Kva skjer med ei rolle når ho døyr? Blir borte? Blir gløymd? Mange har forsvunne, nokre bravt, andre tafatt, enda nokre i pur grufullheit. Her er, for min eigen del, ein oversikt frå Yngvild over dei som er daude og borte.
Posten blei oppdatert 23. juli 2023 i samtale med Yngvild. Masse nye detaljar blei lagt til, mellom anna med hjelp av kartoteket til Yngvild.
Kven er so alle desse?
Museo Poldi Pezzoli, falt i det fri, via Wikimedia Commons
Teksten hic decor hec forma manet hec lex omnibus una blir i klassisk attgjeving hic decor huius fōrmae manet haec lēx omnibus ūna: Denne venleiken til denne forma er att. Denne lova er éi for alle.
Eg har spela Hackmaster omtrent like lengje som eg har spela D&D no, so ein må rekne med at det blir noko svinn her og der: folk flyttar, finn andre interesser, eller rolla deira kreperer ganske enkelt av ymse grunner. Kven var so alle desse? Er dei verd å minnast? Nokre av dei, ingen tvil; me saknar alle framleis Kraugunn. Nokre av dei forsvann av di spelaren flytta, og sjølv om dei var med kun ei kort ri, gjorde dei inntrykk. Andre att er det kanskje mindre trist at me ikkje har blant oss lenger. Her er dei alle, med merknadar på dei eg hugsar.
Tymopar/Tymofar/Tymophar
Rase: menneskje, ♂
Klasse: prest (Vergen)
Status: daud (i den fyrste hula med Rubina)
Spelar: DC
Denne rolla var med ei god ri. Han blei ein viktig del av kampanjen, men med tida glei han frå resten – såpeglatt.
Timkin
Rase: eigenleg dverg, men menneskje i hovudet mitt, ♂
Klasse: prest (Vergen), men dét gjekk gale!
Status: ???
Spelar: Ø.
Straffa av Vergen for blasfemisk tilnærming til presterolla, tatt inn i varmen hos ein viss guddoms som er særs begeistra for dei fråfalne.
Eg veit sjølvsagt kva tilstanden er for denne rolla, og spelarane har mistanker om at han etter kvart har knytta kontakt med ho dei alle elskar å hate på det mest intense: Rubina Ferumbras.
«Grell»
Rase: døkkalv, ♂
Klasse: krigar
Spelar: JP
Status: daud (av Achillea, av di han ville drepe alt og alle
Me veit ikkje, for han var ein grell, so dei ville ikkje kjennest med han; litt trist i grunn.
Daralis
Rase: menneskje, ♀
Klasse: krigar
Spelar: Y
Status: daud
Ei av dei tidlegaste rollene. Om eg hugsar rett, kreperte ho i Tristor. Tidlegare den dagen hadde dei blitt forsøkt rana av nokre hobbitar langs vegen. Seinare den natta, då dei låg på høyloftet til vertshusinnehavaren, blei fleire av dei drepne i svevn.
Gustav jeger
Rase: menneskje, ♂
Klasse: jeger
Spelar: JP
Status: daud
Døydde i hula i Tristor. Veidemann, møtt i Tristor, drepen i trefning med gjeterbaner, etterlot seg ei ung enkje.
Falmir, den opphavleg «ylf elinn»
Rase: alv, ♂
Klasse: magikar
Spelar: D
Status: daud
Då dei var på tur inn i hula då dei fann Rubina for fyrste gong, blei spelaren kei av å vente, so han fann ut at Falmir skulle gå og øve på fugleljodar der dei for berre nokre minutt sidan hadde sett gigantiske gravebiller i sanda. Han blei dugurd. Dei som døydde i hulegangen i Tristor fekk likbål – bortsett frå Falmir: Dei fann aldri liket av han.
Inula
Rase: halvling, ♀
Klasse: krigar?
Spelar: R
Status: ???
Per dags dato ukjend opphadsstad.
Theodor
Rase: menneskje, ♂
Klasse: krigar
Spelar: Ø.
Status: ???
Ung, mutt og furten byvaktgut. Attgløymd i vakttårnet i Tristor, ukjend status per dags dato. Sannsynlegvis daud som ei sild
Thorgar
Rase: dverg, ♂
Klasse: krigar
Spelar: JP
Status: ???
Møtt i Tristor. Forlot dei andre spelarrollene i Frandorborg; ukjend opphaldsstad per dags dato.
Bruseif
Rase: menneskje, ♂
Klasse: krigar
Spelar: DC
Status: lever truleg
Hugsar eg rett, var dette ei slaskate rolle med alle dei verste vanene ein kunne ha. Bruseif passa dermed dårlig inn i blant siviliserte folk, so det gjekk ikkje so bra.
Randell «vandrær’n»
Rase: alv, ♂
Klasse: sjarmør
Spelar: D
Status: vandrande
Ei interessant rolle som hadde eit spanande ekteskap som enda i forarging og forbanning. Fekk til slutt sjansen til å vende og gjere bot for seg (i ein nokså forskremd tilstand), men valde nei. Forvist frå Frandorborg av Nattskyggane. Dømd frå drapet på Anoz Ghanezj (også kjend som «Anusorm» av spelarane) in absentiā og lyst fredlaus av kaptein Vranel (Frandorborgs vaktkaptein).
Eit godt døme på ei rolle som diverre ikkje blei godt handtert av meg.
Roronjun
Rase: gnom, ♂
Klasse: jeger
Spelar: R♂
Status: ???
Ei triveleg rolle som me hadde det mykje moro saman med. Spelaren fann seg etter kvart andre ting å gjere, synst eg å hugse. Møtt i Frandorborg; ukjend opphaldsstad.
Iliya
Rase: menneskje, ♀
Klasse: prest (Store Bjørn)
Spelar: Y
Status: sprell levande, men hardt skada
Kjempespanande rolle som for tida ikkje er i spel, men som blei send ut av guden sin for å gjere bot for å ha spurt om og blitt tilgjeve fleire signingar enn kva rett var. Har med seg mitraljøseslangen Jårikk og nattspeidaren (flaggermus) Brusk Veng.
Sirikit Kattefot
Rase: halvling, ♀?
Klasse: tjuv
Spelar: EJ
Status: levande
Jobbar som kokkelærling på Jomfrua og begeret. Godt likt, godt teken vare på. Fekk ei verdig utskriving frå eventyra.
Rokkva
Rase: dverg, ♀
Klasse: krigar
Spelar: R♀
Status: levande
Nok ei spanande rolle, denne den første (meinar eg) spela av Ragnhild, og for eit møte det blei med oss. Badeball! Kven kan vel gleme ho? No er ho tilsett i garden i Frandorborg, ein fin måte å avslutte rolla på då R. flytta til Finnmark.
Xarlion
Rase: alv, ♂
Klasse: sjarmør?
Spelar: I
Status: daud
Svært vakker, Randell sin elskar, drept av bjørn nordaust for Frandorborg.
Unaldur
Rase: alv, ♂
Klasse: hugsar ikkje
Spelar: DC
Status: truleg levande
Den siste rolla eg hugsar med denne spelaren. Eg hugsar ikkje kva det var med rolla, men eg synest å hugse at Unaldur ikkje var særleg godt likt. Sist sett i Tristor.
Sogrer
Rase: menneskje, ♂
Klasse: krigar?
Spelar: K♂
Status: hugsar ikkje
Brandobar, tidlegare slave, teken opp i Nattskuggane. Ei minneverdig rolle frå ein spelar som dessverre ikkje var med og spela med oss so lengje som med alle skulle ønskje, då vedkomande flytta. Eg heidra rolla med eit dikt i Hackmaster: Dikt til Sogrer.
