tirsdag 31. mai 2011

Spørreundersøkelse / Survey

Nå i disse dager er det fullt kjør mot eksamen, så jeg får lite tid til å oppdatere bloggen min, noe noen sikkert har merket. I den anledning tenkte jeg at jeg kunne benytte meg av anledningen til å undersøke hvem som besøker bloggen min og hvorfor de gjør det. Noen av søkeordene jeg finner som har ført folk hit, er mildt sagt merkelige; kanskje jeg endelig får en oppklaring?

Inntil neste gang jeg skriver: God sommer!

Redigert 15.5.2024: Av hensyn til datavern har jeg valgt å ta ned skjemaet nå. Alle data er slettet.

Kjønn/Sex Kar/Bloke
Dame/Gal
Aldersgruppe / Age group Barneskole / Primary school
Ungdomsskole / Secondary school (≈13–≈15 years of age)
Videregående skole / Sixth form college
Noen lunde voksen, 18–25 år / More or less an adult 18–25 years
Burde være voksen, 26+ / Should be adult, 26+
Pensjonist 67+ / Pensioner 67+
Hvor kommer du fra? / Whence do you originate? Norge/Norway
Sverige eller Danmark / Sweden or Denmark
Øvrige Norden / The other Nordic countries
Europa/Europe
Asia
Nord-Amerika / North America
Et av de andre kontinentene / One of the other continents
Månen / The Moon
Hvordan vil du karakterisere dataferdighetene dine / How would you characterize your computer skills? Nybegynner / Beginner
Amatør / Amateur
Gjennomsnittlig / Average
Over normalnivået / Above normal level
Superbruker / Super user
Hvilke nettlesere bruker du? / Which web browsers do you use? Google Chrome
Opera
Mozilla Firefox
Safari
Netscape
Konqueror
Internet Exploder…Explorer
Hvilken nettleser foretrekker du / Which web browser do you prefer? Google Chrome
Opera
Mozilla Firefox
Safari
Netscape
Konqueror
Internet Exploder…Explorer (unnskyld!/sorry!)
Hvordan oppdaget du bloggen min? How did you discover my blog? Jeg ble referert hit av deg / I was directed here by you
Tips fra venn / Tip from a friend
Jeg søkte deg opp via søkemotor / I searched for you via a search engine
Tilfeldig surfing / Random surfing
Annet/Other
Hvilke emner håper du å lese om når du kommer til bloggen? / Which subjects do you hope to read about when you arrive at the blog? Antikkens Hellas og Rom / Ancient Greece and Rome
Dungeons & Dragons
Grammatikk, språk og korrektur / Grammar, languages and proof reading
Middelalderen / The Mediaeval Ages
Musikk/Music
Nerdete ting / Nerdy stuff
Psykisk helse / Mental health
Studiehverdagen / Student’s everyday life
Taekwon-do og annen kampsport / Taekwon-Do and other martial arts
Boksmannen / The Canned Man
Annet/Other
Hvis du savner noen emner på bloggen, hvilke skulle det vært (vennligst ikke mer enn tre)? / If you miss any subjects on the blog, which subjects would that be (max. three, please)?
Hender det at du leser gjennom flere artikler på bloggen? Hvor mange i så fall? / Does it ever occur that you read through numerous articles on the blog? If so, how many? Nei, det gjør jeg ikke. / No, I don't do that.
Et par / A couple
En del / A bit
Mange / Many
Jeg kan bli sittende og lese hele kvelden / I can stay up all evening and read
E-postadresse (valgfritt) / Email address (not required):

Get your own free form like this one.

tirsdag 10. mai 2011

Mercurius

Til fredagen har jeg forberedt en ny presentasjon til ANK-1230, og for de som måtte ha interesse av det, kan den sees her. For store bilder, klikk på bildene.

Mercurius

Presentasjon av Mercurius i ANK-1230, antikkens kultur, Ixions straff.

