For noen år siden hadde jeg vært i bedring over ei viss tid, hadde endelig avsluttet behandling på psykiatrisk poliklinikk (samtaleterapi, ukentlig, se mer lenger ned (lenke tilbake hit derfra)) og hadde i samråd med doktor T. (en herlig mann) over tid avsluttet behandlinga med Remeron (tilsvarer Mirtazapin). Jeg hadde lenge brukt sterkeste dose på 45 mg, så trappet ned til 30, så til 15 og så endelig avsluttet bruken tidlig på året. Men i mai samme år merket jeg forverring og tok kontakt med doktoren igjen; siden da har jeg brukt 30–45 mg, mesteparten av tida 45.
Bilde av to hender som holder (et bilde av) en liksomtablett med energi og (et bilde av) en Mirtazapin-tablett, profesjonelt laget med mobilkamera, Paint3D og Paint. Follow the white rabbit.
Illustrasjon: Tor-Ivar Krogsæter.
Da vi så var på besøk hos Ingrid-Elin og Joe nå i jula 2021, gikk jeg tom for medisin, og jeg var uten medisin i nærmere ei halvannen uke (omtrent ei uke etter retur her i Skottland). Etter å ha kommet meg gjennom abstinensene, merket jeg ei stor forandring: Jeg trengte betraktelig mindre søvn, jeg følte meg pigg da jeg våknet, jeg våknet mye tidligere enn normalt. Kunne det ha å gjøre med medisinen? Remeron/Mirtazapin brukes jo nettopp som sovemedisin, og ei vanlig bivirkning er at man blir sløv. Siden jeg har vært forholdsvis stabil, om ikke bra, tok jeg derfor kontakt med legekontoret her, og spurte legen om dette. Han var enig i resonnementet mitt, og mente at det kunne være en god idé å la meg prøve å redusere dosen til 30 mg. På slutten av forrige uke begynte jeg med det.
La meg bare understreke at å slutte med medisiner som man bruker fast uten å gjøre det på en medisinsk forsvarlig måte er en dum idé. Man bør aldri kutte det tvert slik jeg opplevde nå i jula (det er ikke første gang). Det er ikke trygt og bør aldri etterstrebes.
I dag våknet jeg opp og følte meg nokså uthvilt allerede før alarmen min ringte. Klokka var knapt halv sju, og det var den samme følelsen som jeg hadde hatt tidligere. Litt mer søvn kjentes godt ut, så jeg strakk meg i rundt ett kvarter til, før jeg til slutt stod opp. Jeg gikk på badet for å gjøre morgentoalettet. (Om ikke dét (morgentoalett
) et gammeldags uttrykk, så vet ikke jeg, men det er nå en gang dét det heter.) Da jeg barberte meg, tok jeg meg god tid til å varme kjakene med varmt vann og barbere meg rolig og nøye mens jeg hørte Stephen Fry lese Sherlock Holmes til meg. Jeg gikk ned og ordnet meg frokost, mens jeg tømte oppvaskmaskinen og la sammen klestørken. Jeg var på vei ut av huset cirka ti på åtte.
Nå sitter jeg på universitetet og føler meg klar til dagens dont. Jeg har overskudd! Jeg er litt trøtt i hodet, ja, og litt svimmel, men det kan faktisk skyldes den andre medisinen jeg må ta for å få bukt med en mulig betennelse jeg har pådratt meg over nederste nakkevirvel (Tramadol er visst et psykofarmakon; slike er jo artige). Jeg har vært mer aktiv på bloggen den siste måneden enn på lang tid. Jeg har planer om hva jeg skal gjøre i dag, og gleder meg faktisk til det. Hvis dette er veien det skal gå nå, ser jeg faktisk framover med et lite hint av optimisme. Nå må vi bare få ordnet opp i pengesakene våre, så blir ting bra.
Om den tidligere psykiateren min
Jeg gikk til ei fantastisk dame som jeg ikke har spurt om lov til å dele navnet på, så jeg kommer derfor ikke til å gjøre det her. Men jeg vet at det er vanskelig å finne en psykolog/psykiater som man «klikker» skikkelig med. For min del var hun akkurat den rette dama på det tidspunktet. Hun var utfordrende, våget å gjøre meg sint og slik la meg kjenne på ting jeg ikke ville kjenne på, og våget å få meg ut av komfortsona mi og ikke bruke så mange «lærde» ord, men heller prøve å gå rett på sak og beskrive akkurat hvordan jeg hadde det. Det var ikke lett, men det hjalp. Hvis du ønsker å vite hvem hun var, kan du gjerne ta kontakt med meg; e-post er i så fall det beste (hvis du ikke har telefonnummeret mitt – det norske følger jeg ikke godt med på lenger), og merk så i så fall e-posten med emnet «Psykologtips».
Hvis du klikker/trykker her, kommer du tilbake til toppen.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.