Ragnar Fjellgraver
Rase: dverg, ♂
Klasse: krigar
Spelar: EJ
Status: daud
Glad i alvisk tobakk, usedvanleg stygg, drept av vakthundane til Darina Alwerdas grunna hjerne som gjekk inn i teitmodus. Kva var det eigenleg som drepte denne hyggjelege karen? Dessverre har no denne spelaren ein tendens til at rollene døyr; det gjer det ikkje mindre artig å spele med vedkomande. Dette var nok diverre ikkje ei rolle som alt for mykje var investert i, vil eg tru, for me kjende alle på ekte sorg over at Kraugunn var daud.
prinsesse Gunnilla Hoppsekk
Rase: halvling, ♀
Klasse: lågare enn ho sjølv trudde
Spelar: EJ
Status: daud, veldig, veldig daud
Dette var ho som trudde ho var kongeleg, men som gjorde alt so galt som kunne vere. Henretta ved ordre frå prefekt Ganitek med å bli spent over ei grav med bambusskot.
anonym dverg
Rase: dverg, ♂
Klasse: anar ikkje
Spelar: DC
Status: daud
Snikmyrda på høyloftet med Daralis
Gerhard
Rase: menneskje, ♂
Klasse: krigar
Spelar: I
Status: daud, og nokso flat
På tur opp mot vakttårnet nordvestom Frandorborg blei dei angripne av ei kjempeørn. Gerhard den stumme blei mat, og blei nokso flat. Fritt fall frå stor høgd gjer gjerne slikt med folk.
Kraugunn Stålneve
Rase: dverg, ♀
Klasse: krigar, seinare prestinne av Vergen
Spelar: EJ
Status: daud (21. i Hungeren 563)
Daud, moglegvis grunna Randell sitt svik i striden – kverka av orkane i den forlatte sølvgruva i Frandorborg. Tala seinare med klanen sin frå det hinsidige om kva som hadde skjedd, som skal ha vore noko av årsaka til Randell sin «dom».
Sphinkel
Rase: fe, ♂
Klasse: magikartjuv
Spelar: EJ
Status: daud
Drept av vettar. Drept i bakhald, av di Mia forlét gruppa og lot fiendane falle dei i ryggen. Ja, «vette» er eit inkjekjønnsord i norsk grammatikk, men i spelverda vår er dei kjønna, so difor hankjønn eller hokjønn (vanlegvis det fyrste) etter kva som passar situasjonen.
Janis
Rase: halvork, ♂
Klasse: krigar
Spelar: I
Status: daud
Drept av vettar på same vis som Sphinkel. Hallooooo (Sagt med stemmen langt baki halsen – han var kvass som ei grautsleiv.)
Mia
Rase: alv, ♀
Klasse: prestinne av Jegerinna
Spelar: D
Status: forbanna, kanskje i live
Etter å ha forlate dei i bakhald, deretter å ha drept ei ulvinne, so å ha prøvd å drepe forsvarslause ulveungar, og so til slutt å ha prøvd å fôre Avni til ulveungane, blei ho forbanna av Iliya og forvist frå gruppa: inntil ho gjer rett for dei ho har gjort gale, skal alt ho tar i gå til grunne. Ho meinar ho er gravid med Avni.
Avni
Rase: fe, ♂
Klasse: magikar
Spelar: I
Status: daud, eller er han dét?
Drept av vettar på same vis som Sphinkel: Flaug for langt framom gruppa, so han fekk ein bolt i knollen. Blei teken med ut av gruva av dei andre, men kreperte. Sjå vidare på Mia.
Winnifred
Rase: gnomtitan, ♀
Klasse: krigartjuv
Spelar: EJ?
Status: ukjend
Møtt i Liketarhula i Frandorborg; veit ikkje meir.
Skallagrimm Malmstein
Rase: dverg, ♂
Klasse: krigar
Spelar: EJ? I? R♂?
Status: ukjend
Raudt hår og hanekam.
Melli
Rase: menneskje, ♀
Klasse: krigar
Spelar: M
Status: ukjend
Utruleg, herlig kåt. Liketarhuledeltakar. Nærsynd som ei flaggermus.
Heraran
Rase: alv, ♂
Klasse: tjuv
Spelar: H
Status: daud
Drept av å ramle ned ei steintrapp, etter å fyrst ha blitt skoten av fella som vettane hadde førebudd i hula som dei trampa inn i att.
Nasalf
Rase: alv, ♂
Klasse: trollmann
Spelar: KE
Status: lever
Håplaust naiv, eventyrlysten trollmann som trudde alt godt om alt og alle.
Oppfølging
Det hadde vore fint å halde fram med å oppdatere denne lista. Eg tek gjerne imot fleire til lista frå de, spelarane mine. Illustrasjonar hadde og vore fint, men eg har ikkje nokon å take av so langt. Kanskje det kan vere fint til seinare oppdateringar?
Etter ein lang og herleg rollespelprat med Yngvild (kvelden 23. juli 2023), fekk me konsultert kartoteket hennar, og tilføydd mange nye namn på lista med masse ny informasjon om både dei og dei tidlegare.
Kva gjer ein stakkar når det ikkje finst definert eigne teikn for å skrive Helmholtz-oktavane sine djupaste tonar? Ein kan sjølvsagt krype til korset og bruke subskriptteikn, men primteikna er jo flotte, so kvifor ikkje når ein kan? I bilete over er det fleire ting på gang som syner kor flott skrifta EB Garamond faktisk er:
Nydelege ligaturar definert med liga&calt
Ekte kapitelar definert med c2sc og sperring på 5 %, altså 0,6 punkt (Visste du forresten at punkt kan forkortas med enkelt primteikn? 12′ tyder altså «12 punkt».)
Ekte primteikn: prim, sekund, ters, kvart og ein elegant formatert kvint.
Ekte subskriptprimteikn!
Vidare ein veldig pen (synest no eg) kursiv; i biletet her ser ein dog ikkje døme på swsh.
Metode
For å skrive primteikn må ein ty til Unicode-kodepunkta. Jamfør artikkelen primtegn eg no har fått medforfattarkreditering på hos Store norske (eg er stolt av det, so det må vere lov å seie), som for øvrig oppgav posten min om mål i middelalderrollespel som kjelde (for ein skal ikkje drive sjølvplagiat), er desse kodepunkta på følgjande adresser:
Hvis du skulle ha behov for å skrive tegnene i Writer/Word eller HTML, er kodene for dem som følger:
U+2032: prim, ′
U+2033: sekund, ″
U+2034: ters, ‴
U+2057: kvart, ⁗
U+2035: omvendt prim, ingen kortnavn
U+2036: omvendt sekund, ingen kortnavn
U+2037: omvendt ters, ingen kortnavn
Omvendt kvart er ikke definert
For å taste disse i LibreOffice eller Microsoft Office, skriv inn den heksadesimale tallkoden, for eksempel 2032, og trykk deretter Alt + X.
Men det finst ingen subskriptprimteikn. For å få desse, valde eg å ikkje gjere som Wikipedia, som brukar greske komma; eg tasta heller inn dei faktiske primteikna, og so senka eg dei med 50 %. (Eg trur at eg skal redusere senkinga med eit par prosent for å få dei til å vere meir på halvpunktet, slik subskripttala er.) For at dette skal fungere, er det to ting du må gjere:
Fyrst må du sørgje for at linehøgda ikkje er sett til enkel, halvannan, dobbel eller andre udefinerte storleikar. Bruk fast linehøgd; sjå nedom om korleis du gjer dette.
Tast deretter teiknet som normalt, og lag so ein stil der du definerer kor mykje du vil ha det seinka; i dømet over er det 50 %.
For å definere ei fast linehøgd som verkar som ho skal, zoom inn maksimalt og skriv ei line som inneheld både f og g (det høgste og det lågaste teiknet, og lag ei line som har både antikva (rette bokstavar) og kursiv (skråstilte, handskriftaktige bokstavar). Opne avsnittsstilen, til dømes Brødtekst, og sett linehøgda til Fast og juster ho deretter til du ser at bokstavane ikkje lenger blir klipte i botnen. For ordens skuld, legg til eit tidels punkt so du er heilt sikker på at du ikkje får rendringsproblem i lågare zoomnivå.
Brødtekst sett med enkel linjehøgd. Dette brukar skrifta si definerte linehøgd, men denne blir endra om du senkar eller hevar teikn.Brødtekst sett med 12-punkt linehøgd. Her er det tydeleg å sjå at ei skrift si linehøgd ikkje er det same som skriftstorleiken.Brødtekst sett med 18′ linehøgd. Dette er noko tettare enn enkel linehøgd, og noko større enn kva som er absolutt minimum for denne skrifta (17,7′).
