Middelaldervåpen på norsk til rollespill

Eit knippe europeiske våpen frå eit opprør i Nederland på 1500-talet. Biletet er frå A History of Mediæval and Modern Europe for Secondary Schools, av William Stearns Davis og Norman Shaw McKendrick, Houghton Mifflin Company, The Riverside Press Cambridge, 2014. Biletet er henta frå The Internet Archive.

Jeg har hatt et lite språk­prosjekt gående i rollespill nå i noen år, der jeg har oversatt rollespill fra engelsk til norsk. Det startet med Dungeons & Dragons, og jeg har skrevet om det for eksempel i Rollespill, unger og språk og det glimrende Fabula, for ikke å snakke om postene mine om mål og vekt (f.eks. Rollespill: For­flytnings­skjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger. Etter at jeg begynte å kjøre rollespill gjennom Fantasy Grounds Unity, har behovet for å digitalisere alle over­settelsene mine meldt seg, så nå deler jeg dem med deg, kjære leser, i håp om at du skal finne nytte i det selv.

Sist oppdatert 3.6.2024 kl. 1.02: La inn mjuk bindestrek for å fjerne lakuner; la inn våpenkategori der det manglet; rettet en mindre skrivefeil. God natt!

Introduksjon

La meg først avklare hva formålet mitt er: Som gamle lesere og gamle venner kjenner til, er jeg glad i språk. Jeg er av den hellige overbevisninga at et godt, nært forhold til språk og ikke minst morsmålet sitt ikke bare er bra i seg selv, men også genuint forbedrer rollespillopplevelsen til dem som deltar. Ja, det kan utvilsomt være utfordrende, men når vi setter de små grå på prøve, blir vi også mer kreative, som igjen reflekteres i en mer levende verden? Hva tror du gir størst grad av innlevelse? Dere ser et long house som ser ut som Blodskaal’s House i Morrowind, eller Framfor dere ser dere et langhus med lange, tunge trestammer som bjelker og et salrygget halmtak som hutrer seg i kulda; eller Shopkeeper’n har fem longswords og to full plate armours til salgs eller Innehaveren har fem langsverd og to spangebrynjer til salgs. Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i.

Påstanden min Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i kan kanskje få en og annen til å rynke på nesen. For det første handler det om smak; det jeg liker er ikke nødvendigvis det andre liker og det er helt greit. For det andre sier det ikke at andre kampanjer er dårlige bare fordi de velger den andre tilnærminga; jeg personlig synes de blir litt fattigere med det valget, men det er igjen min smak. For det tredje kommer jeg til å forsøke å unngå flere slike merknader som dette for å forklare meg (jeg kan nå håpe iallfall); noen vil bare bli fornærmet, andre gir bare blaffen eller forstår hva som uansett lå bak utsagnet og ser ikke problemet. Jeg hører til generasjonen som ikke så behovet for å forklare hvert et utsagn med fotnoter og parentesbemerkninger, men verden vi lever nå i dag vil visst ikke ha det slik lenger. Kanskje vi fortsatt kan unngå å skape en jeg håper at eksistensen min ikke fornærmer deg på en måte, men hvis den gjør det, må du endelig si fra så jeg kan få beklage det på forhånd-verden.

Det siste utsagnet fører kanskje til spørs­målet Hva er ei spange­brynje? Spørsmål er gull! Det betyr at spillerne er interessert i å vite hva som skjer, interes­sert i å lære og ta til seg ny kunnskap – ikke vær redd for å utfordre spillerne dine! Du gjør det jo allerede med kamp og feller og ikke­spiller­roller og alt mulig annet som skjer. Når de kan liste opp alle monstrene som ikke trenger å kaste rednings­kast mot sinns­påvirkende troll­dom, hvorfor skulle de ikke greie å lære seg et nytt fagord – ekte eller oppdiktet – som du legger fram til dem? Våg å være vågal i språket!

