Mønsterhistorie: № 14 Jung-jang teul (중장 틀)

I denne nye serien vil jeg ta for meg mønsterhistoriene (i første omgang for Ⅰ–Ⅲ dan) i taekwon-do: Hva står i boka? Hva er riktig og feil? Hvilken annen informasjon om dem kan gjøre dem lettere å huske, enklere å forstå og ikke minst koble historiene sammen? Disse postene kommer ikke til å være dypdykk i historiene, men en del dybde kommer jeg til å søke. Så godt jeg evner, kommer jeg til å oppgi kilder og å bruke kildene mot hverandre. Jeg kommer til å skrive annenhver post på bokmål og nynorsk, fordi jeg ønsker det. Alle postene har en kort kildeoversikt til slutt.

Mønster (teul: 틀)

Alle lenkene er allerede klare her. Om du kommer til ei død side, er det fordi historia ikke er skrevet enda. Jeg begynner på svart belte og jobber meg gjennom dem (til og med III dan), før jeg tar fatt på fargabeltemønstrene.

Fargabelte

1. Cheon-ji (천지)
2. Dan-gun (단군)
3. Do-san (도산)
4. Won-hyo (원효)
5. Yul-gok (율곡)
6. Jung-geun (중근)
7. Toe-gye (퇴계)
8. Hwa-rang (화랑)
9. Chung-mu (충무)

Svartbelte

1. Gwang-gae (광개)
2. Po-eun (포은)
3. Gye-baek (계백)
4. Ui-am (의암)
5. Jung-jang (충장)
6. Ju-che (주체)
7. Sam-il (삼일)
8. Yu-sin (유신)
9. Choe-yeong (최영)

Mønster­historie­koblinger

Flere av historiene er kobla sammen. Jeg kommer til å legge til lenker her etter hvert som jeg får skrevet om disse koblingene.

1. Moderne frigjøring: Do-san, Jung-geun, Ui-am, Sam-il
2. Silla-dynastiet: Won-hyo, Hwa-rang, Gye-baek, Yu-sin
3. Goryeo-dynastiet Po-eun, Choe-yeong

Diagrammenes betydninger

Oppsummering av de forskjellige diagrammenes kinesiske tegn og hva de betyr i mønstrene: Diagrammenes betydning.

Navnet

Illustrasjon av Gim Deok-ryeong fra Namu.wiki, CC BY-NC-SA 2.0 KR.

Hvem var egentlig Jung-jang (중장)? Navnet, eller psevdonymet som det står omtalt som, betyr faktisk bare generalløytnant. Men la meg først ta for meg navnet hans: Kim Duk Ryang. Dette er et glimrende eksempel på den aldeles håpløse romaniseringa som er brukt i bøkene og leksikonet. På samme måte som at gunnun sogi har en u som er 어 (eo/ŏ), en u som er 으 (eu/ŭ) og en o som er den samme bokstaven som den første u-en, 어 (eo/ŏ), har vi her en kombinasjon av moderne romanisering, engelsk romanisering og fonetisk romanisering. Navnet hans var 김덕량: Gim Deok-ryeong med moderne romanisering (RR) og Kim Tŏngnyŏng med McCune–Reischauer-romanisering (MR). (Her ser vi for øvrig svakheta med RR: Det forutsetter til en viss grad at man kan koreanske fonetiske regler, som MR-romaniseringa tar hensyn til.) Den første u-en i navnet hans skal altså være en 어 (eo/ŏ), som svarer til den engelske lyden /ʌ/, som man som regel finner i ord med kort u, som duck, luck. Den andre vokalen, diftongen ya, er faktisk den samme grunnvokalen, en 어 som har blitt jotisert til 여 (yeo/yŏ); uttalen er omtrent identisk med de to første fonemene i engelsk young: /jʌŋː/. Merk også at k-en som følges av en r, blir til ngn-lyden, som i hegn på norsk: /heŋn/.

Så til navnet hans i mønsteret: Jung-jang (중장). Naver noterer det kun med oversettelsen generalløytnant^1.b. Men Wiktionary-oppføringa, som noterer det som et sinokoreansk lånord, 中將 (zhōngjiàng),^1.a lar meg kryssjekke hanjaversjonen av Naver mot Wiktionary. Naver sier som hovedoppslag 中將 중장, der definisjonen 중장 er det samme som over: jungjang. Videre står det (med hjelp av Google Translate at det er en generaloffisersgrad under general og over generalmajor.^1.c Merk bruken av 계급 (gyegeup) for militærgrad (her oversatt som generaloffisersgrad): Vi finner «gye» i Gyebaek og «geup» er jo ordet «grad»; og «baek» i seg selv betyr kongedømme^1.g, så Gyebaek ser ut til å bety kongedømmet Baek.

Når vi ser nærmere på de to kinesiske tegnene 中將 (zhōngjiàng), kan vi få litt mer informasjon. Det første tegnet, 中 (zhōng), betyr mellom, midten o.l.; som i Naver defineres som 가운데 중, altså kaunde (middels), [det kinesiske ordet som på koreansk uttales] jung.^{1.a, 1.b, 1.c} Det andre tegnet, 將 (jiāng (sīc)), betyr general, [den som] vil/skal være rede, på koreansk definert som 장수 장, altså general, [det kinesiske ordet som på koreansk uttales] jang.^{1.a, 1.c}

Merknader til betydningene

Jeg synes det var morsomt å se at ordet for middels har så interessant etymologi:

Pictogram (象形) – a flagpole, as depicted in its original form 𠁩. Based on archaeological evidence, the middle box has been interpreted as a drum (建鼓). This flagpole with a drum was placed in the center of a field to gather people and to detect the direction of the wind. In addition, the pronunciation of 中 (OC *tuŋ, *tuŋs) is reminiscent of the beating of a drum.

Wiktionary: 中

Oppsummert

Navnet Jung-jang (i boka Choong-Jang) ser ut til å ganske enkelt bety generalløytnant. Jeg vet ikke om dette er ei betydning som har kommet seinere etter ham, eller om det allerede da hadde den betydninga, men tatt i betraktning hanjaen bak navnet, ser det ut til å ganske enkelt være den militære rangen hans.

