Mārcī Tullī Cicerōnis Ōrātiōnēs Philippicae
Dersom noen vet om noen klassiske latinske uttrykk for bevingede ord
hadde jeg blitt svært takknemlig for tips!
Itaque cum cēterī cōnsulārēs īrent redīrent, in sententiā mānsī: neque tē illō diē neque posterō vīdī neque ullam societātem optimīs cīvibus cum importūnissimō hoste foedere ullō cōnfīrmārī posse crēdidī.
Dermed, mens andre konsuler gikk fram og tilbake, holdt jeg fast ved meninga [mi]: jeg så deg verken denne dagen eller den neste, ei heller trodde jeg at noen som helst pakt kunne stadfestes mellom de utmerkede borgerne og en hensynsløs [samfunns]fiende.
Cicero, Phil. 2.89
Et par uttrykk å bite seg merke i:
īrent redīrent
Uttrykket īre redīre
kan nok bedre oversettes som gå hit og dit
, men jeg velger å gå for oversettelsen over i denne sammenhengen, ettersom den er nærmere opp til originalteksten, og dessuten er svært billedlig. Men det er et interessant uttrykk for å beskrive forvirrede folk.
neque tē illō diē neque posterō vīdī
Det jeg her la merke til, var måten setninga var konstruert. Man uttrykker på denne dagen
ved å sette tidsuttrykket i ablativ, men ved en enkel tilføyelse av tidsadverbet posterius
, får man uttrykket neque illō diē neque posterō
. Som vanlig på latin, dersom man kan slippe å gjenta seg selv, benytter man seg helst av den muligheta.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.