Ord for våpen og panser

Jeg har snart oversatt hele Spillerboka si utstyrs­liste, men i går trengte jeg våpen og panser. Lista som følger er dels basert på historiske våpen, dels på over­settelser av ordenes opp­rinnelige betydninger, dels litt fantasi og språklig kreativitet. Ikke alle våpen fantes i Norge. Noen våpen var lite kjent, noen kom aldri i bruk i det hele tatt og noen har fått navn i ettertid. I tillegg er det håpløst vanskelig å søke på gamle tekster, for tekst­gjen­kjenninga til for eksempel Nasjonal­biblio­teket sin søketjeneste sliter blant annet med forskjellen på B og V i gotisk skrift (𝔅 og 𝔙, se posten Hvorfor mangler det fraktur­bokstaver i Unicode?), så da KI-en til Google påstod at voulge var dokumentert som «volge» eller «vålge» fikk jeg for eksempel falske positiver på NB-n-gram-søket mitt på «Bølge» (Bølge kontra Volge). Moralen her er: KI er inntil videre ganske søppel (for treffene jeg fikk fra KI-en var til og med med hen­visning til Ordbøkene og til historiske dokumenter som var feil­siterte, og påstått å være fra ei tid før dokumentene ble til, altså reint oppspinn), og tekst­gjenkjenning på eldre tekster er i beste fall problematisk.

Dette er hovedoversettelsene mine fra fransk-engelsk til norsk:

Grunnord fra fransk-engelsk til norsk

Engelsk	Norsk	Engelsk	Norsk
bardiche	bondestridsbile bardisanøks	halberd	hellebard
bill	hake	partisan	partisan
fauchard	ljåsverd	pike	pike
fork	fork	ranseur	hakebile
glaive	glavin	voulge	breiblad
guisarme	krokbile

Men, nok prat. I listene som følger er kilder opplyst så langt nødvendig/mulig. Jeg kommer til å legge til Dungeons & Dragons-ordene som mangler i lista sånn etter hvert. Har du forslag til andre ord? Flere våpen og pansertyper? Skriv i kommentarfeltet!

