Aldri skal det være enkelt

I går fikk jeg en telefon fra PVS. De hadde fått en henvendelse fra Workinnmarka der det ble sagt at de ikke syntes det fungerte med meg. Derfor trengte jeg i følge dem ikke å komme på jobb i dag. Nå sitter jeg på biblioteket. Jeg snakket med PVS to, tre ganger i går, har kontaktet dem i dag, men jeg har ennå ikke fått vite noe om når jeg kan komme tilbake.

Det som ble oppgitt som begrunnelse, var at jeg visstnok hadde sagt at jeg ikke hadde pedagogisk utdannelse. Hvor i all verden det kom fra, aner jeg ikke, men jeg synes det er trist når det blir på den måten. PVS prøvde å ringe inspektøren som hadde sagt det flere ganger, og var rimelig overrasket da jeg fortalte dem at hun ikke skulle komme på skolen før i dag. Hun svarer ikke på oppringingene, hun besvarer ikke på SMS, og jeg er like klok.

Jeg har stått i klasserommet nå i to dager og storkost meg. Jeg synes jeg har greid å lære elevene masse. Det virker som de har kost seg i timene. Jeg har tilføyd noe nytt til dem, og er tydeligvis en lærertype som de ikke er vant til, men trives med. Hva har jeg gjort galt?

---

De siste par dagene har jeg faktisk hatt det ganske så fint. Vi fikk ny leilighet på Gimle (i rekkehus), og gleder oss til å flytte dit. Jeg fikk jobb hos PVS. Alt så ut til å starte godt. Det viste seg riktignok at jeg får betalt kun for 19½ time per uke (noe som omregnet til 37½ time blir en timelønn på bare drøyt 135 kroner, som er helt latterlig når man er høyskoleutdannet), så forberedelsestid til timene er i det norske skoleverket lagt opp slik at man straffes for å forberede seg godt. Nå håper jeg at jeg greier å ikke synke hen i idiotiske tankemønster igjen.

---

Måtte de brennj!

Åh, det var godt å få dét ut, i hvert fall.

Det beste valget jeg har gjort

Etter at jeg flyttet tilbake til Tromsø har det meste forandret seg. Jeg har begynt å skrive brev. Jeg har blogget mindre. Jeg har blitt flinkere til å gjøre husarbeid. Jeg føler meg generelt gladere. Jeg har gode, veldig gode, venner.

Siste nytt er at jeg har blitt manager for Inside I. Jeg har innimellom en følelse av at jeg har begitt meg ut på noe som er langt over mine evner. Men på den andre siden tror jeg faktisk at dette er noe jeg kan greie, og det bra. Bandet er bra. De har et stort potensiale, og med den rette oppmuntringen og støtten, og gode nok utfordringer kan de bli store. Det jeg selv har erfart av det jeg har hørt til nå, så er de særdeles ivrige på øving, og så absolutt kreative. Jeg har til og meg blitt spurt om å stille opp som vokalist.

Et annet prosjekt vi har startet på, Christian, Stefan, Ove og jeg, er Bifrost. Noen hjemmeside eller noe sånt er ikke oppe og går ennå, men vi er i gang med å registrere oss i Brønnøysundregisteret, og har allerede hatt et ordentlig møte (med Kilkenny, cognac og reinsdyrkjøtt (til og med hjertekjøtt!). Vedtektene er snart ferdige, den første logoskissen er utarbeidet og behørig diskutert, og det blir i det hele tatt genialt! Undertittelen til Bifrost er "Tromsø miniatyr- og rollespillklubb". Jeg gleder meg! Og jeg er forresten valgt til leder.

Ellers: Jeg lever, og ting er greit for tiden. Jeg har vært på jobb for første gang siden jeg flyttet tilbake hit (Workinnmarka barneskole), og har undervist i matematikk og norsk i dag. Vi har endelig fått ny leilighet (tildelt), og skal flytte dit 1. februar. Det går den rette veien. Det eneste som mangler nå, er unger.