Mønsterhistorie fra boka og tilleggshistorier

Alle mønsterhistoriene i svartbelteboka er uten tilleggshistorier, slik vi får i fargebeltebøkene. Mønsterhistoria som den står i boka har to direkte faktafeil (som jeg kjenner til), tida han levde og alderen, og er som følger:

Choong-Jang er pseudonymet gitt til General (sīc) Kim Duk Ryang som levde under Lee-dynastiet i det 14. århundre. Dette mønsteret ender med et venstrehånds angrep, som er ment å symbolisere hans tragiske død i et fengsel bare 27 år gammel, før han kunne oppnå full modenhet.

Andresen 2015: 34

Nøkkelpunkt

Diagram

Tegnet ㅗ (o)

Betydning, kinesisk: brutt versjon av 工 (gōng): verk; mester, talent, bidrag

Betydning, koreansk: den koreanske bokstaven ㅗ

Det skrives altså med den koreanske bokstaven ㅗ for å vise det brutte kinesiske tegnet 工, for å vise at han ikke fikk vist talentet sitt og gitt det han evna.

Bevegelser: 52

Betydning: ukjent

Samtidig med

I Sun-sin (Chung-mu): admiral, døde i det siste slaget i Imjin-krigen: slaget om Noryang

I I (Yul-gok): filosof, forsvarsminister, råda kongen i 1583 om å styrke forsvaret, som ikke ble gjort, med katastrofale følger under Imjin-krigen

I Hwang (Toe-gye): filosof, hvis lære påvirka statsutforminga. Samme generasjon som Gims far.

Periode

Joseon (1392–1897)

Faktafeil i boka

14. århundre: Kategorisk feil. Han levde fra 1567 til 1596, så i det 16. århundret.

Alder (27 år): Han ble født 29.12.1567 og døde 21.8.1596. Han ble altså 28 år gammel etter vår aldersregning og 30 år gammel etter koreansk (tradisjonell) aldersregning.

Øvrige punkt

Psevdonymet betyr generalløytnant

Tilleggsinformasjon fra boka eller andre kilder

Imjin-krigen (som den er kjent som i Korea) starta på grunn av den japanske diktatorens ønske om å hærta Kina (Ming-dynastiet); strategien de valgte var å gjøre det gjennom Korea. Det første målet var Busan, siden de hadde den viktigste havna, og byen falt 24. mai 1592. 8000 mann døde, de fleste som overga seg ble henretta og tusenvis av sivile ble myrda.^12.d

Imjin-krigen ble utkjempa i to runder. Det var ei kort våpenhvile i 1596, før Japan igjen invaderte året etter. General Gim ble arrestert i 1596 og ble henretta, anklaga for å ha tatt del i Monghak-opprøret i 1596. Først i 1661, altså 65 år etter at han døde, fikk han tilbake rangen og æra si.^2.d

Imjin-krigen ble avsluttta med et knusende nederlag for den japanske marinen mot admiral I Sun-sin (Chung-mu) i samarbeid med Ming i 1598. Men Japan fikk den strategiske seieren, ettersom vktige kommandører lyktes i å trekke seg tilbake til Japan, inkludert med mange skadde skip.

Modifisert historie med ny kunnskap

Her er forslaget mitt til ny historietekst (for min egen del) med den nye kunnskapen:

Bokmål

Jung-jang (중장), som betyr generalløytnant, var psevdonymet til general Gim Deokryeong (김덕량, MR: Kim Tŏngnyŏng). Han levde fra 1567 til 1596 under I-dynastiet. Han tok del i Imjin-krigen, men ble feilaktig anklaga for å ha vært delaktig i et opprør i 1596, og ble arrestert og henretta. Diagrammet er den koreanske bokstaven ㅗ (o), som et ufullstendig kinesisk 工 (gōng), som betyr verk; mester, talent, bidrag. Tegnet viser dermed hvordan han ikke fikk mulighet til å vise talentet sitt og bidratt med det han kunne. Mønsteret avsluttes med et venstrehandsangrep, som symboliserer den tragiske døden hans bare 28 år gammel etter moderne regning. Først i 1661 ble anklagene frafalt og navnet hans gjenoppretta med ære og titler.

Nynorsk

Jung-jang (중장), som tyder generalløytnant, var psevdonymet til general Gim Deokryeong (김덕량, MR: Kim Tŏngnyŏng). Han levde frå 1567 til 1596 under I-dynastiet. Han tok del i Imjin-krigen, men vart feilaktig anklaga for å ha vore delaktig i eit opprør i 1596, og vart arrestert og henretta. Diagrammet er den koreanske bokstaven ㅗ (o), som eit ufullstendig kinesisk 工 (gōng), som tyder verk; mester, talent, bidrag. Teiknet syner dermed korleis han ikkje fekk moglegheit til å vise talentet sitt og bidrege med det han kunne. Mønsteret avsluttast med eit venstrehandsangrep, som symboliserer den tragiske dauden hans berre 28 år gamal etter moderne rekning. Først i 1661 vart anklagene fråfalne og namnet hans gjenoppretta med ære og titlar.

Kilder til bloggpostserien

1. Ordbøker:
   1. Wiktionary
   2. Naver (koreansk)
   3. Naver (hanja) – for koreansktalende
2. Wikipedia:
   1. om Gwanggaeto den store
   2. om Cheong Mongju
   3. om Son Byeong-hui
   4. om Gim Deokryeong
   5. om Imjin-krigen
3. Nihaoma Mandaring Learning Lab: Similar Chinese Characters
4. Andresen, Per (2015): Taekwon-do : 1. Dan–4. Dan  : Sort belte. Master Per Andresen, National Taekwon-Do Norway, Trondheim.
5. UNESCO ICM: Learning Korean History through ITF Taekwondo. Kim Yong-woo.
   1. Del 1, 17.6.2022, Cheon-ji til Gye-baek.
   2. del 2, 26.9.2022, Ui-am til Tong-il.
6. Korean Historical Dramas:
   1. Jeong Mong-ju 정몽주. Bibimgirl.
7. Korean LII
   1. Short poem haiku
8. KBS World
   1. Jeong Mong-ju, the long-lasting symbol of loyalty, 9.6.2011.
   2. The Last Great Commander of Baekje Dynasty, Gyebaek, 4.3.2011.
9. Baekje militærmuseum: General Gyebaeks ruiner og tradisjoner (계백장군유적전승지).
10. Korean Quarterly
    1. For Future Generations. Doug Kim, Cho-lee Yeoul og 100-årslaget (vinteren 2019-utgaven).
11. JSTOR
    1. Baldwin, Frank: Participatory Anti-Imperalism: The 1919 Independence Movement i The Journal of Korean Studies (1979–), ss. 123–162.
12. Encyclopædia Britannica
    1. Britannica Editors. March First Movement. 22. feb. 2026. Lest 19. april 2026.
    2. Britannica Editors. Donghak Uprising. 24. jun. 2024. Lest 25. april 2026.
    3. Britannica Editors. Ch’ŏndogyo. 1. mai 2020. Lest 25. april 2026.
    4. Turnbull, Stephen. Siege of Busanjin i Encyclopedia Britannica. 17. mai 2025. Lest 26. april 2026.

