200-posters-jubileum

Jeg vil gjerne gratulere meg selv med 200 poster. I den anledning vil jeg gjerne benytte anledningen til å fortelle omverdenen hva jeg har vært gjennom de siste to årene.

Det har uten tvil vært den tøffeste tiden jeg noen gang hadde kunnet tenke meg, og jeg har vært så langt nede som noen mann kan være. Den beste måten å fortelle historien på, er ved å laste opp søknaden min til II. dan.

17. mai, nasjonaldagen, 2008

Jeg er en patriot, og gleder meg alltid til 17. mai. Jeg hadde en merkelig drøm, da salutten ble skutt, med noen enorme ovale ildkuler på himmelen.

Jeg kom meg i hvert fall opp i god tid, og det var klart for borgertoget i Isfjorden. Kvelden i forveien satt jeg og ordnet stanga til fanen vår. I år som i fjor var det mye baling med den, ettersom styret ikke ville at vi skulle kjøpe en ordentlig stang. Men vi klarte oss rimelig greit, og det ble en fin oppvisning i borgertoget. Jeg skal legge ut lenke til bildene senere.

Etter det var det en tur til Innfjorden for å spille et par sanger. De startet tidlig, og selv om jeg kom en halvtime i forveien, var de allerede i gang. Men det gikk nå greit nok det. Da jeg skulle dra, spurte Magnhild om jeg kunne spille noe for dem, og jeg tok frem "Preludium og fuge i C" av Pachelbel. Det var nok ikke akkurat den type musikk de fleste var ute etter, men jeg spilte nå greit nok.

Neste post var borgertoget på Åndalsnes. Været hadde blitt mye verre – skikkelig plaskregn – men på den andre siden av fjellet var det opphold. Vi kom i gang, og viste oss frem flere plasser. Susann og jeg sprang frem og tilbake og gjorde små selvforsvarsopptredener rett foran folk, noe som ble godt mottatt. Midtveis i toget begynte det å regne på Åndalsnes også, og den siste delen av turen ble en kald fornøyelse. Vi stoppet ved kulturhuset, og sto gjennom talen og to – tre opptredener før vi fikk vist vårt. Først gjorde vi litt for alle sammen, deretter mønster med gult og opp og til slutt en kort sekvens selvforsvar etterfulgt av to enkle knusinger. Det var greit.

Kvelden ble avsluttet med overtidsarbeid på Mesterklær. Kjersti har virkelig alt for mye å gjøre, og jeg kan med sannhet si at jeg ikke er spesielt imponert over hvordan bedriften styres. Å ansette en person i et fødselspermisjonsvikariat rett før den mest travle sesongen starter er tegn på dårlig planlegging.

Forresten: Siden forrige post har vi kjøpt oss hus (1. mars, ny adresse er Kjersti og Tor-Ivar Krogsæter, Solheim, Kavli, 6320 Isfjorden), ny bil (Peugeot 306 stv TDI, halvannen måned etter) og Kjersti har fått seg jobb på Mesterklær (februar, tror jeg).