Kjersti driver og studerer kulturminnevern, og fant i en av bøkene et bilde av Nerstranda 14. Huset var på 20 kv2, og i det bodde det syv personer. Tidene har virkelig forandret seg. For øvrig står huset ved Elverhøy kirke i dag.
Jeg har sendt en e-post til Tromsø museum med forespørsel om å poste bilde på nett. Dersom jeg får lov, gjør jeg det. I mellomtiden kan du sjekke det på Universitetsmuséenes fotogalleri.
Oppdatering: Jeg har fått tillatelse. Slik så huset ut:
Det skal så lite til. En av tingene jeg savner med treningene sørpå, er formidlingen av oppdatert kunnskap. Vi skulle gå gjennom alt som var nytt fra sommerleiren i år. Det var ikke noe nytt. Alt sammen, med unntak av 손바닥 눌로 맠기 er eksakt slik jeg underviste det på Åndalsnes for ikke bare ett år siden, men for to år siden, eller kanskje mer. Noen av tingene er fortsatt ikke oppdatert. Ja, jeg skulle kanskje ikke bryte så mye inn (les: rekke opp hånda), men at en medelev sier slikt til meg, det hadde jeg ikke trodd.
Turen hjem var lang. (Jeg ble nødt til å avslutte tidlig i dag. Jeg overtalte kanskje meg selv til å gi meg litt vel lett, eller gjorde jeg det? Er det selvskading å bevisst ta i så hardt at jeg vet albuen kommer til å bli herpet av det? Vel, den fikk i hvert fall nok utover treninga, og jeg fikk problemer med å knyte hånda, så det var vel på tide å dra.) Da jeg kom til brua over Tverrforbindelsen, fikk jeg problemer. For første gang på lenge, fikk jeg lyst til å hoppe. Veldig. Dumme, idiot av en mann.
Kanskje det som ble sagt…kanskje jeg skal ta det med meg likevel? Jeg trodde jeg hadde begynt å få fred fra hodet mitt.
It's time to kick ass and chew bubble gum…
…and I'm all outta gum
For de som vil lese mer, gå til Gamer.no.
