Canned Blog

Latin: Konjunktiv III: Tidsfølge for verb

2011-12-06T21:20:00.001+01:00

Bruk

For å få hvilken funksjon konjunktiven i bisetninga har, er det viktig at man har kontroll på forholdet mellom tidene. Dette skjemaet lister det opp:

Tidsfølge i konjunktiviske bisetninger
Hovedverb i:	For å uttrykke
	nåtid	fortid	fremtid
	må konjunktiven være:
Fremtid	futurum partisipp + presens konjunktiv av esse (sim…)	futurum partisipp + imperfektum konjunktiv av esse (essem…)	Som nåtid
Samtid	Presens konjunktiv	Imperfektum konjunktiv
Fortid	Perfektum konjunktiv	Pluskvamperfektum konjunktiv

For mer om tidsfølge, ta også en titt på artikkelen «Latin: infinitiver»

Latin: konjunktiv II

2011-12-06T18:28:00.001+01:00

Artikkelens hensikt

I den forrige posten min tok jeg for meg bøyingen av konjunktiv på latin. Jeg skal nå se litt mer på hvordan konjunktiv brukes på latin, for det er atskillig vanligere enn på norsk.

For å slippe å bla tilbake, skal jeg skissere bøyningsmønsteret raskt her:

Oppsummering av bøyingen av konjunktiv på latin
Presens	aktiv	presensstammen, vokalen endret til -ā-/-ē- + personendelsene for aktiv (-m/-s/-t/ -mus/-tis/-nt).
Presens	passiv	som over, men med personendelsene for passiv (-r/-ris/-tur/ -mur/-minī/-ntur).
Imperfektum	aktiv	hele presens aktiv infinitiv, + personendelsene for aktiv (-m/-s/-t/ -mus/-tis/-nt).
Imperfektum	passiv	som over, men med personendelsene for passiv (-r/-ris/-tur/ -mur/-minī/-ntur).
Perfektum	aktiv	perfektumstammen, tilføy -erī- + personendelsene for aktiv (-m/-s/-t/ -mus/-tis/-nt).
Perfektum	passiv	perfektum partisipp som etterfølges av hjelpeverbet -esse- i presens aktiv konjunktiv, altså sim/sīs/sit/ sīmus/sītis/sint).
Pluskvam- perfektum	aktiv	perfektumstammen, tilføy -issē- + personendelsene for aktiv (-m/-s/-t/ -mus/-tis/-nt).
Pluskvam- perfektum	passiv	perfektum partisipp som etterfølges av hjelpeverbet -esse- i konjunktiv, altså essem/essēs/esset/ essēmus/essētis/essent).

Bruken av konjunktiv på latin

Konjunktiv kan brukes både i hovedsetninger og leddsetninger på latin. I hovedsetninger går det mest på ukjente, hypotetiske tilfeller, eller ting som sees på som ønskelig. I de følgende setningseksemplene har jeg ikke markert lange vokaler, men det kan tenkes at jeg tar en titt på det senere og retter det opp.

Konjunktiv i hovedsetninger

For å uttrykke tvil, beskjedenhet eller forsiktighet.

Hoc confirmem. – Jeg skulle kunne fastslå dette.

Quis non hoc dixerit? – Hvem skulle ikke si dette?

I motsetning til over: Omnes hoc dicunt. – Alle sier dette.

Quid faciam, iudices? – Hva skal jeg gjøre, dommere?

Quid facerem? – Hva burde jeg har gjort?

Jeg skulle mene at eksempelet over er feil, at det skulle stått facerim i stedet. Jeg skal sjekke dette…en eller annen gang.

For å uttrykke vilje, ønske; presens = oppnåelig; imperfektum = uoppnåelig.

Vivat lingua latina! – Leve det latinske språket!

Utinam amicus meus nunc adesset. – Om bare vennen min var her nå.

Utinam amicus meus tum affuisset. – Om bare vennen min var / hadde vært [her] da.

For å uttrykke en oppfordring; benektende oppfordringskonjunktiv er nē

Imitemur maiores nostros. – Vi må/bør gjøre som forfedrene våre.

Ne mentiaris. – Du skal ikke lyge.
Presens; ikke-bestemt anledning, generell (nektende) oppfordring.

Ne mentitus sis. – Du skulle ikke lyge.
Perfektum; bestemt anledning, direkte (nektende) oppfordring.

Ingen av eksemplene over er likevel spesielt sterkt tidsbundne.

Konjunktiv i bisetninger

Først av alt kan det være greit med en oversikt over hvilke konjunksjoner som brukes når; her følger ei liste:

Substantiviske bisetninger:

ut er positivt, nē er negativt.
I setninger med verb uttrykkende frykt har konjunktivene motsatt betydning (pluss og minus blir minus, minus og minus blir pluss).

Indirekte spørrebisetninger: som I.
Hensiktsbisetninger: som I.
Følgesbisetninger: ut er positivt, ut nōn er negativt.
Tidsbisetninger: som I.
Betingelsesbisetninger: som I., men noen har sī + konjunktiv i stedet.
Innrømmelsesbisetninger: som I.
Relative bisetninger: som I.

I. Substantiviske bisetninger:

Milites admonet Caesar ne occasionem demittant. – Cæsar advarer soldatene sterkt om ikke å gi slipp på anledningen / om at de ikke skal gi slipp på anledningen.

Placuit Senatui ut legati mitterentur. – (Det behaget Senatet = ) Senatet besluttet at utsendinger skulle sendes.
NB: Pass på tidsfølgen! Hovedverbet står i perfektum mens leddsetningsverbet står i imperfektum, ergo uttrykkes samtidighet eller fremtidighet.

II. Indirekte spørrebisetninger:

Non scio quid Marcus acturus sit. – Jeg vet ikke hva Markus skulle gjøre.
Tidssamsvar i verbene angir samtidighet eller fremtidighet. Her er det i den indirekte spørresetningen en futurum partisipp + presens konjunktiv; dette er en måte å skape futurum konjunktiv.

Non sciebam quid Marcus acturus esset. – Jeg visste ikke hva Markus skulle gjøre.

Rogaverunt quot libros Atticus haberet/habuisset. – De spurte hvor mange bøker Markus hadde / hadde hatt.

III. Hensiktsbisetninger:

Futurum partisipp brukes ikke i hensiktsbisetninger.

Romam adeo ut principem videam. – Jeg går til Roma for å se princeps-en

Romam adii ut principem viderem. – Jeg gikk til Roma for å se princeps-en

Hoc dixi ne veritas lateret. – Jeg sa dette for at sannheten ikke skulle holdes skjult.

IV. Følgesbisetninger:

Ofte finner man et adverb i hovedsetningen for å gjøre det klart at det er en følgesbisetning som kommer. I setning nr. to er adverbet adeo, et ord satt sammen av ad + eō, i nedenstående setning betydende «så mye».

Tam sapienter dicebat ut omnes eum philosophum esse crederent. – Han underviste så klokt, at alle trodde ham å være / at han var filosof.

Adeo terrebar ut dormire non possem. – Jeg ble så skremt at jeg ikke greide å sove.

V. Tidsbisetninger:

Noen tidsbisetninger har, andre ikke, men hvis man bruker konjunktiv blir det ikke feil.

Haec cum dixisset, abiit. – Etter at han sa disse tingene, gikk han.

VI. Betingelsesbisetninger:

Irrelle og lite sannsynlige utsagn tar konjunktiv.

Non possem vivere nisi in litteris viverem. – Jeg kunne ikke leve hvis jeg ikke lever / skulle få leve blant litteratur/bøker.

Si affuisset, respondisset. – Hvis han hadde vært til stede, hadde han svart.

Si affuisset heri, sciret nunc quid Cicero dixisset. – hvis han hadde vært til stede i går, ville han nå visst hva Cicero sa [i går].

Si id verum sit, pileum meum edam. – Hvis det er / skulle være sant, (skal = ) skulle jeg spise hatten min.

Si id verum est, pileum meum edam. – Hvis det er sant, skal jeg spise hatten min.

VII. Innrømmelsesbisetninger:

Disse kan innledes på ulike måter, f. eks. med cum = til tross for / selv om.

Socrateis ingenium immortalitati Plato tradidit, cum ipse/ille nullam litteram reliquisset.← pluskvamperfektum konjunktiv – Platon overlot Sokrates’ ånd til udødelighet, til tross for at han selv / førstnevnte ikke etterlot en eneste bokstav.

VIII. Relative bisetninger:

Når den relative bisetningens korrelat (det den viser til) er ubestemt, skal det være konjunktiv.

Sunt qui Graecos meliores quam Romanos habeant. – Det finnes noen som anser grekerne [som] bedre enn romerne.

Darius pontem fecit, quo copias trans flumen traduceret.(← imperfektum konjunktiv) – Darius (perserkongen) laget ei bro, over/på hvilken han skulle føre styrkene over elva.
pons, -tis, pontifex = brobygger = (øverste)prest)
quo har her betydning tilsvarende ut; «ut … traduceret == hensiktsbisetning som relativ bisetning. Det samme gjelder hvis den relative bisetninga får funksjon som følgesbisetning.

Livia non est tam stulta quae mendacibus [← dativ →] credat. – Livia er ikke så dum at hun tror på løgnerne.

Caeca sum quae id non viderem. – Jeg må være blind som ikke kunne se det.
eller: Jeg er blind som ikke så / har sett det.

Qui deum [← akk. ^m/inf. →] esse negat, eum hominem esse vix putem. – Jeg skulle knapt anse ham å være et menneske, som (be)nekter guden å finnes.

