Søknad om ph.d. i Göteborg

For et par uker siden kom det en e-post via det nordiske klassisk-nettverket Aurora. Ei ny stilling var lyst ut i Göteborg, og i motsetning til den i Glasgow, er dette en ansettelse med lønn, slik vi har i Norge. Jeg visste at jeg måtte søke. Prosjektet hadde jeg jo klart allerede; det var bare snakk om å justere det litt for å passe til annonsen, håpet jeg, men det var bedre enn som så: Det var ei åpen stilling, uten andre krav enn at det måtte være historierelatert.

Nå har jeg sendt inn søknaden, etter mye arbeid. Å skjære bort 700–800 ord fra en tekst som allerede er godt gjennomarbeidet er ikke lett, men jeg greide det, og nå – kl. 22¹² – var søknaden levert.

Jeg har et møte nå på tirsdag med dr. Omissi i Glasgow. Studiestart der er 1.10.2020, mens Göteborg start 1.9.2020. Jeg må så klart være ærlig om saken og si at jeg har søkt andre plasser også; jeg var helt fra begynnelsen av klar på at jeg for å kunne komme til Glasgow måtte ha finansiering i orden. Det neste jeg skal søke på er Wellcome-stipendet der, som har frist om knappe to uker; det er det vi skal snakke om nå i morgen. Dette blir spennende tider!

Philosophiae doctor i Glasgow

Det virker som det er mye som endres her i Tromsø nå for tida: Yngvild flytter til Odda og blir biblioteksjef, Erik-Johan flyttet tilbake til Finnsnes for et drøyt år siden, Karl-Erlend og Lill-Iren har snakket om å flytte, Merete har snakket om det samme, og nå ser det ut til at også vi skal flytte: til Glasgow. Mandag 3. februar 2020 kl. 18³² kom det e-post til meg fra Glasgow, der jeg tilbys plass som doktorgradsstudent. Parallelt med dette har jeg fått beskjed om at søknaden min er nominert av emneområdet mitt til college-konkurransen om et College of Arts-stipend. Avgjørelsen om dét tas mot slutten av april til begynnelsen av mai, så jeg krysser fingrene. I mellomtida må jeg bruke det jeg har av krefter på å få inn en søknad til Wellcome-fondet. Å studere der kommer til å koste atten tusen pund i året (ingen lønn, slik man har i Norge), så det er ikke for vanlige folk akkurat (og så lurer de på hvorfor Norge er mer likestilt?).

I alle fall: Kjersti ble kjempeglad for det. Vi skal nå begynne å klargjøre oss til flytting til høsten (studiestart er 1. oktober 2020). Jeg gleder meg veldig, men er også full av nervøs energi. Men: Jeg greide det, ser det ut til. Jeg greide det før fylte 40, som har vært et mål i lang tid.

Jobbmesse på The Edge

Som arbeidsledig er det viktigste man gjør selvfølgelig å søke etter jobb, men når drømmejobben er et stipend som samisk-og-arktis-kåte UiT neppe noen gang kommer til å lyse ut, er det neppe noe overraskende over at jeg har hatt lite hell med jobbsøknadene så langt. Det har blitt søkt på noen stillinger siden jeg ble arbeidsledig i fjor, blant annet noen stillinger på UiT, men jeg har nok ikke hatt de kvalifikasjonene som ønskes til de stillingene.

Nå i dag var det kalt inn til jobbmesse på Scandic Hotel The Edge, og man var pålagt av Nav, gjennom den nye tjenesten de har lansert (aktivitetsplanleggeren) å takke ja og å møte. Så da det så var på tide å komme hadde jeg ikke så rent mye valg.

Det var, som forventet, mye å hente der for folk med fagbrev; for dem med høyere utdanning var det nokså ymse. Nav, UNN, Rehabiliteringsenteret Nord-Norges kurbad og Tromsø ungdomssenter var vel de eneste som pekte seg ut, samt – selvfølgelig – rekrutteringsselskapene, representert av Manpower, Adecco og et par andre.

Jeg har noen søknader å skrive, og må ytterligere oppdatere CV-en min, blant annet hos Manpower. Det mest interessante med alt, var BUF-etats Tromsø ungdomssenter og UNN; jeg skal i hvert fall ta kontakt med dem. Kan hende jeg bare må innse at noen doktorgrad blir å ta lang tid å få anledning til å ta, om noensinne.