Gresk eller romersk?

Argumenter for et gresk opphav:
Presentasjon av Mercurius i ANK-1230, antikkens kultur, spørsmålet om Merkur var gresk eller romersk.

Hvorvidt Merkur er en greskimportert guddom eller ikke, debatteres fortsatt. Det ene synet som fremholdes, er at han i henhold til Sibyllini librī, De sibyllinske rullene, ble gitt et tempel i Roma i 495 fvt. Feiringen av lectisternium – «gudegilde», hvor gudebilder ble satt på sofaer rundt festbordet, en feiring etter gresk manér (Graeco ritu) – som skjedde i 399 fvt. tas også som tegn på dette.

Livius, derimot, nevner ikke De sibyllinske rullene av 495 fvt., men det er klart at greske guddommer kunne blitt introdusert uten disse.

Argumenter for et romersk opphav:
Presentasjon av Mercurius i ANK-1230, antikkens kultur, spørsmålet om Merkur var gresk eller romersk.

Graecus ritus trenger ikke nødvendigvis å bety en greskimportert guddom, men kan i stedet referere til riter utført på gresk maner. Når man ser på den romerske historien, kan det også se ut til at han har oppstått i Rom uavhengig av grekernes Hermes. Livius med flere snakker om en økonomisk krise i det femte årh. som rammet plebeierne. I henhold til denne tradisjonen var det en handelsmann ved navn Mercurius Laetorius som organiserte matforsyningene og opprettet et collēgium mercātōrum. Livius forteller også at dårlig vær i 399, året for det første lectisternium, førte til økonomiske problemer.

Sextus Pompeius Festus, forfatteren av Dē verbōrum significātiōne, mener at Mercurius kommer av ordet merx som betyr handel. Grekernes Hermes har, så vidt man vet, ingen handelsfunksjon, så dersom dette er opphavet, stadfester det romernes originalitet her; Hermes får riktignok en kobling til handel senere, men dette er etter påvirkning fra den romerske Mercurius.

Priapus med cādūceus

Presentasjon av Mercurius i ANK-1230, antikkens kultur, Priapus med caduceus.

Hellenisering av Merkur

Republikansk/augusteisk tid:
Presentasjon av Mercurius i ANK-1230, antikkens kultur, hellenisering av Merkur.

Allerede fra det andre årh. fvt. var Merkur begynt å helleniseres som følge av større kjennskap til den greske gudeverden. Han kobles til Ceres og romernes guderekke sammenfaller med grekernes tolv.

I Plautus’ Amphitruo har Merkur en prolog der både den romerske rollen som handelsgud og den greske Hermes’ rolle presenteres.

Han identifiseres som sønn av Maia i Attius’ Atreus. I gresk teologi er hun på tilsvarende vis mor til Hermes.

Keiserrikets tid:
Presentasjon av Mercurius i ANK-1230, antikkens kultur, hellenisering av Merkur.

Merkurs forskjellige roller kommer frem, og kan ofte finnes hos den samme forfatteren. Man finner ham som «oppfinneren av profitt», budbringer, taler og sjansespiller.

Han regnes som blant de fremste gudene i romersk Gallia og Germania, til og med som fokuset for de tolv gudene og i keiserkulten.

Ikonografi

Attributter:
Presentasjon av Mercurius i ANK-1230, antikkens kultur, ikonografi og attributter.

Man ser ham ofte med en eller flere av Hermes’ attributter, som de bevingede skoene, ofte sett som sandaler; budbringerstaven, kalt cādūceus, er en annen viktig attributt. Chlamys-en, kappen, er også vanlig.