Som bileta over syner, kan du sjølv endre linehøgda og setje ho fast. For at linehøgda ikkje skal flytte seg når du senkar og hevar skrift, må linehøgda vere sett til fast; det er det same i Microsoft Office. Når du har gjort dette, kan du sjølv bruke teikn på måtar nett slik Unicode-gruppa meinar at dei skal brukast: eigne typografiske variantar skal ikkje ha eigne kodepunkt, men heller formaterast etter behov; dei typografiske variantane som er definert, so som super- og subskripttala er døme på ting som ikkje kjem til å bli gjort i framtida og er strengt tatt med kun for bakoverkompatibilitet (eitt av kriteria dei styrer etter).
Oppsummering
For å få subskriptprimteikn for å kunne skrive oktavnavn med Helmholtz-notasjon, gjer følgjande:
Endre avsnittsstilen (vanlegvis brødtekst) slik at linehøgda er fast.
Lag ein eigen teiknstil for seinka primteikn.
Definer seinkinga etter kva som passar til skrifta du brukar.
Samanlikn med kor subskripttal er plassert (tilføy subs til subskript-teiknstilen din).
Tast primteikna som vanleg og gjev dei so den nye teiknstilen din for seinka primteikn.
Postscriptum
Korleis legg eg til OpenType-funksjonar til teiknstilane mine? undrar du deg kanskje over. Det er to måtar du kan gjere dette på. Du kan anten klikke Funksjonar attmed der du vel skrifttypen til avsnitts- eller teiknstilen og huke av for dei tinga du vil ha, eller du kan berre tilføye forkortingane til skriftdefinisjonen din. Standardskriftstilen min ljodar EB Garamond:liga&calt&onum&pnum som seier «Bruk skrifta EB Garamond med standardligaturar, kontekstuelle alternativ og teksttal (tal som har over- og underlengd, slik dei små bokstavane har) som vidare har proporsjonal breidd. Dette burde alle ha som minimumsdefinisjonar når dei skal sette einkvar lengre tekst.
Visste du at brødtekst heiter det nettopp fordi han gav det daglege brød til setjaren? Petter Andresen har følgjande å fortelje:
brødtekst er betegnelsen på den løpende teksten i en bok, i trykksaker eller på en webside, i motsetning til for eksempel overskrifter og billedtekster. Før i tiden ble typografenes lønn beregnet ut fra antall linjer de hadde satt. Brødteksten gikk fort å sette og det var i hovedsak det som ga setteren penger til det daglige brød. Brødtekst kalles også brødsats eller brødskrift.
Jeg har lenge irritert meg over å ikke ha noe godt alternativ til engelske miles i rollespillene mine. Det er et mål ingen nordmann har noe nært forhold til, og målet i seg selv er strengt tatt ikke x fot, ɔ: ikke et mål opprinnelig satt til å være tilsvarende et antall fot, slik en kilometer er et bestemt antall meter. Men kilometer og meter er nymotens greier, så hva kan man bruke i stedet? I denne posten skal jeg ta for meg de viktigste måleenhetene for lengde: (land)mil, rast, fjerding, og alen, fot, tomme og linje. Til slutt i denne posten får du servert en tabell som lar deg enkelt ta i bruk de norske avstandsmålene fjerding og landmil i stedet for engelske miles når du skal forklare reiseavstand. Hva var reaksjonen fra spillerne mine på dette? Mye bedre! Æ har ikke nokka forhold til miles.Eg veit kva ei mil er. For både meg og spillerne var det dermed vinn-vinn.
Dersom du foretrekker å lese denne som PDF, har jeg omformatert den som det; du kan laste den ned via Google Disk-en min. Med tida skal jeg se på om jeg kan gjøre noen @media-justeringer.
Denne artikkelen ble påbegynt i februar 2023, faktisk strengt tatt før det: Forrige gang jeg besøkte Yngvild – i Odda! Jeg ble da overrakt NHL, som har vært helt essensielt for å finne ut av dette.
Mangfoldige skrivefeil ble rettet den 23.–24. juli 2023. Jeg gremmes!
To til skrivefeil rettet den 7. april 2024.
Nok to skrivefeil rettet den 15. april 2024.
La til lenke til PDF-versjonen.
Om tommer, fot, alen, mil og rast
Vi oppi nord har et nært forhold til mila. Den er anvendelig på såvel fotturer som bilturer. Ingen snakker i dagligtale om hvor mange kilometer det er å kjøre fra Tromsø til Alta, Svolvær til Bodø, Trondheim til Oslo, Bergen til Kristiansand. Vi snakker om antall mil. Hvor langt går man per dag i normalt terreng? 3–4 mil. Hvor langt kjører man på en dag? 40–50 mil. Og mila, den er gammel, faktisk utgammel. Store norske forteller at:
Som lengdeenhet for store avstander er mil antagelig kommet til Norden via Tyskland, der enheten tidlig ble brukt ved veibygging. I Norge og Sverige var den gamle landmilen 18 000 alen (svensk alnar), som tilsvarte 11,295 km i Norge og 10,689 km i Sverige. Avstanden svarte til den eldre enheten rast som var lik avstanden mellom to rasteplasser på en ferdselsvei. Den eldre danske mil var 12 000 alen som tilsvarte 7 532,48 meter.
Tekstformateringa er her forbedret med å bruke det riktige mellomrommet for tusenskille: hardt, smalt mellomrom, ɔ:  . Om bare SNL kunne tillatt profesjonell formatering. Sukk … Og nå tillater de ikke engang lenger at man bruker IPA i uttaleveiledninga. Fordumming av læremidler kaller man det. Er det ikke litt sprøtt, rett og slett tullete, at man må ty til Wikipedia for å få den presise informasjonen‽ Vi lærte jo for i svarte IPA i fjerdeklasse!
Ei mil er en rast, en rast er ei mil. (Iallfall sånn cirka.) Til faktisk rollespill er det altså en glimrende lengdeenhet å bruke, for når eventyrerne har tilbakelagt ei mil, da er det på tide med en pause. Hvem tar vaktholdet? Skal dere jakte på maten eller spise rasjoner? Tenner dere opp bål? Mye spennende kan skje da.
De følgende målene og avstandene er basert på tallene i SNL-artikkelen lenket over, samt alen.
Den gamle mila var altså 18 000 alen, tilsvarende 11 295 meter. Man får dermed at éi alen var 0,6275 m, som tilsvarer omtrent to fot. I 1824 ble den norske alna satt til 24 tommer (62,748 cm, som må være ei avrunding av tallet over), eller nærmere bestemt 2 fot à 12 tommer à 12 linjer. Men forut for dette hadde den andre lengder:
Rhinlandsk alen
Fra 1683
2 rhinlandske fot
62,8 cm
Sjællandsk alen
Fra 1541
24 tommer
63,26 cm
Alenstikke
Før 1541
7/6 tommelalen
55,3 cm
Tommelalen
Før 1541
6/7 stikke – 18 tommer
47,4 cm
Det kan være forvirrende å lese hvordan jeg bøyer ordet alen. Det har to bøyingsformer i bokmål: en alen, alenen, alner/alen, alnene; ei alen, alna, alner/alen, alnene. Det ene bøyingsalternativet i ubestemt form flertall ser altså ut som intetkjønn. I nynorsk er eneste bøyingsform hunkjønn: ei alen, alna, alner, alnene.
Kort oppsummert var det altså to alen i bruk før 1541, kanskje avhengig av hva man skulle måle: Tommelalna var 18 tommer lang (én tomme var dermed ca. 2,63 mm) mens alenstikka var 21 tommer lang. Det gikk dermed 2 tommelalen på 3 fot (2 × 18 = 36, 3 × 12 = 36) eller 8 alenstikker på 14 fot (8 × 21 = 168, 14 × 12 = 168). Norsk historisk leksikon har dette å si:
I middelalderen og til dels langt inn i nyere tid var det to a[len]mål i bruk i Norge. Det lengste (gammelnorsk stikka, f.) var iflg. A. Steinnes (NK 30 s. 125) på ca. 55,3 cm, og det korteste (gammelnorsk þumalǫln, f.) på 6/7 stikke = 47,4 cm. Oppr. hadde kanskje de to a.målene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter.
Fra 1541 til 1683 var sjællandsk a. påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, dvs. ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-a. […] Regnemåten var ellers: 1 a. = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå.
Norsk historisk leksikon, J. W. Cappelens forlag, Oslo 1974: alen.
