Kasusregle til gammelgresk

Nomadar vòkar akkedasen genialt med ablegøyers daterte instrumentlokaliteter. Så hva skal dette bety? Man kan nå ta de litt spennende ordene her først:

å vòke

Nynorskordboka har to definisjoner av dette: Den ene er substantivet vòke, av norrønt vaka; det betyr det å våke, være i våken tilstand, ei vake eller vigilie. Den andre definisjonen av ordet er knytt til ferd til sjøs, nemlig å bryte vòk i isen, ta seg fram gjennom ei råk.

akkedasen

Ordet kommer av å akkedere, altså drøfte, diskutere, trette.

Med det unnagjort, kan man se på den praktiske nytta av denne regla. Gresk har i motsetning til latin bare fem kasus: nominativ, vokativ, akkusativ, genitiv og dativ. Men, igjen som i latin, hadde gresk flere kasus i svært gammel tid. I latin ser man at lokativ og instrumentalis i stor grad formidles ved ablativet. Ablativ er egentlig et kasus som brukes for å betegne fjernelse fra et område; «fjernelsens ablativ» blir dermed litt smør på flesk, men nødvendig siden ablativ kan ha så mange andre funksjoner. Men la oss gjøre det enklere ved å ta alle kasusene i rekkefølge:

Kart over kasus i europeiske språk. Kartet er fra Imgur, og jeg har ikke sjekket hvor riktig det er, men det er interessant å se likevel.

Kasus i gresk

Nomadar: nominativ

Nominativ er nevnekasuset, navnekasuset, altså kasuset som betegner subjektet i setninga. I norsk tilsvarer det pronomenen når de har formen jeg, du, han, hun, vi, de; i innfjordsdialekt tilsvarer det butikk kontra butikkjinnj kontra butikkja.

Vòkar: vokativ

Nå sier vi riktignok vokativmed en o-lyd (/u/), men i latin ble det sagt med en å-lyd (/o/), så det duger. Vokativ ble brukt for tiltale, og i både latin og gresk var det kun i maskulinum at kasuset hadde noen egen form. I norsk har vi ikke noe tilsvarende, annet enn i stivnede uttrykk med «O» framfor, så som «O Fader, la ditt ord, din Ånd» eller «Å Herre, vern om oss når vi vaker». I latin og gresk kom dette vanligvis til uttrykk ved at navnet sluttet på -e i stedet for -us/-os.

Akkedasen: akkusativ

Akkusativ er kasuset for direkte objekt, altså den som blir utsatt for handlinga. I setninga Julius slår Gaius er Julius den som slår mens Gaius den som får juling. I latin kan dette bli gjengitt som både Jūlius Gāium pulsat og Gāium Jūlius pulsat. I begge tilfeller er Julius den som slår, uansett hvor han står i setninga, mens Gaius den som får juling; latinen uttrykker dette med å gi Gaius akkusativendelsen -um.

I latin og gresk fikk akkusativ òg noen andre funksjoner, så som å betegne bevegelse mot et sted, både rent fysisk, men også et tenkt sted, for eksempel tid. Annen bruk inkluderer måling, gresk akkusativ (henseendens akkusativ), utropsakkusativ og mye mer. Men hovedoppgaven til akkusativ er å gjengi direkte objekt.

Genialt: genitiv

Genitivens hovedoppgave er å uttrykke hvem som eier noe: Tor-Ivars blogg, Kjerstis syrom, latinens gave. Genitiv kan òg uttrykke kvaliteter, som for eksempel «ei dame av stor visdom», ɔ: ei svært vis dame. Eitrem skriver at Som akkusativ nærmere bestemmer et verb, tjener genitiven opprinnelig til å bestemme et substantiv og angi samhørigheten med det.

Ablegøyer: ablativ

Latinisten venter ablativet til slutt, men i gresk forsvant det så tidlig at man kan si at of course there is no ablative in Greek. Ablativ betegnet opprinnelig fjernelse fra noe, tilsvarende denne bruken av dativ i tysk, og det er denne tilleggsbruken genitiv har fått i gresk.

Daterte: dativ

Den opprinnelige funksjonen til dativ er å uttrykke det indirekte objektet for ei handling. I setninga Julius gir Gaius blomster er Julius subjektet som gir, Gaius subjektet som mottar og blomster det indirekte objektet for handlinga å gi.

Instrument

Både latin og gresk hadde et kasus for å betegne redskapet noe ble gjort med. Dette ble tidlig slukt av dativ i gresk og ablativ i latin. Det finnes en dialektal bruk av dette i norsk, da ved bruk av dativ, men denne er sjelden. Finsk har faktisk et levende instrumentaliskasus. Hvordan kan da et slikt kasus fungere? Hvis vi dikter opp noen endelser i norsk, kan man si at -r betegner nominativ, -n for akkusativ, -s for genitiv, -i for dativ og en tenkt -e for instrumentalis. Man kan da få et par setninger à la:

Steinr blomi Idans brorn giver.
Stein gir Idas bror blomster

Idar Steinn slår hande
Ida slår Stein med handa.

