Lingua latīna: Confessiōnēs Augustīnī, pars Ⅰ

Confessiōnēs, liber nōnus

I dag startet jeg med semesterets latinundervisning, og vi er tre stykk som deltar. For å bedre huske det vi har gått gjennom, kommer jeg til å skrive tekstene vi gjennomgår her på bloggen, med oversettelsen vi kommer frem til nederst. Jeg tar med notatene og kommentarene vi fikk underveis i timen. For ordens skyld: Dersom du lurer på hvordan ordenstallet sies på latin («Sententia ①» osv.), hold pekeren over tallet, så kommer det opp. Jeg har for øvrig tilføyd noen kommentarer nederst, om koding av disse tingene.

Denne artikkelen tok tre dager å gjøre ferdig, så jeg endret tidsstemplet til torsdag kl. 23⁵⁹.

Dersom noen skulle oppdage noen feil, setter jeg veldig stor pris på at dere gjør meg oppmerksom på det. Should anyone discover any errors, I would greatly appreciate you notifying me of this.

Textus Augustīnī

Ō domine, ego servus tuus, ego servus tuus et fīlius ancillae tuae. ② disrupisti vincula mea; tibi sacrificābū hostiam laudis. ③ laudet tē cor meum et lingua mea, et omnia ossa mea dīcant: domine, quis similis tibi? ④ dīcant, et respondē mihi et dīc animae meae: salūs tua ego sum. ⑤ quis ego et quālis ego? ⑥ quid nōn malī aut facta mea aut, sī nōn facta, dicta mea aut, sī nōn dicta, voluntas mea fuit? ⑦ tū autem, domine, bonus et misericors, et dexterā tuā respiciens profunditātem mortis meae, et ā fundō cordis meī exhauriēns abyssum corruptiōnis. ⑧ et hoc erat totum nolle, quod volēbam, et velle, quod volēbās. ⑨ sed ubi erat tam annōsō tempore, et dē quō imō altōque secretō ēvōcatum est in momentō līberum arbitrium meum, quō subderem cervīcem lēnī iugō tūō, et umerōs levī sarcinae tūae, Christe Iēsu, adiūtor meus et redemptor meus? ⑩ quam suāve mihi subitō factum est carere suāvitātibus nūgārum, et quās āmittere metus fuerat, iam dīmittere gaudium erat. ⑪ ēiciēbās enim eās ā mē vera tu et summa suāvitās, ēiciēbās et intrābās prō eīs omnī voluptāte dulcior, ⑫ sed nōn carnī et sanguinī, omnī lūce clārior, sed omnī sēcrētō interior, omnī honōre sublīmior, sed nōn sublīmibus in sē. ⑬ iam līber erat animus meus ā cūrīs mordacibus ambiendī et adquīrendī et volūtandī atque scalpendī scabiem libidīnum; ⑭ et garriēbam tibi, clāritātī meae et dīvitiīs et salūtī meae, dominō deō meō.

Commentariī in textum

Sententia ①
1. Ō domine: Vokativ
2. ancillae: Her er det sannsynligvis feil å oversette ancilla som «slavinne», ettersom jeg forstår det som at han tenker på jomfru Maria, Guds viktigste tjenestekvinne. Det er dessuten en referanse til Salmenes bok 116.16.

Sententia ②
1. disrupisti: perfektum aktiv indikativ, 2. pers. éntall, av disrumpō, -ere, -rūpī, -ruptum
2. laudis: Av laus, -dis (f.): definerende genitiv

Sententia ③
1. laudet: presens aktiv konjunktiv, 3. pers. éntall, av laudō (1). Det som skal lovprise, er hjertet og tunga.
2. cor: Subjekt = nominativ – cor, cordis
3. similis: Tar dativ. 3. dekl.: similis, -is; simile

Sententia ④
1. animae meae: Indirekte objekt = dativ
2. salūs: salū, -tis

Sententia ⑥
1. aut … aut: enten … eller.

Sententia ⑦
1. misericors: misericors, -cordis: barmhjertig
2. dexterā tuā: midlets ablativ
3. respiciens: presens partisipp
4. mortis: mors, -tis. Alle ord med to konsonanter før -is er f.
5. exhauriens: presens partisipp

Sententia ⑧
1. et hoc erat totum nolle, quod volēbam, et velle, quod volēbās.: Setninga blir enklere å forstå hvis man skiller ut «hoc erat totum» med komma eller tankestrek. Les setninga som «et – hoc erat totum – nolle, quod volēbam, et velle, quod volēbās.»

Sententia ⑨
1. annōsō: tidsablativ – rik på år. Endelsen -ōsus indikerer «rik på».
2. imō: Dette er ei komprimert form av superlativen til infra (eller egentlig av īnferus?): īnfimus → imus.
3. ēvōcatum … arbitrium: Disse står til hverandre.
4. subderem: imperfectum aktiv konjunktiv, 1. pers. éntall av subdō, -ere, -didī, -ditum: underkaste, legge under.
5. cervīcem: cervīx, -is: hals
6. iugō: Jeg finner dette i ordbøkene (Lewis & Short: «jŭgo»; Wiktionary: «iugō») kun som verb, da iugō (1). Prof. des Bouvrie oversatte det til oss som «åk», og jeg forstod det slik at det var et vanlig andrekonjugasjonsord. I så tilfelle er det muligens brukt i dativ her, i betydninga «jeg skulle underkaste nakken min til det milde åket ditt (…)».
7. umerōs: umerus, -ī: skulder
8. sarcinae: sarcina, -ae: last, bagasje, bør

Sententia ⑩
1. suāve: suēvis, -is (intetkjønn nominativ (og akkusativ) på -e): søt
2. subitō: adv.: plutselig
3. carēre: å være foruten, å unnvære
4. suāvitātibus: suāvitātās, -tātis (f): behagelighet, (tom) glede. Fjernelsens ablativ.
5. nūgārum: nūgae, -ārum: lettvinte forlystelser
6. metus: metus, -ūs: frykt. Legg merke til at det her står i nominativ.
7. dīmittere: dīmittō, -ere, -mīsī, -mīsum. Av dis- (sund, i to; omgjøring, fjernelse; fullstendig, i høy grad, merkelig, usedvanlig) + mittō (jeg sender).

