Det nærmer seg, eller har vel faktisk passert, datoen for da jeg hadde den aller første praten med Charlotte Cecilie noen år tilbake. Opprinnelig laget jeg denne bloggen for å kunne få ut noen tanker om hvordan jeg hadde det, hva som skjedde det, men aldri var jeg tøff nok til å skrive hva som faktisk foregikk. Det ble med små forkledde hint som bare (så vidt jeg vet) jeg selv forstod.
Kjersti har flyttet i forveien til Tromsø, og har det ganske så fint der oppe. Hun er i full gang med arkeologistudiet sitt, og det er utrolig fint at hun endelig har fått kommet i gang med å realisere drømmene sine. Dessverre er hun litt nedfor innimellom, særlig på kveldene og i helgene, men det virker som det begynner å gå seg til.
Selv er jeg igjen her nede, og skal få huset i stand til selging. Jeg synes det er litt trist at vi må selge det, men nå er det en gang slik at vi skal forhåpentligvis få kjøpt oss en egen plass i Tromsø, og vi har ikke råd til å ha to lån på en gang (ikke får vi det heller).
Akkurat nå sitter jeg og ikke helt vet hva jeg skal finne på. Jeg skulle ha vært nede i kjelleren nå og fått malt, men jeg har ikke orken. Snart må jeg til sengs igjen, for jeg skal ut og leke avisbud igjen i morgen. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg sa ja! I tillegg har jeg dårlig samvittighet overfor Spilde, for han kom og var ivrig på å snakke om morgendagens trening, men jeg hadde bare ikke lyst på besøk, så det ble med en hyggelig prat i døråpninga.
I dag satt jeg og så på armen min, hørte på Disturbed og lot meg synke hen i regnet. Jeg er utslitt og trenger hvile. Jeg skal såklart arbeide i morgen igjen, men... I dag tok Anne-Lise av (igjen), og jeg orket ikke å høre mer på henne, så mens hun var opptatt med å kjefte på noen andre, dro jeg til Næsa og matpausen min -- halvannen time på etterskudd.
For første gang på en evighet og litt til, skulle jeg ønske jeg kunne prate med CC eller drU igjen.