Latin: konjunktiv I og bøying av lat. «esse»

2011-12-06T13:32:00.001+01:00

Denne artikkelens hensikt

Jeg skal her ta for meg hvordan konjunktiv bøyes i alle tidene, både i aktiv og passiv modus. Hensikten her er kun en gjennomgang med tilhørende forklaringer. I den neste posten skal jeg ta for meg mer om selve bruken av konjunktiv, og da spesielt i leddsetninger.

Litt om modus

De to modusene vi på norsk kjenner best, er indikativ og imperativ, men de fleste vet, til tross for at det er det mest brukte moduset vårt, likevel ikke hva indikativ er. Imperativ – av latin imperāre, å kommandere – er kjent nok; det er moduset vi bruker for kommandoer, som f. eks. «Hent hatten min, er du snill.» – «hent» er her stammen av verbet «å hente». Indikativ – av latin indicāre, å påpeke, å peke ut, å indikere – er tiden vi bruker for å beskrive en handling eller hendelse vi med sikkerhet vet er, var eller kommer til å bli eller ikke bli gjort.

I motsetning til indikativ, indikerer derimot konjunktiv – av latin coniungere, å sammenbinde – et kasus for det potensielle, usikre, hypotetiske eller også urealistiske og usannsynlige. Jeg kan ta noen eksempler på norsk: «Hvis bare de andre var her, hadde vi kunnet begynne å studere.»; «Gud bevare Kongen og fedrelandet»; «Helliget vorde ditt navn.» (av det siste eksempelets verb har vi det fortsatt mye brukte «vordende» – «Han er vordende til å bli noe stort.» På latin, i motsetning til de fleste vestlige språk i dag, brukes konjunktivenes egne former hyppig, både i hoved- og leddsetninger. Skal man mestre dem, må man pugge formene og forstå hvordan de kan oversettes.

Konjunktiv

Om tidene

Det er bare fire tider i konjunktiv, i stedet for seks som i indikativ. Futurum er uansett uvisst, så konjunktiv brukes ikke om dette. (Man kan danne en teoretisk konjunktiv utfra den eksisterende grammatikken, men den har ingen hensikt og ble ikke brukt.) På latin må man altså lære seg bøyingen av presens, imperfektum, perfektum og pluskvamperfektum konjunktiv; de tre sistnevnte, som i indikativ, bøyes de likt uavhengig av konjugasjon eller om det er sterke eller svake verb, men førstnevnte har (som i indikativ) bøyingsmønster avhengende av om det er første, andre, tredje eller fjerde konjugasjon (eller tredje med -iō-verb).

Presens konjunktiv

For å danne konjunktiv av et verb i presens, ta presensstammen, endre stammevokalen til -ē- hvis det er første konjugasjon, eller -ā- hvis det er andre, tredje eller fjerde konjugasjon.

Konjugasjon av presens konjunktiv
For å lettere se hva som gjør formen spesiell, har jeg tatt med indikativformen av laudāre også.
Pers. & tall	laudāre	laudāre	monēre	ágere	audīre	cápere
1., sg.	laudō	laúdem	móneam	ágam	aúdiam	cápiam
2., sg.	laudās	laúdēs	moneās	ágās	aúdiās	cápiās
3., sg.	laúdat	laúdet	móenat	ágat	aúdiat	cápiat
1., pl.	laudāmus	laudēmus	moneāmus	agāmus	audiāmus	capiāmus
2., pl.	laudātis	laudētis	moneātis	agātis	audiātis	capiātis
3., pl.	laudant	laúdent	móneant	ágant	aúdiant	cápiant

Det som er verdt å merke seg, er hvilke endelser som brukes; som i indikativ har presensverbene en stammevokal, og den endres i konjunktiv til -ē- for 1. konjugasjon og -ā- for de øvrige, dog i noen av dem beholdes indikativstammevokalen også. På engelsk har man huskeregelen «we fear a liar» som hjelper oss å huske rekkefølgen på vokalene: 1. konj. -ē; 2. konj. -eā-; 3. konj. -ā-; 4. konj. (og 3. konj.s -iō-verb) -iā.

Imperfektum konjunktiv

Heldigvis er det bare presens konjunktiv som har disse ulike bøyningene. Imperfektum konjunktiv formes alltid ved å ta presens aktiv infinitiv + presens’ personendinger (aktiv og passiv) med lang -ē- (bortsett fra, som vanlig, før avsluttende -m, -r, -t og før avsluttende eller mellomstående -nt/-nt-.

Konjugasjon av imperfektum konjunktiv
For bedre å kunne sammenligne er indikativ av laudāre og agere tatt med.
Pers. & tall	Imperfektum indikativ passiv		Imperfektum konjunktiv aktiv/passiv
1., sg.	laúdor	ágor	laudāre-m	laudārē-r	ágerem	ágerer
2., sg.	laudāris	ágeris (-re)	laudārē-s	laudārē-ris	ágerēs	agerēris(-re)
3., sg.	laudātur	ágitur	laudāre-t	laudārē-tur	ágeret	agerētur
1..pl.	laudāmur	ágimur	laudārē-mus	laudārē-mur	agerēmus	agerēmur
2., pl.	laudáminī	agíminī	laudārē-tis	laudārē-minī	agerētis	agerēminī
3., pl.	laudántur	agúntur	laudārē-nt	laudārē-ntur	ágerent	ageréntur

Interessant å merke seg, er at når man lager imperfektum konjunktiv, så blir sluttvokalen i presensen man bruker forlenget før endelsen, der endelsen tillater det.

Perfektum og pluskvamperfektum konjunktiv

Som perfektum indikativ, konjugeres alle formene av perfektum konjunktiv likt, uavhengig av hvilken konjugasjon det tilhører. Finn først perfektumstammen av verbet. For å lage aktivmodus, tilføyes -erī- + personendelsene for perf. konj. eller -issē- + personendelsene for plperf. konj.; vokalene forkortes naturligvis der det etter reglene må til. For å lage passivmodus, bytt ut hjelpeverbet sum og eram med passivformen av disse, sim og essem.

Konjugasjon av perfektum og pluskvamperfektum konjunktiv
For bedre å kunne sammenligne er indikativ av perfektum og pluskvamperfektum, aktiv og passiv av laudāre tatt med. Der partisippformene står, har jeg kun oppgitt hankjønn; e.g. skal «laudātus sum» leses som «laudātus, -a, -um sum» og «laudātī summus» skal leses som «laudātī, -ae, -a summus».
Person & tall	Perfektum aktiv		Perfektum passiv		Pluskvamperfektum aktiv		Pluskvamperfektum passiv
Person & tall	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv
1., sg.	laudāv-ī	laudāv-erim	laudātus sum	laudātus sim	laudāv-eram	laudāv-íssem	laudātus eram	laudātus éssem
2., sg.	laudāvistī	laudāverīs	laudātus es	laudātus sīs	laudāverās	laudāvíssēs	laudātus erās	laudātus éssēs
3., sg.	laudāvit	laudāverit	laudātus est	laudātus sit	laudāverat	laudāvísset	laudātus erat	laudātus ésset
1., pl.	laudāvimus	laudāverīmus	laudātī súmus	laudātī sīmus	laudāverāmus	laudāvissēmus	laudātī erāmus	laudātī essēmus
2., pl.	laudāvistis	laudāverītis	laudātī éstis	laudātī sītis	laudāverātis	laudāvissētis	laudātī erātis	laudātī essētis
3., pl.	laudāvērunt	laudāverint	laudātī sunt	laudātī sint	laudāverant	laudāvíssent	laudātī ernt	laudātī essent

Konjunktiv av esse

Konjugasjon av sum, esse, fui i indikativ og konjunktiv
For bedre å kunne sammenligne er indikativ tatt med.
Person og tall	Presens	Imperfektum	Futurum	Perfektum	Pluskvam-perfektum	Futurum eksaktum
1., sg.	sum	éram	érō	fúī	fúeram	fúerō
1., sg.	sim	essem	fuerim	fuissem
2., sg.	es	érās	éris	fuistī	fúerās	fúeris
2., sg.	sīs	essēs	fuerīs	fuissēs
3., sg.	est	érat	érit	fúit	fúerat	fúerit
3., sg.	sit	esset	fuerit	fuisset
1., pl.	súmus	erāmus	érimus	fúimus	fuerāmus	fuérimus
1., pl.	sīmus	essēmus	fuerīmus	fuissēmus
2., pl.	éstis	erātis	éritis	fuístis	fuerātis	fuéritis
2., pl.	sītis	essētis	fuerītis	fuissētis
3., pl.	sunt	érant	érunt	fuērunt	fúerant	fúerunt
3., pl.	sint	essent	fuerint	fuissent

Oppsummering

Konjunktivtidene har bare fire former, nåtid og fortid. Der det er hjelpeverb i indikativ, brukes i konjunktiv det samme hjelpeverbet, men bøyd i konjunktiv. Når det gjelder konjunktivformene av esse, legg merke til de lange vokalene.

Jeg gjentar til slutt for å hjelpe på husken:

Presens konjunktiv…

… dannes ved å endre stammevokalen i verbet.
… er ellers like presens indikativ.
… sine stammevokaler kan lett huskes med huskeregelen «we fear a liar».

Imperfektum konjunktiv…

… dannes ved å ta presens aktiv indikativ (hele)…
… og legge til personendelsene for aktiv eller passiv.

Perfektum konjunktiv…

… dannes ved å finne perfektumstammen av verbet og
legge til, for å danne aktiv, -eri- + personendelse, eller
ved å, for å danne passiv, ta partisippformen og legge til hjelpeverbet esse i presens konjunktiv (sim osv.).

