lørdag 21. juni 2014

태권도: Gradering til Ⅱ dan-3

Endelig var graderinga overstått, og det med god margin. Busabeomnim Hammernes satt bare og smilte gjennom hele graderinga, og master Larsen og sabeomnim Mathiassen så ut som de koste seg også. Den fem timer lange kvelden var tydeligvis ikke for lang. Spesielt flott var det at Torstein stod til Ⅰ dan, og Eva og Geir Ivar stod til Ⅱ dan (for Evas del var det tolv år siden forrige gradering!).

Gjennomføringa

Master Larsen hadde samlet alle med rødt og sort fra fylket på lokalet graderingskvelden; til sammen var det rundt tjue rødbelter som skulle opp til test, etterfulgt av elleve sortbelter. Vi trodde til å begynne med at han skulle kjøre mønster på alle, etterfulgt av spark på alle, og så videre, men det viste seg at han (selvsagt, i grunn) i stedet gjorde rødbeltene ferdig før vi sortbeltene tok over. For Torsteins del, ble det selvfølgelig ekstra mye han skulle gjennom, som det alltid er opp til sort belte; han gjennomførte blant annet rundt 270 spark.

Jeg slet veldig med nervene før graderinga. Jeg hadde nilest, nesten trent så mye at skulderskaden skulle stoppe meg igjen, og diskutert teori med Ronny og master Larsen for å prøve å finne ut av ting vi ikke var sikker på. Vi varmet opp sikkert fem–seks ganger, og i løpet av den tredje oppvarminga begynte kneet mitt å klage igjen. Heldigvis, da det ble vår tur ut på gulvet og jeg gjorde de første bevegelsene til 계백 틀Gye-baek teul – virket alt som det skulle. Men rundt bevegelse 6 i 의암 틀Eui-am teul – hørte jeg at sabeomnim Mathiassen snakket med master Larsen om meg, så jeg glemte hvilke teknikker jeg skulle gjøre på bevegelse 13 og 14, men jeg greide å hente meg inn igjen til nr. 15. De omvendte svingsparkene satt rimelig godt både i Eui-am teul og Ju-che teul, og enda bedre da jeg gjorde den første firevendinga.

Sparkseriene var greie. Jeg synes jeg fikk godt med kraft og hastighet da jeg gjorde firevending med krok-–sving-–sidespark. Hoppende krok-–svingspark var sånn passelig brukbart. Men da vi fikk satt i gang med énsteg frisparring, fikk vi virkelig satt i gang. Ronny er en glimrende partner å trene med; det han gjør av teknikker er nøyaktig, presist og fullt av kraft, og han er så muskuløs at når man setter blokkene mot teknikkene, må man gjøre dem korrekt for at de skal virke. Énsteg frisparringa hadde vi øvd mye på, og det føltes ordentlig godt, sterkt og realistisk (til tross for at jeg hadde en tenkepause på nr. 3).

Selvforsvaren var for så vidt også grei, selv om det ble litt rot med et par av grepene, da særlig det siste: jeg skulle gjøre ei Rolstad-rulle, men hodet til Ronny var så glatt av svette at jeg hånda bare skled av. Men det var fart og eksplosivitet i det vi viste, og master Larsen virket fornøyd.

Til slutt gjenstod frisparring, knusing og teori. Frisparringa gikk jeg med Geir Ivar, og selv om jeg ikke greide å få inn trepoengs-svingsparket mitt, synes jeg jeg løste oppgaven godt. Geir Ivar var en av de jeg gikk mot da jeg lyktes på regionsmesterskapet for et par år siden, og jeg har faktisk ikke gått sparring i konkurranse siden da. Det var tydelig at også han har utviklet seg siden da, for han virket tryggere og mer selvsikker på tingene han gjorde.

For å finne ut hvordan skrive «flygende» på koreansk, må rettes en takk til folkene som er så hjelpsomme i IRC-kanalen #Korean på KiwiIRC. De forklarte meg at endelsen -며 (-myeo) egentlig er en forkortelse for endelsen -며서 (-myeoseo), som legges til stammen av verbet for å indikere en handling som gjøres mens man gjøre noe.