Våpenord på norsk til engelsk

Nynorsk	Bokmål	Engelsk	Kilde
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
† Store norske leksikon.
‡ Ordbøkene.
§ Wiktionary.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
armbrøst, lett		crossbow, light	*
armbrøst, tung		crossbow, heavy	*
boge, kortboge	bue: kortbue	bow: shortbow	*
boge, langboge	bue: langbue	bow: longbow	*
bogestreng	buestreng	bowstring	*
dolk		dagger	*
hakke, militær (militærhakke)		pick, military	Wikipedia gir treff på Horse­man’s pick, og kate­gori­serer den videre som en type strids­hammer (der engelsk bruker war‑, bruker man vanlig­vis «strids‑» på norsk, som f.eks. strids­øks†). På tysk snakker man om Reiter­hakke, men jeg valgte her militær­hakke, ettersom rytter­hakke er skilt ut som et eget våpen i HackMaster-lista. (Et annet alter­nativ hadde vært strids­hakke.)
hakke, ryttar (ryttarhakke	hakke, rytter (rytterhakke)	pick, horseman’s	Se hakke, militær for ordforklaring.
kastespjut	kastespyd	javelin	For å skille det fra andre spyd, har jeg alltid omtalt det som kaste­spyd, siden «spyd» både kan betyr stake­våpen til nærkamp og spyd som er laget for å kastes. Å kaste et 15 fot langt spyd funker dårlig.
klubbe		club	*
kniv		knife	*
kråkenebb		bec de corbin, crowbill	Dette var et spesiali­sert våpen som så lite bruk i Norge. Det franske navnet bec de corbin bruker ei arkaisert form av ordet for ravn, som i moderne fransk er corbeau.§ ** Jeg valgte kråke­nebb siden de tilhører den samme familien (corvī) og fordi jeg synes «kråke­nebb» glir bedre på tunga enn «ravne­nebb»
lanse		lance	*
ljå		scythe, two-handed	*
morgonstjerne/ muskatblomme	morgenstjerne/ muskatblomme	morning star	*
prosjektil: bolt, lett, snes		projectile: quarrel, light, score	†
prosjektil: bolt, tung, snes		projectile: quarrel, heavy, score	†
prosjektil: pil, kortboge, snes	pil, kortbue, snes	projectile: arrow, shortbow, score	*
prosjektil: pil, langboge, snes	pil, langbue, snes	projectile: arrow, longbow, score	*
prosjektil: slyngekule		sling bullet	*
sliul		flail	*
sliul, ryttar (ryttarsliul)	sliul, rytter (ryttersliul)	flail, horseman’s	*
slynge		sling	*
stakevåpen: bondestridsbile i eldre museumstekster registrert som bardisanøks		bardiche	Norsk folke­museum. Det norske ordet for pole­arms er stake­våpen.†
stakevåpen: breiblad		voulge	Nyord av meg. § Kanskje av middel­alder­latin vidubium, eller vanga. Den tyske Wiki­pedia-artikkelen tydelig­gjør hvor mange ulike blad­profiler som kan kalles dette.
stakevåpen: breibladkrokbile		guisarme-voulge	Se krokbile. Ettersom fransk ord­stilling har adjektiv etter substantiv, og siden disse sammen­satte våpen­navnene kan tolkes litt på den måten (etter fransk modell: på­følgende substantiv som beskriver et fore­gående substantiv), har jeg valgt å bytte om plassen på ordene på norsk.
stakevåpen: fork, militær‑ (militærfork)		military fork	*
stakevåpen: forkseglstakesverd		fauchard-fork	Se fauchard og fork.
stakevåpen: glavin		glaive	*
stakevåpen: hakebile		ranseur	§ Wikipedia nevner at et annet navn på ranseur er roncone. Wiktionary-oppslaget på ordet har det som det italienske ordet for helle­bard. Nå er det ikke uvanlig å se ulike stake­våpen med økse­hoder omtales som helle­barder eller kate­gori­seres som helle­barder (se tyske Wiki­pedia). Det itali­enske ordet går videre tilbake til ronca ← ron­care, ‹beskjære, kviste›, hvis red­skap på engelsk kalles bill­hook. Våpenets form tatt i be­trakt­ning, landet jeg på denne over­settelsen.
stakevåpen: hellebard		halberd	*
stakevåpen: kortspjut	stakevåpen: kortspyd	short spear	*
stakevåpen: krokbile		guisarme	Igjen, ettersom ei bile er ei stor­øks, ei brei­hoda strids­øks, falt bruken av «bile» naturlig. Til­føyinga av «krok» er ut fra forma på våpenet. Oxford English Dictionary sporer ordet bak til ukjent opphav, faktisk.
stakevåpen: krokbileglavin		glaive-guisarme	Se disse ordene.
stakevåpen: krokbilehake		bill-guisarme	Se disse ordene.
stakevåpen: partisan		partisan	†
stakevåpen: pike		pike	†
stakevåpen: ljåsverd stakevåpen: seglstakesverd		fauchard	En fauchard er som et sverd laget som et stake­våpen, der sverdet har ei lang bue­form; det var opphavet til det opp­rinnelige forslaget mitt: segl­stake­sverd. Ved nærmere ettertanke kom jeg fram til at ljå­sverd er bedre, da det peiker tilbake til den opp­rinnelige betydninga av ordet fra latin falx, falcis: ‹sigd, ljå›.†† §
stakevåpen: spjut	stakevåpen: spyd	spear	*
stakevåpen: stridsspidd		spetum	Ordet spetum går tilbake til itali­ensk spedo som betyr ‹spidd›.§ For å tydelig­gjøre at det ikke er snakk om ei tynn stål­stang, valgte jeg å slenge på «strids‑» foran, som er vanlig i andre våpen­sammenhenger.
stakevåpen: trefork		trident	*
stav		staff	*
stridshammar	stridshammer	warhammer	*
stridshammar, stor	stridshammer, stor	warhammer, great	*
stridsklubbe		mace	*
stridsklubbe, ryttar‑ (ryttarstridsklubbe)	stridsklubbe, rytter‑ (rytterstridsklubbe)	mace, horseman’s	*
sveipe	sveipe, svøpe	scourge	*
sverd: breisverd	sverd: breisverd/​bredsverd	broadsword	*
sverd: kortsverd		short sword	*
sverd: krumsverd		scimitar	*
sverd: langsverd		longsword	*
sverd: sabel		sabre	*
sverd: storsverd		great sword	*
sverd: tohandssverd	tohandssverd/​tohåndssverd	two-handed sword	*
øks, hand‑ (handøks)	øks, hand‑/hånd‑ (handøks/​håndøks)	axe, hand (hand axe	*
øks, kaste‑ (kasteøks)		axe, throwing (throwing axe)	*
øks, strids‑ (stridsøks)		axe, battle (battle axe)	*