Sententia ⑪
1. ēiciēbās: imperfektum aktiv indikativ, 2. pers. entall: ēiciēbō, ēicere, ēiēcī, ēiectum. Av ē, kortform av ex + iaciō, jeg kaster. Se engelsk «eject».
2. eīs: dativ, styrt av prō
3. omnī voluptāte: komparasjonsablativ

Sententia ⑫
1. sanguis: sanguis, sanguinis: blod
2. omnī lūce: komparasjonsablativ. Legg merke til at lūx har lang vokal.
3. omnī sēcrētō: sēcrētus, -a, -um: (i denne sammenhengen) hemmelighet. Komparasjonsablativ
4. omnī honōre sublīmior: subl&mior, -ōris: komparativ av sublīmis, -is; -e, -is: høyere, mer æret, mer ærverdig. Komparasjonsablativ.
5. sublīmibus: indirekte objekt = dativ.

Sententia ⑬
1. ā cūrīs mordacibus: cūra, -ae: bekymringer; mordax, -ācis: (i denne sammenhengen) biting, gnaging. Ablativ styrt av preposisjonen, her fjernelsens ablativ.
2. ambiendī … adquīrendī … volūtandī &hellip: scalpendī: definerende genitiv av gerundium (gerundium = substantivert verb)
1. ambiendī: av ambiō, -&0299;re, -īvī, -ītum: (i denne sammenhengen) å strebe. Gerundiumen blir da «strebing».
2. adquīrendī: av adquīrō, -ere, -sīvī, -sītum: (i denne sammenhengen) å erverve. Gerundiumen blir da «erverving».
3. volūtandī: av volūtō (1): (i denne sammenhengen) å velte seg i gjørma. Gerundiumen blir da enten som infinitiv, eller som «velting i gjørma».
4. scalpendī: av scalpō, -ere, -psī, -scalptum: (i denne sammenhengen) å klore, klø. Gerundiumen blir da enten som infinitiv, «kloring/kløing».
3. libidīnum: genitiv pl. av libīdo, -inis

Sententia ⑭
1. garriēbam: imperfektum aktiv indikativ, 1. pers. éntall av garriō, -īre, -īvī, garritum: å plapre, å snakke fortrolig
2. dominō deō meō: apposisjon til tibi

Vertere Norvegicē

O, Herre, jeg er tjeneren din og sønn av tjenestekvinna di. ② Du har brutt lenkene mine; til deg skal jeg skjenke takkoffer / ofre lovprisningas offerdyr/-gave. ③ Måtte hjertet og tunga mi lovprise deg, og alle knoklene mine si: Herre, hvem er din like (Salmenes bok 35.10, 89.7, 89.9)? ④ La dem si, og svar meg og si til sjela mi: Jeg er frelsen din. ⑤ Hvem er jeg og av hvilken art (hvordan) er jeg? ⑥ Hva finnes vel ikke av ondt som ikke er gjort av meg, eller, hvis ikke gjort, sagt av meg, eller, hvis ikke sagt, ønsket av meg? ⑦ Men du, Herre, er god og barmhjertig, og med din høyre hånd seende dybden av døden min, og fra mitt hjertes dyp hentende opp / øsende fordervelsens avgrunn. ⑧ Og, det var det hele, jeg ville ikke det jeg hadde villet, og jeg ville det du hadde villet. ⑨ Men hvor var så [mi frie vilje] i alle disse årene, og fra hvilket nedre og dype skjul er den min frie vilje kalt frem i et øyeblikk, som jeg skulle underkaste nakken min til det milde åket ditt, og skuldrene til den lette lasten din, Jesus Kristus, hjelperen og frelseren min? ⑩ Hvor søtt har det plutselig blitt meg, å unnvære tomme gleder, og det var en frykt å miste disse, dog å er det en glede å gi slipp på dem. ⑪ Du pleide nemlig å kaste dem ut av meg, du, den sanne og høyeste glede, du kastet [dem] ut og du kom inn i stedet for disse, søtere enn alle disse gleder, ⑫ men ikke for kjødet og blodet, klarere enn ethvert lys, men dypere enn enhver hemmelighet, hevet over enhver ære, men ikke for dem som er høye i seg selv. ⑬ Nå var sjela mi fri fra gnagende bekymringer om [egentlig: av] strebing, erverving, velting i gjørma, og kloring av kjødelig lyst; ⑭ og jeg snakket fortrolig med deg, du, min berømthet og rikdom og mi helse, min Herre [og] Gud.

---

Kommentar til kodinga

Dersom noen skulle lure på hvordan man skriver html-koden for å få opp ballongtekst når pekeren holdes over noe, gjøres dette med title, f.eks. slik:

<lh lang="la">Sententia <span title="prīma">&#9313;</span></lh>

Dersom noen lurer på hvordan de får vist bokstaver med lang vokal-markering, er disse å finne i artikkelen min Korrektur: Tegnsetting Ⅱ.

Etter å ha skrevet denne artikkelen, oppdaget jeg også at alle bokstavene kan skrives med egne navn, f.eks. &omacro; for «ō» og &Omacro; for «Ō». Tallene omsluttet av sirkel, er 9312–9331. For å vise disse symbolene, skriv &#nnnn;, f.eks. ⑳ for å vise tegnet ⑳