Der Merkur skiller seg fra Hermes, er som handelsguden; dette kan ses ved pengepungen. Andre tegn for handel er vanskelig å finne.

lørdag 7. mai 2011

Metallkonsert med Inside I og Black Flames

I fordums dager tok jeg på meg, som den nissen jeg er, å være manager for et av byens band, Inside I. De som kjenner meg vet hvordan jeg er når jeg blir spurt om jeg vil gjøre noe for noen, og jeg kan, heldigvis, si at det gikk rimelig bra. Jeg er ikke manager for dem nå lenger, men som takk for jobben, har jeg fått gratis adgang på alle konsertene deres til den dagen jeg stuper, og det er jo hyggelig.

Da jeg hørte dem første gang, ble jeg faktisk ganske så imponert. Det var hakket over det jeg vanligvis hørte av band som fortsatt var i garasje-fasen, og jeg synes spesielt å huske at jeg likte Sebastians trommer. Han har bare blitt bedre og bedre, og det var en fryd å høre ham i går. Bandet endte opp med en runde på Kons’n, der de fikk gjort noen relativt enkle innspillinger av tre av låtene sine, for deretter å ha en konsert på «Palla» som ble godt mottatt av alle som hørte dem. Det ble noen flere konserter etter hvert, men for min del ble det for mye å ha ansvaret for å få dem opp og frem, så jeg sa opp i senvinter. Da hadde jeg fått fikset skikkelig innspilling for dem på Kysten lydstudio, med proffe karer bak spakene, og noen flere kommende spilleoppdrag var i emning.

Etter dette fikk de dradd i land en del spilleavtaler og dro på en liten nordnorsk turné. Ei uke på veien var slitsomt, men morsomt, fant de ut, og de var glad for å se at det gikk bra å leve så tett på hverandre uten at noen led et ublitt møte med ljåmannen. Avslutningen på turnéen deres ble tre konserter her i Tromsø med litt fritid mellom, først på Bastard, så på «Palla» og kommende mandag en dobbelkonsert på Driv (det siste jeg fikk til for dem). Bidraget mitt var nok ikke så mye, men nå er de i hvert fall i gang. Så får man se om det blir napp på noen av festivalene i sommer.

Black Flames på Tvibit i Tromsø, 2011 Black Flames er et ungt, veldig ungt, metallband fra her i byen. Vokalisten er ei søt, lita jente på tretten–fjorten år, og gutta hun har med seg er sannsynligvis klassekamerater. Jeg hadde hørt mye bra om dem, og de innfridde faktisk det jeg forventet.

Som vokalist, er det ingen tvil om at hun har mye talent. Det er fortsatt en del øving å gå på, men hun har en naturgitt gave som allerede har ført henne langt. Jeg er spent på å høre hvordan hun utvikler stemmen sin.

Bassisten er den jeg ofte legger merke til. De hadde et par låter der han fikk brynt seg ekstra, og fingerferdighetene hans var faktisk slett ikke verst. Nå er jeg pirkete hva gjelder rytmisk presisjon, men jeg synes han gjorde en god jobb. Et par av løpene hans, eller riffene hvis man foretrekke å kalle det det, på den sprekeste låta for bassen, var litt ute, men han beholdt likevel den grunnleggende pulsen i låta, så da gikk det faktisk gullende godt. Jeg synes han var flink.

Gitaristene var dessverre ikke helt godt mikset. Det var veldig lite fylde i tonen fra dem, med svært mye diskant, og lite mellom- og basstone. Men gitaristene kan vel neppe klandres for det. De hadde en del gode riff, som var interessante og fengende, og de fikk fungert solistisk i forhold til bassen. (Nå er jeg faktisk usikker på om det var én eller to gitarister, for jeg satt bakerst i salen, så jeg så dem ganske dårlig, men det får nå være så.)

Trommisen hadde, som rytmisk sjef for metallorkesteret, en utfordrende jobb. Der mange faller av lasset, er når dobbelpedalene skal kjøre sekstendelstempo i et allerede heseblesende tempo, men den grunnferdigheten hadde han mestret godt. Han viste seg ikke så mye frem, men støttet opp rytmen i bandet godt, og særlig i seksjonene der de hadde temposkifter, demonstrerte han at han hadde full kontroll på gjengen, som jo, tross alt, når det kommer til stykket, er jobben hans.