Etter dansk mønster ble det oftest regnet 24 t[ommer] i en alen. Med en sjællandsk alen på 63,26 cm gir det 1 t. = 2,636 cm. […] Ved lov 28. juli 1824 deltes t. (2,615 cm) etter fr. mønster i 12 linjer eller strå.
Op. cit.: tomme.
Forkortelsen op. cit. er latin, vanlig i akademiske tekster, og den står for «opere citātō» som betyr ‹i det siterte verket›.
Fot, m., lengdemål som trolig var lite brukt i Norge i middelalderen, men som kom inn i etterreformatorisk tid (kanskje sammen med sjællandsk alen, jfr. alen). 1 f. = ½ alen = 12 tommer, dvs. ca. 31,6 cm etter sjællandsk mål. Etter loven av 28. juli 1824 var 1 f. = 31,375 cm. […]
Op. cit.: fot.
Til min bruk holder det å bruke kun én alenvariant; det er et spill, ikke en simulasjon. Men hvilken lengde får man med de to? 18 000 tommelalen ganger 47,4 cm blir 8 532 meter mens det samme i alenstikker blir 9 954 meter. Hva gjør man med det? For min del tror jeg fiksen er enkel: I min verden (området rundt de nordvestre unge kongedømmene, herunder Frandorborg) er alna to fot, ferdig arbeid. Det følger noen fordeler og ulemper med denne løsninga. Viktige fordeler er blant annet at omregning er enkelt, og at siden amerikanske rollespillsystem bruker fot som grunnenhet, blir overgangen minst mulig. Viktige ulemper er derimot at alna ikke samsvarer med definisjonen lenger. Når jeg måler på meg selv (fra albue til lillefinger), har jeg et ganske korrekt alen på 45,5 cm, som blir 17 tommer 10 linjer med moderne tommelengde på 2,54 cm, med sjællandsk alen blir alenmålet mitt 17 tommer 3 linjer.
Gammel alenstikke var kanskje 21 tommer à 2,6333 cm, mens tommelalen ser ut til å ha vært 18 tommer. Dette gir mening, for med alenstikke på 55,3 cm og et tommelalen på 6/7 av alenstikka, får man helt riktig at tommelalna var 47,4 cm (igjen à 2,6333 cm), og videre er 6/7 av 21 tommer nettopp nøyaktig 18.
Alen, fjerdinger, rast og mil
Så da var vi kommet rundt. Definisjonen på ei alen som avstanden fra albuespissen til lillefingertuppen må være et 18-toms alen. Dette er tommelalna, den kortere alna. Alenstikka kan ha vært målt fra armhula til handleddet, igjen et veldig praktisk mål. Men om jeg skal velge mellom de to, hva velger jeg? Hvis jeg holder meg til tommelalna, er konvertering ikke nevneverdig vanskelig: Éi alen à 18 tommer blir lik halvannen fot à 12 tommer, ergo er tre fot lik to alen. Det berømmelige femfotssteget man har i D&D blir knotete: 3 1/3 alen. Men hva med reiselengder? Hvis landmila var 18 000 alen og denne alna var 18 tommer à 2,63 cm, får man ikke da at ei landmil var 8 531 meter? Alle kildene jeg kommer over oppgir landmila til ca. 11,3 km ut fra 18 000 alen. Faktisk var den nordnorske mila enda lengre: Av den [finnmarkske milen] skulle det gå tre på én dansk m[il]; den nordlandske skulle være noe lenger [sīc]. (Norsk historisk leksikon: Mil.) Siden ei dansk mil var satt til 12 000 alen, følger det at den finnmarkske mila må ha vært rundt 36 000 alen, altså nærmere 2 1/2 moderne norsk mil – og den nordlandske mila var enda litt lenger!
Men jeg holder meg til mila på 18 000 alen, og en fjerding som var en fjerdedel av ei mil. Jeg velger også å sette alna til to fot à 12 tommer. Med en tomme på 2,6333 cm, får man da følgende:
Lengde på distansemål
fot
alen
fjerding
rast
(land)mil
Hvis 1 tomme = 2,6333 cm, og 1 fot = 12 tommer, og 1 alen = 24 tommer.
Jamfør Store norske leksikon: Én rast tilsvarte omtrent en norsk landmil, som var lik 11,295 km.
fot
1
1/2
1/9000
≈1/36000
1/36000
alen
2
1
1/4500
≈1/18000
1/18000
fjerding
9 000
4 500
1
≈1/4
1/4
rast
≈36 000
≈18 000
≈4
≈1
≈1
(land)mil
36 000
18 000
4
≈1
1
Reisedistansar i HackMaster og Dungeons & Dragons 3.5
Forflyttingsoversikt, HackMaster, handkalligrafert av Tor-Ivar Krogsæter
For rollespillere er det mest interessante hvor langt man kommer seg per time. Ulike rollespillsystem har ulike tabeller for dette, så jeg tar her med det som er mest relevant for meg: HackMaster og Dungeons & Dragons 3.5. Bakgrunnen for disse tabellene er avstandene som diskutert over, men én viktig ting til er med i tankegangen, inspirert av det faktum at Kingdoms of Kalamar, kanskje den mest detaljerte kampanjesettinga som noen gang har vært laget, tar utgangspunkt i jordas faktisk fysiske proporsjoner. Med andre ord er det et reelt atlas der man måler avstander i antall bueminutt.
Men hva er egentlig et bueminutt? Jorda deles inn i 180° øst og vest og 90° nord og sør. Systemet er seksagesimalt, altså sekstitallsbasert, så det er 60 (bue)minutter i én grad og 60 (bue)sekunder i ett (bue)minutt. I Norge i eldre tid delte man videre sekundet i 12 linjer (eller strå) og linja i 12 skrupler. Men astronomisk førte man det i gammel tid i sekstideler hele veien. Dette kan oppsummeres slik:
Grader, minutter, sekunder, linjer og skrupler i norske lengdemål
1 grad: 1° = 60′ = 3 600″ = 43 200‴ = 518 400⁗
1 minutt: 1′ = 60″ = 720‴ = 8 640⁗
1 sekund: 1″ = 12‴ = 144⁗
1 linje: 1‴ = 12⁗
1 skruppel: 1⁗
Grader, minutter, sekunder, linjer og skrupler i gammel astronomi
Hvis du skulle ha behov for å skrive tegnene i Writer/Word eller HTML, er kodene for dem som følger:
U+2032: prim, ′
U+2033: sekund, ″
U+2034: ters, ‴
U+2057: kvart, ⁗
U+2035: omvendt prim, ingen kortnavn
U+2036: omvendt sekund, ingen kortnavn
U+2037: omvendt ters, ingen kortnavn
Omvendt kvart er ikke definert
Feil fra tidligere, kvart på U+2054, er her rettet til U+2057 den 23.7.2023.
For å taste disse i LibreOffice eller Microsoft Office, skriv inn den heksadesimale tallkoden, for eksempel 2032, og trykk deretter Alt + X.
Faktisk ser man av Florian Cajoris A History of Mathematical Notations bind 1 s. 216 at sekstitallssystemet var tenkt å kunne strekkes i begge retninger ad īnfīnītum med eksempelet 49‶‶36‷25‶15‵1°15′2″36‴49⁗, altså 49·36·25·15·1,15·2·36·4960: omtrent 13 179 889,016 949 2 hvis jeg gjorde det riktig i Calc.
Bueminutter og buesekunder i rollespil
Én ekvatorgrad på jorda vår er 111 324 meter. Ei landmil har vi videre til 11 295 meter. Det betyr, tilfeldigvis, at det går cirka 10 landmil på én ekvatorgrad (siden (111 324 ∕ 11 295 ) ≈ 9,85). Det er kjempepraktisk! Hvis man da har for eksempel 5 cm på én grad, er en halv centimeter éi landmil. Videre får man at når ei engelsk mil er lik 1 609,344 meter, så får man med 100 engelske mil på 160 934 meter og 15 landmil på 169 425 meter, et avvik på bare 5,28 %.
Med denne bakgrunnskunnskapen innså jeg at jeg kunne få langt bedre måleenheter. Nesten ingen nordmenn har noe forhold til hva ei engelsk mil er, men spør en nordmann hvor langt han skal gå tur, så kan han fort si at han klarer fire mil i godt terreng og tre i tungt. Fjerdingen er dermed veldig praktisk; for å sette det i kontekst til spillerne, si at fjerdingen er ei kvart mil, altså omtrent to-og-en-halv kilometer. Spillerne mine skjønte dette intuitivt, og jeg satte derfor opp følgende konverteringsmatrise med formålet å ha gode, forutsigbare størrelser:
Konverteringsmatrise: engelske mil til norske landmil
Engelsk mil
Fjerding
Landmil
Avvik engelsk mile : norsk landmil: −5,01 %.