Under knusinga skulle jeg vise tre teknikker: 손칼 내려 때리기 (sonkal naeryeo ttaerigi – nedoverslag med knivhånd), 뛰며 돌려 차기 (twimyeo bandae dollyeo chagi – flygende omvendt svingspark) og 뒷차 지르기 (dwitcha jireugi – gjennomtrengende bakspark). Knivhånda: lett; jeg kjente ikke planken omtrent. Men var jeg nervøs for å knuse? Å, ja. Så det var godt å kjenne at hånda bare suste gjennom uten at det gjorde meg noe. Etter den stod gjennomtrengende bakspark for tur. Ronny fikk beskjed om tre planker, så jeg spurte om jeg skulle ta frem samme antall; det gikk et lite søkk i magen da han sa ja, ettersom jeg brukte såpass mange forsøk forrige gang jeg skulle knuse med det. Men jeg har jobbet mye med linja og hastigheta på baksparket, og fikk tilbakebetaling for det da jeg sparket; foten gikk gjennom uten noen som helst vansker, og jeg må si jeg ble overrasket over hvor lett det gikk. Til slutt var det flygende omvendt svingspark. Omvendt svingspark, og ikke minst flygende omvendt svingspark, har jeg også forsøkt å øve ekstra på, og jeg visste fra før av at jeg ikke har noe problem med å ta én løs planke med hælen. Å gjøre det flygende har jeg derimot ikke gjort før, så jeg var litt usikker, men da jeg hoppet opp, roterte og traff, kjente jeg at det sparket gikk gjennom, selv om treffet var litt tungt og med litt lav fart. Plankebiten fløy, og lagde hull i veggen (så nå er vi to som har levert bidraget vårt der). Det brøt høylytt ut av meg «Nei, farsken!» da jeg så det – opps…!

Teorien hadde noen hull, det visste jeg, men jeg hadde stålkontroll på historiene, antall bevegelser, diagrammene, og de fleste teknikkene hadde jeg fått kontroll på også, selv om det var noen usikkerhetsmomenter. Men jeg svarte på det jeg ble spurt om, dog spørsmålet hans om andre stoppteknikker enn 교차 손칼/팔목 몸채 막기 (kyocha sonkal/palmok momchae makgi) var det ingen som hadde noen svar på. Kan det tenkes at skrivemåten «momchau» er en skrivefeil som har blitt hengende ved? Det nærmeste de på IRC-kanalen kunne finne som lignet, var nettopp 몸채, ikke 몸차으/-우, eller hva det måtte være. Rådet de ga, var å sjekke med noen som kan hanja. Han lærte oss at U-formblokka (디귿자 막기digeutja makgi) og U-formgrabben (디귿자 잡기digeutja japgi) også i praksis er stoppblokker, så da ble vi litt klokere. Det kom også opp spørsmål om hva som er spesielt med at det er 36 bevegelser i 포은 틀 (Po-eun teul); svaret var at det er det eneste mønsteret som er ei eksakt speiling av seg selv, altså 2 × 18 bevegelser. For øvrig synes jeg jeg svarte godt på teorien min, og det virket det som han syntes også.

Resultatet

Teorien fullført, stilte alle utøverne seg opp igjen. For en gangs skyld ble det gjort på den gode, gamle måten der de som gikk opp først tålmodig måtte vente til alle var ferdig før de fikk resultatet sitt, så det var nok mange nervøse rødbelter der, for ikke å snakke om særlig Torstein (som skulle opp til svart), og også Eva og Geir Ivar (som skulle opp til 이 단 – Ⅱ dan. Masteren trengte en tur ut før han gikk gjennom resultatet (og han fortalte oss det med et lurt smil), og mens vi satt der satt Robert igjen og kommenterte graderinga til Ronny og meg kun med ordene «Good shit. Det e’ good shit

Da masteren kom tilbake og startet å gå gjennom resultatene, kjente jeg hvordan spenninga steg, for han så veldig fornøyd ut. Han fortalte at det var stigende kurve fra rødt til sort (som forventet, og det er jo bra). Da han kom til oss, sa han mye «veldig bra» og da han kommenterte énsteg frisparringa vår, sa han at «Det va’ det oppvisningsnivå over.» Ronny fikk skryt for å ha brukt tida siden kneoperasjonen sin (i mars) godt. Da han kommenterte knusingene, sa han at jeg (vi?) gikk gjennom de tre plankene på baksparket like lett som om det var én planke, og at han mente vi like gjerne kunne prøvd fem–seks plank. Resultatet var at vi hadde gjort ei meget god gradering til Ⅱ dan-3.