Mønsterhistorie: № 12 Gye-baek teul (계백 틀)

I denne nye serien vil jeg ta for meg mønsterhistoriene (i første omgang for Ⅰ–Ⅲ dan) i taekwon-do: Hva står i boka? Hva er riktig og feil? Hvilken annen informasjon om dem kan gjøre dem lettere å huske, enklere å forstå og ikke minst koble historiene sammen? Disse postene kommer ikke til å være dypdykk i historiene, men en del dybde kommer jeg til å søke. Så godt jeg evner, kommer jeg til å oppgi kilder og å bruke kildene mot hverandre. Jeg kommer til å skrive annenhver post på bokmål og nynorsk, fordi jeg ønsker det. Alle postene har en kort kildeoversikt til slutt.

Mønster (teul: 틀)

Alle lenkene er allerede klare her. Om du kommer til ei død side, er det fordi historia ikke er skrevet enda. Jeg begynner på svart belte og jobber meg gjennom dem (til og med III dan), før jeg tar fatt på fargabeltemønstrene.

Fargabelte

1. Cheon-ji (천지)
2. Dan-gun (단군)
3. Do-san (도산)
4. Won-hyo (원효)
5. Yul-gok (율곡)
6. Jung-geun (중근)
7. Toe-gye (퇴계)
8. Hwa-rang (화랑)
9. Chung-mu (충무)

Svartbelte

1. Gwang-gae (광개)
2. Po-eun (포은)
3. Gye-baek (계백)
4. Ui-am (의암)
5. Jung-jang (충장)
6. Ju-che (주체)
7. Sam-il (삼일)
8. Yu-sin (유신)
9. Choe-yeong (최영)

Mønster­historie­koblinger

Flere av historiene er kobla sammen. Jeg kommer til å legge til lenker her etter hvert som jeg får skrevet om disse koblingene.

1. Moderne frigjøring: Do-san, Jung-geun, Ui-am, Sam-il
2. Silla-dynastiet: Won-hyo, Hwa-rang, Gye-baek, Yu-sin
3. Goryeo-dynastiet Po-eun, Choe-yeong

Diagrammenes betydninger

Oppsummering av hva de forskjellige diagrammene er, hvilket tegn de er, hva hànzà- og hanja-tegnene (det mandarinkinesiske og det koreanske navnet på den kinesiske skrifta) heter, betyr og hva de betyr i mønstrene: Diagrammenes betydning.

Navnet

Byste av admiral Gyebaek fra War Memorial of Korea Open Archives.

Navnet Gyebaek (계백) er med kinesiske tegn 階伯. Det første av disse, 階 (jiē), betyr på koreansk trinn, trapp; rang, grad. Det andre tegnet, 伯, uttales på moderne mandarin som bó, men i mellomkinesisk var det paek; -k-en på slutten finner vi igjen i de fleste andre kinesiske språkene i dag. Bó/paek hadde i mellomkoreansk (ᄇᆡᆨ〮 (póyk)) flere betydninger: eldstebror; føydalhøvding; underoffiser, sersjant. På kinesisk, derimot, var betydninga også slektskobla, eldstebror, eldstebror til ektemann, men også det militære aspektet var til stede: føydalhøvding; dominere, lede.^1a

På Naver får man litt mer informasjon.^1.c Der forklares 階 som trinn og videre med steintrapper plassert foran og bak et hus for å gi tilgang; trapper, men videre som rang, offisiell rang og rekkefølge for offisielle stillinger (ved hjelp av Google Translate). Det andre tegnet, 伯 (baek), oversettes med eldst, høvding, vei, og det påpekes at den første radikalen, 亻, er en personradikal.

Det ser altså ut til at navnet betyr noe i retning av lederrang, høvdingrang. Om dette var et tildelt navn, en tittel, eller mer som at Cicero hadde nedarva et navn fra noen en gang tilbake i tid som hadde «kikerter» på kinnet, vet jeg ikke, men det er nå interessant lell. Kanskje jeg én dag kan få snakka med en kinesisketymolog og få et nærmere svar på det.

Merknader til betydningene

Gyebaek står alle plasser jeg har sett som et navn, heller enn et forfatternavn. Mens Gwanggae (광개) og Po-eun (포은) var tildelte navn / forfatternavn og dermed gir mening å oversette, tror jeg at å oversette Gyebaeks navn blir litt som å oversette mitt navn: Jeg heter Tor-Ivar, men navnet i seg selv betyr tordenbueskytter. Det er artig å vite, men når folk hører navnet mitt i dag, tenker neppe noen at Der kommer Tordenbueskytter på samme vis som (jeg vil anta) få i Gyebaeks tid tenkte at Der kommer Høvdingrang.

Oppsummert

Per i dag vet jeg ikke om navnet til Gyebaek trenger å oversettes. Jeg er ingen sinolog, så det over må mest av alt leses som en interessant øvelse. Men i uansett tilfelle gir det litt krydder til historia.

Mønsterhistorie fra boka og tilleggshistorier

Alle mønsterhistoriene i svartbelteboka er uten tilleggshistorier, slik vi får i fargebeltebøkene. Mønsterhistoria som den står i boka har ingen direkte faktafeil (som jeg kjenner til) og er som følger:

Ge-Baek er navngitt etter en stor admiral i Baek-Je dynastiet (sīc) (660 år e. Kr.). Diagrammet representerer hans strenge militære disiplin.

Andresen 2015: 57

Nøkkelpunkt

Diagram

Tegnet 丨 (gǔn), som representerer hans strenge militære disiplin.⁴

Betydning, kinesisk: koble loddrett, føre gjennom loddrett; en pinne, ei stang.

Betydning, koreansk (hanja): gjennombore, gå gjennom뚫을 곤 (ttureul gon).

Bevegelser: 44

Ukjent årsak.

Alderen hans vet man ikke, bare når han døde, så ei kobling der er det heller ikke.