Avvik norsk landmil : engelsk mile: +5,28 %.
100
60
15
75
45
11 1/4
50
30
7 1/2
45
27
6 3/4
40
24
6
37 1/2
22 1/2
5 5/8
35
21
5 1/4
32 1/2
19 1/2
4 7/8
30
18
4 1/2
27 1/2
16 1/2
4 1/8
25
15
3 3/4
22 1/2
13 1/2
3 3/8
20
12
3
17 1/2
10 1/2
2 5/8
15
9
2 1/4
12 1/2
7 1/2
1 7/8
10
6
1 1/2
7 1/2
4 1/2
1 1/8
5
3
3/4
2 1/2
1 1/2
3/8
1
3/5
3/20
Forklaring
Den korte og greie forklaringa på tabellen er denne: 5 engelske mil tilsvarer 3 fjerdinger; 20 engelske mil tilsvarer dermed 3 landmil. Så hvis du får oppgitt i eventyret ditt at reisen er 132 miles, er svaret enkelt: 100 miles er 15 landmil, 30 miles er 4 1/2 landmil og de siste 2 miles tar du i fjerdinger, så siden 20 miles er 12 fjerdinger, så er 2 miles 1,2 fjerdinger; siden vi tar fjerdingene kun i halve enheter, blir dermed 132 miles lik 19 3/4 landmil. Jeg hadde nok svart med at Det er nokså eksakt 20 mil. Poenget er å få praktiske lengder, med mindre det er behov for denne nøyaktigheta der HackMaster legger opp til det.
I rent praktisk bruk betyr dette ganske enkelt at jeg tegner kart i mil eller fjerdinger, avhengig av hvor langt de skal reise. Et lokalt kart de arbeider med nå, har jeg tegnet opp i fjerdinger. Den gode, gamle hexcrawl-er’n er dermed ikke død! I kartet som jeg har tatt med, kan du se hvordan linjene som er tegnet opp av Fantasy Grounds er tilpasset linjalen jeg tegnet til kartet. Jamfør reglene i HackMaster kan de forflytte seg 24 fjerdinger på én dagsreise på hesteryggen på prærie eller eng, altså omkring 2 1/2 fjerding i timen. Jeg kombinerer dette med klokketillegget som jeg bruker i Fantasy Grounds, slik at hvis de forflytter seg ett heksagon (én fjerding) i uansett retning, så vet jeg at de har brukt 12 minutter på å ri. Hvis jeg vil at de skal tilbakelegge større avstander, altså mer strategisk forflytting, bruker jeg ganske enkelt et kart som er opptegnet i landmilsavstander i stedet, og som jeg nevnte over: seks bueminutt blir dermed éi landmil.
Utsnitt av kartet mitt, Mappa Sabuðenis, som HackMasterfēminaeχᾰ́ους driver på på nå. Legg merke til at rutene er sekskanter på størrelse med linjalen jeg har til venstre. Linjalen ble for øvrig laget med skyvelær; jeg brukte spissene på skyvelæret til å markere avstandene, som jeg så tegnet opp med linjal og tusj.
Forflyttingsskjema
Så, endelig, til det viktigste av alt her, den store forflyttingstabellen som jeg hadde bilde av lenger opp. Det følger her to tabellgrupper: Den første er tabellene jeg har laget til HackMaster, som deler inn terrenget i sletter, åser, fjell, og myrer og skiller mellom ni typer terreng (brulagt, jordvei, sti, prærie/eng, ørken/goldt, skog (åpen, vanlig, tett) og frossen/steinete), og videre tre typer forflytning (med lett eller vanlig hest, med kamel, med kjerre eller vogn, eller til fots med lett bør, eller letende eller med tung bør). D&D-tabellen deler forflytting opp litt annerledes: etter størrelse, terrengtype og transporttype. Jeg skal ta med begge tabellgruppene her nedenfor.
HackMaster
I HackMaster regner man, jamfør KoK, én dagsreise for å være ti timer aktiv reisetid. Dette er to timer mer enn i D&D. Den brukbart observante leseren legger nok også merke til at det er langt mer detaljerte tabeller her enn i D&D. Det har sine fordeler og ulemper; jeg synes generelt sett at det fungerer godt.
Til lange reiser bruker jeg kun mil og ignorerer kompliserte brøker. Grunnen til at brøkene blir så komplekse, er på grunn av detaljgraden som er brukt i de engelske skjemaene. Tenk praktisk; når noen spør deg om avstanden på norsk, sier du gjerne noe à la Det er nå rundt ei fem og ei halv mil eller noe i den duren; dette duger fint her òg i rollespilldelen av opplegget. Men for min egen del, når jeg vil ha dem av gårde på reise og planlegge tid, etc., har jeg funnet at det å ha såpass detaljerte skjema faktisk er til veldig god hjelp … til å tyne livskiten ut av dem.
Siden tabellen opprinnelig ble tegnet og skrevet på nynorsk, gjør jeg det her òg.
Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, på sletter
Dyr
Køyretøy
Til fots
Vegtype
Hest lett/vanleg
Kamel
Kjerre/vogn
Lett bør
Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
Brulagd
30
7 1/2
24
6
18
4 1/2
15
3 3/4
7 1/2
1 7/8
Jordveg
30
7 1/2
24 1/2
6
15
3 3/4
15
3 3/4
7 1/2
1 7/8
Stig
24
6
19 1/2
4 7/8
12
3
12
3
6
1 1/2
Prærie/eng
24
6
19 1/2
4 7/8
6
1 1/2
12
3
6
1 1/2
Ørken/goldt
24
6
19 1/2
4 7/8
9
2 1/4
12
3
6
1 1/2
Skog, open
15
3 3/4
10 1/2
2 5/8
3
3/4
12
3
6
1 1/2
Skog, vanleg
6
1 1/2
4 1/2
1 1/8
0
0
6
1 1/2
3
3/4
Skog, tett
1 1/2
3/8
1 1/2
3/8
0
0
3
3/4
1 1/2
3/8
Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, i åsar
Dyr
Køyretøy
Til fots
Vegtype
Hest lett/vanleg
Kamel
Kjerre/vogn
Lett bør
Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd
30
7 1/2
24
6
12
3
12
3
6
1 1/2
Jordveg
30
7 1/2
24
6
9
2 1/4
12
3
6
1 1/2
Stig*
24
6
19 1/2
4 7/8
6
1 1/2
10 1/2
2 5/8
6
1 1/2
Prærie/eng
24
6
19 1/2
4 7/8
3
3/4
10 1/2
2 5/8
6
1 1/2
Ørken/goldt
24
6
19 1/2
4 7/8
4 1/2
1 1/8
10 1/2
2 5/8
6
1 1/2
Skog, open
15
3 3/4
10 1/2
2 5/8
1 1/2
3/8
9
2 1/4
4 1/2
1 1/8
Skog, vanleg
6
1 1/2
4 1/2
1 1/8
0
0
6
1 1/2
3 3/4
3/4
Skog, tett
1 1/2
3/8
1 1/2
3/8
0
0
3
3/4
1 1/2
3/8
Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, til fjells
Dyr
Køyretøy
Til fots
Vegtype
Hest lett/vanleg
Kamel
Kjerre/vogn
Lett bør
Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd
24
6
21
5 1/4
9
2 1/4
9
2 1/4
4 1/2
1 1/8
Jordveg
18
4 1/2
15
3 3/4
6
1 1/2
9
2 1/4
4 1/2
1 1/8
Stig*
15
3 3/4
12
3
3
3/4
9
2 1/4
4 1/2
1 1/8
Skog, open
3
3/4
3
3/4
0
0
6
1 1/2
3
3/4
Skog, vanleg
1 1/2
3/8
1 1/2
3/8
0
0
6
1 1/2
3
3/4
Skog, tett
3/5
3/20
3/5
3/20
0
0
3
3/4
1 1/2
3/8
Frosen/steinate
0
0
0
0
0
0
3
3/4
1 1/2
3/8
Forflyttingsskjema, fjerdingar og landmil, i myrer
Dyr
Køyretøy
Til fots
Vegtype
Hest lett/vanleg
Kamel
Kjerre/vogn
Lett bør
Leitande / tung bør
Jamfør Kingdoms of Kalamar bind 1 side 87.