Oppsummert var det et band som har kommet seg godt i gang. Jeg synes de hadde flere fengende riff, interessante låter, og de hang rimelig godt sammen som band. Alle kommentarene mine så langt, har vært basert (nesten) utelukkende på et synspunkt nøytralt i forhold til alderen deres. Tar man i tillegg med alderen i regnestykket, er det mildt sagt imponerende.


Inside I, Rock mot rus 2009, Kenneth Iversen Muotkajärvi og Roberth Strand

Inside I var kveldens hovedattraksjon, og etter all tiden de har hatt på scenen i det siste, forventet jeg mye. Jeg har fått med meg hvordan de har utviklet på de tekniske og kompositoriske ferdighetene sine, og jeg var spent på å høre dem spille levende igjen.

De har jo spilt inn et helt album nå, og musikken på det viser utviklingen de har hatt ganske godt. Tilhengerne til gjengen visste hva de ville høre, og det kom flere forespørsler i løpet av konserten. Stefan var også en pådriver for å få skapt liv, og fikk blant annet i gang en skikkelig herlig mosh pit.

Bandet har blitt skikkelig godt samspilt. Sebastian har lenge imponert meg, men det som overrasket meg mest i går, er hvor mye bedre gitarene har blitt. Det var rett og slett aggresivt, presist, rytmisk intenst og velspilt, og det gledet meg stort å høre at bandet nå hørtes helt samkjørt igjen.

Konserten i går var en trivelig opplevelse. Jeg sprang av gårde med en gang de var ferdige, med håp om å rekke bussen. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, så da ble det en lang spasertur hjem.

onsdag 4. mai 2011

Latinsk grammatikk…

…for den som synes det er morsomt

Korrigering

I tilfelle noen av medstudentene mine har sett bloggen min i dag, og har skrevet ut/memorert det jeg skrev, oppdaget jeg en liten klipp og lim-feil som hadde sneket seg inn. I opplistingen av paradigmene hadde jeg skrevet at 1. person entall indikativ passiv var paradigmet -r/-m tilsvarende /-m i aktiv. Det er naturligvis kun -r som brukes i passiv.

Jeg har tilføyd ī til første person entall aktiv indikativ, ettersom det hører med fra perfektum.

Jeg har fjernet fremhevingen av -tis i -istis, ettersom slutten av endelsen følger normalen.

For tiden er det pugging av verb som står på tapetet. Jeg har dristet meg til å lage et regneark, altså et skjema, for å lettere kunne konjugere verbene systematisk og oversiktlig. Jeg oppdaget noen interessante saker som gjør det litt lettere å huske hvordan bøyingen gjøres, og jeg tenkte jeg skulle liste dem opp her for min egen loggførings skyld.

    Momenter for å huske konjugasjonen av verb i indikativ aktiv og passiv.
  • Paradigmet for aktiv indikativ er, i første til tredje person entall og flertall:
    1. Entall
      1. -ō/-m/ī
      2. -s
      3. -t
    2. Flertall
      1. -mus
      2. -tis
      3. -nt
  • Paradigmet for passiv indikativ er, i første til tredje person entall og flertall:
    1. Entall
      1. -r
      2. -ris
      3. -tur
    2. Flertall
      1. -mur
      2. -minī
      3. -ntur
  • Verbstammene fordeler seg på de forskjellige tidene slik:
    1. Infinitivstammen:
      1. Infinitiv aktiv, -re, og passiv -ri (-i-endelse på selve stammen i 3. konjugasjon)
      2. Imperativ entall bruker verbstammen, flertall tilføyer -te.
    2. Presensstammen:
      1. Presens aktiv og passiv.
      2. Imperfektum aktiv og passiv.
      3. Futurum aktiv og passiv.
    3. Perfektumstammen:
      1. Perfektum aktiv.
      2. Pluskvamperfektum aktiv.
      3. Futurum eksaktum.
    4. Partisipp + verbet å være (esse)
      1. Perfektum passiv: partisipp + sum
      2. Pluskvamperfektum passiv: partisipp + eram
      3. Futurum eksaktum passiv: partisipp + ero

Det er naturligvis noen unntak å huske på, men det er faktisk ganske greit å holde oversikten over dem.

