disse å finne i artikkelen min Korrektur: Tegnsetting Ⅱ.

Etter å ha skrevet denne artikkelen, oppdaget jeg også at alle bokstavene kan skrives med egne navn, f.eks. &omacro; for «ō» og &Omacro; for «Ō». Tallene omsluttet av sirkel, er 9312–9331. For å vise disse symbolene, skriv &#nnnn;, f.eks. ⑳ for å vise tegnet ⑳

Masteroppgave: Tekstutvalg

Nye diktere

Jean Antoine Houdon Ciceron av Chatsam – eget verk. Lisensiert under Creative Commons Attribution – Share Alike 3.0-2.5-2.0-1.0 via Wikimedia Commons

I går var jeg hos prof. des Bouvrie for å få nærmere veiledning på hvilke tekster jeg skal bruke. Den første, viktigste avklaringa vi kom frem til, er at jeg ikke skal bruke romerske komedier. Ett er at de sjelden har seksuelle elementer i seg, så det faller uansett utenfor oppgavens fokus, et annet er at de i stor grad er basert på greske komedier, men viktigst av alt er at romerne sluttet å skrive komedier etter år −164. (Eller vi har intet bevart fra etter da.) Det er altså umulig å se på romerske komedier i førkristen romersk keisertid.

Andre poster om masteroppgaven
• 2.9.2014: Masteroppgave: Nytt utkast til strukturen

På grunn av dette, ble vi enige om at å se på en tale og en satire er et bedre valg. Marcus Tullius Ciceros tordentale mot Marcus Antonius er da et flott eksempel fra Augusti levedager. Hør bare her:

sumpsisti virilem, quam statim muliebrem togam reddidisti. primo volgare scortum; certa flagiti merces nec ea parva; sed cito Curio intervenit qui te a meretricio quaestu abduxit et, tamquam stolam dedisset, in matrimonio stabili et certo conlocavit.

Du mottok mannsklærne, som du straks brukte som kvinnetoga for å profittere. Først var du ei alminnelig skjøge, med fastsatt pris for de skamfulle handlingene, og ikke en lav en heller; men ikke lenge etter grep Curio inn, som førte deg ut av horeriet og, som om han hadde overrakt deg en stola, tok han deg til viv i et stabilt og varig ekteskap.

Til å akkompagnere Cicero, kommer jeg sannsynligvis til å velge meg en satire av Mārcus Valērius Martiālis (født 38–41, død 102–104) eller Decimus Junius Juvenālis (55–135). Språket skal visst være forferdelig vulgært, så det passer oppgaven min glimrende.

Oljemaleri, 1865, av sir Lawrence Alma-Tadema (1836–1912): Catullus at Lesbia’s. Hentet fra Wikimedia Commons.

Hva gjelder lyrikerne, tror jeg jeg kommer til å ta utgangspunkt i to dikt fra hver av dem. Jeg synes Catullus er selvsagt, selv om han strengt tatt representerer tida rett før Augustus. La longue durée-teorien ser uansett ut til å måtte ligge i bunnen for oppgaven, så dette blir uproblematisk. Jeg har valgt meg ut Catullus 5 og 16 (Vīvāmus og Pedicābō vōs et irrumābō). Catullus 16 refererer til 5, og i 16 bruker han noe av den mest vulgære latinen man kjenner til å forsvare æra si.

I tillegg til ham ønsker jeg å bruke Sulpicia til å representere noe så avvikende som ei kvinne som skriver dikt. Vi har seks dikt av henne som har overlevd til i dag, og i motsetning til de få andre kvinnelige dikterne vi har noe som helst fra, er det her ikke snakk om løse fragmenter, men hele dikt. Kvinner skulle ikke skrive i det offentlige, de skulle eies og trives med det; de skulle ikke forelske seg og strebe etter å oppfylle slik drømmer, så hun er på alle måter et avvik.

I tillegg til henne, kan det være interessant å ta med Sextus Propertius (født &minus50–&minus45, død −15) og Albius Tibullus (&minus55–−19). Propertius har et flott dikt om ei matrōna docta som taler fra døden og på alle måter er selve prydeksemplet på hvordan ei domina burde være. Tibullus var, som jeg fortalte om i forrige post, del av ridderklassen – altså en hærfører –; han skreiv om den vakre ungdomstida, og drømte seg vekk til glade, late dager, der man kunne la følelsene få leve ut, nyte vakre kvinner og leve livet. Det har vært argumentert for at den tida han beskriver så lykkelig, fungerte nærmest som ei slags russetid for unge romerske menn, slik at de fikk sluppet ut litt damp før de måtte over i det voksne, alvorlige militære og politiske livet.

Jeg håper at jeg med dette har et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Det eneste jeg lurer på her, er om jeg har for stor tyngde på de tidlige dikterne. Her har jeg jo valgt meg ut tre diktere som levde under Augustus, én dikter som levde før ham. Cicero som representant for talerne levde også under Augustus. Det kan tenkes at jeg må bytte ut noen av dikterne – jeg ser da for meg Tibullus og Propertius – med noen senere diktere. Jeg tror at å ha to satirikere fra den seine tida blir for stor arbeidsmengde, så dette er noe jeg sannsynligvis bør snakke litt med prof. Holt om.

I dag skal jeg ha (studie)årets første latinundervisning, og dagens tekst er et utdrag av Sextus Propertius’ Elegier; utgaven vi bruker er en bilingual en, med oversettelse og kommentarer av Ingvar Björkeson. I tillegg skal vi se på Augustins Confessionum. Og med det er jeg endelig ordentlig i gang!