* For køyretøy må stigen vere brei nok til at to kjerrer/vogner kan passere attmed kvarandre; viss ikkje er terrenget igjennomtrengjeleg der. Dette er ikkje eit problem på sletter.
Brulagd
30
7 1/2
24
6
18
4 1/2
15
3 3/4
7 1/2
1 7/8
Jordveg
30
7 1/2
24
6
15
3 3/4
15
3 3/4
7 1/2
1 7/8
Stig*
22 1/2
5 5/8
18
4 1/2
9
2 1/4
9
2 1/4
4 1/2
1 1/8
Skog, open
3
3/4
3
3/4
0
0
6
1 1/2
3
3/4
Skog, vanleg
1 1/2
3/8
1 1/2
3/8
0
0
3
3/4
1 1/2
3/8
Skog, tett
0
0
0
0
0
0
1 1/2
3/8
3/5
3/20
Dungeons & Dragons 3.5
I D&D starter man med to tabeller: én som viser forflytningsevne per time, og én som viser forflytningsevne per dag; sistnevnte er ganske enkelt timer ganger åtte. Hvis jeg bruker konverteringsmatrisen fra HackMaster, som er laget med økninger à 2 1/2miles, får jeg disse tabellene, med mange ugunstige (til rent praktisk bruk) brøker, om enn det er riktig:
Forflyttingsskjema, engelske mil, fjerdingar og landmil
Grunnverdier timesmarsj
Grunnfart
15 fot
20 fot
30 fot
40 fot
Gangfart
Miles
Fjerdingar
Landmil
Miles
Fjerdingar
Landmil
Miles
Fjerdingar
Landmil
Miles
Fjerdingar
Landmil
Marsj
1 1/2
9/10
9/40
2
1 1/5
3/10
3
1 4/5
9/20
4
2 2/5
3/5
Springmarsj
3
1 4/5
9/20
4
2 2/5
3/5
6
3 3/5
9/10
8
4 4/5
1 1/5
Løping
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
Forflyttingsskjema, engelske mil, fjerdingar og landmil
Grunnverdier dagsmarsj
Grunnfart
15 fot
20 fot
30 fot
40 fot
Gangfart
Miles
Fjerdingar
Landmil
Miles
Fjerdingar
Landmil
Miles
Fjerdingar
Landmil
Miles
Fjerdingar
Landmil
Marsj
12
7 1/5
1 4/5
16
9 3/5
2 2/5
24
14 2/5
3 3/5
32
19 1/5
4 4/5
Springmarsj
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
Løping
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
Oppsummering
Jeg tror det kan være vel verdt å ta en kikk på D&D ved ei seinere anledning og lage ei tilsvarende konverteringsmatrise for det, der fjerdingene står i et enkelt forhold til den engelske mila og man da med letthet kan konvertere mellom systemene. Jeg har et avvik på ca. 5 % i matrisen jeg lagde til Hakkemeister, så noe tilsvarende er helt akseptabelt i D&D også; det kommer i så fall som ei oppfølging på denne posten. Jeg håper nå uansett at du fant noe nyttig i dette. For min del har spillet, kommunikasjonen, endret seg totalt med å ta i bruk fjerdinger og landmil. Kilometer og meter er uakseptabelt for meg, for det blir så ahistorisk. Derfor bruker jeg heller fot, steg, famner, fjerdinger og landmil når jeg beskriver verden til spillerne, og etter mi erfaring gir det økt innlevelse og økt spilleglede. Lykke til!
Kven er eg? Blei eg nokon gong meg? Hadde «eg då» kjent att «meg no»? Eg veit kor eg er, kva eg er, kva eg gjer, men eg veit ikkje om eg er der eg vil vere. Eg veit ikkje om eg kan gjere noko for å kome meg dit. Eg tenkte i dag på kor eg er. To-og-førti, årsinntekt ein halv G. Eg har folk eg kjenner som har god løn, særs god løn. Nokon med privat tilsetting tenar so godt at eg faktisk ikkje har tent like mykje som dei gjer på eitt år i løpet av dei siste ti åra av livet mitt. Kva har eg eigenleg rota meg bort i med deg eg gjer? Kan eg nokon gong bli den eg vona eg skulle bli? Eg trur eg veit svaret; eg veit ikkje om eg vil høyre meg sjølv seie det.
Det er i tider som dette at eg ikkje får sove. Den siste tida har tinga endra seg i retningar eg ikkje likar. Det er ikkje so lengje sidan eg hadde time hos han eg ser ein gong i kvartalet. På ein knapp time (tre kvart, er det vel) skal eg oppsummere alt som har skjedd dei siste tre månadane og kor eg trur eg er på veg; eg kan vel seie at det ikkje akkurat har so mykje for seg. No skal eg visst òg byrje å ta medisin på eit vis som eg før har blitt fortald at eg absolutt ikkje skal. Eg har ikkje mykje tru på det.
So her står eg no no. Eg veit ikkje kven eg er, og den eg trudde eg skulle vere er ikkje lenger i denne verda; han er blitt noko uoppnåeleg. I det minste kjem det nokre forsøk på lyrikk ut or det; det hjelper no meg iallfall. Kanskje deg òg? Det er no verdt å dele det, om ikkje anna so for det.
Reddit er ikkje ein dum plass – om ein veit kva ein vil ha og greier å finne kjelder til ting. Mange har sikkert sett oversikten over kva farger ein nyttar til kva høve, men kva er kjeldene til dette? Nokre historiske nyheitsartiklar kan vere til hjelp her, so her kjem dei omsett til framtidig nytte.
Den vanlegaste forklaringa
Men før du hiv deg i kast med å nytte bildet over som grunnlag, sjå nærare etter på tekstane eg syner til lengre ned òg. Det var ikkje slik at dette var den absolutte fasiten; det var fleire forskjellige måtar å gjere det på, etter kven ein skreiv til og kor ein kom frå. Franskmennene hadde ikkje overraskande eit rikt utvikla fargespråk til kjærleiken, til dømes (og det jamfør London-avisa The Sacred Heart Review). So les til botnen, so oppdagar du litt av kvart.
Eg attgjev her den teksten som vanlegvis får mest merksemd litt framheva, med åtvaringa om at ikkje alle var samde i at dette var den rette måten å gjere det på.
Meaning of Colours in Sealing Wax
Burra Record, Tuesday, October 25, 1887
The language of flowers is supposed to be known by every educated person, at least by those credited with being capable of blushing. But who knows the language or the colors in sealing-wax? We are indebted to the Philadelphia Times for the following information:— Flirtations in sealing-wax are the latest racket (says a stationer). The ordinary red wax signifies business, and is supposed to be used only for business letters. Black is, of course, used for mourning and condolence. Blue means love, and as we make four or five tints of this color, each stage of tender passion can be accurately portrayed. When pink is used, congratulation is intended. An invitation to a wedding or other festivity is sealed with white wax. Varigated colors are supposed to show conflicting emotions. Do you know that thimbles are being utilised to bear seals? Fact. The designs of that sort are mild just now, but are developing. We’ll work the idea up, and think it will become fashionable. The odors which are used in the wax are ravishing in their delicacy—that is, the expensive sort. The cheaper grades are as bad as the pomatum of a five cent barber’s shop. The perfumery is the element of cost in the wax. A Paris firm makes the finest imported article. The perfume of burning wax fills an ordinary apartment, and lingers about the envelope for hours.