Samtidig med

Won-hyo, Hwa-rang, Yu-sin

Periode

Baekje (−18–660

Faktafeil i boka

Ingen som jeg er sikker på, men KBS omtaler Gyebaek som general, ikke admiral.

Øvrige punkt

Nei.

Tilleggsinformasjon fra boka eller andre kilder

Det store slaget som avgjorde framtida til de tre kongedømmene, var slaget på Hwangsanbeol, Hwang-fjellsletta, i 660. (Huskeregel: Hwaranger fra fjellet (san (산/山)), Bolla Pinnsvin på sletta.) Flere av hwarangene døde her og Gyebaek leda Baekje-soldatene på 5 000 mann mot Silla som hadde 50 000 mann av sine egne og ikke minst Tang-dynastiets støtte på rundt 80 000.^8.b Og hvem gikk imot dem? Ingen ringere enn Yu-sin.

Baekje hadde vært det mektigste av de tre kongedømmene, men, som så mange andre riker (ahem: Romerriket) har opplevd: Krig er kostbart, og det var på ingen måte annerledes for Baekje. Hovedfiendene var Goguryeo og Silla. Yusin og Silla allierte seg med Tang, men det var (så vidt jeg har forstått) etter at Baekje hadde alliert seg med Goguryeo og Japan og begynte å angripe Silla. (Det følgende er basert på KBS-artikkelen 8.b.)

Hvor mektige var egentlig Tang-dynastiet?

Oversatt fra engelsk på Wikimedia Commons:

Daming-palasset, som en gang var hovedkeiserpalasset til Tang-dynastiet, er et ettermæle til Kinas rike historie og arkitektoniske storhet. Det er å finne i Xi’an i Shaanxi og var dynastiets politiske hjerte; her utførte keiserne statens affærer og feira store seremonier. Det har blitt herja av både tidas tann og krig, men lokasjonen har delvis blitt rekonstruert og åpna for publikum, som muliggjør at besøkende kan gå gjennom ekkoet av dets fordums storhet. Det er også anerkjent som et UNESCO-verdensarvsted, som ytterligere belyser den historiske og kulturelle betydninga det hadde.

Wikimedia Commons

Det var general Gyebaek som fikk oppdraget med å redde den festglade svirekongen Uija ut av knipa han egentlig hadde stått for selv; han hadde blitt advart gang på gang av rådgiverne sine om å forberede seg på angrep, men ville ikke høre. I juli 660 dro Gyebaek med styrkene til Hwangsanbeol og 10. juli sto slaget.

Gyebaek skjønte at slaget var tapt, men var ikke tenkt å stikke av uten å gjøre plikta si. (Her ligger 300 som gjorde sin plikt …) I frykt for at kone og barn skulle ende opp som slaver hos Silla, drepte han familien sin. Med intet å tape var motet hans inspirerende for soldatene hans. Men da Silla tapte to av hwarangene sine (hvis navn var Bangul og Gwanchang (반굴, 관창)), ble Silla-styrkene oppildna til kamp: De knuste hele Baekje-hæren, som gjorde at de greide å forene styrkene sine med Tang-hæren og ta Sabi. Med dette kollapsa Baekje-dynastiet etter 678 års historie.

Bilde fra Baekje militærmuseum: «General Gyebaeks ruiner og tradisjoner». Stedet har i dag general Gyebaeks grav, som ligger i nærheten av den siste slagmarka, Hwangsanbol. Der står det å lese at Baekje-soldatene gravla generalens kropp i all hemmelighet, slik at Gim Yusin ikke skulle finne den. Siden da har de opprettholdt tradisjonen med å ha en gravseremoni nær grava. På stedet for Chungjangsa-tempelet ligger det eneste standardportrettet av generalen.⁹

Modifisert historie med ny kunnskap

Her er forslaget mitt til ny historietekst (for min egen del) med den nye kunnskapen:

Bokmål

Gye-baek (계백) er navngitt etter den store generalen som forsvarte Baekje til det siste. Diagrammet, det kinesiske tegnet 丨 (gǔn), betyr gjennombore, gå gjennom og representerer den strenge militære disiplinen hans. Da Silla gikk til angrep mot Baekje, ble han sendt ut av kong Uija for å stoppe dem. Slaget sto den 10. juli 660 på Hwangsanbeol, der 5 000 Baekje-soldater møtte 130 000 Silla- og Tang-soldater. Dette til tross rømte de ikke, men forsvarte landet til siste mann. Mønsteret er antakelig det siste mønsteret for I dan for å minne nye svartbelter på at de må ha den samme ukuelige ånden som Gyebaek.

Nynorsk

Gye-baek (계백) er namngjeven etter den store generalen som forsvarte Baekje til det siste. Diagrammet, det kinesiske teiknet 丨 (gǔn), tyder gjennombore, gå gjennom og representerer den strenge militære disiplinen hans. Då Silla gjekk til åtak mot Baekje, vart han sendt ut av kong Uija for å stoppe dei. Slaget sto den 10. juli 660 på Hwangsanbeol, der 5 000 Baekje-soldatar møtte 130 000 Silla- og Tang-soldatar. Trass dette rømde dei ikkje, men forsvarte landet til siste mann. Mønsteret er truleg det siste mønsteret for I dan for å minne nye svartbeltar på at dei må ha den same ukuelege anden som Gyebaek.

Kilder til bloggpostserien

1. Ordbøker:
   1. Wiktionary
   2. Naver (koreansk)
   3. Naver (hanja) – for koreansktalende
2. Wikipedia:
   1. om Gwanggaeto den store
   2. om Cheong Mongju
3. Nihaoma Mandaring Learning Lab: Similar Chinese Characters
4. Andresen, Per (2015): Taekwon-do : 1. Dan–4. Dan  : Sort belte. Master Per Andresen, National Taekwon-Do Norway, Trondheim.
5. UNESCO ICM: Learning Korean History through ITF Taekwondo. Kim Yong-woo.
   1. Del 1, 17.6.2022, Cheon-ji til Gye-baek.
   2. del 2, 26.9.2022, Ui-am til Tong-il.
6. Korean Historical Dramas:
   1. Jeong Mong-ju 정몽주. Bibimgirl.
7. Korean LII
   1. Short poem haiku
8. KBS World
   1. Jeong Mong-ju, the long-lasting symbol of loyalty, 9.6.2011.
   2. The Last Great Commander of Baekje Dynasty, Gyebaek, 4.3.2011.
9. Baekje militærmuseum: General Gyebaeks ruiner og tradisjoner (계백장군유적전승지).

