På spillsida Super Game Droid avholdes det ukentlige kåringer av de beste spillene de har funnet til Android-plattformene. Denne gangen er Doppler med og konkurrerer om å bli ukas spill, men for å vinne det, må folk stemme det frem. Her er altså oppfordringa: Gå inn på Super Game Droid-artikkelen Friday Night Indie Game Round-Up #55, gå nederst på sida, og stem frem Doppler!
Å bomme kan skje selv den beste,
kvinne som mann.
Skjer det, så tenk på din neste,
bruk såpe og vann.
Tor-Ivar Krogsæter, 2014.
For ei tid tilbake siden skreiv jeg om problemene jeg hadde med å få <q> til å virke som den skulle; uansett hvordan jeg definerte anførselstegnene i quotes i stilarket, vistes de ikke som de skulle. Jeg har også tidligere nevnt at jeg er en hyppig bruker av den fantastiske sida &what; (sies: amp what), og det var via den jeg fikk idéen til at tegnene kanskje måtte defineres på sin helt egne måte i stilarket, fordi jeg så at man kunne vise tegnenes koding i både Unicode-, desimal-, hexadesimal-, CSS- og URL-formatering.
Den opprinnelige artikkelen, Hjelp søkes: Trøbbel med koding av <q> i Blogger ble skrevet 10. mai 2014, og ble godt besvart.
I dag, etter å ha gjort ferdig arbeidet for dagen, søkte jeg på inserting special characters in CSS
, og kom over Alan Hogans hjemmeside, der han skriver dette:
If you do CSS, you may be familiar with the ::before pseudo-element. Have you ever tried using it to insert an unusual character? I did today, and it took about 20 minutes to figure it out. Here’s here [sīc] to do it.
See, you can’t use an HTML/XHTML entity like this, because it actually inserts the ampersand and all:
#metaInfo::before { content: "⇓"; display: inline; }Turns out you have to put in an escaped reference to the hexadecimal Unicode character value.
#metaInfo::before { content: "\21D3"; /*Hexadecimal for Unicode down arrow (⇓)*/ display: inline; }
Så jeg søkte i Amp-what, og fant ut at CSS-koden jeg må bruke for venstre og høyre anførselstegn, altså tegnene « og », er \ab og \bb. Den nye koden i stilarket mitt ser slik ut:
q {
quotes: "\ab" "\bb";
}
Koden virker som den skal, som kan sees i andre avsnitt i denne mini-artikkelen. Takk til de som forsøkte å hjelpe meg med løsninga tidligere, og måtte denne være lett tilgjengelig for andre som sliter med det samme problemet.
Endelig, etter rundt to og en halv måneders utvikling, slipper My Go Studio Ltd det første spillet som de selv står for utvikling og produksjon av. Det har vært mye testing, fiksing av kodefeil, hodekløing, leiting etter funksjoner som burde virke, litt mer hodekløing, mer testing, før de nå – til slutt – endelig kan slippe spille sitt ut til offentligheta.
Spillet kan kjøpes gjennom bl.a. Google Play Store, og det er også tilgjengelig via Amazon App Store og om ei kort stund Apple App Store.
Så hvordan er spillet? Nedenfor er en kopi av anmeldelsen jeg skreiv i Google Play Store.
Alle kommer til å finne favorittmodusen sin etter å ha prøvd seg frem litt. For gærninger som liker å få vondt, er nok ekstremmodus perfekt; tabber du deg ut her, straffes du hardt, brutalt og effektivt, men i aller høyeste grad rettferdig. For mer normale folk, er nok uendelighetsmodus perfekt; utfordringa her ligger i å mestre de stadig høyere hastighetene, og for å gjøre spillet enda mer interessant genereres linja du styrer langs (som òg i ekstremmodus) mens du spiller, innen noen gitte parametre. Tidsmodusen, det tredje alternativet, er favoritten min; det er i denne modusen du kan prøve å perfeksjonere spillet ditt, og jakte på tre stjerner, og de har gitt tre hastighetsnivå her med fire brett på hvert nivå.
Spillet har mye underholdning å by på. Det er i tillegg fort gjort å prøve «bare én gang til», og siden en vanlig runde varer fra 30 sekunder til 1½ minutt, får man mange slike «bare én gang til»-runder – før man oppdager at bussen har kjørt forbi stoppen man skulle av på, eller klokka har blitt to på natta. Prøv spillet du også! Hvor lenge varer du?
Jeg er selvfølgelig ikke nøytral på noen måte; jeg har prøvd spillet siden det var i tidlig alfa og har hjulpet dem med å prøve å få spillet til å bryte sammen, slik at de har kunnet fikse det. Men jeg liker spillet! Det er utfordrende, det krever kjappe reaksjoner, musikken og lydeffektene passer godt til spillet, og hvis det blir vanskelig å spille en modus, kan man prøve seg på en av de andre for å bli litt bedre.
Spillet egner seg godt som tidsfordriv mens man venter på bussen o.l., eller som et lite avbrekk mens man leser til eksamen, eller, ikke minst, sammen med venner der man prøver å slå hverandres resultat; forhåpentligvis kommer det en funksjon i Android som gjør det mulig å ha flere kontoer logget inn på en gang, så man kan spille mot hverandre offentlig òg.