Etter å ha gitt oss resultatet, spurte han oss hvor lenge det var siden vi gikk opp til Ⅱ dan. Ronny gikk opp for bare to og et halvt år siden, men jeg gikk opp for seks år siden, så master Larsen sa at jeg kunne få gå opp til Ⅲ dan på årets sommerleir, og at jeg var helt klar for det. Etter at vi hadde hilst av og tatt bilder, kom sabeomnim Mathiassen bort til meg og sa han var imponert, at han tok seg selv i å tenke at «Jøss, e’ de så god!?», og at han ble imponert over de omvendte svingsparkene mine i mønstrene og firevendinga.

Det ble i det hele tatt en strålende kveld. Graderinga varte til sammen fem timer, så det var slitne folk som dro hjem. Elena kom og så på, og det var første gang jeg fikk vist henne hva det er jeg driver med; jeg er glad for at jeg fikk sjansen til det. I dag var det gradering for de øvrige elevene i klubben, og fra partiet mitt var det fire som gikk opp til test; én elev hadde gått opp uka i forveien. Fra høsten av skal jeg ikke ha dem lenger, men heller ta over det ene barnepartiet. I tillegg er det snakk om å kanskje få opprettet to nybegynnerparti for barn, ett her på Utsikten og ett på lokalet.

Neste oppdatering

Det ble både filmet og tatt bilder under graderinga. Når jeg har fått en kopi av dette, skal jeg legge ut noen av dem når jeg har fått gått gjennom dem. For øvrig kan jeg nevne at de(n) neste posten(e) min kommer til å ta for seg noen grammatiske prinsipper som kan være nyttig for innlæring av teori.

fredag 13. juni 2014

태권도: En aha-opplevelse: Høyt slag i Won-hyo og Kwang-gae teul

Feil teknikk oppdaget

Da jeg trente på Kwang-gae teul her hjemme på tirsdagskvelden, fikk jeg en aha-opplevelse. Til stor overraskelse så jeg at jeg alltid har gått feil teknikk i bevegelse 15 og 19. La oss gå tilbake til bevegelse 12 (hold pekeren over det koreanske for å se romanisering):

Det tok en halvtimes tid og vel så det med spørring og graving på nettet (hurra for IRC), for å finne svar på hva pressende blokk/spark er på koreansk. Det riktige svaret er, som man ser til venstre, 눌러막기/-차기nul-leo-mak-gi/-cha-gi. Her er forklaringa:

Fra IRC, ekpneo og noobob:

ekpneo: 누르다 conjugates to 눌러 so.. you have 'pressing' in present tense. then you have 막다 .. to block.. nominalized to 막기 there's an implicit 'and' between the two.. 'a block whil/and pressing'

noobob: and when they’re joined the former verb is conjugated that way
and you end up with 눌러막다

ekpneo: 누르다 is a 르-stemmed verb, so it follows some different rules

noobob: 눌러막기

  1. 모아 서 손칼 낮은데 앞 막기 – tett stilling lav frontblokk med knivhånd
  2. 밖으로 눌러차기 – utover pressende spark
  3. 가운데 옆 차 지르기 – middels sidespark
  4. 니은자 서 손칼 높은데 안으로 때리기 – L-stilling høyt innoverslag med knivhånd
  5. 무아 서 옆 주먹* 내려 때리기 – tett stilling nedoverslag med side knyttneve (* egentlig 옆주먹?)

Som man ser, teknikken skal være høy. Da jeg nevnte dette på trening slo vi det opp, og det stemte med det som stod i leksikonet. Så begynte master Larsen å tenke, og sjekket opp hva som stod på Won-hyo teul, og til min store overraskelse stod det nøyaktig det samme der! Her hjemme sjekket jeg i såvel den nye grønnboka, som de to gamle rødbøkene mine (fra den gangen man hadde ei bok fra 6. geup til 1. geup-2). Sannelig, på ss. 23f (9. utgave, 2002) i NTN-utgaven og på samme sider (4. utgave, 1990/1992) i GTF-utgaven, står bevegelsene 2, 5, 14 og 17 på samme vis benevnt som høye:

  1. Utfør på stedet et høyt innover slag med høyre knivhånd, før samtidig venstre knyttneve fram foran høyre skulder.
    niunja so sonkal nopunde anuro taerigi
  2. Utfør på stedet et høyt innover slag med venstre knivhånd, før samtidig høyre knyttneve fram foran venstre skulder.
    niunja so sonkal nopunde anuro taerigi
  3. Utfør på stedet et høyt innover slag med høyre knivhånd, før samtidig venstre knyttneve fram foran høyre skulder.
    sonkal nopunde anuro taerigi
  4. Utfør på stedet et høyt innover slag med venstre knivhånd, før samtidig høyre knyttneve fram foran venstre skulder.
    sonkal nopunde anuro taerigi

Så der har man det: Det ser ut til at vi alle sammen går feil teknikk i både Won-hyo og Kwang-gae. Måtte denne posten endre det.

tirsdag 10. juni 2014

Sjokoladekake à la Silacruz

Kakemons og E3

I går startet E3 (Electronic Entertainment Expo), og ettersom jeg hadde mulighet til det, bestemte jeg meg for å sette av i går og i dag til å få meg meg hva som skjer. Av en eller annen grunn hadde jeg fryktelig lyst på kake i går, og da jeg så Susanns (S. Eggen Karlsson) post om sjokoladekakebaking til Silje Katrines 19-årsdag, fant jeg ut at jeg fikk sette av tid til å bake den kaka jeg hadde så lyst på. Siden oppskrifta er fra henne, er det bare rett at jeg siterer posten hennes, så her følger det (med noen små typografiske endringer):

Sjokoladekake

Silje K ønsket seg sjokoladekake og krydderkake til bursdagsfeiringen. Av sjokoladekake var det faktisk langpannekake hun ville ha… av en eller annen grunn… (sannsynligvis på grunn av den utrolig deilige sjokoladeglasuren) vel, det måtte hun jo få!

    Ingredienser: Kakebunn:
  • 200 gram margarin
  • 40 gram kakaopulver
  • 4 egg
  • 4 dl farin
  • 200 gram hvetemel
  • ¾ ts bakepulver
    Glasur:
  • 75 gram margarin
  • 300 gram melis
  • 2 ts vaniljesukker
  • 1 ss kakaopulver
  • 5 ss sterk kaffe

    Fremgangsmåte: Kakebunn:
  1. Smelt smøret og bland det med kakao.
  2. Pisk sukker og egg til eggedosis.
  3. Hell smør og kakao i eggedosisen.
  4. Sikt inn det tørre og rør sammen.
  5. Stekes i langpanne 42×29 cm på 180 grader, i 1015 minutter.
    Glasur:
  1. Smelt smøret og sikt i det tørre.
  2. Ha i kaffen.
  3. Rør til glasuren er glatt og fin.
  4. Strykes på avkjølt kake, og pyntes med kokosmasse eller kakestrøssel.

Kaken ble veldig godt mottatt, og restene ble fordelt mellom Silje K og Håkon, da begge gjerne ville ha med noe hjem.

Denne sjokoladekaken er en klassiker på fotball- og håndballkamper og barnebursdager. Og nå også i nittenårsdag.

Jeg merket at det var lenge siden jeg hadde bakt ordentlig. Siktinga tok lang tid, men resultatet ble en strålende fin glasur. Jeg vet ikke hvor mye det hadde hatt å si for selve kaka at jeg tok meg tid til å sikte melet, ettersom vi har en sånn flott Kenwood Major til å blande det hele sammen, men jeg gjorde nå som oppskrifta sa, så ingenting skulle gå galt; melklumper inni kaka smaker ikke så veldig godt, tross alt… Selvfølgelig tok jeg noen bilder, ettersom det ikke er noe jeg gjør så alt for ofte, og det kun for at jeg skulle ha noe å legge ut på bloggen. Hva er egentlig poenget med det? Jeg får tenke på det en annen gang. Her er i hvert fall resultatet mitt:

Sjokoladekake, ferdigstekt skuffekake. © Tor-Ivar Krogsæter
Sjokoladekaka ferdigstekt og lagt til kjøling. Den ser nesten ut som gråstein her…
© Tor-Ivar Krogsæter
Sjokoladekake, lagt i fire lag og med glasur. © Tor-Ivar Krogsæter
Sjokoladekaka mi delt i firedeler, lagt oppå hverandre med et tynt lag glasur mellom, og med pent glasert ytre.
© Tor-Ivar Krogsæter
Sjokoladekake, fra kjøleskapet, første kakestykke. © Tor-Ivar Krogsæter
Sjokoladekaka mi etter at den hadde fått kjølt seg godt ned. Den holdt fint, og glasuren har delvis trekt inn i kaka.
© Tor-Ivar Krogsæter

