Litt opp, litt ned

Jeg skrev et innlegg for et par dager siden, Humørbalanse, som den het, og fikk overraskende mange svar. De som ønsker, kan lese kommentarene. Jeg håper jeg var oppklarende.

Nok om det. Det var en grunn til at jeg ringte rundt og fikk med meg kompiser til Molde. Jeg hadde et akutt behov for selskap. Da jeg satt i bilen på tur hjem fra Vestnes, kjente jeg hvordan ensomhetsfølelsen kom snikende innpå meg. Jeg er glad for at jeg brukte de pengene jeg gjorde den dagen. Det ble en ganske så fin dag, faktisk.
Lørdag og mandag var jeg hos Charlotte, og den damen er fantastisk. Å få være sammen med henne er balsam for sjelen, og jeg vet ikke hvordan livet hadde vært hadde ikke hun vært en del av det. Det er nok flere av de som leser dette som er enige med meg i det. Det har ikke vært så greit de siste dagene — helgene er egentlig verst — men nå skal jeg på trening, og jeg kjenner jeg blir glad av tanken.

Jeg skriver mer senere.