Et av målene våre med å flytte hit, var å få oss eget hus. Eneste grunn til at vi bor der vi bor nå, var for å ha en base til å finne oss huset vi ønsket oss. Nå endte vi ikke opp med drømmehuset – til det har vi for store ønsker og for lite penger – men vi har fått et hus som vi virkelig ser fram til å gjøre til vårt. I dag, etter mye bal med papirarbeid (noe Kjersti – brav! – tok seg av nesten helt og holdent alene), var endelig pengene i orden, dokumentert i henhold til hvitvaskingsreglene, og jeg fikk gleda av å ta turen ut til kontoret deres og hente nøkkelen.
Det var noe helt spesielt med å gå inn der og stå i det som nå var huset vårt. Jeg kjente at jeg ble rent rørt av det; en vel nesten kunne vente det. Jeg ringte Kjersti etter at utbyggerrepresentanten var dratt bare for å kunne få dele følelsen – den ble så mektig.
Det eneste som gjenstår nå, er å få skaffet snekker, flislegger, kanskje en rørlegger (for å få ordnet med sluk på badet, for slikt er visst nymotens) og flyttebyrå. Vi komer til å dra fra leiligheta vår så snart vi har mulighet. Bare vi har seng og pult, kan vi få gjort jobben vår; alt det andre ordner seg sånn etter hvert. For oss begge er nok rosinen i pølsa at vi endelig får oss egen hage igjen.
Det er visst ingen ende på hva som skal ordne seg nå. Merkelig, det går til slutt. Livet er ikke perfekt, men det begynner jaggu meg å bli «nokså likanes».
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.