Kaka ble god, den, men det ble kanskje litt i meste laget med glasur. Hadde jeg hatt noe god sprit, hadde jeg dynket kaka med f.eks. Tia Maria, og det hadde vært godt med noe annet enn sjokolade mellom lagene; banankrem er veldig godt, vet jeg fra før. Jeg tror at om ikke å doble kakeoppskrifta, så i hvert fall lage halvannen gang røre til samme mengde glasur kan være passelig etter min smak.

søndag 8. juni 2014

태권도: Noen tips for å lettere lære teori

Den skumle, skumle graderinga …

… den skumle, skremmende eksamenen som alltid er litt vanskeligere enn man skulle ønske; det er alltid noe man kunne gjort om enn bare litt bedre.

Som alltid, ser du fremmedord i bloggen min, er det bare å holde pekeren over for å se hva det betyr. Dette er for øvrig noe flere burde bli flinkere til å gjøre når de skriver. Bruk <span> og legg til lang og title for å definere henholdsvis språk og hvilken ballongtekst som skal vises. Dette gjør dessuten at orale lesere (altså nettlesere som leser høyt for brukeren) skjønner at det er noe spesielt med ordet, og forklarer deretter. Som eksempel, se første avsnitt til venstre, der det står dan skrevet med koreanske bokstaver. Koden jeg har brukt for å skrive det, er <span lang="ko" title="dan">단</span>, tilsvarende det slik jeg har gjort i den forrige perioden i dette avsnittet, der koden er <span lang="ko" class="frmd">dan</span>. God koding gjør nettet tilgjengelig for alle.

Jeg skal gradere meg nå til sommeren, denne gangen for å ta siste delgrad på Ⅱ . Lykkes jeg, går jeg for Ⅲ til jul – sam dan (삼 단). Jeg har som vanlig noen elever som skal opp også, til forskjellige grønt- og blåttbeltegrader, og i den anledning sendte jeg ut en e-post med tips til hvordan lettere lære seg teorien. Jeg siterer meg selv:

Utdrag av e-post sendt til elevene mine 8. juni 2014

Jeg håper alle bruker de siste ukene frem mot graderinga fornuftig. Husk, det er ikke en rett å få ny grad, graderinga er en eksamen der du viser om du har lært det du skal kunne på den nye graden din. Mange slet med teorien forrige gang, så jeg håper det jobbes godt med det hjemme. Jeg oppfordrer alle foreldrene til å sette av ti–femten minutter hver kveld til å hjelpe til med teorigjennomgang. Det beste rådet jeg kan gi for å lære navnet på teknikkene, er å lære de enkelte glosene, og så sette dem sammen for å lage de hele og fulle navnene på teknikkene. Den metoden de fleste bruker, er å prøve å lære seg hele den lange rekka for hver enkelt teknikk; ikke bare er dette mer tidkrevende, men man mister lett oversikten og forståelsen av hva hver enkelt teknikk er, og har mye mindre sjanse til å greie å lære seg hva teknikkene man har som pensum faktisk er.

    Navnet på en teknikk benevnes alltid i denne rekkefølga på koreansk:
  1. stillingsnavn
  2. ordet «stilling» forkortet: «seo» /sʌ/ (forkortelse for seogi /sʌgi/ (gammel skrivemåte: sogi))
  3. treffpunkt
  4. høyde
  5. rett/omvendt
  6. retning
  7. type teknikk

Her følger et eksempel (med uttale tatt med for dem som måtte ønske å vite det). Hvis eleven står i gåstilling middels omvendt sideblokk med utsida av underarma, gå frem slik:

Ordkategori SkrivemåteUttale
Ny Gammel
1 stillingsnavn: geonneun (gunnun) /gʌnɯn/*
2 «stlng.»: seo (so) /sʌ/
3 treffpunkt: ba-kkat palmok (bakkat palmok) /pak͈at pʰalmok/
4 høyde: gaunde (kaunde) /kaunde/**
5 rett/omvendt: bandae (bandae) /pandɛ/
6 retning: yeop (yop) /jʌpʰ/
7 type teknikk: mak-gi (makgi) /maki/
* For å uttale (eu) /ɯ/ riktig, si u som på norsk, men mens du smiler bredt.
** (a) uttales egentlig mer som [ɐ].
Svaret blir altsågeonneun seo ba-kkat palmok gaunde bandae yeop makgi

Det er også god hjelp i å kombinere flere forskjellige måter å lære på:

Bevegelse:
som å ta på treffpunktet når du øver navnet på det, å bevege en kroppsdel i den retninga du sier, å stå i stillinga når du sier den;
skriving:
skriv ned navnet på teknikkene;
høytlesing:
som å gå et mønster med boka i hånda, og si høyt navnet på hver teknikk man gjør, eller å ganske enkelt lese høyt for seg selv; eller
lytting:
få noen til å lese høyt for deg, eller ta opp deg selv når du sier mønsterhistorier, teknikker o.l.