…kan ikke kjøpes. Men først noe helt annet. Jeg fikk en henvendelse angående en tidligere post, og synes jeg bør oppklare hva jeg mente:

fredag 15. januar 2010

En gang musiker…

I går stakk jeg oppom Kons'n. Det er noen år siden sist jeg var der, men jeg ble like lett gjenkjent som om det skulle vært i går. Det var trivelig! Jeg undersøkte mulighetene for å søke meg opp til masterstudium, og fant ut at jeg måtte ta 30 studiepoeng mer på hovedinstrumentet mitt. Dessverre er søknadsfristen gått ut (15. desember), men jeg har jo god tid på meg til neste gang da.

På tur ned trappa fra andre etasje ble jeg huket av Ragnar Rasmussen, og før jeg var kommet ned til første etasje var jeg blitt vervet til Mimas. Jeg skal synge andretenor, ser det ut til. Sangene jeg fikk så ikke direkte enkle ut, men spennende. Noen ganske heftig sammensatte kvartakkorder, rumensk folkesang i ⁵⁄₄-takt, musikk basert på lyrikk av Dylan Thomas m.m. Første øving er onsdag neste uke klokken 19⁰⁰.
Jeg satt i kantina ei stund, spiste noe god mat, hadde en hyggelig prat med kantinedama, og traff både Kristine og andre. […]

---

På kvelden var jeg på traversfløytekonsert – masterkonsert nr. 3 med Hanne-Sofie Akselsen. Hun presenterte italienske sonater for oss sammen med Ingrid Eriksen Hagen på cembalo og Gunnar Hauge på cello i Frelsesarméens hus i Grønnegata. Det var et flott program. Min favoritt var uten tvil Telemann – jeg synes han hadde den mest interessante komposisjonen; mest kreativ, varierte bedre, utnyttet motivene bedre, hadde en større harmonisk variasjon og var i det hele tatt, etter min mening, den dyktigste komponisten av de fire. Programmet var som følger:

• Pietro Locatelli (1695–1764): Sonate, op. 2 nr. 3 i C-dur (Andante, Adagio, Presto)
• Giuseppe Baldassare Sammartini (1695–1750): Sonate, op. 2 nr. 3 i e-moll (Allegro, Andante, Minuet)
• Giovanni Benedetto Platti (1692?–1763): Sonate, op. 3 nr. 4 i A-dur (Grave e cantabile, Allegro, Larghetto, Allegro moderato)
• Georg Philip Telemann (1681–1767: Sonate fra “Metodiske sonater”, del 2, nr. 6 i C-dur (Andante, Allegro, Presto, Dolce, Vivace
• Ekstranummer med Leonardo Vinci (ikke da Vinci): Et stykke fra samtidssamlingen som het noe sånt som «12 sonater av Leonardo Vinci med flere». Som hun sa: «Hva Vinci skrev og ikke (han skrev sannsynligvis ett av dem), får vi nok aldri vite.»

Konserten var en finfin opplevelse.

---

Jeg pratet med Bjørn Andor nå i morges, og han lovte å sende meg en tekstmelding så vi kan sette oss ned over en kopp og finne ut hva jeg må gjøre for å kvalifisere meg. Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Det var dette jeg var eslet til å gjøre. Alt jeg har gjort i mellom har vært tull. Av og til angrer jeg veldig på at jeg lot andres behov (klubben) gå foran mine egne.

Flyttet

Langt om lenge kom jeg meg av gårde jeg også. Nå er det Tromsø som er adressen min igjen, og det er godt å ha fått flyttet. Jeg har ingenting å gjøre med klubben hjemme lenger – den var ikke «min» lenger uansett – og nå går jeg og funderer på livet, og hva jeg skal gjøre med det.

Om to dager skal jeg på arbeidsintervju. For å være ærlig, vet jeg ikke om jeg orker å arbeide. Jeg har mest lyst til å sette meg ned og gjøre ingen verdens ting. I går fikk jeg tatt meg selv i nakken og satt sammen kontorpulten min, så noe fornuftig ble jo gjort. Men tiltakslysten er virkelig minimal for tiden.

Jeg ser at et par flere har valgt å følge meg siden sist jeg var på. Jeg beklager til dere at jeg ikke har skrevet noe på veldig lang tid. Forhåpentligvis blir det mer etter hvert. Nå, i første omgang, skal jeg prøve å komme meg i gang.