Segllakkfargetydingar
Burra Record, tysdag, 25. oktober 1887
Blomespråket skal vere kjend av einkvar danna person, iallfall blant dei som seiast å kunne rødme. Men kven kan segllakkspråket eller ‑fargene? Me skuldar Philadelphia Times for den følgjande informasjonen: Å flørte med segllakk er siste skrik (seier ein bokhandlar). Den vanlege raude lakken tyder forretning og er kun meint til forretningsbrev.¹ Svart er sjølvsagt brukt til sørging og kondolanse. Blå tyder kjærleik, og sidan me lagar fire eller fem avbrigde av denne farga, kan ein skildre kvart av lidenskapstrinna nøyaktig. Når ein nyttar rosa, er høvet å gratulere. Ein invitasjon til bryllaup eller andre festlegheitar forseglar ein med kvit lakk. Blanda farger er meint å syne motstridande kjensler. Visste du at fingerbøl vert nytta til å bere segl? Fakta! Utforminga av slike slag er mindre utbreidd nett no, men tiltakande. Me skal jobbe med tanken og trur han kjem til å kome påmoten. Duftene som blir nytta i lakken, er fortryllande i nett med å vere delikate – ɔ: det dyre slaget. Dei billigare kvalitetane er so dårlege som pomaden hjå ein tiøres bartskjer. Parfymeriet er det fordyrande i lakken. Eit firma i Paris tilverkar den finaste importerte varen. Parfymen i brennande lakk fyller ei vanleg leilegheit og driv omkring får konvolutten i timesvis.
Noter
1. Ein må her forstå «forretning» i den vidare forstanden, altså i tydinga ‹formelle brev og saker›. Attende til teksten.
Andre kjelder
Reddit-posten eg lenka til synte òg til andre kjelder. I The Sacred Heart Review, band 12, nummer 21, 13. oktober 1894 står det at ein i Frankrike nytta fiolett for å uttrykkje sympati, sjokoladebrunt til middagsinvitasjonar, raudt for forretning og til kjærleik fleire farger: rubinraudt mellom trulova elskarar, grønt til brev frå elskarar som framleis levde i håpet og brunt for å avvise frieri; medan blått synte at ein var standhaftig, gult sjalusi, bleikgrønt avvising. Vaksne folk nytta ikkje rosa, for rosa blir nytta av småjenter. Og mellom venar? Då var rette farge grå.
Mineralet sinober frå Store norske leksikon. (CC by SA)
I boka The Inter Ocean Curiosity Shop s. 129 får ein attgjeve eit lesarbrev med svar. Dei fortel stort sett det same som dei i London hadde å seie, men med nokre nyanseforskjellar: Consulting a stationery dealer on this subject we are informed that the language of sealing wax is a late fashionable fad. A meaning has been given to all the colors generally made, and all persons who use sealing wax on their letters should be acquainted with these meanings, so that their use of a favorite shade may not be misinterpreted. In this new language white means a proposal of marriage, black is a message of death, of course, and violet signifies sympathy or condolence. Chocolate should be used for invitations to dinner, vermilion for business communications, while ruby—suggestive perhaps of a bleeding heart—is used to seal love-letters. Green is used to signify hope, brown to tell of melancholy, blue of constancy, and yellow of jealousy. Pink is the proper color for school-girls to use in sending letters to one another, while matured ladies should use gray for letters of friendship. Merk at dei her altså presiserte sinoberraudt til forretning. Dei er samde i at sjokoladebrunt er rett farge til middagsinvitasjonar (som i London-avisa), og i motsetnad til Burra Record / Philadelphia Times seier både denne og The Sacred Heart Review at ein ikkje takkar med rosa, sidan det kun er farga skolejenter nyttar, her i sistsiterte tekst for å sende brev til kvarandre (mi utheving). Ein må forstå matured ladies som nøytralt vaksne damer, ikkje meir enn det.
In ancient times the folding of a letter was a high art, for envelopes were unknown, and no person’s education was deemed complete unless they could fold a letter in the proper manner. In these days a ribbon or silken cord was tied about the missive with intricate knots; the lovers of olden time were wont to untie the Gordian knots which fastened their love-letters in true Alexandrian fashion, and were in the habit of severing the silken strings with their swords.
Then some genius invented sealingwax, which was only used by lords and ladies, the humbler wafer serving the common people.
As the age became more utilitarian both wafers and wax were consigned to oblivion, the gummed envelope taking their place; for quite a number of years the art of sealing a letter was wellnigh forgotten.
When the cyclone of æstheticism rolled over the civilized world, there was a return to ancient things, and with many other charming customs sealing-wax was revived. Our grandmothers and grandfathers used scarlet wax for sealing both their business and sentimental communications. Now there is wax appropriate to every occasion.
The French, with the exaggerated but pretty conceits incident to that nation, have invented a sealing-wax code which has a distinct language of its own. Another canon of la mode is that the paper and wax should be of the same color, although white with colored wax is admirable. Violent contrasts are always in bad taste.
Of course, the papeterie used for nuptial announcements is of a white or creamy tint; the wax chosen should match. Black is used when sending out obituary notices or when replying to letters of condolence. For ceremonious dinner invitations chocolate or wine color is de regle (sīc). (Her skulle dei ha skrive règle.) Scarlet is strictly relegated to law documents and business correspondence. Ruby color, which signifies ardor, is that chosen by engaged people; the lover who has aspirations, but is not quite sure of acceptance, uses green, the emblem of hope. A dead-leaf brown, significant of sighs and wilted hopes, is suitable when a discarded suitor writes to a fair one. Blue is the symbol of constancy, yellow of jealousy, and a pale uncertain green means distrust and reproaches. School-girls are fond of using pink, the roseate hue being indicative of their gushing feelings. Gray is the tint of friendship and best adapted for general correspondence.
I gamal tid var det å brette brev ein kunst, for ein kjende ikkje til konvoluttar, og ingen menneskjer si utdanning såg ein som fullstendig med mindre dei kunne brette eit brev på rett vis. På denne tida var eit band eller ein silketråd knytt rundt sendinga med intrikate knutar; elskarane i oldtida kunne gjerne knyte opp den gordiske knuten som heldt saman kjærleiksbreva deira på ekte aleksandrisk vis, og hadde for vane å kutte silketrådane med sverda sine.
Nokon som får kjensla av at nokon draumarar har dikta opp ting her? Å neeei, dei har heilt sikkert studert historiske kjelder for å finne belegg for dette.
So fann eit eller anna geni opp segllakken, som kun blei brukt av herrar og fruer, medan den enkle eit enkelt oblat tente ålmugen.
Tidevervet blei meir nytteretta, so både oblata og lakken blei avleggse – den gummierte konvolutten tok plassen deira; i ganske mange år var kunsten å forsegle ein konvolutt nær gløymd.
Når estetikkens syklon kom rullande over den siviliserte verda, vende ein seg attende til dei gamle tinga, og saman med mange andre sjarmerande skikkar blei segllakken gjenoppliva. Bestemødrene og bestefedrene våre brukte skarlagensraud lakk til å forsegle både forretningskorrespondanse og sentimental soleis. No har me lakkar som passar til kvart eit høve.
Franskmennene – med dei overdrivne, men vakre grillane ein forbind med nasjonen deira, har funne opp ein segllakkkode med sitt eige særeigne språk. Ei anna kanniklære jamfør moten (merk at la mode er ‹mote› medan le mode er ‹måte›) er at papiret og lakken skal ha same farge, skjønt kvit saman med farga lakk er fortreffeleg. Valdsame kontrastar er alltid dårleg smak.
Brevmaterialet til trulovingskunngjeringar er sjølvsagt av kvit eller kremaktig avbrigde; den valde lakken burde samsvare. Svart blir brukt når ein sender ut dødsmeldingar eller når ein svarar på kondolansebrev. Til invitasjonar til middagar av seremoniell eller høgtidskarakter er regelen sjokolade- eller vinfarge. Skarlagen er er strengt tilvist lovdokument og forretningskorrespondanse. Rubinraud, som tyder iver og attrå, er farga vald av trulova; elskaren som har von, men ikkje er so trygg på å bli godteken, brukar grøn, håpet sitt sinnbilete. Brunt lik daude løv, teiknet på sukk og knuste håp, passar til den avviste friaren som skriv til den fagre. Blått er symbol på standhaftigheit, gult på sjalusi, og eit bleikt, usikkert grønt tydar mistru og klandring. Skolejenter er glade i å bruke rosa, sidan den rosenfarga tonen er ein peikepinn om dei overstraumande kjenslene deira. Grå er venskapsfarga og passar best til ordinær brevveksling.