Mønsterhistorie: № 10 Gwang-gae teul (광개 틀)

I denne nye serien vil jeg ta for meg mønsterhistoriene (i første omgang for Ⅰ–Ⅲ dan) i taekwon-do: Hva står i boka? Hva er riktig og feil? Hvilken annen informasjon om dem kan gjøre dem lettere å huske, enklere å forstå og ikke minst koble historiene sammen? Generalen var ingen historiker; i tillegg er det svært lenge siden leksikonet ble skrevet; det følger at man må vente uriktigheter, motsigelser og – tatt i betraktning agendaen – oppdiktninger. Her skal jeg forsøke å kaste lys over historiene med litt av kunnskapen jeg har, for å bedre forberede meg selv på gradering til Ⅳ dan.

Disse postene kommer ikke til å være dypdykk i historiene, men en del dybde kommer jeg til å søke. Så godt jeg evner, kommer jeg til å oppgi kilder og å bruke kildene mot hverandre. Alle postene har en kort kildeoversikt til slutt.

17.4.2026: La til nynorsk omsetting av historia. Nokre små rettingar (manglande ord). Endra lenkja so alle postane har same struktur på lenkja.
19.4.2026: Retta dødsåret til 413.
24.4.2026: La til mønsterhistoriemeny.

Mønster (teul: 틀)

Alle lenkene er allerede klare her. Om du kommer til ei død side, er det fordi historia ikke er skrevet enda. Jeg begynner på svart belte og jobber meg gjennom dem (til og med III dan), før jeg tar fatt på fargabeltemønstrene.

Fargabelte

1. Cheon-ji (천지)
2. Dan-gun (단군)
3. Do-san (도산)
4. Won-hyo (원효)
5. Yul-gok (율곡)
6. Jung-geun (중근)
7. Toe-gye (퇴계)
8. Hwa-rang (화랑)
9. Chung-mu (충무)

Svartbelte

1. Gwang-gae (광개)
2. Po-eun (포은)
3. Gye-baek (계백)
4. Ui-am (의암)
5. Jung-jang (충장)
6. Ju-che (주체)
7. Sam-il (삼일)
8. Yu-sin (유신)
9. Choe-yeong (최영)

Mønster­historie­koblinger

Flere av historiene er kobla sammen. Jeg kommer til å legge til lenker her etter hvert som jeg får skrevet om disse koblingene.

1. Moderne frigjøring: Do-san, Jung-geun, Ui-am, Sam-il
2. Silla-dynastiet: Won-hyo, Hwa-rang, Gye-baek, Yu-sin
3. Goryeo-dynastiet Po-eun, Choe-yeong

Diagrammenes betydninger

Oppsummering av hva de forskjellige diagrammene er, hvilket tegn de er, hva hànzà- og hanja-tegnene (det mandarinkinesiske og det koreanske navnet på den kinesiske skrifta) heter, betyr og hva de betyr i mønstrene: Diagrammenes betydning.

Navnet Gwanggaeto daewang (광개토대왕)

Tegning av Gwanggae av Reignsh, via Wikimedia Commons

Hva betyr navnet hans? Slår man opp i ordboka på 광개토대왕 (Gwanggaeto daewang), får man ganske enkelt Gwanggaeto den store.^1.b Det sier ikke så mye (bortsett fra at daewang betyr den store. Hele navnet hans, gitt ham etter at han døde, blir på kinesisk (ɔ: hanja), hangeul og romanisert slik:

• hangeul: 국강상광개토경평안호태왕
• hanja: 國岡上廣開土境平安好太王
• RR: Gukgangsang gwanggaetogyeong pyeongan hotaewang

Det vil si gravlagt i Gukgangsang, store domeneutvider, fredsskaper, største konge². Det interessante for meg, er særlig Gwanggaetogyeong … taewang. De kinesiske tegnene betyr hver for seg følgende:^1.a

• Første del, 廣 (guǎng) / 광  (gwang), betyr stor.
• Andre del, 廣 (kāi) / 개  (gae), betyr åpne, starte med etymologisk opphav blant annet i betydninga å spre.
• Tredje del, 土 (tǔ) / 토  (to), er tegnet som gir diagrammet i mønsteret (mer om det lenger ned), har usikker etymologi, men betyr jord, land.
• Fjerde del, 境 (jìng) / 경  (gyeong), betyr grense.
• Femte del, 太 (tài) / 태 (tae), betyr svært stor, suveren.
• Sjette del, 王 (wáng) / 왕 (wang), har uviss etymologi (mer om det lenger ned) betyr konge, monark.

Merknader til betydningene

Et par av tegnene er verdt å merke seg, særlig 王 (wáng) / 왕 (wang) og 土 (tǔ) / 토  (to). Wang har vi lært i boka at betyr konge, fordi de tre strekene representerer himmelen, mennesket og jorda, og at den som forente de tre skulle bli konge. Wiktionary bemerker at dette er en folkeetymologi. Langt mer trolig er piktogrammets opphav:

Pictogram … of a ritual axe made perhaps of jade, symbols of the king's power. A ceremonial axe was kept near the throne, and was used for performing rituals in ancient China.

Wiktionary: 王.

Vi ser den samme symbolikken i mange andre kulturer, som for eksempel romernes fascēs-økser (sg.: fascis) som, båret av tolv liktorer, representerte kongsmakta.

Fra Nihaoma Mandaring Learning Lab: Similar Chinese Characters

Det andre tegnet, 土 (tǔ) / 토  (to), er for det første verdt å bemerke at ikke er tegnet for læreren: 士 (shì) (tenk shīfu: lærer, mester). Tegnet for jord, støv, land (土 (tǔ)) har ei brei bunnlinje mens tegnet for læreren (士 (shì)) har ei smalere bunnlinje, slik at tegnet ser mer balansert ut.³ Tegnet 土 (tǔ) var opprinnelig en leirklump på bakken eller på et pottemakerhjul; med tida ble denne klumpen i tegnet stilisert til et kors.^1.a Tegnet betyr dermed jord, støv eller i forlengelsen av dette: land.

Oppsummert om navnet Gwang-gae-to-gyeon tae-wang

Med denne bakgrunnskunnskapen kan man tolke navnet hans slik: Store utvider av landegrenser, suveren konge.