Masteroppgave: Nytt utkast til strukturen

På slutten av forrige semester la jeg endelig frem det første utkastet mitt til kapittel 1. Jeg har lenge sett frem til å skrive denne oppgaven, og den foreløpige arbeidstittelen min er Cinaedvs – seksualmoral i førkristen romertid: Hvordan seksualitet og seksuelt avvik kom til uttrykk i det offentlige roms sosiale prosesser. De som har interesse av det, er velkommen til å lese prosjektskissa mi. Når jeg ser på den nå i ettertid, synes jeg den ene overskrifta mi, Estne historia magistra vitae?, er pretensiøs, men den står nå en gang slik den er. Tilbake til saken: Jeg la endelig frem utkastet mitt, og det fenget folks interesse. Men så kom tilbakemeldinga mi fra professor Richard Holt, hovedveilederen min: Han syntes det virket veldig interessant, men (…), but it’s a recipe for disaster. Han hadde helt rett. Da han gikk gjennom oppgaven min, slik jeg hadde lagt den opp, kom han frem til at jeg hadde skissert ei arbeidsmengde som tilsvarte syv–åtte avhandlinger, noen av dem på størrelse med ei doktoravhandling. Jeg måtte gjøre noe, men jeg visste ikke helt hva.

Jeg fikk god tid til å tenke mye i sommer, og jeg har gjort nettopp det. Jeg hadde egentlig tenkt å jobbe med å lage en database ut fra lovbøkene (Digesta-ene), men det ble ikke gjort noe masteroppgavearbeid i det hele tatt i sommer; i stedet konsentrerte jeg meg om å prøve å holde hodet over vannet, å arbeide og å trene. (At jeg blir mer utslitt av å være belemret med ei mental helse under pari enn av å dra på trening, er nokså frustrerende, men det er nå en gang slik det er.) Jeg begynte å få litt mer oversikt over idéene mine da jeg kom tilbake til Tromsø, og slik jeg ser det nå, er det klart hvordan oppgaven må struktureres. Oppgaven skal kort fortalt 1. se på lovarbeidet rundt ekteskap, seksualitet og seksualmoral, og herunder seksuelt avvik, og 2. se på hvordan dette er representert i romersk lyrikk og komedie. Her er den foreløpige grove skissa mi over hvordan oppgaven skal bygges opp:

• Kapittel 1: Introduksjon («Fortale»?), presentasjon av problemstilling &c.
• Del 1: Lovene
• Kapittel 2: Keiser Augusti moral- og ekteskapslover, leges Iulia & Papia Poppaea (kan man skrive det slik?).
• Kapittel 3: Senere keiseres lovarbeid ifht. ekteskap og moral.
• Hvordan dette kapittelet skal legges opp, er jeg noe usikker på, men dette er bare ei grov skisse, som sagt.
• Del 2: Litteraturen
• Kapittel 4: Hvordan holdninger til seksualitet og seksuelt avvik kom til uttrykk i lyrikken.
• Catullus:
• Slutten av republikken, altså forut for Augusti regjeringstid.
• Drømmende romantiker (f.eks. Catullus 5, og en haug med andre dikt),
• men mann med ordene i behold og evne til å forsvare æra si(Catullus 16).
• Tibullus:
• Under Augustus.
• Et levende paradoks:
• Anti-militaristisk dikter,
• men del av ridderklassen, så med andre ord hærfører.
• Drømmende dikt om den vakre ungdomstida.
• Bonderomantikk?
• Sulpicia:
• Under Augustus.
• Eneste romerinne hvis lyrikk er bevart (det finnes riktignok noen små fragmenter av andre dikterinner.
• Som Catullus skrev også hun til et pseudonym.
• Kapittel 5: Hvordan holdninger til s. og s.a. kom til uttrykk i komediene.
• Jeg vil anta at det her er mest hensiktsmessig å se på én komedie, og da velge en komedie fra den seinere keisertida.
• Del 3: Funn
• Kapittel 6: Det virker naturlig at det er i dette kapittelet jeg trekker linjene mellom lovarbeidene og hva vi kan si om det romerske samfunnet ut fra samtidsdiktninga.
• Kapittel 7: Konklusjon.

Med dette som utgangspunkt, håper jeg å kunne sende et nytt førsteutkast til første kapittel i løpet av neste uke. Jeg har for øvrig planlagt å legge frem en tekst på neste masterseminar.

Så da er jeg endelig i gang! Jeg ser faktisk positivt på arbeidet fremover nå, og tror det kommer til å være mulig for meg å gjennomføre det på normert tid. Jeg har dessuten meldt meg opp i «LAT-2115: Latinsk tekstlesing, valgfrie tekster»; dermed får jeg grundig studium av originaltekster i forelesnings-/seminarform, uten at det blir ei ekstrabelastning. Jeg blir nødt til å bruke ekstra mye tid dette semesteret på latin-arbeidet, så jeg ser for meg at to og en halv av fem dager kommer til å gå med til latinen, en halv dag til forberedelse av databasen over lovtekstene, og de siste to dagene til å arbeide med det siste obligatoriske emnet (HIS-3004: Historiedidaktikk). Jeg trenger å ro i land en sterk karakter i dette emnet, med tanke på hvordan det gikk forrige semester.