Merk at dei fortel at ein helst skal ha same farge på konvolutt som segl, men at kvitt går godt med alt; sterke kontrastar er dårleg smak. Kva gjeld farga på lakken, seier dei at franskmennene meinar at kvit eller farga lakk er gode farger til trulovingsbrev, ɔ: ei farge som samsvarar med papiret. Middagsinvitasjonar kan vere sjokolade eller vinraud, ikkje berre sjokoladebrun. Skarlagensraud er farga dei seier ein skal nytte i forretning medan trulova nyttar rubinraud lakk. Den avviste nyttar ikkje berre brun lakk, men brun lik eit daudt løv. For rosa, er forklaringa at det hintar til dei overstraumande kjenslene deira – jau, slik er det! Og også desse seier at grå lakk er rette farga for korrespondanse mellom venar.
Oppsummering og tabell
Det verkar som at det var på slutten av 1800-tallet at bruken av segllakk såg renessansen sin, sjølv om desse fæle sjølvklebande konvoluttane var komne. (Nok ei skotsk oppfinning, om eg ikkje tek feil.) Dei fire døma som blei funne av redditbrukaren er i stor grad samde i korleis ein skal gjere det, bortsett frå den fyrste som skil seg frå dei andre, og som diverre har blitt grunnlaget for plakaten som, som nemnd, er so ofte synt til når folk spør. Difor gjev eg her ein oversikt so du sjølv kan ta eit informert val:
Oversikt over segllakkfarger
Hending eller høve
Burra Record
The Sacred Heart Review
The Inter Ocean Curiosity Shop
Godey’s Lady’s Book
Blanda kjensler
blanda farger
Brev mellom jenter
rosa
rosa
rosa⁴
Brev mellom venar
grå
grå⁵
Brev mellom damer (venskap)
grå
Forretning
vanleg raud
raud
sinoberraud
skarlagensraud
Forretning, lovskriv
skarlagensraud
Gratulasjon
rosa
Invitasjon til bryllaup og annan fest
kvit
Invitasjon til middag
kvit
sjokoladebrun
sjokoladebrun
sjokoladebrun eller vinraud²
Invitasjon eller kunngjering av truloving eller ekteskap
kvit eller kremnyanse, lik papirfarga¹
Kjærleik
blå, 4–5 gradar etter intensitet
rubinraud
Kjærleik, avvise frieri
brun
Kjærleik, avvising
bleikgrøn
Kjærleik, avvising og mistru
bleik, usikker grøn
Kjærleik, frieri
kvit
Kjærleik, frå avvist til elska
brun som daude løv³
Kjærleik, håpefullt
grøn
grøn
grøn
Kjærleik, melankoli
brun
Kjærleik, mellom trulova
rubinraud
rubinraud
Kjærleik, standhaftig
blå
blå
blå
Kjærleik, sjalusi
gul
gul
Sorg
svart
gul
Sorg, dødsmelding
svart
svart
Sorg, kondolansesvar
svart
Sorg, sympati/kondolanse
svart
fiolett
fiolett
1) Konvoluttfarge
Jamfør Godey’s Lady’s Book: Papir og lakk bør vere same farge, men kvitt med farga lakk er godt. Harde kontrastar er alltid dårleg smak.
2) Middagsinvitasjon
Same kjelde som over seier at sjokoladebrun eller vinraud farge er til invitasjonar til høgtidelege/seremonielle (mi utheving) middagar.
3) Frå avvist til elska
Same kjelde som over seier at Brunfarge lik daude løv, som eit symbol på sukk og brotne håp, er passande når ein avvist friar skriv til den fagre.
4) Brev mellom jenter
Same kjelde som over seier at Skolejenter er glade i å bruke rosa, for den roseliknande tonen hintar til dei overstraumande kjenslene deira.
5) Brev mellom venar
Same kjelde som over seier at grått er venskapets tone og passar best til ordinær brevveksling.
Eg vonar dette kan hjelpe deg å velje rett farge til seglet ditt. Eg veit at eg sjølv har sendt fleire brev til venar med raudt, jamfør oversikten i bildet på toppen. No veit eg at det er grått eg burde velje når eg skriv til venane mine. Eller var det raudt? Det var jo godt nok til besteforeldrene …! God skriving!
Eg har i det lengste hatt ein lapp liggjande på skrivepulten min; no er det på tide å kaste han. Eg har skrive tre ting på han: ein bibelreferanse, mosebøkene på hebraisk og mosebøkene på latin. Bibelreferansen er til 1 Mos 32: 24ff. Dei to andre er ganske enkelt ei liste:
«1. Mosebok» heiter på latin Genesis, av koinegresk Γένεση (Génesē) eller Γένεσις (Génesis) som kjem av gamalgresk ἡ γένεσις, τῆς γενέσεως (hē génesis, tês genéseōs); det tyder ‹skaping, føding, måten noko blir til›.
«2. Mosebok» heiter på (mellomalder)latin Exodus, av koinegresk Έξοδος (Éksodos) som kjem av ἡ ἔξοδος, τῆς ἐξόδου (hē éksodos, tês eksódou); det tyder i denne samanhengen ‹plutseleg (masse)utvandring›.
«3. Mosebok» heiter på seinlatin Lēvīticus, som kjem av latin Lēvītēs eller Lēvīta, av koinegresk Λευϊτικό eller Λευϊτικόν, det vidare frå anten hebraisk Lēvī (לֵוִי (Lēwī)) pluss det gamalgreske suffikset ‑ῑ́της (-ī́tēs) eller direkte frå gamalgresk Λευῑ́της (Leuī́tēs); det tyder ‹levittisk›, altså det som har å gjere med levittarane, eller òg ‹diakonal›.
«4. Mosebok» heiter på latin Numerī jamfør koinegresk Ἀριθμοί (Arithmoí), som kjem av gamalgresk ὁ ᾰ̓ρῐθμός, τοῦ ᾰ̓ρῐθμοῦ (ho arithmós, toû arithmoû); det tyder ‹utrekningar› eller her ‹opprekningar›.
«5. Mosebok» heiter på latin Deuteronomium og kjem frå bibelsk gresk Δευτερονόμιο eller Δευτερονόμιον via koinegresk Δευτερονόμιον frå gamalgresk δεύτερος, ‑ᾱ, ‑ον (deúteros, ‑ā, ‑on) + ὁ νόμος, τοῦ νόμου (ho nómos, toû nómou); det tyder omtrent ‹den andre loven›, ɔ: den andre lovboka.
Dei hebraiske namna på desse bøkene er Beresjít, Sjemót, Vajiqrá, Bamidbar, Devarim; som salmane i salmeboka vår, er dei namngjevne etter det første ordet i kvar bok (salmane etter fyrste verselinje).
Namn på dei fem Mosebøkene på latin, gresk og hebraisk
בְּמִדְבַּר eller בַּמִּדְבָּר (b’midbár eller bamidbár: I ørkenen)
דְּבָרִים (D’varím: Orda)
Kva då med bibelsitatet eg noterte meg? Her er det frå Bibelen.no.
Jakobs kamp
21 Så drog slavane i førevegen med gåva, medan Jakob vart verande i leiren om natta. 22 Same natta stod han opp, tok dei to konene sine, dei to slavekvinnene og dei elleve sønene og gjekk over vadestaden ved Jabbok. 23 Han sette dei over elva og førte over alt han eigde.
24 Jakob var åleine att. Og ein mann kjempa med han heilt til dagen grydde. 25 Då mannen såg at han ikkje kunne vinna over han, gav han Jakob eit slag over hofteskåla, så hofta gjekk ut av ledd medan dei kjempa. 26 Og han sa: Slepp meg, for morgonen gryr! Men Jakob svara: Eg slepper deg ikkje utan at du velsignar meg.27Kva heiter du? spurde mannen. Jakob, svara han. 28 Då sa mannen: Du skal ikkje lenger heita Jakob. Israel skal vera namnet ditt, for du har kjempa med Gud og menneske og vunne.29 Då bad Jakob: Sei meg namnet ditt! Han svara: Kvifor spør du etter namnet mitt? Og han velsigna han der.
30 Jakob kalla staden Peniel. For eg har sett Gud andlet til andlet og endå berga livet.31 Sola gjekk opp over han då han kom framom Penuel, og han halta på grunn av hofta. 32 Difor er det slik den dag i dag at israelittane ikkje et muskelen over hofteskåla, for mannen gav Jakob eit slag over hofteskåla, på muskelen.
Eg hugsar ikkje lenger kva eg skulle med dette, men det kan no bli nyttig i framtida.
,_vers_1897.jpg)