Mønsterhistoria fra boka og tilleggsmerknader

Alle mønsterhistoriene i svartbelteboka er uten tilleggshistorier, slik vi får i fargebeltebøkene. Gwang-gae levde fra 374 til 412 og regjerte i Goguryeo-dynastiet (고구려) fra 391 til 412. Den vanlige kortforma av navnet hans er Gwanggaeto daewang (광개토대왕). Diagrammet er ei horisontal linje med et kors på, det kinesiske tegnet 土 (tǔ) og mønsteret har 39 bevegelser. Mønsterhistoria som den står i boka har ingen direkte faktafeil (som jeg kjenner til) og er som følger:

Kwang-Gae er navngitt etter den berømte Kwang-Gae Toh-Wang, den 19. kongen av Koguryo-dynastiet. Han gjenvant alle tapte territorier og store deler av Mandsjuria. Diagrammet representerer utvidelsen og oppbyggingen av de tapte territorier. De 39 bevegelsene i mønsteret referer til de to første tallene i året 391 da Kwang-Gae Toh-Wang kom til makten og ble konge.

Andresen 2015: 34⁴

Nøkkelpunkt

Diagram

Tegnet 土 (tǔ), som betyr jord, støv; land, dermed grunn, territorium

Betydning: utvidelsen og gjenoppbygginga av de tapte territoriene

Bevegelser: 39

De to første sifrene i året 391 da Gwanggaeto daewang kom til makta og ble konge.

Dessuten: Alderen til Gwanggaeto daewang døde; etter koreansk aldersregning var han 39 år da han døde.

Samtidig med

Ingen jeg kjenner til

Periode

Tre kongedømmer: Goguryo (−37–668)

Faktafeil i boka

Ingen som jeg har kommet over.

Øvrige punkt

Den ene av to konger som har fått tilnavnet «den store»; den andre er kong Sejong

Det antas at dette er det første svartbeltemønsteret fordi graderinga fra 1. geup til 1. dan viser økende kompetanse som minner om hvordan Gwanggaeto daewang gjorde Goguryeo til et mektig rike.^5.a

Modifisert historie med ny kunnskap

Her er forslaget mitt til ny historietekst (for min egen del) med den nye kunnskapen:

Bokmål

Gwang-gae teul (광개 틀) er navngitt etter den berømte Gwanggaeto daewang (광개토대왕), den 19. kongen av Goguryeo-dynastiet (고구려). Han ble født i 374. I år 391, 18 år gammel, kom han til makta og ble konge; han regjerte til 412. Han gjenvant alle de tapte territoriene og store deler av Mandsjuria. Diagrammet, det kinesiske tegnet 土 (tǔ) betyr jord, støv, land og dermed territorium, og representerer utvidelsen og oppbygginga av de tapte territoriene. De 39 bevegelsene i mønsteret kan peke både til de to første sifrene i året 391 da han ble konge og til alderen hans da han døde i år 413.

Nynorsk

Gwang-gae teul (광개 틀) er navngjeven etter den berømte Gwanggaeto daewang (광개토대왕), den 19. kongen av Goguryeo-dynastiet (고구려). Han vart fødd i 374. I år 391, 18 år gamal, kom han til makta og vart konge; han regjerte til 412. Han vann att alle dei tapte territoria og store delar av Mandsjuria. Diagrammet, det kinesiske teiknet 土 (tǔ) betyr jord, støv, land og dermed territorium, og representerer utvidinga og oppbygginga av dei tapte territoria. Dei 39 rørslene i mønsteret kan peike både til dei to første sifra i året 391 då han vart konge og til alderen hans då han døydde i år 413.

Kilder

1. Ordbøker:
   1. Wiktionary
   2. Naver (koreansk)
   3. Naver (hanja) – for koreansktalende
2. Wikipedia:
   1. om Gwanggaeto den store
   2. om Cheong Mongju
3. Nihaoma Mandaring Learning Lab: Similar Chinese Characters
4. Andresen, Per (2015): Taekwon-do : 1. Dan–4. Dan  : Sort belte. Master Per Andresen, National Taekwon-Do Norway, Trondheim.
5. UNESCO ICM: Learning Korean History through ITF Taekwondo. Kim Yong-woo.
   1. Del 1, 17.6.2022, Cheon-ji til Gye-baek.
   2. del 2, 26.9.2022, Ui-am til Tong-il.
6. Korean Historical Dramas:
   1. Jeong Mong-ju 정몽주. Bibimgirl.
7. Korean LII
   1. Short poem haiku
8. KBS World
   1. Jeong Mong-ju, the long-lasting symbol of loyalty, 9.6.2011.
   2. The Last Great Commander of Baekje Dynasty, Gyebaek, 4.3.2011.

Om Schwabacher og «jødeskrift»

For ei god stund siden, presenterte jeg ei skrift jeg lagde til Imladris; skrifta fikk navnet Schwabacher mollis: myk Schwabacher. Skrifta har blitt brukt til mye rart, blant annet til å navngi Imladris’ bokhylle, som styret erklærte et eget kongerike som skulle forholde seg til Imladris slik Tibet forholder seg til Kina (sitert etter hukommelsen fra styrevedtaket). Det skulle innsettes en egen regent, som skulle navngi dette nye riket, og rikets navn ble Sudetenland. (Ja, uten tødler – det er viktig! Forklaringa kommer lenger ned.) Vi syntes det var kjempeartig, og slik ble det. Men … ikke nå lenger.

Hva driver jeg med her? Sprer jeg nazipropaganda? Synes jeg det er artig å være nesten-nazist? Åpenbart ikke. For å forstå humoren, derimot, kreves litt historisk bakgrunnskunnskap.

Om Schwabacher, jødeskrift og Hitlers dekret

Originalen: Hitlers dekret om jødebokstaver av 3. januar 1941. Klikk på bildet for å se det i full størrelse. Teksten er gjengitt nedenfor.

Schwabacher er en svært rund form for gotisk skrift mens tekstur er en svær skarp form; fraktur står som et mellomledd mellom disse. For de fleste i dag, derimot, som ikke er vant til å se disse, framstår nok alle tre variantene som mye det samme: ganske enkelt gotisk skrift. Denne skrifta ble etterhvert forbundet med den tyske, nazistiske staten, men skrifta har ei langt mer interessant historie enn bare dette ene, grufulle kapitlet. Her fra SNL:

Bak skriften står den tysk-romersk[e] keiser Maximilian 1 av Habsburg (1459–1519). Han ønsket å få laget en trykkskrift av den formelle håndskriften som ble brukt i hans kanselli, en elegant form for bastarda som gikk under navnet Kanzlei. En forløper for frakturen ble benyttet i Maximilians store heltedikt Teuerdank, som ble trykt i 1517 og som beskriver keiserens frierferd til Maria av Burgund. En fullverdig versjon ble skåret i flere størrelser av treskjæreren Hieronimus Andrea og ble første gang benyttet av Maximilians hoffboktrykker Hans Schönsperger i 1520.

