I Ambrosius’ Om dødens gode, argumenterer han for at døden ikke er noe frykte, og at døden i seg selv er god. Jeg forsøkte å se hvordan dette hang sammen (og i samme slengen prøvde jeg å friske opp det lille jeg kan om logikksymbolene og bruken av dem), for å se hva han egentlig sier og hva konsekvensen av det er. Om noe er feil her, er feilen min. Her er nå i alle fall sitatet:
Sitatet og oversettelse
Nunc illud spectā
sī vīta onerī, mors absolūtiōnī:
sī vīta supplĭcĭō, mors rĕmĕdiō:
aut sī jūdicium post mortem,
etiam vīta post mortem.
Vīta igitur hīc nōn est bona:
aut sī hīc nōn est bona
quōmodō mors illic nōn est bona,
cum ibi nūllus supersit terrĭbilis jūdiciī metus?
Sed ipsa hīc vīta bona sī est,
quibus rēbus bona est?
Virtūte utique, et bonīs mōribus.
Nōn ergō secundum animæ et corporis copulam bona est:
sed quia per virtūtem
quod mălum est suum repellit
quod autem bonum est mortis, adipīscitur:
ut quod animæ est magis quam id
quod contuberniī et coniunctiōnis operētur.
Quod sī vīta bona,
quæ animæ sē ā corpore sēparantis
est spĕculum,
et sī anima bona quæ sē ēlevat
atque abdūcit ā corporis contuberniō,
et mors utique est bonum,
quæ animam ā societāte carnis hujus
absolvit et liberat.
Betrakt nå dette:
Hvis livet blir til byrde, er døden befrielsen;1
hvis livet blir til straff, er døden botemidlet;
hvis det er dom etter døden
er det òg liv etter døden.
Er ikke dermed livet her et gode?
Eller hvis livet her ikke er et gode,
hvordan er døden hinsides ikke et gode,
når der ingen frykt for grufull dom gjenstår?
Men hvis dette livet her er et gode,
i2 hvilke ting er godet?
Nemlig ved dyd og ved god sed.3
Dermed er det for det andre et gode ikke i sjelas og kjødets samkvem:4
Men fordi ved dyd avviser det
det som er ondt mot seg;
mens det som er godt i døden, oppnås:
Slik frambringes det som sjelas er heller enn det
som [er ɔ: kommer av] av samvær og sammenføying [av legeme og sjel].
Hvis nå5 livet [er] et gode,
som det av sjelas løsrivelse fra kroppen
er et speilbilde
og hvis sjela er et gode som hever seg,
enn videre fører [seg] vekk fra kroppens samvær,
og endelig er døden et gode,
[så] som den gjør seg ferdig [med] og frigjør sjela fra foreninga med kjøttet til[hørende] den.
Ambrosius av Milano: Om dødens gode (Dē bonō mortis) 4.14, henta frå Documenta Catholica Omnia.
1: Opphavlig betydde absolūtiō, ‑ōnis frikjennelse; fullendelse, fullkommenhet, fullstendighet
. Rotordet absolvō, ‑ĕre, ‑vī, ‑solūtum fikk i middelalderen betydninga frikjenne for synder; fjerne fra et embete
, ɔ: syndsforlatelse.
2: Egentlig «i hvilke ting».
3: Norsk sed og dermedsedvane har mye av det samme i seg som de latintalende romernes mōs og mōs maiōrum.
4: Her bruker jeg ordet i den opphavlige betydninga: samkvæmd f. samlag, samband forbindelse]
jf. samkvæmra. sameint [forent]?
Tanken er sjel og legeme som forent til ett; at Ambrosius så ofte bruker erotiske referanser (Salomos høysang), ligger bak dette ordvalget.
5: Jf. Latinsk ordbok: quod sī under quī, III.d.
Klikk på lenkene på hver fotnote for å fortsette å lese, eller gå til toppen av teksten.
Symboloversikt
Jeg tenkte, som nevnt over, at jeg ville prøve å skrive ut argumentet hans ved hjelp av logikkens skriveregler. (Og her måtte jeg skrive om, for jeg begynte å skrive på nynorsk på vane.) Her er forsøket mitt, og om du skulle ha tilbakemeldinger (særlig konstruktiv kritikk!), setter jeg stor pris på det.
| Sym. | Betyd. | Sym. | Betyd. | Sym. | Betyd. | Sym. | Betyd. | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Begrep | |||||||||||
| 𝓁 | = | liv | 𝓈 | = | sjel | 𝒹 | = | død | 𝓀 | = | kropp |
| 𝓁𝒹 | = | liv etter døden | |||||||||
| 𝒢 | = | gode | ℬ | = | byrde | 𝒟 | = | dom | 𝒮 | = | straff |
| 𝔽 | = | frigjøring | 𝕂 | = | kurering | 𝔥 | = | her | 𝔡 | = | der |
| Logiske symboler | |||||||||||
| ≔ | = | definert som | ≡ | = | ekvivalens | ||||||
| ∃ | = | det eksisterer | ∈ | = | element (del av sett) | ||||||
| ∉ | = | ¬∈, her: «opphører å være», «slutter å være del av sett» | |||||||||
| ⊧ | = | modell av ≡ bilde på | ∵ | = | fordi | ∴ | = | derfor | |||
| ❯ | = | forårsaker | ⇒ | = | hvis … så (≡ ⊃) | ⋀ | = | og | ◊ | = | kanskje |
| er faktisk symbolet «end of transmission»; jeg syntes det passet. | |||||||||||
Forsøket mitt på å uttrykke dette logisk
𝓁 ≔ 𝒢
Livet er per definisjon godt
𝓁 = ℬ ⇒ 𝒹 = 𝔽
𝓁 = 𝒮 ⇒ 𝒹 = 𝕂
Hvis livet er ei byrde, er døden frigjøring; hvis livet er en straff, er døden kuren.
∃𝒟 etter 𝒹 ⇒ 𝓁 etter 𝒹
≡ ∃𝒟𝒹 ⇒ 𝓁𝒹
∴ 𝓁𝒹 ∈𝓁 ❯ 𝓁𝒹 = 𝒢
Hvis det eksisterer dom etter døden, må det være et liv etter døden.
(Første linje samsvarer med det forkortede uttrykket på andre linje.)
Derfor: Livet etter døden er del av settet liv; det fører til at livet etter døden er godt.
𝓁𝔥 = 𝒢 ⇒ 𝒹𝔡 = 𝒢
Livet her er godt. Derav følger at døden der er god.
[(𝓁 = 𝒢) ⋀ (𝒹 ⊧ 𝓈∉𝓀)] ⋀ [(𝓈 = 𝒢) ⋀ (𝓈∉𝓀)]
⇒ 𝒹 = 𝒢 ∵ 𝒹 ❯ 𝓈∉𝓀
Hvis
1.a. Livet er godt og 1.b. døden er et bilde på sjela som opphører å være del av kroppen; og
2.a. sjela er god og 2.b. sjela opphører å være del av kroppen:
3. Da må døden være god fordi døden fører til at sjela opphører å være del av kroppen.
Spørsmål
◊ [𝓁 = 𝒢 = 𝒹]?
Kanskje [dette betyr at siden] livet er godt [og døden er god], så er livet likt døden.
Det virker for meg som at den logiske følgen av argumentet hans er nettopp dette.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.