lørdag 21. august 2021

Kven var far til Ambrosius av Milano?

Eg fekk ein kommentar til det siste utkastet mitt, der det stod at far til Ambrosius var magister mīlitum. Eg var rimeleg sikker på at den påstanden var feil, for alle kjeldene eg hadde brukt, sa at han var pretorianerprefekt. Så eg gjorde det einkva god historikar hadde gjort: Eg gjekk ad fontēs: til kjeldene. Dei refererte alle til ein italienar, og dessutan eit gigantverk:The Prosopography of the Later Roman Empire, band 1, s. 51 (Cambridge at the University Press, 1971). Og da eg slo opp i prosopografien, viste det seg at også den viste til denne sjølvsame italienaren og eit lite hefte av han: Santo Mazzarino, Storia sociale del vescovo Ambrogio, «L’erma» di Bretschneider frå serien Problemi e ricerche di storia antica &Numero; 4, Roma, 1989. På side 79–80 skriv han dette:

Pannello parietale in opus sectile. Opera romana, prima metà del IV sec. d.C. Dalla Basilica di Giunio Basso sull'Esquilino.
Pannello parietale in opus sectile. Opera romana, prima metà del IV sec. d.C. Dalla Basilica di Giunio Basso sull’Esquilino. Wikimedia Commons.

Se, come abbiamo visto, la lettera 59 fu scritta da Ambrogio a Severo nel 39(1)/2, egli che allora aveva 53 anni, era nato nel 33(8)/9. Ed invero, questa data è chiarita da una considerazione. Il fratello di Ambrogio si chiamava Uranius Saturus: se cerchiamo di identificare il prefetto al pretorio delle Gallie che fu padre di Ambrogio e di Uranius Saturus, dobbiamo tentare, almeno in linea di principio, un’identificazione che parta dal ‘gentilizio’ Uranius, più che dal ‘gentilizio’ Aurelius di Ambrogio stesso. Il tentativo, se combinato con la suddetta datazione dell’epistola 59, non è privo di successo.

Hvis, slik som vi har sett, brev 59 ble skrevet av Ambrosius til Severus i (391)/392, som på den tida var 53 år, var født i (338)/339. Og faktisk, denne dateringa er [av]klart ved [hjelp av] ei vurdering. Ambrosius’ bror selv kalte[s] Ūranius Sătūrūs: Hvis vi prøver å identifisere pretorianerprefekten av Gallia som var faren til Ambrosius og til Ūranius Sătūrūs, må vi i det minste prøve, jamfør disse [følgende] reglene, en identifikasjon som starter fra den «aristokratiske» Ūranius, heller enn [mer enn] den «aristokratiske Aurēlius Ambrosius selv. Forsøket, hvis slått sammen med den nevnte dateringa av brev 59, er ikke uten suksess.

Omsetting av meg sjølv med kommentarar frå Cave of Linguists (Discord).

Faren var altså utvilsamt pretorianerprefekt.

Ikkje alle er sams i at det er ei tilstrekkeleg god grunngjeving for namnet, da, og i det prosopografiske verket, i McLynn sitt storverk om Ambrosius (University of California Press 1994) og i John Moorhead si lettleste bok (Pearson Education Limited, 1999) tek dei heller namnet Ambrosius (den eldre) for å vere det rette.

Me veit dermed nokså sikkert at faren var pretoriansk prefekt. Om Mazzarino argument held, ɔ: at faren til Ambrosius ga namnet sitt til ein lov frå 339, fekk broren til Ambrosius namnet sitt frå faren sin. Det er truverdig. Kva den endelege dommen er, veit eg ikkje; sannsynlegvis blir me aldri å vite svaret.


Du lurar kanskje på kva «prosopografi» er? Det gjorde no i alle fall eg tidlegare i dag. Så da gjer ein jo som ein god hobbylingvist gjer og undersøkjer det. Eg skreiv ein kort artikkel om det på SNL; han er ikkje publisert enda, men eg reknar med at det skulle gå bra. Her er han no i alle høve:

Prosopografiar er skildringar av sosial- og familielivet til personar, yrkeslivet deira, og andre trekk ved livet deira. Eit verk som samlar slike skildringar kan ein kalle ein prosopografi. Studiet av feltet kallast òg for prosopografi. Ordet «matrikkel» slik det vert brukt av Frimurerlosjen har mykje den same tydinga, men dette er ikkje den normale tydinga av ordet.

Ordet prosopografi er eit nyord danna via moderne latin frå gresk. Det er samansett av πρόσωπον (prósōpon) og -γραφίᾱ (‐graphía) og tyder ordrett «andletsskriving»/«ansiktsskriving», men ei meir idiomatisk omsetting av ordet vil vere «personskildring».

Nokre døme på prosopografiar:

  • Fortegnelse over magistratpersoner i Trondhjem 1377–1922 : med biografiske oplysninger og henvisninger, Trondheim, Adresseavisens boktrykkeri, 1945.
  • The Prosopography of the Later Roman Empire, Cambridge at the University Press, 1971 og følgjande.
  • Den Norske Frimurerordens matrikkel.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar

Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker skrive en kommentar. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.

Ta hensyn, og les over det du har skrevet før du sender det.