I Tyskland ble frakturen et nasjonalt idiom, særlig under isolasjonen under Weimarrepublikken, og senere under nazismen på 1930-tallet. Men 3. januar 1941 sendte Hitler ut et dekret som erklærte frakturen som «Schwabacher Judenlettern» og gjorde slutt på frakturen som tysk nasjonalskrift.

Store norske leksikon: fraktur (skrift)

Hitler hadde et problematisk forhold til egen historie. I det velkjente rundskrivet ble den såkalte jødeskrifta forbudt. Men hva var denne jødeskrifta? Mange er ikke klar over nettopp det som står over, at det han faktisk erklærte å være jødeskrift, er nettopp den skrifta de fleste forbinder med datidas Tyskland:

Der Stellvertreter des Führers
München 33, den
Braunes Haus

Stabsleiter
z.Zt. Obersalzberg, den 3. 1. 1941

Rundschreiben

(Nicht zur Veröffentlichung).

Zur allgemeinen Beachtung teile ich im Auftrage des Führers mit:

Die sogenannte gotische Schrift als eine deutsche Schrift anzusehen oder zu bezeichnen ist falsch. In Wirklichkeit besteht die sogenannte gotische Schrift aus Schwabacher Judenlettern. Genau, wie sie sich später in den Besitz der Zeitungen setzten, setzten sich die in Deutschland ansässigen Juden bei Einführung des Buchdrucks in den Besitz der Buchdruckereien und dadurch kam es in Deutschland zu der starken Einführung der Schwabacher Judenlettern.

Am heutigen Tage hat der Führer in einer Besprechung mit Herrn Reichsleiter Amann und Herrn Buchdruckereibesitzer Adolf Müller entschieden, das die Antiquaschrift künftig als Normal-Schrift zu bezeichnen sei. Nach und nach sollten sämtliche Druckerzeugnisse aus dieser Normal-Schrift umgestellt werden. Sobald dies schulbuchmässig möglig ist, wird in der Dorfschulen und Volksschulen nur mehr die Normal-Schrift gelehrt werden.

Die Verwendung der Schwabacher Judenlettern durch Behörden wird künftig unterbleiben; Ernennungsurkunden für Beamte, Strassenschilder u.dergl. werden künftig nur mehr in Normal-Schrift gefertigt werden.

Im Auftrage des Führers wird Herr Reichsleiter Amann zunächst jene Zeitungen und Zeitschriften die bereits eine Auslandsverbreitung haben, oder deren Auslandsverbreitung erwünscht ist, auf Normal-Schrift umstellen.

gez. M. Bormann

Førerens stedfortreder
München 33, det
Brune hus

Stabsleder
for tida Obersalzberg, den 3.1.1941

Rundskriv

(Ikke til offentliggjøring).

Til allmenn oppmerksomhet deler jeg på vegne av Føreren dette:

Å anse eller betegne den såkalte gotiske skrifta som ei tysk skrift er uriktig/svikefullt. I virkeligheta består den såkalte gotiske skrifta av Schwabach-jødebokstaver. Akkurat slik de seinere satte seg i besittelse av avisene, satte jødene som bodde i Tyskland seg, ved innføring av boktrykking, i besittelse av boktrykkeriene, og gjennom det kom man i Tyskland til den sterke innføringa av Schwabach-jødebokstavene.

På denne dagen har Føreren i et møte med herr riksleder Amann og herr boktrykkerieier Adolf Müller bestemt at antikvaskriften i det kommende skal omtales som normalskrift. Trinnvis skal samtlige trykksaker bli omstilt til denne normalskrifta. Så snart som dette er mulig skolebokmessig, skal kun normalskrift bli lært i bygdeskolen og folkeskolen.

Bruken av Schwabach-jødebokstaver gjennom myndighetene blir i det kommende å utebli; utnevnelsesbrev for embetsmenn, gateskilt og annet blir i det kommende kun å bli utferdiget i normalskrift.

På Førerens oppdrag kommer videre herr riksleder Amann til å omstille samtlige aviser og tidsskrift som er klare for utenlandsspredning eller hvis utenlandsspredning ønsker, til normalskrift.

Sign. M. Bormann

Med andre ord: Den skrifta mange, kanskje de fleste i dag, forbinder med nazi-Tyskland, ble faktisk forbudt av Hitler. Begrunnelsen hans var at jødene hadde infiltrert boktrykkerkunsten allerede fra da den ble innført og slik fått etablert den såkalte jødeskrifta si; derfor måtte den bort. Han var utrolig nok ikke alene om å mene dette.

Norge og jødehat

Er vi så mye bedre? Glem ikke at den opprinnelige teksten til Grunnloven hadde den beryktede jødeparagrafen. Og jødeparagrafen var ikke bortgjemt i de siste hundre-og-noe-nummererte paragrafene som ingen husker; jødeparagrafen var paragraf 2 – to! Ordlyden var klinkende klar:

Den evangelisſ-lutterſke Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende ſig til den, ere forpligtede til at opdrage ſine Børn i ſamme. Jeſuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

Jusleksikonet forteller følgende:

I Konstitusjonskomiteens innstilling om saken i 1842 ble det oversatt og sitert fra et tysk konversasjonsleksikon som brakte en lite smigrende omtale av Norges holdning til jødene:

Den eneste Stat, som til dette Øieblik ingen Jøde taaler, er Norge. Grundloven af 1814 udelukker dem udtrykkelig fra alt Ophold i Riget. Her har derhos de hensynsløse Antipathier mod det jødiske Folk længst vedlikeholdt sig, og ere skarpest udprægede. Imidlertid træffer den Daddel, som udgaaer herfra, kun Nordmændenes Tolerants, ikke deres Retsind; thi intet Folk kan nægte dem Ret til efter egen frie Villie at ordne de Bestemmelser, efter hvilke det skal være Fremmede forbudt at komme til Landet, og blive delagtige i Statssamfundets Fordele. Fra den moralske Side er Sagen vistnok annerledes beskaffen. I den Henseende fortjener især den Haardhed og Følelsesløshed Daddel, med hvilken, som man forsikkrer, selv skibbrudne Jøder behandles paa den norske Kyst.