Rustningsord på norsk til engelsk

Nynorsk	Bokmål	Engelsk	Kilde
Merk at hva gjelder det engelske ordet for brynje, finner man det stavet både mail og maille; i begge til­feller går ordet tilbake til gammel­fransk (for det norske ordet sin del: via lavtysk) fra latin macula: flekk, åpning, maske, dvs. maske som i garn eller nett.†† ‡‡
Jamfør SNL er brynje […] den delen av rust­ningen som tjente til beskyttelse av over­kroppen.†
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
† Store norske leksikon.
‡ Ordbøkene.
§ Wiktionary.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
‡‡ Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, Oslo 2013.
bandbrynje	bandbrynje/​båndbrynje	banded mail	*
lêrrustning	lærrustning		*
pigga lêrrustning	pigga lærrustning	studded leather armour	Som har vært grundig diskutert av mange andre, er dette noe som er funnet opp til rolle­spill, og det er helt greit synes nå jeg. (Jeg burde sjekke om det faktisk stemmer at det er oppdiktet.)
polstra rustning		padded armour	*
ringbrynje, lett		ring mail	Jeg har ikke greid å finne noen forskjell på ring og chain mail på norsk, og så vidt jeg greier å se er det ingen arkeo­logiske funn som støtter opp om disse to forskjellene. Jeg antar at det derfor er nok en rolle­spill­ting.
ringbrynje, tung		chain mail	Se ringbrynje, lett.
skjellbrynje		scale mail	Har ikke funnet kilder på dette
spangebrynje platerustning		plate mail	†
splintbrynje		splint mail	Har ikke funnet kilder på dette.
tjukke rober	tjukke rober tykke rober	thick robes	*
skjold: buklare		shield: buckler	†
skjold: kroppsskjold		shield: body shield	Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: langskjold		shield: large shield	† Har ikke fått stad­festet størrelsen på dette enda, men spørs­målet ligger der i påvente av svar.
skjold: lite		shield: small	Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: mellomstort		shield: medium	Har ikke funnet kilder på dette.

Hvordan og hvorfor du kan bruke klokka som kompass

Du har kanskje lest at du kan bruke klokka som kompass, men har du undret på hvordan? Her skal jeg kort forklare hvordan du gjør det og hvorfor det er slik.

Hvordan gjør du det?

Bilde av analogt armbandsur. Foto: Tor-Ivar Krogsæter © 2024. CC-BY-NC.

Speiderne sier Alltid beredt!, og det gjør de klokt i. Det er alltid bedre å ha med seg mer enn man trenger og ikke trenge det, enn motsatt. Så når du skal på en lengre tur, sørg for å ha med deg ei analog klokke. Hvorfor? De bare virker. Så lenge de har strøm, og batteriet varer på ei moderne klokke i flere år, så viser de tida rett, og du kan i tillegg få ekstra nytte ut av den: som kompass. Hvordan gjør du det? Metoden er forholds­vis enkel, men vær obs på om det er før eller etter middag (12.00) (mer om dette lenger ned):

1. På den nordlige halvkula:
1. Legg klokka så timeviseren peiker mot sola (juster for sommertid hvis nødvendig).
2. Hvis det er vanskelig å finne retninga, stikk en kvist eller lignende i jorda så du får en lang, smal skygge.
3. Halver vinkelen mellom der timeviseren er og klokka tolv på urskiva.
4. Sør er denne nye linja.
2. På den sørlige halvkula:
1. Legg klokka så klokka tolv peiker mot sola.
2. Halver vinkelen mellom klokka tolv og timeviseren (justert for sommertid hvis nødvendig).
3. Nord er denne nye linja.

Diagram: Klokke som kompass på den nordlige halvkula mellom klokka 12.00 og 24.00. Figur: Tor-Ivar Krogsæter © 2024. CC-BY-NC.

Metoden hentet jeg dels fra WikiHow og dels fra Citizen Watch.

Hvorfor virker dette og hva gjør jeg i midnattsolas land?

Å vite hvordan, som en god egypter, er sølv; å vite hvorfor, som en god greker, er gull. Hvorfor virker denne metoden og hvorfor er den som den er? Forklaringa mi tar utgangs­punkt i den nordlige halvkula og krever bare litt grunn­leggende geometri for å forstå. Som du kanskje husker fra grunn­skolen, deler vi sirkelen inn i 360 grader. Fransk­mennene prøvde seg på 400 grader, men det funker dårlig til praktisk bruk; et seksa­gesimalt system er langt bedre, siden det er langt mer faktoriser­bart. Siden sola bruker ett døgn på å fullføre en sirkel på himmelen, betyr det at den beveger seg 360 ∕ 24 = 15° per time. Urskiva vår har også 360° rundt, men er delt inn i tolv, så hver time på urskiva er 360 ∕ 12 = 30°; eller, sagt på en enklere måte: Siden klokka går to ganger rundt urskiva per døgn, må nødvendig­vis hver time på klokka være dobbelt så mange grader som distansen sola beveger seg.