Pluskvamperfektum konjunktiv…

… dannes ved å finne perfektumstammen av verbet og
legge til, for å danne aktiv, -issē- + personendelsen, eller
ved å, for å danne passiv ta partisippformen og legge til hjelpeverbet esse i imperfektum konjunktiv (essem osv.).

Latin: spesielle og uregelmessig gradsbøyde adjektiv

2011-12-06T09:17:00.001+01:00

Adjektiv med uregelmessig superlativ

To grupper adjektiv som ellers er regelmessige, har en uvanlig superlativform. Disse er å finne i to kategorier:

Kategorier av adjektiv med uregelmessig superlativ

Seks adjektiv sluttende på -lis lager superlativ med endelsene -limus, -lima, -limum tilføyd til adjektivets stamme.
Ethvert adjektiv med maskulinendelsen -er, uavhengig av deklinasjon, har superlativendelsen -rimus tilføyd etter -er-endelsen, ikke til adjektivstammen.

Legg merke til at komparativ av disse adjektivene dannes på vanlig måte ved å tilføye -ior, -ius til stammen (noen av dem beholdende -e-, andre ikke).

De seks uregelmessige -lis-adjektivene
Positiv		Komparativ		Superlativ
fácilis, -e	enkel(t)	facílior, -ius	enklere	facíl-limus, -a, -um	enklest
diffícilis, -e	vanskelig	difficílior, -ius		difficílimus, -a, -um	vanskeligst
símilis, -e	lik(t)	simílior, -ius	likere	simíllimus, -a, -um	likest
dissímilis, -e	ulik(t)	dissimílior, -ius	mer ulik / ulikere	dissimíllimus	mest ulik / ulikest
grácilis, -e	grasiøs(t), slank, tynn	gracílior	mer grasiøs(t), slankere, tynnere	gracillimus, -a, -um	mest grasiøs(t), slankest, tynnest
húmilis, -e	lav, underlegen, beskjeden, ydmyk	humílior, -ius	lavere, mer underlegen, beskjednere, ydmykere	humíllimus	lavest, mest underlegen, beskjednest, ydmykest

Adjektiv med uregelmessig gradsbøying

De følgende adjektivene har så uregelmessig bøying at den eneste måten å lære dem er god, gammeldags pugging. Vær oppmerksom på at her, som i tabellen over, er de norske forslagene bare noen av mulighetene; betydningene av de latinske ordene er alt for mange til å ramse opp alle sammen.

Uregelmessige adjektiv
bónus, -a, -um	god(t)	mélior, -ius	bedre	óptimus, -a, -um	best
mágnus, -a, -um	stor, mektig	máior, -ius	større, mektigere	máximus, -a, -um	størst, mektigst
málus, -a, -um	ond, fæl, dårlig	péior, -ius	ondere, fælere, dårligere/verre	péssimus	ondest, fælest, dårligst/verst
múltus, -a, -um	mye	—, plūs	mer	plūrimus, -a, -um	mest
párvus, -a, -um	liten, -a, -e	mínor, mínus	mindre	mínimus, -a, -um	minst
(Egentlig ingen former, men prae, prō er relatert)	(foran før)	príor, -íus	tidligere, forrige	prīmus, -a, -um	tidligst, først
súperus, -a, -um	den/det over	supérior, -ius		súmmus, -a, -um suprēmus, -a, -um	høyest, lengst unna høyest, sist

Deklinasjon av plūs

Med unntak av plūs kasusbøyes alle adjektivene over som normalt. Plūs derimot, er svært spesielt. I flertall fungerer det som et adjektiv, e.g. plūrēs amīcī, men med blandet -i-stamme og konsonantstammeform (-ium i genitiv flertall, men -a i stedet for -ia i intetkjønn nominativ og akkusativ. I éntall er det et substantiv i stedet for et adjektiv, er intetkjønn og brukes vanligvis som et mengdens genitiv, e.g. plūs pecūniae («mer penger», men ordrett «mer av pengene»)

Deklinasjon av plūs
	Singulāris		Plūrālis
	m/f	n	m/f	n
Nom.	—	plūs	plūrēs	plūra
Akk.	—	plūs	plūrēs	plūra
Gen.	—	plūris	plūrium	plūrium
Dat.	—	—	plūribus	plūribus
Abl.	—	plūre	plūribus	plūribus

Latin: infinitiver

2011-12-05T22:01:00.000+01:00

De forskjellige infinitivsformene

Hva infinitivet er

Infinitivet (f. eks. amāre – å elske/like) fungerer som et verbalt substantiv, og av det finnes det tre typer: infinitivet, partisippet og gerundivet. De aller fleste transitive verb har seks infinitiver: aktiv og passiv form av presens, perfektum og futurum.

Bøyningsskjema

Den egentlige endelsen til presens aktiv infinitiv er kun -re, men av praktiske årsaker er stammevokalen tatt med.

Infinitiver
	Aktiv	Passiv
Presens	-āre, -ēre, -ere, īre	-ārī, -ērī, -ī, īrī
Perfektum	perfektumstamme + -isse	perfektum passiv partisipp + esse
Futurum	futurum aktiv partisipp + -esse	[supinum på -um + -īrī]

Når det gjelder futurum passiv infinitiv, var det en form romerne helst ikke brukte; i stedet foretrakk de andre typer uttrykk, som for eksempel fore ut + konjunktiv.

Eksempler på bøyning i alle fire konjugasjonene
Aktiv
Presens	laudāre	monēre	ágere	audīre	capere
Perfektum	laudāvísse	monuísse	ēgísse	audīvísse	cēpísse
Futurum	laudātūrus, -a, -um, ésse	monitūrus, -a, -um, ésse	āctūrus, -a, -um, ésse	audītūrus, -a, -um, ésse	captūrus, -a, -um, ésse
Passiv
Presens	laudārī	monērī	ágī	audīrī	capī
Perfektum	laudātus, -a, -um, ésse	mónitus, -a, -um, ésse	āctus, -a, -um, ésse	audītus, -a, -um, ésse	cáptus, -a, -um, ésse
Futurum	laudātum īrī	mónitum īrī	āctum īrī	audīre	captum īrī

Hva vil det si at det er et verbalsubstantiv? Tenk deg en setning som «Det er galt å slå.» Her står verbet «å slå» som objekt, det har altså en substantivisk funksjon. På latin kjenner de fleste godt uttrykket «Errāre humānum est» – «Det er menneskelig å feile» – eller «Nāvigāre necesse est, vīvere nōn est necesse» – «Det er nødvendig å seile, det er ikke nødvendig å leve»; «å seile» og «å leve» er her verbalsubstantiv stående som objekt i setningen.

Strengt tatt, når vi her har med «esse» – «å være» – å gjøre, er det ikke et objekt, men et predikatsledd.

Akkusativ med infinitiv

Norsk er ikke lenger definert som et kasusspråk, men vi finner fortsatt rester av kasus i en del dialekter. I Romsdalen, eksempelvis, er det klar forskjell på om noen sier «I e på tur ti dal’n» eller «I e på tur ti dala»; det første betyr at vedkommende er ankommer inn i dalen, mens det andre betyr at vedkommende er på en tur inne i dalen. Tilsvarende har vi en rest av akkusativ på norsk, i form av objektsformene ham/henne. At de er på tur ut, ser man av at «han» kan brukes sidestilt med «ham», dog de fleste som i hvert fall er en anelse språkbevisste rynker nok litt på nesen av det. Grunnen til at de to formene strengt tatt ikke behøves, er fordi norsk i all hovedsak er et analytisk språk. Tysk er et eksempel på et språk som har beholdt noe av det syntetiske elementet i seg, ved kasusbruken. Latin er et i praksis rent syntetisk språk, der man i praksis står helt fritt i å velge ordstilling, og romerne elsket å utnytte dette.

Nå vel, nok om det. Akkusativ med infinitv brukes for å uttrykke indirekte uttrykk, som for eksempel i setningen «Han sa at han leste boka.» En annen måte å uttrykke dette på, er å bruke objektsform, og uttrykket blir da «Han sa ham å ha lest boka.» På latin brukes alltid denne uttrykksmåten, og jeg skal her liste opp noen eksempler:

Eksempler på akkusativ med infinitiv
1. Dīcunt – de sier	eum iuvāre eam eum iūvisse eam. eum iūtūrum esse eam.	ham å hjelpe henne / at han hjelper henne ham å ha hjulpet henne / at han hjalp henne ham å skulle hjelpe henne / at han skal hjelpe henne
2. Dīxērunt – de sa	eum iuvāre eam eum iūvisse eam. eum iūtūrum esse eam.	ham å hjelpe henne / at han hjelper henne ham å ha hjulpet henne / at han hjalp henne ham å skulle hjelpe henne / at han skal hjelpe henne
3. Dīcent – de kommer til å si	eum iuvāre eam eum iūvisse eam. eum iūtūrum esse eam.	ham å hjelpe henne / at han hjelper henne ham å ha hjulpet henne / at han hjalp henne ham å skulle hjelpe henne / at han skal hjelpe henne

Som man ser av disse eksemplene, kan en hvilken som helst tid av infinitivet brukes sammen med hovedverbet, og i alle tilfellene er infinitivets tidsforhold til hovedverbet det samme, nemlig slik:

Uavhengig av hovedverbets tid, er infinitivets forhold til hovedverbet, hvis det er…

presens infinitiv, samtidig med hovedverbet handling,
perfektum infinitiv, før hovedverbets handling,
futurum infinitiv, etter hovedverbets handling.