    Unntak fra det ordinære paradigmet.
  • I aktiv indikativ futurum kommer et unntak i 3. person flertall:
    1. Entall
      1. -bō
      2. -bis
      3. -bit
    2. Flertall
      1. -bimus
      2. -bitis
      3. -bunt
  • I aktiv indikativ perfektum kommer unntakene i 2. person entall og flertall samt 3. person flertall:
    1. Entall
      1. -istī
      2. -it
    2. Flertall
      1. -imus
      2. -istis
      3. -ērunt
  • I aktiv indikativ futurum eksaktum bøyes å være-endelsen uventet regelmessig:
    1. Entall
      1. -erō
      2. -eris
      3. -erit
    2. Flertall
      1. -erimus
      2. -eritis
      3. -erint
  • I passiv indikativ futurum er 2. person entall og 3. person flertall uregelmessig, sistnevnte er «regelmessig uregelmessig»:
    1. Entall
      1. -bor
      2. -beris
      3. -bitur
    2. Flertall
      1. -bimur
      2. -biminī
      3. -buntur

Dersom du hører til den lille gruppen språknerder, som meg, som synes dette er morsomt, legg gjerne igjen en kommentar. Hvis ikke, legg gjerne igjen en kommentar da også. Nå skal jeg til biblioteket i byen og pugge til eksamen, for det er jo det alt det ovennevnte handler om: eksamensforberedelser. Så da sier jeg «Hally-to!»

tirsdag 3. mai 2011

3D-film: Marvels Thor

Cover to Thor #272 (June 1978) - Marvel Comics - Art by John Buscema.

I går belønte Kjersti og jeg oss selv med en tur på kino etter en lang, hard dag med intensiv latinpugging. Kjersti rakk også å få lest en god del historie, så hun var enda flinkere enn meg. Vi var litt frem og tilbake med hvilken film vi skulle velge, men da vi så at Thor skulle vises i 3D, var valget enkelt.

Still of Idris Elba in Thor For det første liker jeg marvelfilmene. For det andre gir jeg en lang, heftig beng i hva enkelte av stultī-ene som til og med presterer å skrive at Odin er ikke neger (det var Heimdal som var neger, for øvrig; Odin ble spilt av Anthony Hopkins), vel, kanskje de burde ta seg en kikk på plakaten eller innledningen til filmen og ta seg i mente at det er basert på Marvels Thor. Det sier seg selv da at det vil være en del ting som ikke akkurat er i henhold til den norrøne mytologien.

Men, nå får det være nok delirering.

Thor var en vanvittig morsom og underholdende film. Slagscenene er geniale, med masser av action (dog i 3D var det litt vanskelig å følge med på dem når kameraet skiftet fort), humor, kvesting og knusing, eksplosjoner, større eksplosjoner, latterlig enorme eksplosjoner, sexy kledde folk, rustninger, sverd og økser, magiske og guddommelige evner, fart og spenning, og egentlig alt man kan ønske seg.

Still of Chris Hemsworth in Thor Still of Chris Hemsworth in Thor

I tillegg må nevnes 3D-effekten. Jeg ble overrasket over hvor vanvittig bra det fungerte. I motsetning til den gammeldagse metoden med fargede glass, er teknologien som brukes på kino skapt for å vise film i farger; med andre ord brukes en helt annen type glass. Filmen vises fra to prosjektører som alternerer 144 ganger i sekundet; hvert bilde, 24 av dem, vises tre ganger vekselvis, og på grunn av at prosjektørene er plassert et stykke fra hverandre, formørkes brilleglassene vekselvis. Man får med andre ord et stereoskopisk bilde ved at hjernen lures til å tro at den ser to objekter forskjellig posisjonert ved hjelp av parallakseeffekten øynene utsettes for. (Egen formulering; det er slik jeg har forstått det virker.)