Hvis klokka hadde vært firogtjue­timers (ha, ta den, Språkrådet!), hadde hver time på klokka tilsvart en like stor bevegelse på himmelen. Da kunne man ganske enkelt lagt klokka så timeviseren pekte mot sola, og da hadde klokka tolv alltid pekt mot nord.

Men, siden klokka er tolvtimers, følger det logisk at hver time på klokka er dobbelt så langt som sola har gått. Dette betyr at man må halvere vinkelen tilsvarende:

Klokka ett (01.00)

Sola har gått 15° mens klokka har gått 30°. Det betyr at hvis vi vrir time­viseren mot sola, blir klokka tolv på klokka vridd 15° lenger til venstre enn hva nord var. Hvis vi halverer vinkelen, finner vi nå nord.

Klokka to (02.00)

Sola har gått 30° mens klokka har gått 60°. Det betyr at hvis vi vrir time­viseren mot sola, blir klokka tolv på klokka vridd 30° lenger til venstre enn hva nord var. Hvis vi halverer vinkelen, finner vi igjen nord.

Klokka seks (06.00)

Sola har nå gått 90° mens klokka har gått 180°. Det betyr at hvis vi vrir time­viseren mot sola, blir klokka tolv på klokka vridd 90° lenger til venstre enn hva nord var. Vi halverer vinkelen og finner igjen nord på klokka tre på urskiva.

Klokka sju (07.00)

Sola har nå gått 105° mens klokka har gått 210°. Sola er altså på halv fire på klokka mens time­viseren peiker mot sju. Når vi roterer klokka, peiker klokka tolv 105° til venstre for nord, som er halvparten av de 210 gradene klokka har gått. Vi halverer vinkelen og finner igjen nord, nå på klokka halv fire på urskiva.

Klokka ti (10.00)

Sola har nå gått 10 × 15 = 150° rundt himmelen mens klokka har gått 300°. Når vi roterer klokka peiker klokka tolv 150° til venstre for nord, som er halvparten av de 300 gradene klokka har gått. Vi halverer vinkelen og finner igjen nord, nå på klokka fem på urskiva.

Klokka tolv (12.00)

Sola har nå gått 180° rundt himmelen og står beint i sør, mens klokka har gått 360°. Vi snur klokka så time­viseren peiker mot sola, altså 180° til venstre for nord (halvparten av de 360 gradene klokka har gått), halverer vinkelen og får at nord er beint motsatt (klokka seks på urskiva).

Klokka ett på ettermiddagen (13.00)

Nå på ettermiddagen blir ting litt annerledes, for vi må velge. Hvis vi fortsetter å holde oss til metoden vi har valgt så langt, å alltid halvere mellom tilbakelagt tid, er linja vi får alltid den nordgående. Men det kan føles vel så naturlig å halvere den korteste veien: Hvis du halverer den korteste veien etter middag (klokka 12), blir linja du får mot sør.. Sola har nå gått 195° rundt på himmelen mens klokka har gått 390° (altså 30° forbi tolv). Det betyr at sola peiker mot klokka halv sju. Vi snur klokka igjen, og får da altså disse to alterna­tivene: Hvis du halverer den korteste veien mellom time­viseren og klokka tolv på urskiva, trekker du linja mot sør; hvis du fortsetter å halvere mot venstre, slik vi har gjort fram til nå (altså per nå 195° til venstre for det klokka står på nå), får du linja mot nord.

Hvilken metode du velger, er opp til deg; vær bare obs på at etter at klokka har passert middag, må du bestemme deg for hvilken metode du velger du ønsker å holde deg til.

Oppsummering

Midnattsol på Varden i Tromsø på en av de mange joggeturene mine. Bildet ble tatt klokka 23.14, så reelt klokka 22.14, men lell.
Tor-Ivar Krogsæter © 2024. CC-BY-NC.

