Da e Tromsø ute av syne, men ikkje ute av sinnj. Alljerede før vi kjørte unnjer brua sa både ho Kjersti og æ at vi kom tell å savn Tromsø. Og i det utsagnet ligg det at vi kommer tell å savn dokker. Vi hadde gleddj oss længe tell å kom oss opp tel dokker igjæn, og når vi fikk se reaksjonan dokkers på å se oss igjæn, vart vi utrulig glad. Vænnskapet vi har tell dokker -- det e dokker som e Tromsø førr oss. Vi sætt utrulig stor pris på dokker, og e verkelig glad i dokker. På bildet ser dokker d0dssamens tægn tell oss om at vi ska hut oss å kom telbake fortare næste gang. Æ e enig. Ho Kjersti også. To år e altj førr lang tid å ventj med å returner. Dæffør gler vi oss umåtelig tell septænber. Da ska vi atter vælsign han CJ med hellig vannj på Blårobk.
Nu ber vi dokker allje sammen om å finnj dokker et reint glass og fyllj opp med Mack, og bli med på en skål førr vænnskap. SKÅL!
En heil masser av hælsninge fra ho Kjersti og han Tor-Ivar.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.