Still of Anthony Hopkins in Thor

Dersom du ikke har vært på 3D-kino før, anbefales det virkelig. Brillene kostet 25,– kroner, og det er de verdt. Det gikk i tillegg fint å ha dem foran brillene jeg har fra før, så dermed slapp jeg å få vondt i hodet av å anstrenge øynene.

Filmen var genial, og 3D-kino var også morsomt; en fin avslutning på en lang studiedag.

mandag 2. mai 2011

«Rettferdigheten er skjedd fyllest»

Det hvite hus’ offisielle foto av president Barack Obama

President Barack Obama har kunngjort at Osama bin Laden endelig, etter ti års krig, er tatt av dage. Pressemeldingen hans (film) kan sees på Det hvite hus’ hjemmeside

Remarks by the President
on Osama bin Laden

East Room

11:35 P.M. EDT

The President:

Good evening. Tonight, I can report to the American people and to the world that the United States has conducted an operation that killed Osama bin Laden, the leader of al Qaeda, and a terrorist who’s responsible for the murder of thousands of innocent men, women, and children.

It was nearly 10 years ago that a bright September day was darkened by the worst attack on the American people in our history. The images of 9/11 are seared into our national memory – hijacked planes cutting through a cloudless September sky; the Twin Towers collapsing to the ground; black smoke billowing up from the Pentagon; the wreckage of Flight 93 in Shanksville, Pennsylvania, where the actions of heroic citizens saved even more heartbreak and destruction.

And yet we know that the worst images are those that were unseen to the world. The empty seat at the dinner table. Children who were forced to grow up without their mother or their father. Parents who would never know the feeling of their child’s embrace. Nearly 3,000 citizens taken from us, leaving a gaping hole in our hearts.

On September 11, 2001, in our time of grief, the American people came together. We offered our neighbors a hand, and we offered the wounded our blood. We reaffirmed our ties to each other, and our love of community and country. On that day, no matter where we came from, what God we prayed to, or what race or ethnicity we were, we were united as one American family.

We were also united in our resolve to protect our nation and to bring those who committed this vicious attack to justice. We quickly learned that the 9/11 attacks were carried out by al Qaeda – an organization headed by Osama bin Laden, which had openly declared war on the United States and was committed to killing innocents in our country and around the globe. And so we went to war against al Qaeda to protect our citizens, our friends, and our allies.

Over the last 10 years, thanks to the tireless and heroic work of our military and our counterterrorism professionals, we’ve made great strides in that effort. We’ve disrupted terrorist attacks and strengthened our homeland defense. In Afghanistan, we removed the Taliban government, which had given bin Laden and al Qaeda safe haven and support. And around the globe, we worked with our friends and allies to capture or kill scores of al Qaeda terrorists, including several who were a part of the 9/11 plot.

Yet Osama bin Laden avoided capture and escaped across the Afghan border into Pakistan. Meanwhile, al Qaeda continued to operate from along that border and operate through its affiliates across the world.

And so shortly after taking office, I directed Leon Panetta, the director of the CIA, to make the killing or capture of bin Laden the top priority of our war against al Qaeda, even as we continued our broader efforts to disrupt, dismantle, and defeat his network.

Then, last August, after years of painstaking work by our intelligence community, I was briefed on a possible lead to bin Laden. It was far from certain, and it took many months to run this thread to ground. I met repeatedly with my national security team as we developed more information about the possibility that we had located bin Laden hiding within a compound deep inside of Pakistan. And finally, last week, I determined that we had enough intelligence to take action, and authorized an operation to get Osama bin Laden and bring him to justice.