Det er i grunn to måter du kan gjøre dette på. Den enkleste måten, synes jeg, er å bare tenke at sola er halvveis av hva timen viser. Hvis klokka viser klokka 09.00, står sola på klokka 04.30; hvis klokka viser klokka 12.00, står sola på klokka 06.00. Du kan dermed ganske enkelt dreie klokka til henholds­vis 04.30 eller 06.00 for å få nord. Likedan, hvis klokka er 15.00 står sola på 07.30 og hvis klokka er 20.00 står sola på 10.00; drei klokka så timeviseren står på sola, og du oppdager at nord er på henholdsvis klokka 07.30 og 10.00.

Den for så vidt vel så enkle måten er å bare gjøre vinkelhalvering. Personlig synes jeg det enkleste er å bare ta halvparten av klokkeslettet. Men hva gjør man når det da er midnattsol? Sola står mye lavere på horisonten når det er natt, så man kan ikke ta feil av natt og dag.

Til sist, husk at hvis det er sommertid, har man lagt til én time på klokka; du må derfor trekke fra én time på vist tid for å få riktig kompassretning. God tur og naviger trygt og sikkert!

Språket vårt: Kvifor kallar me briller «briller»?

Me er ikkje dei einaste som gjer det: danskane, tyskarane og nederlendarane gjer det med, men ikkje til dømes svenskane eller britane. Kvifor har me eit so underleg ord for sjåglasa våre?

Dei fyrste dvergenamna frå tabellen i GMG s. 163.

Som so mange gongar starta denne undersøkinga i rollespelverda. (Eg har forresten ein brillemakar i Frandorborg som heiter Lanovlan Malduson.) Eg sit og omset namnetabellane frå Spelmeistervegvisaren til HackMaster til bruk i Fantasy Grounds, og kom over namnet Berylfist. Eg kjende ikkje umiddelbart til kva det var, skjønt eg burde ha tenkt meg det: Det blir på norsk Beryllneve etter mineralet beryll. Det var då eg kom over noko interessant på Wikipedia, so då måtte eg sjølvsagt opne den etymologiske ordboka mi:

briller: glass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene. Av lavtysk brill(e), avledet av beryl (se ordet beryll […]), som også har gitt lånord som briljere og briljant.

Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, 6. opplag, s. 1374.

Med andre ord: Viss du er briljant og briljerer, er du bebrilla! (Her var eit døme på eit framandord som ikkje hadde same stamme som eg har i dialekten min: Eg har a-form (briljera) medan rett form i skrift er briljerer.) Artig. Men kva meir har ordboka å seie? Eg måtte sjølvsagt analogt klikke meg vidare (bla i ordboka) til ordet beryll:

Beryll frå Gilgit i Pakistan. Fotografi teken på Museo civico storia naturale i Milano den 22. august 2007 av Gia.cossa.

Eige verk, del likt, kreditering påkravd (Creative Commons CC-BY-SA-2.5)

beryll: berylliumholdig mineral; navn på visse arter grønnlig edelstein. Gjennom tysk, gresk, pali (et indisk språk avledet av sanskrit) og dravidisk fra navnet til den sørindiske byen Vēlūr (nå Bēlūr). Dette bynavnet har også gitt navnet på grunnstoffet beryllium og lånordet brille […] og kanskje briljere, briljant og briljantin (Barnhart, Kluge, Rey).

Op. cit., 242.

Briljantin er for øvrig anten eit tettvove, glansfullt tøy eller parfymert olje for hår og skjegg jamfør Ordbøkene.

Men dette forklarar ikkje kvifor me kallar det briller, berre at det er ei kopling til mineralet. Wikipedia-artikkelen viser til Ordbøkene og ei tysk etymologisk ordbok som eg ikkje har, og skriv at Då dei første brillene blei laga på 1200-talet i Italia, var linsa ofte laga av beryll, sidan vanleg glas på denne tida ikkje var særleg klårt. Dette førte til at innretninga fekk namnet brillen i Tyskland, bril i Nederland og briller i Noreg og Danmark. Dette er støtta av mellom annan Store norske leksikon og Encyclopædia Britannica:

Ja, eg skriv framleis Encyclopædia Britannica med æ; dei forandra skrivemåten då dei blei kjøpt opp av amerikanarane. Eg kan latinen min.

Originally, lenses were made of transparent quartz and beryl, but increased demand led to the adoption of optical glass, for which Venice and Nürnberg were the chief centres of production.