Lykke til!

Så hva er det jeg er nervøs for? Vel, jeg er ikke i så god form som jeg burde vært. Jeg har aldri kommet meg ordentlig etter skulderskaden jeg fikk for et par år siden, og jeg merker det veldig godt når jeg gjør armhevinger; jeg flytter vekta over på høyre arm etter rundt femogtyve stykk. Jeg greier bare ti mer før jeg må ned på knærne, og det er ikke godt nok. Jeg er rimelig sikker på at jeg har god nok kontroll på mønstrene og sparkene. Stegsparringa sitter som ei kule (jeg skal gå énsteg frisparring), men selvforsvaret kunne vært bedre. Dessverre bruker vi veldig lite tid på selvforsvar her – faktisk har det ikke vært selvforsvarsinstruksjon på ei eneste trening jeg har vært på siden jul. Frisparringa mi, vel, den er bedre enn hva den var før, men jeg er helt klart ikke i toppen på treningene, langt derifra. Så var det knusing, da: Da jeg trente på det sammen med Ronny, gikk det veldig, veldig greit, så det tror jeg skal løse seg fint, men jeg er nå likevel nervøs for det.

Så hva er det egentlig jeg er nervøs for? Master Larsen mente jeg var klar, og det er jo mer enn lenge nok siden jeg gikk opp sist. Jeg skal dessuten på sommerleir i år, så jeg kommer til å bli godt forberedt på graderinga til jul. Egentlig hadde jeg hatt lyst til å gå opp på sommerleiren, men det er vel uaktuelt, skulle jeg tro. Så det blir nok seks-og-et-halvt år med Ⅱ . Som jeg skrev til elevene mine, man har ikke rett til ny grad, det er noe man gjør seg fortjent til ved å bestå eksamenen, altså graderinga; hvis man ikke melder seg opp til den eksamenen … da sier det seg selv at det kommer til å gå sakte.

fredag 6. juni 2014

Kode for å sette opp bilder i rutenett

Løsning for å få bilder pent plassert i rutenett

Siden det er snakk om kode her, må jeg nesten legge med ei lenke til to flotte sider. Først av alt, Crafted Software, som lister opp ei rekke gode skrifter å velge til kodevisning; fremst av disse er Pragmato (og jeg må si meg enig med ham – den er suverent flott å se på sammenlignet med andre, som Courier). Den andre sida jeg synes er verdt å nevne, er Codecademy (sīc), som har interaktiv opplæring i blant annet CSS; sida fortjener også skryt for å velge lys tekst på mørk bakgrunn.

Med HTML5 har man fått en del nye verktøy som alle som skriver nettsider, blogger o.l. burde lære seg. Et av disse er figure med tilhørende figcaption. Den første brukes som ramme rundt et bilde, mens sistnevnte brukes for å tilføye bildetekst. Jeg lastet opp bildene fra 17. mai i fjor i dag. Først prøvde jeg å bruke margin: auto på dem, men det fungerer kun på elementer som er blokk-elementer, mens et bilde er definert som inline-block. Med andre ord, dersom man ønsker å vise et sett med bilder midt på skjermen på rekke nedover, gjør følgende:

<div>
<img style="display:block; margin-auto" src="bilde1" alt="alttxt1">
<img style="display:block; margin-auto" src="bilde2" alt="alttxt2">
<img style="display:block; margin-auto" src="bilde3" alt="alttxt3">
</div>

Som regel er det derimot ikke det man er ute etter, men å sette opp bildene i et rutenett. Da trenger man å gjøre noen få grep:

  1. Først, slå på display: table i en div som omfavner alle bildene.
  2. Deretter, definer størrelsen på rammen bildene skal være i til en prosentdel i henhold til hvor mange bilder du ønsker på hver linje, og hvor stort mellomrom du ønsker. Dersom du ikke har noen rammer eller slikt definert i under img i stilarket ditt (CSS-fila), er dette en smal sak. Skal du har to bilder i bredda, er maks størrelse 50 %, skal du ha tre bilder i bredda, er maks størrelse 33,33 % osv. Definer dette i figure
  3. Til slutt, særlig hvis du skal ha med tekst, toppjustér bildene ved å ta med vertical-align: text-top
Her følger et eksempel:

<div style="display:table">

<figure style="width:44%; display:inline-block; vertical-align:text-top">
<img border="0" src="Jadida.jpg" style="width: 96%" />
<figcaption>Tekst som står under bildet.</figcaption>
</figure>

<figure style="width:44%; display:inline-block; vertical-align:text-top">
<img border="0" src="Jadida.jpg" style="width: 96%" />
<figcaption>Tekst som står under bildet.</figcaption>
</figure>

</div>

Med denne koden får man to bilder som står ved siden av hverandre, med 12% av bredda gjenstående til luft. Husk at hvis du har definert bilderammer, må du ta høyde for dette i hvor mange prosent bredda til bildet kan være. For øvrig anbefaler jeg på det sterkeste å bruke flytende design, da det forsikrer at du får de samme forholdene på sida uansett hvor stor eller liten skjerm leseren har. Dersom du ønsker å sikre deg mot at ting skal bli trykt alt for smått, kan du alltids definere min-width i body

Polden-trening i Telegrafbukta

Sommer i Tromsø

Fremmedord/koreansk kan leses ved å holde pekeren over.

Den siste uka har det vært utrolig varmt i Tromsø. I går, i ellevetida, syklet jeg hjem med nøyaktig de samme klærne jeg tuslet rundt i da jeg var på Filippinene, i svak motvind, og det var ikke kaldt i det hele tatt. Jeg ble fortalt av Martin Pedersen, klubbens leder, at det var over tusen mennesker i Telegrafbukta i går, og jeg tviler ikke et sekund på det.

Bukta er et kjempefint område. Det er sandstrand der, steinstrand, tangstrand, åpent skogområde, sandvolleyballbaner, ka som man kan hoppe ut i vannet fra, sykkelstier; det er i det hele tatt både fra naturens og fra kommunens side et område som er kjempeflott tilrettelagt for avslappende, late stranddager. Det er ganske lenge siden jeg har tatt med meg partiet mitt på utetrening, og nå som sommervarmen kom for fullt (og det skal visst bli varmere), var det på tide å benytte anledninga.

Treningsopplegget

사범님 Kjell Gunnar Polden, Ⅳ dan, er tilhenger av å bruke naturen. Tatt i betraktning av at jeg tilhører den utdøende rasen homō sapiēns sapiēns sine-interrēte, er det merkbart forskjell på basisstyrken og basiskoordinasjonsevnen til ungdommer i dag og ungdommer før. Jeg tror at denne typen trening er helt suverent for dem, og er noe jeg strengt tatt burde gjøre oftere.

    Øvelsene de gjorde da vi lekte sisten:
  1. Pressing av svingspark, venstre fot.
  2. Pressing av svingspark, høyre fot.
  3. Pressing av sidespark, venstre fot.
  4. Pressing av sidespark, høyre fot.
  5. Pressing av frontspark, begge føtter.
  6. Pressing av bakspark, begge føtter.
  7. Pressing av frontspark–bakspark, begge føtter.

Treninga startet med at vi lekte litt sisten i den ene lysninga nedenfor bautaen (nede til høyre for bautaen når man ser fra veien). Området var naturlig avgrenset av trær, og man ble fri ved å stille seg ved et tre og gjøre øvelser etter hvor man stod; øvelsen kunne gjøres tre ganger før man ikke lenger var fri. Man kunne kun løpe til neste ledige fri-tre (etter klokka), så hvis det var opptatt måtte man løpe til det deretter, og så videre. Særlig den siste øvelsen var vanskelig, ettersom den skulle gjøres oppå toppen av en halvråtten trestubbe. Mistet man balansen, måtte man løpe videre.