Today, at my direction, the United States launched a targeted operation against that compound in Abbottabad, Pakistan. A small team of Americans carried out the operation with extraordinary courage and capability. No Americans were harmed. They took care to avoid civilian casualties. After a firefight, they killed Osama bin Laden and took custody of his body.

For over two decades, bin Laden has been al Qaeda’s leader and symbol, and has continued to plot attacks against our country and our friends and allies. The death of bin Laden marks the most significant achievement to date in our nation’s effort to defeat al Qaeda.

Yet his death does not mark the end of our effort. There’s no doubt that al Qaeda will continue to pursue attacks against us. We must – and we will – remain vigilant at home and abroad.

As we do, we must also reaffirm that the United States is not – and never will be – at war with Islam. I’ve made clear, just as President Bush did shortly after 9/11, that our war is not against Islam. Bin Laden was not a Muslim leader; he was a mass murderer of Muslims. Indeed, al Qaeda has slaughtered scores of Muslims in many countries, including our own. So his demise should be welcomed by all who believe in peace and human dignity.

Over the years, I’ve repeatedly made clear that we would take action within Pakistan if we knew where bin Laden was. That is what we’ve done. But it’s important to note that our counterterrorism cooperation with Pakistan helped lead us to bin Laden and the compound where he was hiding. Indeed, bin Laden had declared war against Pakistan as well, and ordered attacks against the Pakistani people.

Tonight, I called President Zardari, and my team has also spoken with their Pakistani counterparts. They agree that this is a good and historic day for both of our nations. And going forward, it is essential that Pakistan continue to join us in the fight against al Qaeda and its affiliates.

The American people did not choose this fight. It came to our shores, and started with the senseless slaughter of our citizens. After nearly 10 years of service, struggle, and sacrifice, we know well the costs of war. These efforts weigh on me every time I, as Commander-in-Chief, have to sign a letter to a family that has lost a loved one, or look into the eyes of a service member who’s been gravely wounded.

So Americans understand the costs of war. Yet as a country, we will never tolerate our security being threatened, nor stand idly by when our people have been killed. We will be relentless in defense of our citizens and our friends and allies. We will be true to the values that make us who we are. And on nights like this one, we can say to those families who have lost loved ones to al Qaeda’s terror: Justice has been done.

Tonight, we give thanks to the countless intelligence and counterterrorism professionals who’ve worked tirelessly to achieve this outcome. The American people do not see their work, nor know their names. But tonight, they feel the satisfaction of their work and the result of their pursuit of justice.

We give thanks for the men who carried out this operation, for they exemplify the professionalism, patriotism, and unparalleled courage of those who serve our country. And they are part of a generation that has borne the heaviest share of the burden since that September day.

Finally, let me say to the families who lost loved ones on 9/11 that we have never forgotten your loss, nor wavered in our commitment to see that we do whatever it takes to prevent another attack on our shores.

And tonight, let us think back to the sense of unity that prevailed on 9/11. I know that it has, at times, frayed. Yet today’s achievement is a testament to the greatness of our country and the determination of the American people.

The cause of securing our country is not complete. But tonight, we are once again reminded that America can do whatever we set our mind to. That is the story of our history, whether it’s the pursuit of prosperity for our people, or the struggle for equality for all our citizens; our commitment to stand up for our values abroad, and our sacrifices to make the world a safer place.

Let us remember that we can do these things not just because of wealth or power, but because of who we are: one nation, under God, indivisible, with liberty and justice for all.

Thank you. May God bless you. And may God bless the United States of America.

Det begynner vel, hvis jeg ikke tar feil, å nærme seg gjenvalgstid for presidenten, og jeg antar dette vil styrke saken hans betraktelig. Det er noe det amerikanske folket har ventet fryktelig lenge på.