Frank Klepacki og The Tiberian Sons på Magfest 2019

Året 1996 var et flott år å være spillentusiast: Vi fikk Quake, Duke Nukem 3D og Command & Conquer: Red Alert, alt i løpet av ett år. Alle spillene hadde glimrende musikk DN3D hadde det fabelaktige riffet og dessuten musikken for øvrig, og var et av de siste spillene som leverte musikken i MIDI-format; Quake hadde Trent Reznor som lagde musikken og mye av lydene for øvrig; og C&C? De hadde Frank Klepacki. Noe av den aller beste spillmusikken som noen sinne har blitt gitt ut til PC-spill kom fra hans hand, og spillerne har ikke glemt det. Red Alerts tittelspor Hell March har da vitterlig et av de beste bassriffene som har vært skrevet. Enhver som hører det vet hva som kommer, og når man kombinerte det med den fantastiske åpninga som vi fikk med den herlige, 1996-kvalitets-3D-animerte åpningsvideoen som hørte med til spillet –jeg tror det var første gang jeg headbanget, og jeg visste ikke engang hva headbanging var for noe.

Og hva var spillbeistet mitt på den tida? En uoppgradert AST 613E: Cyrix 586 100 MHz, 8 MiB RAM, integrert ikke-VISA-kompatibelt skjermkort. Den funket – så vidt – iallfall til DOS-spill. Jeg hadde 7–21 fps i Quake …

I 2019 kom Klepacki endelig til Magfest, og konserten de bød på er gratis tilgjengelig på YouTube. Skrur anlegget på 11 og lukk døra, eller enda bedre: Last ned videoen i Full HD-format med FLAC-lyd og spill den av når du vil, så slipper du å plages av reklamepauser (som det heldigvis er få av på akkurat denne konserten). Lytt, se og nyt!

Savner jeg den tida? Ja, på godt og vondt. Det er mye som har blitt bedre nå, utvilsomt, men det var noe herlig med å kunne være så gjennomført PC-nerdete som jeg var på den tida; det jeg tror jeg savner mest, er å ha tida til slikt og å ha en gjeng å ha tida til slikt sammen med.

Cicero om alderdom og dauden

Byste av Cato den eldre frå Store norske leksikon. Lisens: Falt i det fri.

Eg held på og gjennomgår referansar som Carmine Ruff har i magisteravhandlinga si frå 1970-talet til sjølvdrap. Der har han eit tillegg der han listar opp alle referansar til sjølvdrap han har funne, inkludert variantar av mors. Etterkvart som eg har jobba meg ned gjennom dei, har eg funne at det er mange av dei som anten har feil eller manglar i seg (så det er jo ein nyttig lærdom til seinare: Sjekk referansane til referansane dine!), men etter kvart har eg funne kva det er han faktisk refererte til, og med tida har eg òg omsett dei. Denne passasjen syntest eg var særleg interessant, so her får du dagens latin med omsetjing til nynorsk:

Mortem igitur omnibus hōrīs impendentem timēns quī poterit animō cōnsistere?

75. Dē quā nōn ita longā disputātiōne opus esse vidētur, cum recorder nōn L. Brūtum, quī in līberandā patriā est interfectus, nōn duōs Deciōs, quī ad voluntāriam mortem cursum equōrum incitāvērunt, nōn M. Atīlium, quī ad supplicium est profectus, ut fidem hostī datam cōnservāret, nōn duōs Scīpiōnēs, quī iter Poenīs vel corporibus suīs obstruere voluērunt, nōn avum tuum L. Paulum, quī morte luit conlēgae in Cannēnsī ignōminiā temeritātem, nōn M. Mārcellum, cūjus interitum nē crūdēlissimus quidem hostis honōre sepultūrae carēre passus est†, sed legiōnēs nostrās, quod scrīpsī in Orīginibus, in eum locum saepe profectās alacrī animō et ērēctō, unde sē reditūrās numquam arbitrārentur. Quod igitur adulēscentēs, et ei‡ quidem nōn sōlum indoctī, sed etiam rūsticī, contemnunt, id doctī senēs extimēscent?

Derfor, siden dauden truar kvar ein time, [korleis] kan han som fryktar [er fryktande [dauden]] vere standhaftig i sjela?

75. Om dette synest det å ikkje vere nødvendig med nokon slik lang argumentasjon, når eg minnast ikkje Lūcius Brutus, som i frigjeringa av fedrelandet sitt blei drepen; ikkje dei to Decius-ane, som til ein friviljug daude sette hestane sin kurs i radig fart; ikkje Mārcus Atīlius, som var faren ut til pinsle, for å bevare trua gjeven av fienden; ikkje dei to Scīpiō-ane, som ville stogge den puniske marsjen med lekamane sine; ikkje bestefaren din Lūcius Paulus, som med dauden reinvaska kollegen si vanære i Cannæ si skjemsle*; ikkje Mārcus Mārcellus, sjølv ikkje den mest grufulle fienden tålte å nekte dauden hans gravferdsæra; men heller [når eg minnast] legionane våre, som eg har skrive om i Orīgō, ofte framrykkjande til slik ein stad med muntert sinn og rakrygga, frå kor dei aldri hadde tru på at dei skulle vende heim. Det, dermed, som framslengen – og faktisk ikkje berre dei u(ut)danna, men sjølv dei bondske – fordømer, det skal danna gamlingar ottast?

Cicero: Om alderdomen (Dē senectūte) 74f

Notar

* Slaget ved Cannæ gjekk frykteleg dårleg for romarane; dei blei fullstendig overkøyrde. Attende til teksten.

† Tek ablativ, om eg ikkje tek feil. Attende til teksten.

‡ Slaget ved Cannæ gjekk frykteleg dårleg for romarane; dei blei fullstendig overkøyrde. Attende til teksten.

En æra er over

I går var aller siste trening for ungdomspartiet mitt. Jeg har hatt den udelte gleda å få følge dem fra de startet som nybegynnere på lokalet for en del år siden. Noen kom etter hvert til fra andre parti, etter som de fikk høye grader. I dag har de blitt en sammensveiset gjeng på tvers av opprinnelig treningssted.

Ikke alle trener lenger: Noen har flyttet, mens andre har funnet andre veier å gå; noen er snart voksne, noen er fortsatt i småskolen. Men jeg er sikker på at alle har fått noe positivt med seg i livet.

Avslutninga kom brått på, men slik føles det vel ofte at den gjør. Hva som skjer videre med dem i livet, vet jeg ikke, men jeg tror vi sikkert kommer til å hilse på hverandre med glede når vi møtes på gata, på leir eller samling, eller i andre sammenhenger.

Med dette ønsker jeg dere alle det beste i livet. Motgang kommer til å komme, og noen kommer til å kjenne den mer enn andre. Om jeg har lyktes som instruktør for dere, har jeg greid å gi dere verktøy til å best mulig bekjempe den, og om mulig gå seirende – eller i hvert fall mer erfaren – fra den. Om dere skulle oppleve å bukke under for den, vit at det viktigste er at man gjør sitt beste, ærlig overfor seg selv; da kan man gå fra det med hevet hode uansett utfall.