fredag 15. januar 2010

En gang musiker…

I går stakk jeg oppom Kons'n. Det er noen år siden sist jeg var der, men jeg ble like lett gjenkjent som om det skulle vært i går. Det var trivelig! Jeg undersøkte mulighetene for å søke meg opp til masterstudium, og fant ut at jeg måtte ta 30 studiepoeng mer på hovedinstrumentet mitt. Dessverre er søknadsfristen gått ut (15. desember), men jeg har jo god tid på meg til neste gang da.

På tur ned trappa fra andre etasje ble jeg huket av Ragnar Rasmussen, og før jeg var kommet ned til første etasje var jeg blitt vervet til Mimas. Jeg skal synge andretenor, ser det ut til. Sangene jeg fikk så ikke direkte enkle ut, men spennende. Noen ganske heftig sammensatte kvartakkorder, rumensk folkesang i 54-takt, musikk basert på lyrikk av Dylan Thomas m.m. Første øving er onsdag neste uke klokken 1900.
Jeg satt i kantina ei stund, spiste noe god mat, hadde en hyggelig prat med kantinedama, og traff både Kristine og andre. […]


På kvelden var jeg på traversfløytekonsert – masterkonsert nr. 3 med Hanne-Sofie Akselsen. Hun presenterte italienske sonater for oss sammen med Ingrid Eriksen Hagen på cembalo og Gunnar Hauge på cello i Frelsesarméens hus i Grønnegata. Det var et flott program. Min favoritt var uten tvil Telemann – jeg synes han hadde den mest interessante komposisjonen; mest kreativ, varierte bedre, utnyttet motivene bedre, hadde en større harmonisk variasjon og var i det hele tatt, etter min mening, den dyktigste komponisten av de fire. Programmet var som følger:

  • Pietro Locatelli (1695–1764): Sonate, op. 2 nr. 3 i C-dur (Andante, Adagio, Presto)
  • Giuseppe Baldassare Sammartini (1695–1750): Sonate, op. 2 nr. 3 i e-moll (Allegro, Andante, Minuet)
  • Giovanni Benedetto Platti (1692?–1763): Sonate, op. 3 nr. 4 i A-dur (Grave e cantabile, Allegro, Larghetto, Allegro moderato)
  • Georg Philip Telemann (1681–1767: Sonate fra “Metodiske sonater”, del 2, nr. 6 i C-dur (Andante, Allegro, Presto, Dolce, Vivace
  • Ekstranummer med Leonardo Vinci (ikke da Vinci): Et stykke fra samtidssamlingen som het noe sånt som «12 sonater av Leonardo Vinci med flere». Som hun sa: «Hva Vinci skrev og ikke (han skrev sannsynligvis ett av dem), får vi nok aldri vite.»
Konserten var en finfin opplevelse.


Jeg pratet med Bjørn Andor nå i morges, og han lovte å sende meg en tekstmelding så vi kan sette oss ned over en kopp og finne ut hva jeg må gjøre for å kvalifisere meg. Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Det var dette jeg var eslet til å gjøre. Alt jeg har gjort i mellom har vært tull. Av og til angrer jeg veldig på at jeg lot andres behov (klubben) gå foran mine egne.