Hvordan identifisere en akkusativ med infinitiv

Akkusativ med infinitiv brukes vanligvis sammen med et hovedverb som uttrykker tale, tenking eller sansing. En del andre uttrykk krever også akkusativ med infinitiv; se Eitrems grammatikk §§141–3 for mer informasjon. Jeg skal her liste opp noen eksempler på bruken av akkusativ med infinitiv:

Eksempler på latinske uttrykksmåter med akkusativ med infinitiv i norsk oversettelse.
Latin	Norsk: objektsform + infinitiv	Norsk: at-setning
Gāius dīcit sē iūvisse eam.	Gaius sier seg å ha hjulpet henne.	Gaius sier at han hjalp henne
Gāius dīxit eum iūvisse eam.	Gaius sa ham (f. eks. Marcus) å ha hjulpet henne.	Gaius sier at han (f. eks. Marcus) hjalp henne.
Gāius dīcit litterās ā sē scrīptās esse.	Gaius sier brevet å være skrevet av ham [selv].	Gaius sier at brevet ble skrevet av ham [selv].
Gāius dīcit litterās tibi scrībendās esse.	Gaius sier brevet å burde skrives av deg.	Gaius sier at brevet burde skrives av deg.
Discipulī putant sē linguam Latīnam amātūrōs esse.	Studentene tenker seg å komme til å like det latinske språket.	Studentene tenker at de kommer til å like det latinske språket.
Magistra scīvit discipulās Latīnam amātūrās esse.	Lærerinna visste studinene å komme til å like det latinske språket.	Lærerinna visste at studinene skulle komme til å like det latinske språket.
Caesar iussit pontem ruptūrus esse	Cæsar har befalt broen å skulle ødelegges.	Cæsar har befalt at broen skal ødelegges.

Av tabellen ser man at det ikke alltid er like god norsk å bruke objekt med infinitiv, men det finnes uttrykk som helt klart er flottere om ikke rett ut bedre å uttrykke på den måten; se da særlig det siste om Cæsars befaling.

Et veldig kort sammendrag IV:

2011-12-04T15:05:00.001+01:00

Euripides’ (Εὐριπίδης, ca. 480–406 fvt.) Hippolytos

I disse eksamensforberedelsestider, skal jeg forsøke å skrive noen svært korte sammendrag av de forskjellige stykkene vi har å lese til skoleeksamen førstkommende mandag i emnet ANK-1210: Antikkens litteratur.

Stykkets persongalleri, lokalisering og handling

Stykkets persongalleri består av Afrodite (Aphrodite), kjærlighetens, elskovens og lystens gudinne; Artemis, den kyske, evig jomfruelige jaktgudinnen; Teseus, amazonenes og minotauren beseirer, nå konge i Athen; Faidra, datter av kongen av Kreta, Teseus’ mann; Hippolytos, sønn av Teseus og amazonedronningen, Teseus’ første kone (hun døde tidlig); Faidras amme, ei gammel dame som tydeligvis har stått Faidra bi hele hennes tilstedeværelse i Teseus’ familieliv; en gammel tjener og et bud; et kor bestående av kvinner fra Troizen. Stykket utspilles i byen Troizen på Peloponnes, i og utenfor kong Teseus slott.

Stykket åpner foran kongeslottet i Troizen, der man kan se statuer og altre tilegnet både Afrodite og Artemis. Afrodite taler og forteller hvordan hun føler seg forhånet av Hippolytos, som fornekter ethvert kjennskap til lyst og elskov, og dermed også nekter å tilbe Afrodite. I stedet har han valgt seg Artemis som sin følgesgudinne, og han er tydeligvis innviet i de eleusinske mysteriene. Hun forteller hvordan Faidra, Teseus’ stemor, lider en hjertesorg som har gjort henne så syk at hun nå ikke ønsker annet enn å dø; for hun har falt i en dyp forelskelse til Teseus, en kjærlighet og lyst hun nekter å følge grunnet skammen det vil føre til. Afrodite fremmer så en spådom, når hun hører Hippolytos ankomme, om at «Hades åpnet har sin port» og at Hippolytos «skuer lyset siste gang i dag.»

Hippolytos kommer med jaktfølget sitt, og lovpriser Artemis for den gode jakten og ofrer til henne. En gammel tjener kommer ut til ham og forsøker å få ham til å forstå at han må respektere alle gudene. Konsekvensen av å ignorere en guddom, eller enda verre, å som Hippolytos har gjort, være respektløs overfor en sådan kan føre til mye lidelse. Hippolytos virker ikke å forstå nødvendigheten i det han sier, så når Hippolytos går inn ber den gamle ved alteret til Kypris (Afrodite) om at hun skal være nådig mot den unge.

Den neste scenen (hvis man kan kalle det det i en slik gammel tragedie – episode er nok et rettere begrep), er jammerklagen til Faidra, først innenfra, så deretter ute. Hun og ammen har en lang dialog, og det kommer til slutt ammen og koret for dagen hvorfor Faidra lider som hun gjør; de forferdes. Ammen greier å overtale henne til å la henne gi henne et botemiddel hun skal ha.

Jeg kom just til å tenke på at jeg har gjemt
i huset midler som kan lindre elskovs kval
og uten skam og uten tap av din forstand
kan lege deg for sotten, hvis du ei er feig.
Men fra den mann du elsker, må jeg ha et tegn,
en hårlokk eller av hans drakt en liten trevl,
hvis tvende sinn skal villig føle seg som ett.

Ammen vender seg til Afrodite-bildet og sier at «Det annet som jeg har på hjerte, vil jeg si | til venner i palasset. Da er målet nådd.» Hun går inn, og en stund etter, etter at man har hørt korets gjenfortelling av mytiske heros’ lidelser, hører man skrik og skrål innenfra, og Faidra skjønner at hun har blitt forrådt. Hippolytos kommer til slutt styrtende ut og vil ikke vite av stemora si. Han legger ut i en tale om hvor mye verden hadde vært, hadde bare menn kunnet bære frem unger uten at hjelp fra kvinnene skal være nødvendig. Han går, og ammen og Faidra diskuterer. Siste replikk fra Faidra til koret er et klart frampek: «Jeg ordner nu min egen sak på beste vis.», hvoretter hun avkrever en ed fra koret på at de skal holde tett om det de vet.

I neste episode hører man sorgskrik innenfra; Faidra har hengt seg selv på brudekammeret. Teseus er akkurat kommet tilbake fra Delfi, og hører dette, så han styrter inn for å finne ut hva som har skjedd og finner Faidra liggende på gulvet, repet skåret av og hun liggende på ei båre. I den ene hånda hennes er en notis (på ei forseglet skrivetavle), og her har hun skrevet at Hippolytos har krenket henne i senga. Teseus tror straks på dette, og avkrever av Poseidon, sin far, det siste av ønskene han hadde igjen (det første reddet ham opp fra underverden, det andre fra Minotauros); Hippolytos skal ikke leve ut dagen.

Hippolytos ankommer og ser hva som har skjedd. Han forsøker å forklare seg, at det ikke kan være sant, og fortvilet prøver han å overbevise Teseus, faren sin, om uskylden hans og den plettfrie vandelen han alltid har søkt og oppnådd. Faren nekter å høre på ham, og Hippolytos blir landsforvist.

Etter korets sang kommer et bud løpende og vil ha tak i kongen, Teseus, for han har sett Hippolytos dø. Han beskriver hvordan han og vennene hans hjalp Hippolytos av sted ved å spenne opp forspannet hans, og at ingen av dem kunne forstå det han var beskyldt for å være rett. Hippolytos red av sted, og da han var kommet til et øde område av stranden forteller budet hvordan en enorm bølge etterfulgte et enormt brak som av torden, kom farende opp mot Hippolytos, og at det ut av bølgen kom en enorm okse. Oksen jaget hestene, hestene ble paniske, men Teseus som den gode rytteren han var forsøkte å roe dem. Oksen derimot fikk dem til å snu retning slik at Teseus til slutt falt, og med foten hektet fast i tøylene ble dradd bortover stranden av hoppene sine, fikk hodet slått i en stor stein; Hippolytos var så hardt skadd blitt at det bare var et spørsmål om tid før han kom til å dø. Teseus ba dem sporenstreks om å hente Hippolytos til ham; kongen er likevel fortsatt vaklende: «imellom sorg og glede, ti jeg nærer sky | for guder og for ham som er min egen sønn».

Artemis kommer så til Teseus når han står alene, og forteller hvordan det hele hadde skjedd. Hippolytos var dømt til å dø, og ingen guder kunne ha gjort det om, for blant gudene er det en lov om at ingen guder skal blande seg inn i hva en annen gjør. Kypris (Afrodite) hadde rammet Faidra med en dyp og inderlig elskov og kjærlighet til Hippolytos, og Faidra selv ble offer for ammens renkespill. Hippolytos, prektig og from, hadde sverget en ed på å ikke snakke om hva som hadde skjedd, og det var grunnen til at han aldri utpekte Faidra. Artemis skolder Teseus for å ikke ha fulgt vanlige prosedyrer og la sønnen få anledning til å forsvare seg selv; i stedet handlet Teseus irrasjonelt og dømte sønnen til landsforvisning, og gjennom Teseus’ misbruk av det siste ønsket sitt voldte han sønnens død.

