Eg skriv ein artikkel om solfangarar, og då oppdaga eg at solfangarteknologi første gong blei oppfunnen av kinesarane rundt 4 000 f.v.t. Grekarane fann opp sin eigen variant av dette i storheitstida si og vidareutvikla han, men det var med romarane at han for alvor blei raffinert. Seneca synast sjølvsagt at denne moderne luksusen er tull, som han skriv om i det 86. brevet sitt.
Nedanfor kan du lese litt av teksten (ordet «tekst» er faktisk både hankjøn og hokjøn i nynorsk, slik som «lov» er) til Seneca. Eg har lagt til noter i teksten; alle kommentarane er krysslenkja, so du kan klikke deg tilbake til der du var i teksten når du har lese merknaden.
Seneca, brev 86 del 8 og delar av 10
[8] In hōc balneō Scīpiōnis minimae sunt rīmae1 magis quam fenestrae mūrō lapideō2 exsectae3, ut sine injūriā mūnīmentī4 lūmen admitterent; at nunc blattāria5 vocant balnea, sī quā6 nōn ita aptāta sunt,7 ut tōtīus diēī8 sōlem fenestrīs amplissimīs recipiant, nisi9 et lavantur simul et colōrantur, nisi ex soliō10 agrōs ac maria prōspiciunt. Itaque quae concursum11 et admīrātiōnem habuerant, cum dēdicārentur, dēvītantur12 et in antīquōrum numerum reiciuntur13, cum aliquid novī luxuria commenta est,14 quō ipsa sē obrueret15. [… 10 …] Nihil mihi vidētur jam interesse16, ārdeat balineum an calcat.
[8] I dette badet til Scipio er små rivner, heller enn vindauge, skorne ut av steinmuren, for å utan [å] skade festningsverket sleppe inn ljos; men no kallar dei bada mørke [som for møll og kakerlakkar], om dei på eit eller anna vis ikkje er blitt tilpassa soleis at dei heile dagen kan take imot sola ved hjelp av dei største vindauga, om ikkje dei både kan vaske seg og brune seg samstundes, om ikkje dei frå badekaret kan sjå ut over åkrane og hava. [9] Følgjeleg, dei [bada] som hadde samanstimlingar og vyrdnad då dei blei [fyrste gong] opna, blir unngåtte og avviste som ting frå gamledagar, straks luksusen finn på nokre {noko av} nye ting, med kva [nye ting] luksusen tek seg sjølv til grunne. [… 10 …] Inkje synast meg no for tida å skile mellom [det å seie at]
Badet brenn!ogBadet varmar!
Notar og merknadar
Alt det følgjande er henta frå Latinsk ordbog*. * Rektorane Johanssen, Nygaard, Schreiner: Latinsk ordbog, 2. gjennemsette oplag ved doktor S. Pantzerhielm Thomas, J. W. Cappelens forlag, Kristiania, 1921. Sidan boka er trykt i fraktur, har eg prøvd å syne dette i kommentarane med å bruke skrifta UnifrakturMaguntia, som eg henta frå Google Fonts.
- 1. rīma, ae,
- f.
- revne, spræk;
- rīmās agere (dūcere) saa [rævnen, sprækken].
- Attende til teksten
- 2. lapideus,
- A.† † Adjektiv
- av ſten, ſten⸗; mūrus, imber < campus fuld av ſten, Pn.‡ ‡ Pn. = C. Plīnius den ældre (natūralis historia), 1 a. e. Kr.
- Attende til teksten
- 3. exsecō, exsecuī, exsectum
- 1.
- skjære ut, av;
- harundinem; alicui linguam, nervōs;
- ſærl. gilde.
- Attende til teksten
- 4. mūnīmentum, tī,
- n.
- forſvarsverk, forſkansning, befæſtning, vern.
- Attende til teksten
- 5. blatta, ae,
- f.
- kakerlak, møl.
- -ārius,
- A.
- mørk, balnea, Sen.§ § Sen. = L. Annaeus Seneca, filosof m. m., 1 a. e. Kr.
- Attende til teksten
- 6. quā,
- adv. og konj. (eg. abl. sing. fem.)
- 1. av pron. indef. ad en eller anden vei; paa nogen maate;
- sī quā fāta sinant [om på nokon måte skjebnane tillèt det], Vg.** ** Vg. = P. Vergilius Marō, digter, † 19 f. Kr.
- Attende til teksten
- 7.
- Perfektum passiv indikativ.
- Attende til teksten
- 8.
- Eg tek dette som objektsgenitiv.
- E.80:
Denne genitiven brukes også ved substantiv som ikke har noe tilsvarende verb.
- Attende til teksten
- 9.
- Merk at nisi er jambeforkorta nesī < nīsī.
- Det finst eit nisī, som kjem av nisus <
- nixus (-sus), -ūs,
- m.
- (nītor)
- 1. det at stemme sig mot, ta fotfæſte, hvile, trykke paa ngt; (tyngde); […]
- 2. anſtrengelse.
- […] b. […] om at arbeide sig frem: klatring, opstigning; flugt […].
- Attende til teksten
- 10. solium, -iī,
- n.
- 1. a. armstol, læneſtol, hvorpaa fornemme romere ſat i ſit atrium […]
- 2. badekar. - 3. ſarkofag av ſten l.†† †† ‹eller› metal […].
- Attende til teksten
- 11. con-cursus, -ūs,
- m.
- 1. menneskers: a. ſammenſtimling, tilſtrømming, opløp.
- Attende til teksten
- 12. dēvītō,
- 1. undgaa, ſky.
- Attende til teksten
- 13. reiciō, iēcī, iect.
- 1. a. kaſte, drive, ſlaa tilbake l. fra ſig […]
- 2. viſe bort (forviſe); avviſe, forkaſte, forſkyte.
- Attende til teksten
- 14. comminīscor, -ment.
- dep.‡‡ ‡‡ Deponent.
- 3. (jfr mēns, meminī) optænke, opfinde, opdigte.
- Attende til teksten
- 15. obruō, ruī, rūt.,
- 3.
- 1. kaste, velte ngt over ngt; […]
- 3.
- a. overvælde, trykke til jorden; iſær pass. ſynke under, gaa til grunde; […]
- b. begrave i forglemmelse, fordunkle.
- Attende til teksten
- 16.
- Opphavleg tydde ordet inter-esse ganske enkelt ‹mellom-vere›. Ein kan forstå det som noko i retning av ‹forskjell mellom a og b›.
- Ordet er her utfyllande infinitiv til vidētur.
- Attende til teksten
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker skrive en kommentar. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn, og les over det du har skrevet før du sender det.