Etter dette – det var veldig, veldig varmt, enda vi var i skygge av trærne – satte vi oss ned i gresset og mediterte ei stund. De fikk i oppgave å prøve å fokusere på én lyd, for eksempel én bestemt fugl, stemmen til noen de hørte, lyden av vannet, en bil, eller hva som helst annet, og forsøke å stenge ute alt annet. Øvelsen er ikke lett, men den er veldig avslappende. Meditasjonen fullført startet vi med ei firevending med front snapspark, før vi gikk over til mønster. Først gikk vi noen runder med 천지 틀 for å øve på fraspark, og deretter 단군 틀. Så økte jeg vanskeligheten ved å få dem til å prøve seg på 원효 틀; nå måtte de få med spark òg, og det er ikke bare bare når man trener på ujevn bakke.

Telegrafbukta, Sydspissen i Tromsø, sett fra Googles satelitter. Som man ser, er det veldig fine sandstrender der. Bukta er såpass dyp og grunn at vannet får godt med varme fra sola og ikke beveger seg for mye. På kartet har jeg angitt hvor vi var og gjorde de forskjellige øvelsene.

Etter mønstrene beveget vi oss til neste område, litt nærmere stranda, men fremdeles mellom trærne. Noen trær med litt avstand mellom, en liten bakketopp med noen kuler på, og en bekk som rant på tvers av området var nok til å tilby ulike utfordringer. Vi begynte med å ganske enkelt løpe opp til toppen noen ganger (det var bare noen få meter høyt), for deretter å velge de vanskeligere rutene, før de til slutt prøvde å gjøre det som skøyteløperhopp. Deretter skulle de bevege seg to og to i sparringsmodus, der den som hadde ansiktet mot toppen bestemte når rykkene skulle komme, og den som hadde ryggen mot toppen bestemte retninga. Så begynte vi å bruke trærne. Slalåmbevegelse mellom dem på ulike måter ble etterfulgt av skyggeboksing mot dem.

Det neste var en sparringslek der den ene skulle vokte treet og den andre prøve å ta det. Tre-vokteren kunne ikke være lenger unna enn ei armlengde, og kunne ta angriperen ved å klappe på toppen av hodet; hvis angriperen ble tatt måtte denne rykke tilbake igjen. Angriperen, derimot, kunne ved å score et gyldig poeng på vokteren få denne til å måtte fryse et lite sekund, og dermed få nok tid til å gjøre et angrep på treet og dermed få poeng.

Da de var ferdig med sparringsleken, avsluttet vi seansen der med noen balanseøvelser. Hver person fant seg en kul å stå på, der de skulle prøve å enten bare løfte det ene kneet opp, eller å også strekke foten frem, mens de hadde øynene lukket. Deretter prøvde de å senke seg ned og reise seg igjen stående på kun den ene foten, fortsatt på kulen.

Alle var begynt å bli nokså slitne nå, til tross for at det ikke hadde vært høy-intensitet. Det var veldig varmt og de fikk mange drikkepauser; det trengtes virkelig!

Det var nå knapt ti minutter igjen av treninga, så det var på tide med avslutninga. Vi gikk til selve stranda, gikk på rekke ut i vannet, og gikk 원효 틀 sammen. Mønsteret passer ekstra godt til slik trening, siden man har de to sirkelblokkene med etterfølgende lave spark, som er perfekte til å sprute masse vann. Ja, det var kaldt i vannet, men langt fra så kaldt som jeg hadde forventet, og det var ordentlig godt etter ei god økt sammen.


Det ble tatt en del bilder av faren og mora til Elisabeth, og jeg filmet en del av det de gjorde. Når jeg har fått bildene og tillatelse, kommer jeg til å laste opp dette her. Treninga ble en suksess, og jeg er over hodet ikke i tvil om at jeg kommer til å holde flere slike økter. Utetrening er sunt og godt, og det gir de ekstra utfordringene som gjør at man kommer i litt bedre form. I tillegg er det en fin måte å lære elevene å bruke uteområdene.

Det neste som står på tapetet nå, er gradering om to uker. Jeg skal opp til Ⅱ -3, så til jul satser jeg på Ⅲ . Det hadde selvfølgelig vært morsomt å prøve det allerede på sommerleiren, men det er nok ikke mulig. I mellomtida får jeg bare trene og lese, og håpe at helsa holder godt. Det blir jo for øvrig endring over sommeren; jeg skal ta over det ene barnepartiet, og hun som har det skal ta over partiet mitt, som for øvrig blir slått sammen med de høyest graderte elevene på partiet til Mats. Dermed frigjør jeg en av dagene i uka, og kan, hvis det blir mulig, starte opp et parti på Utsikten. Vi får se hva som skjer.