Hippolytos ankommer på båre, og han får endelig (tilsynelatende, det er litt uvisst) se gudinna han har kjærest. Hun beroliger ham, og Teseus og faren forsones. En forklaringsmyte blir også del av tragedien. Artemis forteller:

Til gjengjeld, stakkars venn, for hva du her har lidt,
skal største heder times deg i Troizens by.
Ti før sitt bryllup skal hver jomfru bringe deg
som offer sine lokkers prakt, og stedse skal
den blyge brud med vemodstårer minnes deg.
Og hymner, det til ære, skal til evig tid
de unge møer synge. Aldri skal ditt navn
og sagnet om at Faidra elsket deg, bli glemt.

Et veldig kort sammendrag III:

2011-12-04T11:46:00.001+01:00

Euripides’ (Εὐριπίδης, ca. 480–406 fvt.) Medea

Stykkets persongalleri, lokalisering og handling

Hovedpersonen i stykket er Medea, barnebarn av Helios, solkongen, og barn av kong Aietes av Kolkis. Andre personer i stykket er Jason (navnet skal uttales /JA-så:n/ som på norsk (dog vel og merke med lang sistestavelse), ikke /DZJEI-søn/ som på engelsk, for det skrives på gresk Ἰάσων, Iásōn), han som jaktet på det gylne skinn og fikk Medea ved Afrodites (Aphrodite) Eros’ hjelp forelsket i ham; barna deres; Kreon, kongen av Korint; Aigeus, kongen av Athen; Medeas amme, hovmesteren og et bud, samt et kor av korintiske kvinner. Handlingen utspilles på en åpen plass utenfor Medeas hus i Korint.

Vi får vite fra ammens åpnende klagesang at Medea har sunket hen i en dyp, inderlig sorg over tapet av mannen sin til prinsessen av Korint, og at Medea derfor nærer et inderlig hat overfor ham som etter hvert har begynt å vises mot ungene deres også. Ammen gjenforteller litt av det som skjedde i historien om Jason og jakten på det gylne skinn, blant annet hvordan hun villig drepte og parterte lillebroren sin og kastet likdelene i elva slik at kong Aietes i jakten på henne skulle sinkes fordi han plukket opp restene av sønnen sin. Medeas klagesang blir etterhvert stadig høyere, og vi hører henne forbanne kongen og hans hus:

Å Temis, å Artemis, ser I den tort
jeg arme må lide av ham som jeg bandt
med de dyreste eder, min mensvorne mann?
Å måtte jeg se at han selv og hans brud
ble knust, og at kongsgården styrtet i grus!
De våget å krenke meg, krenke meg først!
Å far! å mitt fedreland, som jeg forlot!
Å bror, som jeg skjendig har myrdet!

Hun kommer etter hvert ut, og hun forbanner mannen sin, Jason, som har forlatt henne, hans ektevidde, til fordel for kongsdattera; en generell klage over kvinnenes skjebne, der menn kan gå til den de måtte ønske, mens de er dømt til å holde seg til mannen sin for å unngå evig skjensel følger. Hun snakker om hvordan mennene hevder kvinnene ikke bør klage, for de lever trygt mens mennene er nødt til å dra i krig, men Medea sier «Det er et feilsyn. Jeg vil heller stå bak skjold | i trende slag enn bare engang føde barn.»

Kongen av Korint, Kreon, kommer gående til dem, og han overbringer budskapet om at hun skal landsforvises grunnet de mange edene hun har sverget mot ham og familien. Medea klarer til slutt å overtale ham til å få bli ut dagen, slik at hun kan etter egen påstand kan få tatt et klokest mulig valg om hvor hun skal dra og få ordnet med barna sine; kongen går med på dette. Når kongen har gått, følger en vekselsang, der planen hennes om å myrde ungene hennes og Jasons kommer frem. Ternekoret uttrykker bekymringen og angsten sin over det de hører, men hun er ikke til å rokke.

Jason ankommer, og hun hisser seg over hans blotte tilstedeværelse. De fører en diskusjon der han prøver å få henne til å forstå at han har gitt henne mer enn hun har gitt ham. Hun var barbar, han tok henne med til hellensk land; hun har gjennom ham lært å skjelne rett og galt, og å følge loven i stedet for å bruke makt; hun har fått et godt rykte på seg og prises for visdommen sin, mens hvis hun hadde bodd der hun før bodde hadde ingen visst hvem hun var. Når det gjelder valgte av å ta imot tilbudet han fikk om å gifte seg med kongens datter, forteller han at han måtte ta det valget for alle deres skyld, for da de kom tilbake Iolkos var de så fattige at de knapt kunne klare seg; ved å vies med kongsdattera sikrer han hennes og barnas fremtid. Hun vil ikke høre på ham, og sender ham til slutt bort. Koret slutter seg til henne, og sier at

Måtte med døden, en venneløs død,
straffes den mann som ei åpner sin sjel
ærlig for den som han kåret til venn!
Av meg skal han aldri bli elsket.

Kongen av Athen, Aigeus, kommer gående, og ham får Medea edsvoren at i hvis rike skal hun alltid være trygg. Hun får vite at grunnen til at han har kommet dit, er for å få hjelp av en vismann til å tolke delfiorakelets svar på hva han skal gjøre for å få barn. Han spør henne deretter hvorfor hun ser så trist ut, og han får vite at det er fordi Jason har valgt å skulle gifte seg med kongsdattera. Aigeus virker forståelsesfull for smerten hun lider, og det er nok mye av grunnen til at han gir henne eden. Etter at kongen har gått, forteller hun til ei av ternene (korføreren) hvordan hun skal knuse Jason. Hun skal be ham besørge at barna får bli værende i landet, og med dem skal hun sende en gave til bruda, ei gyllen krone. Krona skal hun derimot forgifte, slik at kongens datter lider en grufull død. Deretter skal hun sørge for å drepe Jasons og hennes barn, slik at han blir stående både kone- og barnløs. Ternen forsøker å få henne til å gå bort fra bestemmelsen sin, men hun er hard.

Når Jason kommer tilbake, fremsier hun en tilsynelatende hjertefølt beklagelse, hvis mykner ham nok til å høre bønnen hennes om å la barna få bli, noe han naturligvis gjerne ønsker. Han går med på å be den vordende kona hans tale med kongen om dette, siden hun er mer trolig å kunne overtale kongen. Med seg skal barna ta med gaven; forgiftningsplanene til Medea vet Jason ingen ting om. Jason tar med seg ungene og hovmesteren, og sistnevnte kommer senere tilbake og forteller at den kommende bruden har tatt imot gaven og at kongen har akseptert ønsket om at barna skal få bli. Hun synger igjen sin nød om at hun skal måtte drepe sine egne barn, som hun tydelig har like mye kjær som hun hater Jason.

Et bud kommer løpende for å fortelle Medea hva som har skjedd på kongens borg. Bruda tok på seg gaven hun hadde fått, gullkrona laget av solkongen selv, som Medea hadde forgiftet. Spankulerende ute på borgplassen, falt hun plutselig om, og all livskraft så ut til å ha forlatt henne. Krona hadde boret seg fast i henne, og med ett slo flammer ut og brente henne levende. Da kongen kom og så det hele, dattera død, satte han seg ved henne i nøden sin. Da han så forsøkte å komme seg løs, lot det seg ikke gjøre, og jo mer han dro, dess verre ble det for ham:

Han prøvet gang på gang å rette bøyet kne,
men liket holdt igjen, og hvis han brukte makt,
ble kjødet flenget fra hans knokler, stykkevis.
Til sist ble smerten ham for sterk. Den arme mann
gav opp. Omsider sluknet han. Hans liv var endt.
Hos elsket datter ligger nu den gamle far,
to lik! Slikt vanhell kaller tårer frem.

I det kommende går Medea inn i borgen sin, og man kan høre barnas skrik innenfra i det de prøver å unnslippe. Jason ankommer borgen, og Medea kommer til syne på balkongen på en vogn forspent med vingede drager. På vognen ligger liket av barna deres. Han ber på sine knær om å få lov til å stryke barna en siste gang, hun svarer ham å først nå ha gitt uttrykk for kjærlighet til dem, mens han tidligere bare har avvist.

Et veldig kort sammendrag II:

2011-12-04T00:03:00.001+01:00

Sophoklēs’ (Σοφοκλῆς, ca. 497/6 fvt – vinteren 406/5 fvt) Elektra

Stykkets persongalleri, lokalisering og handling

Hovedpersonen i stykket er Elektra, den avdøde kong Agamemnons datter. Medaktørene er Krysotemis, søsteren hennes; Orestes, broren hennes; Klytaimnestra, moren hennes og kong Agamemnons morderske; Aigistos, regjerende konge i Mykene, sittende i setet en gang tilhørende kong Agamemnon, som han bistod i mordet av; Pylades, Orestes’ venn; Orestes’ gamle tjener, til hvem Elektra, da hun skjønte ting holdt på å gå galt, overleverte Orestes; og et kor av kvinner. Stykket foregår utenfor palasset hvori den sittende kong Aigistos og dronning Klytaimnestra med familie holder hus.

Til å begynne med ser vi Orestes, Pylades og den gamle tjeneren i grålysningen. De har kommet til utenfor palasset (i forrige resymé benevnt »borgen«), og får høre hvordan Orestes har fått bud fra Apollon om at han skal hevne drapet på faren sin med list, uten støtte av noen hær. De eniges om at Orestes skal gå til farsgraven og ofre til Agamemnon slik skikken er, blant annet ved å legge igjen en hårlokk, mens tjeneren, som nå har blitt gammel og hvithåret, skal bringe Aigistos og Klytaimnestra beskjed om at Orestes har blitt drept i hesteveddeløp. Orestes og Pylades går deretter bort.