Vi var ikke noe særlig bedre; vi gjør klokt i å huske det.

Imladris og jødeskrift

Så hva i all verden har dette å gjøre med Imladris? Vel, en liten historietime til følger med på lasset. Som nevnt innledningsvis, fikk riket bokhylla navnet Sudetenland. Det er åpenbart at dette er et hint til tyskernes Südetenland (med tødler). Hva var Südetenland? Kort forklart var det landområdet som nazistene inkluderte i livsrommet sitt: Tyskere som bodde i vestre og nordre deler av dagens Tsjekkia, ble innlemmet i det som på tysk fikk navnet Südetenland, på norsk kalt Sudetlandet. Etter krigen ble sudettyskerne fordrevet, som medførte et anstrengt forhold mellom Tyskland og Tsjekkoslovakia, men dette ble utbedret gjennom samarbeidsavtaler mellom de to nasjonene, senere fornyet mellom Tyskland og Tsjekkia i 1997; i denne påtok den tyske siden seg ansvar for fortidens hendelser og Tsjekkia beklaget hendelsene under fordrivelsen av sudettyskerne. (Se Store norske leksikon: Sudetlandet.)

Navneskiltet vårt tok det ett steg lengre. Ikke bare forvrengte vi navnet på landområdet, men vi skreiv det stolt med Schwabacher. Navnet forvrengte det nazistiske erobringsområdet og teksten representerte det med jødebokstaver. Kan det bli mer sleivsparkende antinazistisk enn det? Dog med danning, naturligvis!

Selvsagt var det en og annen som stusset over det. Er ikke det nazistisk? Slike spørsmål ga en utmerkede sjanser til å fortelle litt historie, lære bort litt om imperiers grusomhet, og samtidig vise at vi ikke var redde for å være humoristisk respektløse overfor delene av den felleseuropeiske historia vår som ingen av oss er stolte over. Vi må ikke glemme at dette var langt vanligere enn hva folk tror. Langt de fleste som meldte seg til Nasjonal samling, gjorde det fordi de oppriktig trodde de kjempet for landets beste. Mange angret, noen gjorde det ikke, men vi gjør dem og menneskeheta en urett ved å ikke prøve å forstå motivasjonen som lå bak handlinga deres. Et dårlig valg er ikke et ondsinnet valg hvis det var en reelt god hensikt som lå bak.

Dessverre viser det seg at dagens unge, håpefulle tilsynelatende mangler enten kunnskapen, ryggraden eller humoren til å våge å være humoristisk konfronterende. Kongeriket bokhyllas skilt på Imladris skal visst være tatt ned nå, kongeriket bokhylla har fått nytt navn, og alt er så fint og flott og uskyldig. Ja, ja, man skal ikke gråte over spilte melkerasjoner.

Cicero om alderdom og dauden

Byste av Cato den eldre frå Store norske leksikon. Lisens: Falt i det fri.

Eg held på og gjennomgår referansar som Carmine Ruff har i magisteravhandlinga si frå 1970-talet til sjølvdrap. Der har han eit tillegg der han listar opp alle referansar til sjølvdrap han har funne, inkludert variantar av mors. Etterkvart som eg har jobba meg ned gjennom dei, har eg funne at det er mange av dei som anten har feil eller manglar i seg (så det er jo ein nyttig lærdom til seinare: Sjekk referansane til referansane dine!), men etter kvart har eg funne kva det er han faktisk refererte til, og med tida har eg òg omsett dei. Denne passasjen syntest eg var særleg interessant, so her får du dagens latin med omsetjing til nynorsk:

Mortem igitur omnibus hōrīs impendentem timēns quī poterit animō cōnsistere?

75. Dē quā nōn ita longā disputātiōne opus esse vidētur, cum recorder nōn L. Brūtum, quī in līberandā patriā est interfectus, nōn duōs Deciōs, quī ad voluntāriam mortem cursum equōrum incitāvērunt, nōn M. Atīlium, quī ad supplicium est profectus, ut fidem hostī datam cōnservāret, nōn duōs Scīpiōnēs, quī iter Poenīs vel corporibus suīs obstruere voluērunt, nōn avum tuum L. Paulum, quī morte luit conlēgae in Cannēnsī ignōminiā temeritātem, nōn M. Mārcellum, cūjus interitum nē crūdēlissimus quidem hostis honōre sepultūrae carēre passus est†, sed legiōnēs nostrās, quod scrīpsī in Orīginibus, in eum locum saepe profectās alacrī animō et ērēctō, unde sē reditūrās numquam arbitrārentur. Quod igitur adulēscentēs, et ei‡ quidem nōn sōlum indoctī, sed etiam rūsticī, contemnunt, id doctī senēs extimēscent?

Derfor, siden dauden truar kvar ein time, [korleis] kan han som fryktar [er fryktande [dauden]] vere standhaftig i sjela?

75. Om dette synest det å ikkje vere nødvendig med nokon slik lang argumentasjon, når eg minnast ikkje Lūcius Brutus, som i frigjeringa av fedrelandet sitt blei drepen; ikkje dei to Decius-ane, som til ein friviljug daude sette hestane sin kurs i radig fart; ikkje Mārcus Atīlius, som var faren ut til pinsle, for å bevare trua gjeven av fienden; ikkje dei to Scīpiō-ane, som ville stogge den puniske marsjen med lekamane sine; ikkje bestefaren din Lūcius Paulus, som med dauden reinvaska kollegen si vanære i Cannæ si skjemsle*; ikkje Mārcus Mārcellus, sjølv ikkje den mest grufulle fienden tålte å nekte dauden hans gravferdsæra; men heller [når eg minnast] legionane våre, som eg har skrive om i Orīgō, ofte framrykkjande til slik ein stad med muntert sinn og rakrygga, frå kor dei aldri hadde tru på at dei skulle vende heim. Det, dermed, som framslengen – og faktisk ikkje berre dei u(ut)danna, men sjølv dei bondske – fordømer, det skal danna gamlingar ottast?

Cicero: Om alderdomen (Dē senectūte) 74f

Notar

* Slaget ved Cannæ gjekk frykteleg dårleg for romarane; dei blei fullstendig overkøyrde. Attende til teksten.

† Tek ablativ, om eg ikkje tek feil. Attende til teksten.

‡ Slaget ved Cannæ gjekk frykteleg dårleg for romarane; dei blei fullstendig overkøyrde. Attende til teksten.