Jeg har lenge fundert på å komme meg inn i Forsvaret igjen, og i fjor var jeg oppe i Trøndelag for å sjekke om jeg kunne være aktuell for innsatsstyrken til Heimevernet. Jeg ble bedt om å komme tilbake, men kanskje jeg ikke gjør det likevel? De siste dagene har jeg nemlig vært en del på Forsvarets hjemmeside og lest litt, og på siden til befalsskolen for etterretning og språk (BSES) stod det mye interessant. Jeg kontaktet Forsvaret for å få mer informasjon, og Kjersti syntes det var greit (dog med en tåre eller to i øynene – hun er redd noe galt skal skje).
Jeg begynner å få tilbake gløden min!
Kjersti har ingen ting hun skulle ha sagt. Du vil i millitæret. Du bestemmer.
SvarSlettDenne kommentaren har jeg ikke fått med meg at har kommet inn, så jeg beklager at jeg ikke har svart før.
SvarSlettJa, og nei. Man må ta hensyn til hverandre når man er i et forhold – man må ikke ture frem. Men det er også viktig at man ikke hindrer hverandre i å utforske mulighetene sine. Samtidig, hvis man ignorerer den andre (“Gjør hva fan du vil.”), så er man på feil spor igjen.
Et forhold handler om å gi og ta, men man bør gi mer enn man tar.
Jeg synes det ville være fullstendig galt av meg å bare gjøre akkurat hva jeg vil og ikke ta hensyn til hun som jeg har sagt jeg vil leve resten av livet sammen med. Da er løftet mitt lite verdt.