Elektra kommer ut, klagende, og forteller oss hva som har skjedd, og hvordan hun har lidd i så mange år. Koret virker som de støtter henne i sorgen, mens søstra Krysotemis har valgt å være føyende overfor deres felles mor og stefar, og de klandrer begge hverandre for valgene den andre har tatt. Vi får etter hvert vite at Aigistos for tiden er bortreist, og at Klytaimnestra har hatt en vond drøm, om et tre som spiret og bredde greinene sine utover hele riket. Den tofoldige betydningen drømmen har for henne, gjør at hun har forespurt av Krysotemis å ofre på farens grav for henne, noe hun dronninga aldri har gjort før; dette gjør naturligvis Elektra harm, så de eniges om at de i stedet skal skjule offergavene og legge hårlokkene sine på graven. Krysotemis tar seg av dette.

Krystotemis gått, kommer Klytaimnestra ut, og tillater Elektra å fortelle hvordan hun føler det. Elektra prøver å argumentere overfor Klytaimnestra med at det Agamemnon gjorde (ofringen av Ifigeneia), var en handling han ikke kunne velge å gjøre; den var ham pålagt av Artemis som bot for at han hadde drept en kronhjort hun holdt hellig. Hatet dem imellom kommer tydelig fram, og Elektras argumentasjon virker som den finner veien hos Klytaimnestra, hvorpå dronningmora skolder henne.

Mens de står der ute og snakker, kommer tjeneren og overbringer «nyheten» om at Orestes er drept. Han er ikke så lite kreativ heller, og beskriver hvordan Orestes først vant alle løpskonkurransene og var blitt hyllet av alle til stede, for dagen etter å kjøre et kløktig hesteløp, men gjorde en liten feil på slutten av løpet, hvorpå han ble brutalt drept. Tjeneren har med seg aske i ei kobberkrukke til dem, og overbringer dem dette. Det interessante er at han fremstiller det hele for dem som en god nyhet; tydeligvis har det versert en dekkhistorie om at Agamemnon ble drept, ikke myrdet, og at Klytaimnestra hele tiden har levd i frykt for at Orestes skulle komme og hevne drapet. Han blir med Klytaimnestra inn for å fortelle det han vet.

Elektra blir stående igjen ute, og Krysotemis kommer tilbake med et gledelig budskap.

Ja, alt som jeg har sett, skal jeg fortelle deg.
Da jeg kom hen til ættens gravhaug, hvor vår far
er stedt til hvile, så jeg der fra haugens topp
en strøm av nylig ofret melk, og rundt hans grav
var alskens friske blomster strødd med kjærlig hånd.
Jeg undret meg ved dette syn og speidet rundt
om kanskje noe øyenvidne stod meg nær.
Men da jeg intet så, og egnen rundt omkring
var ganske tyst og stille, gikk jeg haugen nær
og så på gravens rand en nyss avklippet lokk,
og da jeg så den, stod som i et blink
et velkjent bilde for min sjel: Jeg så et tegn
fra ham, vår bror Orestes, ham jeg elsker mest.

Naturligvis tror ikke Elektra dette kan være sant, ettersom hun tror hun står med Orestes askeurne i hendene, og søstra blir fryktelig trist når hun hører dette. Men mens de står der i sorgen, kommer Orestes og Pylades (med følge; hvem?) gående, og de gir seg til kjenne når de skjønner at søstrene er de de er, og at kvinnene (koret) som står sammen med dem er til å stole på.

Når de hører noen kommende gående ut fra borgen, sier Elektra så det kan høres inn: «Gå i huset inn, | I fremmede! I bringer jo hva ingen her | vil vise fra seg eller ta imot med fryd». Det er tjeneren til Orestes som kommer ut, og han ber dem dempe seg; han har stått ved døren og hørt dem snakke, og kommet ut for å stoppe dem så de ikke skal avsløres. Orestes går da inn og man kan høre Klytaimnestras jammerskrik når hun drepes, som er forbausende lik de man hørte fra kong Agamemnon ble drept av henne. Gleden er til å ta og føle på når han kommer ut igjen; Elektra og Krysotemis kan endelig være trygge igjen (de hadde hørt planer om at de skulle tas av dage av Aigistos, slik at han ikke lenger behøvde å frykte en fortsettelse av Atrevs-ætten).

En stund etter kommer Aigistos gående – Orestes skynder seg inn mens de ser ham i det fjerne – ferdig med dagens ærender; Aigistos spør den «fremmede» om ryktene han har hørt er sanne, at Orestes er død, og ber om å få se liket hans (det virker som at de, når de snakker om liket av noen, jamstiller et faktisk lik med asken av det). Da kommer Orestes og følget ut med liket av Klytaimnestra tildekt. Aigistos som ikke har sett Orestes siden han var en liten gutt, kjenner ham naturligvis ikke igjen, men skjønner det fort når han tar til side likkledet. Orestes fører ham resolutt inn i palasset igjen, nektende ham å forsøke og snakke seg ut av situasjonen, for å hevne farsmordet på det samme stedet hvor Aigistos det.

Aigistos: Å, må da nu og alltid denne kongeborg
bak sine murer se all Pelopsættens nød?
Orestes: I hvert fall din. Så meget kan jeg spå deg trygt.
Aigistos: Din spådomskunst har ei din far gitt deg i arv.
Orestes: Du sinker oss på veien med for meget snakk.
Av sted!
Aigistos: Gå foran du!
Orestes: Nei, her må du gå først.
Aigistos:For ei å rømme?
Orestes: Nei, for ei å velge selv
din død. Jeg selv skal sørge for at den blir hård.
Ja, dette burde være alle deres straff
som frekt tør trosse lov og rett, å drepes straks.
Da ble vi spart for mangt et grufullt nidingsverk.
Korfører: Å Atrevs’ ætt, hvor meget du led,
før målet var nådd og frihetens lønn
var vunnet ved denne din stordåd!

Et veldig kort sammendrag I:

2011-12-03T20:50:00.001+01:00

Aiskylos’ (Αἰσχύλος, Aiskhulos; ca. 525/524 fvt. – ca. 455/456 fvt.) Orestien

I: Agamemnon

Den første aktens persongalleri består av Agamemnon, drotten beseirende Troja; Klytaimnestra, dronninga; Aigistos, kong Agamemnons fetter; Kassandra, den trojanske kongsdattra med spådomsevner gitt av Apollon, som samtidig fikk forbannelsen at ingen skulle tro på henne fordi hun brøt eden hun hadde gitt Apollon; en vaktmann, en herold og et bud; og oldingkoret. Akten utspilles ved og inne i kong Agamemnons borg.

Bud blir gitt om at danaerne (=argeiene/hellenerne) har seiret og at kongen er på tur hjem i levende livet. Koret hinter frempå at det har foregått ting på borgen som ikke burde ha skjedd, og vi finner etter hvert ut at det er dronning Klytaimnestras forhold til Aigistos som er årsaken til sladderet. Kongen selv er ikke skyldfri, mener Klytaimnestra; under krigstoktet har han av Artemis blitt spurt om å ofre dattera deres, Ifigeneia, for at toktet skal gå vel. Han dette gjørende, grep Artemis inn og (mytene varierer her) enten byttet henne ut med et rådyr på stedet samtidig med at hun ble sendt vekk til ei øy der hun ble herskende eller forvandlet henne til et rådyr, slik at han i uansett tilfelle aldri faktisk ofret dattera deres, og likevel oppfylte gudinnas bud. Klytaimnestra, derimot, vet ikke annet enn at han har ofret dattera si, og nærer forståelig nok et intenst hat for ham, som hun har gått og næret i de ti årene krigen har vart.

Da Agamemnon så kom hjem, ønsket hun ham falskt velkommen hjem, og overtalte ham til å skulle entre borgen deres på purpurfargede tepper. Agamemnon ønsker ikke dette, fordi han mener det bare er guder verdig, og at det også er den formen for pomp og prakt trojanerne ville likt. Han går til slutt likevel med på det, og bringes inn. Kassandra sittende utenfor, nå blitt slavinne av Agamemnon, har fortsatt spådomsgavene sine i behold, og ser hva som er på tur å skje innenfor veggene. Hun våger seg ikke inn først, men går likevel til slutt mot borgen, påkallende Apollon (veienes vokter), etter å ha blitt innkommandert til å bivåne offerhandlingen som visstnok skal gjøres til kong Agamemnons ære. Hun skjønner hva som skal skje, koret spør hvordan hun kan vite det og forteller at de tror henne på det hun sier, samtidig som de roser henne for motet hun viser ved å entre borgen når hun vet at også hun kommer til å lide under Klytaimnestras vrede.

Klytaimnestra dreper Agamemnon ved å fange ham mens han sitter i badet. Aigistos står ved siden hennes mens hun stikker ham tre ganger med sverdet. Koret uttrykket sorgen og gruen som venter dem og landet, nå som kongen deres er drept.

Som en sidekommentar, kan nevnes at Kassandras spådomskunst først avsløres ved at hun ser hva som tidligere har skjedd. Den tidligere kongen, Atreus, Agamemnons far, hadde kastet broren Tyestes ut. I et tilsynelatende forsøk på å forsones, inviterte han ham til festmiddag hos seg, men serverte ham hans egne sønner. Aigistos er Tyestes’ sønn, så at han sammensverger seg med Klytaimnestra for å hevne seg på Agamemnon blir dermed mer forståelig.