Encyclopædia Britannica: eyeglasses.

ETYMOLOGI av gresk beryllos, indisk edelsten, i middelalderen betegnelse for glass. Ordet betegnet opprinnelig en sfærisk linse lagd av gjennomsiktig materiale og anbrakt foran det ene øyet.

Store norske leksikon: briller.

Dette er ikkje krystallklårt, akkurat. (Nei, det var ikkje ein spøk, men no blei det kanskje det av at eg sa det.) Men ein får ei kanskje sterkast forklåring på det frå Online Etymological Dictionary:

In Medieval Latin berillus was applied to any precious stone of a pale green color, to fine crystal, and to eyeglasses (the first spectacle lenses may have been made of beryl), hence German Brille “spectacles,” from Middle High German berille “beryl,” and French besicles (plural) “spectacles,” altered 14c. from Old French bericle.

Online Etymological Dictionary: søkjeord brille.

So der har me det: Me kallar sjåglasa våre for briller av di dei fyrste moderne brillene mest sannsynleg var laga av beryll.

Og eitt ord til måtte eg vere påpasseleg på her: hovudordet i bloggposten. I dialekten min er brille hankjønn, men rett form i nynorsk er hokjønn.

Volummål i rollespelbaren

Eg har snakka om mål i mellomalderen før, men sett meg ned no i dag for å lage ferdig to av skjenkestovene i Sabden og fann ut at eg trengte noko konkret. Her, kjære lesar, har du ein oversikt som eg vonar kan vere til nytte for deg i spelet ditt.

Fantasy Grounds Unity har framleis nokre avgrensingar i skriftstøtte; mellom anna får ein ikkje brøkar til å rendrast slik dei skal, sjølv om ein nyttar korrekt brøkstrek (U+2044).

Som nemnd har eg omtala mål i mellomalderen før: onsdag 21. oktober 2009 posta eg Mål til bruk i middelalderrollespill, der eg kom med ein oversikt over dei viktigaste lengde- og volummåla. I kommentarane til slutt, derimot, kom det som la grunnlaget for denne posten, der eg nemnde at Det eneste jeg leter etter nå, er et mål som tilsvarer 2 pelar/pælar volum. (Eg burde nemne at den standardiserte skrivemåten for måleeininga er pel; eg har her brukt pæl.) Det blir det eksakte målet på et normalt krus med drikke for en middels skapning. Dverger foretrekker kanskje å bestille i volum på potter. Mazetar kommenterte på posten:

Hva med dette som det manglende målet?

• 1 krus tilsvarer
• 1⁄2 pott eller juste
• 1⁄4 bolle
• 2 peler (pæler?)

[H]va synes du?:)

Seinere skreiv eg meir om mål, mellom anna Rollespill: Forflytningsskjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger, der eg la fram forslag til omrekning til bruk i HackMaster. (Eg har enno ikkje kome opp med ei god konverteringsmatrise til D&D.)

Men so kom dagen i dag, då eg fann ut at no må eg finne ut kva som fungerar i barane mine, og her er det eg kom fram til:

Volummål i baren: Oversikt

Bareining	Volumeining	Undereining	Omtrentleg metrisk
1 stor­seidel =	1 bolle =	3 pottar ≈	3 liter (2,875 liter)
1 seidel =	1 pott =	4 pælar ≈	1 liter (0,965 liter)
1 krus =	1 tvipæl =	2 pælar ≈	1⁄2 liter (0,4825 liter)
1 glas =	1 pæl ≈	—	1⁄4 liter (0,24125 liter)

Volummål i baren: Glasmål

Stormål	Mindre mål
1 storseidel =	3 seidlar
1 seidel =	2 krus
1 krus =	2 glas

Volummål i baren: Omrekning volummål

Frå/til	bolle	pott	tvipæl	pæl	Metrisk
bolle (storseidel)	1	3	6	12	≈ 3 liter
pott (seidel)	1⁄3	1	2	4	≈ 1 liter
tvipæl (krus)	1⁄6	1⁄2	1	2	≈ 1⁄2 liter
pæl (glas)	1⁄12	1⁄4	1⁄2	1	≈ 1⁄4 liter

Til slutt, i tilfelle du skulle lure, so heiter det ein pott, ein bolle og ein pæl: Dei er alle hankjønn.