Lokaliteter: lokativ

Slik man i norske dialekter kan uttrykke stedet noe skjer på med dativ, gjorde man dette i latin med en lokativ ablativ og i gresk med en lokativ dativ. Dativ har altså noen flere funksjoner. I latin kommer dette blant annet til uttrykk når man har sammensatte verb der forleddet er en preposisjon; disse tar da dativobjekt i stedet for akkusativobjekt. I norske dialekter ser man dativ brukt på samme måte som i tysk: som et stedets ablativ; dømer på dette er f.eks. «han gjeng ti skojinnj» kontra «han gjeng ti skoja», der det første forteller at han går til skogen mens det andre at han går i skogen. Men denne bruken av dativ tilsvarer en lokativ, slik ablativen gjerne ble brukt i latin.

Oppsummering

Hensikten med ei slik kasusregle er å gjøre det lettere å huske hvilke kasus man har, men òg å huske hva de kan gjøre. Hvis man allerede kan dem, trenger man ikke noen slik regle, men det kan da være lett å glemme hvilke tilleggsfunksjoner kasusene har fått på grunn av den historiske utviklinga språket hadde. Siden det står genialt medablegøyedaterte, husker man at genitiv ikke bare betegner eieforhold i gresk, men også den ekte ablativen (ɔ: fjernelsens ablativ), og at dativen (ɔ: altså indirekte objekt) også innehar instrumentalisens redskapsfunksjon.

Nyttige hurtigtastar for å motvirke skulderskade frå kontorarbeid

Nokre av oss har kontorarbeid som inneber mykje utklipping, kopiering og innliming. Dei fleste nyttar tastane Ctrl + X/C/V til desse oppgåvene; dei ligg lett tilgjengeleg for venstrehanda, so det er jo praktisk. Men det er eitt problem med det: Ikkje berre har venstrehanda alle dei mest nytta bokstavane i norsk (og engelsk, tysk, og so bortetter, og so bortetter), nemlig E, R, S og T, men når ho då sit og gjer roterande rørsler mange gongar for dag, kan ein få nokså låke skader i skuldra av det. Då eg jobba på Registreringssentralen skjedde nett det: Eg fekk betennelse i supra- og infraspinatus, musklane oppi skuldra som blir sett i verk når ein roterar handa innover og ned, og eg har aldri blitt bra att.

Det er kanskje ikkje særleg klårt at slike rørsler skulle vere eit problem. For min del var det kombinasjonen av mykje alt-tabbing og Ctrl + X/C/V som gjorde utslaget; å flytte noko av dette til den andre handa hjalp mykje.

Men i DOS-dagane, nytta me ikkje desse tre tastane. Det er nemlig to tastar på standardtastaturet som har nettopp i oppgåve å setje inn og å slette: Insert og Delete. Kombinerar ein det med Ctrl og Skift (på venstre eller høgre side), kan ein gjere alle dei tre oppgåvene:

Tastar til utklipping, kopiering og innliming av tekst til bruk i alle Windows-miljø

Handling	Windows-tast	DOS-tast
1 Eg kallar dei DOS-tastar fordi det er nett og lett å hugse. Slik ein kan nytte ASCII-tegnkombinasjonane frå DOS i Windows, kan ein òg nytte desse DOS-tastekombinasjonane. Det same gjeld òg ScrLk, som verkar på same måte som i DOS i mellom anna LibreOffice Calc og Microsoft Excel (han låsar peikaren so piltastane flyttar skjermen i staden).
Klippe ut	Ctrl + X	Skift + Delete
Kopiere	Ctrl + C	Ctrl + Insert
Lime inn	Ctrl + V	Skift + Insert

Bilete av høgre sida av eit Microsoft Sculpt-tastatur, som syner kontrolltastane. Foto: Tor-Ivar Krogsæter.

Det finaste med å nytte desse, er at ein kan lett kombinere dei anten med høgre eller venstre hand til Skift/Ctrl og slik avlaste etter behov. Ja, ein kan sjølvsagt gjere det med X/C/V-kombinasjonane òg, men sidan dei ligg so nære Ctrl-tasten som dei gjer, er det nok dei færraste som gjer det. Ein annan ting eg likar, er at eg synest handrørsla er betre når eg berre nyttar høgrehanda, av di eg ikkje treng å rotere i det heile: Eg berre kakkar tastane med peike- og ringfingeren, som motverkar rotasjonsrørsla eg har får med lille- pluss peikefingeren med venstrehanda. Vidare er det særs kjapt å arbeide med ei hand på Ctrl- og Skift-tasten og høgre handa til å navigere Home, End, Insert og Delete, for å manipulere teksten du vil kopiere og lime inn; særleg komboen Skift + End → Skift + Delete, altså merk alt frå markørpunktet til slutten og klipp det ut, er særskild rask å gjere med desse tastane.

Lærer du deg å nytte desse tastane, kan du kanskje spare deg for ein tur til fastlegen for å få kortisonsprøyte i skuldra di. Tru meg, det gjer låkt! Og viss du først får ein slik betennelse, kan du rekne med lang sjukemelding (eg blei 100 % sjukemeldt i ein månad, og fekk deretter berre gradvis byrje å arbeide att), og det er sannsynleg at du aldri blir heilt frisk att.

Set av tida til å lære deg dette; det tek neppe meir enn ein dag å bli van til det. Løna? Den kan hende du har god rygg og og fungerande skuldre når du blir 35–40 år, og ikkje minst når du blir pensjonist. Alle som har løfta nieser, nevøar eller barneborn opp, kan skrive under på at dét er slike nye vanar faktisk verdt!