II: Sonofferet

Andre akt har flyttet seg til et gravhaugsområde med en danseplass, fjernt fra kongsborgen som man kan se i det fjerne. Persongalleriet består av Orestes, Agamemnons sønn; Pylades, Orestes’ venn; Elektra, Orestes’ søster; Klytaimnestra og Aigistos; Kilissa, Orestes’ amme; en tjener; og et kor bestående av fangne trojanerinner. Senere i akten forflytter man seg først til utenfor borgen, og deretter innvendig.

I begynnelsen av akten befinner Orestes seg ved farsgraven sammen med vennen sin, der han legger en lokk fra hodet sitt på farens grav. Han og Pylades går når de får se et opptog av kvinner komme mot graven. Det er Elektra som har dem med seg, og etter at hun til slutt gjenkjenner Orestes – som først gir seg til kjenne etter å ha sett henne gråte over farens død, og finne hårlokken han la på graven og undre seg over hvem den kan være sin (hvis den er Klytaimnestras må hun fjerne den, men hun fatter tilsynelatende også håp om at Orestes kan ha vært der, særlig etter å ha oppdaget spor på bakken som er besnærende lik hennes egne) – faller hun om halsen på ham. Han forteller at han har lidd i fryktelig fattigdom, og at han nå, etter å ha funnet ut hvilken skjebne Agamemnon har falt for, skal hevne ham, og forteller Elektra hva hun må gjøre for å hjelpe ham med dette.

Orestes og Pylades begir seg til Agamemnons borg, som nå er bebodd av Klytaimnestra og Aigistos, begge ødslende av kongsarven; de ankommer borgen når det nærmer seg kveld. De utgir seg for å være handelsmenn på reising, som har blitt forespurt om å overbringe beskjed om at Orestes er død. Vaktmannen og Klytaimnestra slipper dem inn, slik at de skal få sagt beskjeden mann til mann, som best er; Klytaimnestra gir tjeneren beskjed om å stelle godt ved dem så de kan få satt seg ned og diskutert dødsbudskapet, og hun sier hun selv skal gi beskjed til Aigistos så de får samtalt ordentlig.

Mens Orestes og Pylades venter alene på gangen, kommer Orestes’ amme Kilissa ut, fortvilt over å høre nyheten. Hun gjør det klart at Klytaimnestra hadde skjult et smil mens hun med sorgtynget maske fortalte tjenerskapet nyheten. De gir seg til kjenne for henne, og får overtalt henne til å mote seg opp og sikre at de får talt med Aigistos alene, ikke sammen med bevæpnede vakter slik Kilissa hadde hørt skulle gjøres. Hun drar for å gi beskjeden til Aigistos om at Orestes ønsker å tale med ham under fire øyne.

Når Aigistos og Orestes har kommet for seg selv, er ikke Orestes sen om å hugge ham ihjel. Tjeneren som er der inne løper panisk ut og roper at Aigistos har blitt drept, hvorpå Klytaimnestra ankommer, og til tross for bønner om å slippe vreden hans – «Min sønn, hold inne! Skån dog dette bryst, mitt barn! – men han gjør som Apollon har pålagt ham, og hevner faren sin og besørger moras død. Klytaimnestra skjønner når dette skjer hvorfor hun drømte som hun gjorde natten i forveien, om at hun fødte en slange, som hun tok opp, svøpte og ammet, slangen drikkende både melk og blod fra henne.

III: Eumenidene

Denne akten spilles i det pytiske tempelet (Apollons tempel i Delfi (Delphi)), i Atenes (Athena) tempel i Athen og på Areshaugen, der domsavsigelsen skal gjøres. De medvirkende er Orestes, Klytaimnestras gjenferd, Apollons prestinne, Apollon selv, Atene og et kor av evmenider ((eumenider) hevngudinner), også kalt erinyer (uttalt /e-ri-NY-er/, ikke /e-RIN-jer/).

I begynnelsen ser man prestinnen av delfitempelet. Hun gjør de daglige forberedelsene sine, og man får vite litt om hvordan folk henvendte seg til henne, blant annet ved at man fikk komme til henne i den rekkefølgen loddene sa. Når hun er ferdig med det hun skal gjøre utenfor tempelet og begir seg inn for å starte dagens tjeneste for Apollon, kommer hun derimot løpende ut igjen forferdet og redd; inne i tempelet har evmenidene lagt seg til å sove, påkalt av Klytaimnestras gjenferd. Orestes har nemlig kommet til tempelet for å bli renset av Apollon ved ofring, og Klytaimnestra har forfulgt ham dit. Han blir sendt videre av Apollon til Atenes tempel for å søke tilflukt ved statuen hennes. Klytaimnestra vekker de sovende hevngudinnene og krever at de jakter ned Orestes, noe de villig tar på seg. Apollon forferdes over å se dem der, og man får en forsmak på diskusjonen om hvorvidt moderdrap er riktig når det er for å hevne fadermord, før han sender dem vekk.

Apollon har funnet tilflukt i Atenes tempel, og erinyene har funnet ham. Atene får vite at han allerede er renset for moderdrapet av Apollon, og tilbyr seg å dømme i saken hans. Hun kaller sammen alle de beste borgerne av Athen, og saken føres på Areshøyden. Apollon, som bringer av Zeus’ ord vitner for Orestes, mens erinyene fremmer Klytaimnestras sak (som ikke er til stede). En diskusjon tas opp om hvorvidt mora er betydningsbærende for frembringelsen av et barn til verden. Det hevdes at det er mannen som er planteren av det livbringende frøet, mens kvinnen bare tar vare på barnet i tiden fram til det fødes; Orestes kan dermed ikke anklages for å ha drept sitt eget blod, ettersom Klytaimnestra dermed ikke delte blod med ham. Atene erklærer at dersom det skulle bli lik avstemning skal Orestes likevel vinne saken, ettersom hun, påpekt av Apollon som trumfkortet i diskusjonen med erinyene, er født uten noen som helst kvinnelig innblanding (fullt bevæpnet kom hun, født ut av Zeus’ hode). Apollon minner athenerne på Zeus’ vrede dersom de ikke skulle dømme riktig, mens erinyene minner dem på hvordan de skal herje landet til evig tid dersom de ikke hedres som rett er. Avstemningen blir lik til begge sider, så Atenes avgjørelse frikjenner Orestes.

For å forhindre erinyenes evige forgifting av landet og folket Atene har kjært, lover hun dem at de skal bygges et offersted ved siden av hennes eget, og at de dermed skal bli hedret av hele Athens folk. Fred stiftes med erinyene, og avsluttes med en lovprisning av dem:

Annen strofe: Kom, I ærverdige! Vær for vårt hjemland
mektige venner, vårt nådige forsyn!
Fryd jer på veien ved faklenes skinn!
La jubelrop tolke våre glede!

Annen motstrofe: Pallas’s by har for evige tider
sluttet med fagnende gjester et forbund
vigslet av skjebnens gudinner og Zevs.
La jubelrop tolke våre glede!

Eksamen i antikkens religioner

2011-12-03T01:00:00.001+01:00

Ettersom jeg har lagt ut eksamenen min i antikkens historie (nedenfor), må jeg nesten ta med høstens eksamen i antikkens religion også. Vi hadde to eksamener, én hjemmeeksamen (standard fem-siders) og en skoleeksameen tre dager etterpå. Jeg synes skoleeksamenen gikk bra – jeg skrev ti sider – så jeg håper på B eller bedre. Når det gjelder hjemmeeksamenen, kan du dømme selv ved å lese oppgaven «Sentrale trekk ved religion i den romerske keisertiden».

Eksamen nr. 2 i antikkens historie: Romerriket

2011-12-02T21:47:00.001+01:00

I dag ble jeg ferdig med den andre eksamenen i antikkens historie, HIS-1004. Den første eksamenen, som ble gitt oss tidligere i høst, var om Hellas. Jeg synes jeg skrev en god oppgave, og har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal arbeide videre på den enda, men jeg skal se litt på det nå i jula, tenker jeg, som også med denne oppgaven. Oppgavetekstene jeg har hatt å skrive fra er som følger:

Eksamen om det antikke Hellas:

Gi en kortfattet oversikt over sentrale trekk ved de greske områdenes historie fra ca. 700 f.Kr. til ca. 300 f.Kr. Diskuter hvilke hendelser som har gitt klare brudd i utviklingen, og hvilke forhold som viser klar kontinuitet gjennom hele perioden.

Eksamen om Romerriket:

Hva var de viktigste endringene i Romerriket fra keiser Hadrians tid til keiser Konstantin den stores tid?

Jeg har lastet besvarelsene mine opp på Google Docs så de skal ligge trygt lagret, uten å utsettes for gamle, ustabile platelager. Hvis du vil lese dem, er det bare å laste dem ned.
«HIS-1004 – eksamen 2a – De viktigste endringene fra keiser Hadrian til keiser Konstantins tid»
«HIS-1004 – eksamen 1b – Sentrale trekk ved historien i de greske områdene, ca. 700–300 fvt.»

Latin: bøying av adjektiv

2011-11-30T17:49:00.001+01:00

Åtvaring! Spanande grammatikk fylgjer!

Latīna est gaudium – et ūtilis!

Nå som det nærmer seg eksamen, må jeg nesten ta meg noen runder med grammatikken, så den sitter litt bedre. I repetisjonsforelesninga vi hadde i dag, gikk vi gjennom innrømmelsesbisetninger, relative bisetninger og årsaksbisetninger, alle med konjunktiv; komparativ og superlativ av adjektiv, samt ablativkomparasjon; og vi fikk en liten gjennomgang av bruken av quam. Jeg starter med det siste først:

Bruken av quam i sammenligningskonstruksjoner

Quam brukes i sammenligningende setninger både i positiv, komparativ og superlativ, og har forskjellig betydning avhengig av adjektivgraden.