Det synes ganske innlysende at man som taekwon-do-elev burde kunne å si takk på riktig måte i hallen. Vi lærer å ta imot ting på høfligste måte, å bukke, å si «taekwon» når vi bukker til hverandre, men ingen plass i glosene står det noe om hvordan man sier takk til hverandre. Ettersom nivå av høflighet er sentralt på koreansk, spurte jeg på IRC:
CannedMan
What, if I may, is the more formal of 감사합니다 and 고맙습니다?
@trevarr
감사하다 is more formal than 고맙다
CannedMan
So an instructor would say 고맙습니다 to his student, whereas a student should say 감사합니다 to his instructor?
Jeg fikk dessverre ikke kopiert resten av svaret før jeg lukket vinduet.
Svaret er altså at en elev bør takke instruktøren sin med frasen 감사합니다 – gam-sa-ham-ni-da– for å bruke korrekt nivå av høflighet. En instruktør som takker en elev, derimot, kan velge å si 고맙습니다 – go-map-seum-ni-da («-eu-» tilsvarer en lys norsk U som i «duk»; -o- uttales som en mørk norsk O som i «toll».); det er opp til instruktøren om han ønsker å være mer uformell i svaret tilbake til eleven, et valg man ikke skal ta motsatt vei.
Forrige gang jeg var på sommerleir, var – hvis jeg ikke tar feil – i 2010; det var på tide å komme tilbake, med andre ord. I fjor giftet Ingrid-Elin og Joe seg, og jeg jobbet før og etter bryllupet (jeg tok meg to ukers ferie); året før der var det tredve-pluss-nittiårslag i Svolvær, og igjen jobbet jeg før og etter (fortsatt på lageret); og året før der igjen – altså i 2011 – tok jeg truckførerlappen, så da forpliktet jeg meg til å jobbe hele sommeren uten sommerferie. Alle tre årene var selvfølgelig for Manpower, med elendig lønn, men det ble jo noen titusener ut av det til slutt. I 2011 var jeg for øvrig på fryselageret. Ting har skjedd disse siste årene, så jeg har ikke skrevet noe som helst om det på bloggen. Men i år fikk jeg meg jobb via Sandtaket her på Veblungsnes, der jeg skulle gjøre forefallende arbeid på gården og her og der, som maling av garasjetaket og låvedørene (onkel Dagfinn så den ene døra i dag, og trodde det var blitt kjøpt ny dør (!)), og det til en grei timepris (10 kr. mer per time enn på lageret). Det beste av alt, er at jeg styrer dagene mine fullt ut selv, så jeg arbeider når jeg vil og så lenge jeg vil. Så da ble det sommerleir på meg i år!
Sommerleiren startet søndag i år og varte til fredag, og gradering var satt opp sistedagen for alle som skulle opp til grader under Ⅳ dan. Spesielt i år, var at NTN feiret 25-årsjubileum. Dette ble markert onsdagen med oppvisning av seniorene og mastrene, kulturelle innslag, foredrag om historia vår ved master Per Andresen Ⅷ dan, og til slutt progmetall ved Gone Rogue. Dagen i forveien var det seniorgradering, og blant andre gikk 사범님 Ole Hosen opp til Ⅴ dan, og 사범님 Ronny Eidsvik tok endelig Ⅳ dan.
Vi fikk trent med mange forskjellige instruktører i år, og spesielt flott var at master Willy van de Mortel Ⅷ dan hadde ei sparringsøkt med oss, og at vi fikk to mønsterøkter med 사범님 Julia Cross Ⅴ dan. Hun hadde en helt annen måte å tenke mønstertrening på, og jeg fikk med meg masser av gode idéer som jeg håper å få tatt i bruk på barnepartiene nå til høsten. Jeg valgte å kjøre vanlig økt alle dagene, ettersom jeg skulle gradere meg til Ⅲ dan nå, og fikk meg blant annet ei veldig god økt med master Larsen Ⅶ dan da det var anledning til pensumtrening. Økta gjorde virkelig godt for meg, for jeg var veldig nervøs, og det ble bare verre; etter økta med ham, greide jeg endelig å senke skuldrene.
Jeg greide til tross sykdom i Tromsøhytta å sikre meg en graderingspartner, og dagen før fikk vi gått gjennom knivselvforsvaret og modellsparringa. Jeg var veldig fornøyd med det jeg hadde fått på plass. Jeg fikk vist både grunnteknikk, teknikker fra mønstrene og firevendingene, og selvforsvaret mitt var det trykk i som bare juling. Men master Andresen sa at vi (han sa dette til alle) måtte jobbe mer med knivsparring, for vi skjønte ikke angrepene; forsvarene var vel gjennomført, men han sa spesielt til meg at jeg hadde kommet til å vært død noen ganger i løpet av den sekvensen jeg viste. Jeg merket ikke noe slikt selv, så da betyr det vel at jeg må gå gjennom hvordan jeg jobber mot kniv litt mer. Men dette til tross, master’n syntes det var en god test, og jeg har nå bestått til Ⅲ dan!
Det var en del som kom bort til meg og kommenterte at de likte det de så, og jeg vet det ble tatt mange bilder. Når bildene (og forhåpentligvis filmene) blir gjort tilgjengelig, skal jeg legge dem ut eller legge ut lenke til dem.