Betydningen av quam i sammenligningskonstruksjoner i de tre adjektivgradene:

Positiv: «quam» tilsvarer «så» på norsk; eksempler følger:

Quam felix sum!
Så lykkelig jeg er!
Quam pulchra est…
Hun er så vakker…

Komparativ: «quam» tilsvarer «enn» på norsk; eksempler følger:

Augustus in proeliō apud Actium potentior quam Antonius erat
Augustus var sterkere enn Antonius i slaget ved Actium.
Scīmus Augustum potentiōrem in proeliō apud Actium quam Antonium fuisse.
Vi vet Augustus å ha vært (= at Augustus var) bedre i slaget ved Actium enn Antonius.
Voluimus ut Antonius potentior et fortior quam Augustus esset
Vi ønsket at Antonius skulle være mektigere og sterkere enn Augustus.

Superlativ: «quam» tilsvarer «så … som mulig» på norsk; eksempler følger:

Poēta fortūnatissimus vītam quam fēlīcissimam agere vult.
Den svært heldige dikteren vil leve livet så lykkelig som mulig.

Komparativ med ablativ

I stedet for å bruke quam, kan man sette komparasjonsleddet i ablativ, som for eksempel denne enkle setningen:

Voluimus ut Antonius potentior et fortior Augustō esset
Vi ønsket at Antonius skulle være mektigere og sterkere enn Augustus.

Bruken av superlativ

Superlativ kan brukes alene, men er gjerne brukt i gruppekonstruksjoner; gruppa står da i genitiv (tilsvarende antallsgenitiv)

Plato nārrat Socratem sapiēntissimum omnium Graecōrum esse/fuisset
Platon forteller Sokrates å være / å ha vært den viseste av alle grekerne

Gradbøying av adjektiv

Som på norsk gradbøyes adjektiv på latin i kjønn og tall, men på latin deklinerer man dem i tillegg (bøyer dem etter kasus). Et adjektiv i positiv følger deklinasjonsmønsteret for substantiv av 1. og 2. deklinasjon; det samme gjelder adjektiv i superlativ. Et adjektiv i komparativ skal derimot deklineres lik substantiv av 3. deklinasjon, så det får ikke endelsene som tredjedeklinasjonsadjektivene får; det er med andre ord -ĕ i ablativ entall i stedet for -ī og i flertall han- og hunkjønn -um i genitiv i stedet for -ium, og -a i intetkjønn flertall nominativ, akkusativ og genitiv i stedet for -ia.

Bøyningsendelser for adjektiv
Komparativ	m/f		n
Komparativ	-ior^*		-ius
Superlativ	m	f	n
Superlativ	-issimus	-issima	-issimum

Endelsen -ior har egentlig en lang O, men når det bare følger en R etter, blir vokalen som kjent forkortet. Den lange O-en kan man se i de andre kasusendelsene, her vist i NVAGDA-formatet:
fortior, fortior, fortiōrem, fortiōris, fortiōrī, fortiōre; fortiōrēs, fortiōrēs, fortiōrēs, fortiōrum, fortiōribus, fortiōribus.

Når det gjelder adverb, dannes disse ved å tilføye en -ē, -ius eller -issimē. Vær dog oppmerksom på de korte endelsene i facile, bene, male, multum, magnopere, parum, og de spesielle prō og diū.

Her følger et bøyningsskjema visende adjektivene og adverbene i alle gradene. For å spare plass har jeg kun skrevet hankjønnsformene.

Bøyningsmønster for adjektiv
Positiv	trīstis	līber	pulcher	facilis	fortis
Komparativ	trīstior	līberior	pulchrior	facilior	fortior
Superlativ	trīstissimus	līberissimus	pulcherrimus	facillimus	fortissimus
Bøyningsmønster for adverb
Positiv	trīstē	līberē	pulchrē	facile	fortiter
Komparativ	trīstius	līberius	pulchrius	facilius	fortius
Superlativ	trīstissimē	līberissimē	pulcherrimē	facillimē	fortissimē

Endelsen man tilføyer, er altså vanligvis en -ē, men hvis adjektivet er av tredje deklinasjon, tilføyer man heller -iter; når stammen ender på -nt, bare en -er. Jeg har for øvrig tatt med facilis, -is i bøyningen, for å ta med et uregelmessig gradsbøyd adjektiv.

Jeg må lese videre på historie nå, så jeg får gyve løs på bisetningene i morgen. Bisetninger med konjunktiv er, i mine øyne, vanskelig. Det er fryktelig mange av dem, så forhåpentligvis hjelper det å skrive en post om det for å forberede meg til eksamen. Vi får se hvordan det går. Nå skal jeg lese på antikkens historie, for oppgaven må inn på fredag.

Instruktør på godt og vondt

2011-11-29T20:29:00.001+01:00

En av de viktigste tingene i livet mitt, er treninga. Jeg stortrives som instruktør, som formidler, og ut fra tilbakemeldingene jeg får, virker det som elevene mine er fornøyde også. Jeg har for så vidt også fått noen henvendelser, men det er lenge siden nå, fra gamle elevers foreldre, som har uttrykt hvordan ting har forandret seg etter at jeg ikke lenger har hatt ungen deres. Men det er ikke alltid alt med å være instruktør oppleves bra.

En av utfordringene er når man har en elev man ikke helt kommer overens med, noe som selvfølgelig kan skje; vi er alle ulike mennesker, og det er ikke alltid kjemien stemmer. Hvordan skal man håndtere det? Etter min erfaring er det to ting man kan gjøre. For det første må man sørge for å opptre profesjonelt i forhold til denne eleven; man må være tydelig på at man er vedkommendes instruktør, og at det følger med noen krav til eleven for hvordan vedkommende kan tiltale instruktøren sin, og når det sømmer seg å ta opp problemer. For det andre må man være villig til å jenke seg dersom man ser at eleven ikke forstår hva en snakker om. Med dette mener jeg ikke at man skal tillate seg å slakke på reglementet for forholdet mellom elev og instruktør (hvis jeg ikke tar feil: 사제지도 – «사제» betyr i hvert fall «lærer og elev»), men at man må velge kampene sine med omhu. Dersom det ikke er av betydning for elevens videre utvikling, ignorer det. Dersom man som instruktør mener at dette er noe eleven må korrigere, instruér det ved å være et godt forbilde.

Av og til, derimot, er eleven ikke i stand til å endre seg. Eleven må da holdes igjen; en elev som ikke er moden for å gradere seg, skal ikke gradere seg. Dette er viktig, og det er gjennom dette man som instruktør viser om man er moden til oppgaven sin.

知彼知己，百戰不殆；不知彼而知己，一勝一負；不知彼，不知己，每戰必殆

Hvis du kjenner fienden din og du kjenner deg selv, seirer du fryktløst hundre ganger;
kjenner du ikke fienden, men kjenner deg selv, seirer og taper du like mye;
kjenner du ikke fienden og kjenner heller ikke deg selv, kommer ethvert slag til å tapes.

— Sun Tzu

Eksamen: Antikkens religioner

2011-11-26T11:52:00.001+01:00

Jeg har akkurat fullført hjemmeeksamen i REL-1014. Oppgaven min ble grei nok; jeg skulle ønske emnet var bedre lagt opp, slik at man hadde et bedre grunnlag til å besvare oppgaven. De som måtte ha interesse av det, kan laste ned oppgaven min via Google Docs, så får dere se om det går an å lære litt om «Sentrale trekk ved religion i den romerske keisertiden».

Jeg sov femten timer natt til i dag. Jeg forsøkte å få noe gjort i går, men det lot seg ganske enkelt ikke gjøre. Jeg sovnet før Simpson’s startet – så trist! – og Kjersti kom og hjalp meg til sengs i syv-tida. Jeg var tidlig på’n i dag, og har fått gjort litt smått her hjemme, blant annet snakket med Robert. Nå er det av gårde til bybiblioteket, så får jeg se om lesinga blir effektiv. Pensumet er stort, synes jeg, og består av titlene

James B. Rives, Religion in the Roman Empire, Blackwell Publishing, 2007;
Jon D. Mikalson, Ancient Greek Religion, second edition, Wiley-Blackwell, 2010;
Luther H. Martin, Hellenistic Religions: An Introduction, Oxford University Press, 1987;
og selvfølgelig det obligatoriske kompendiet REL 1014: Antikkens religioner, Universitetet i Tromsø, 2011, bestående av to primærtekster (gresk og romersk) og to artikler (ibidem).

Alt dette må kunnes til mandag. Når mandagen er over, er det lesing for skriving av hjemmeeksamen i antikkens historie, for deretter å forberede seg på antikkens litteratur og latinsk syntaks.

Herved ønsker jeg meg selv lykke til på mandag, og de to gjenstående ukene. Etter det: Filippinene!

D&D: Noen morsomme monster

2011-11-22T01:10:00.001+01:00

23.11.2011: Jeg har oppdatert posten med to nye monster; i denne omgangen er det orkzombien og orkjegeren som har fått spalteplass. I den siste oppdateringa blir sistemenn, goblinprestene, lagt til. Jeg tror for øvrig at jeg skal kjøre dette eventyret på Roberts karakter også. Det blir nok kjempeartig!

22.11.2011: Jeg har oppdatert posten med to nye monster. Flere kommer etter hvert.

21.11.2011: Jeg kommer til å fortsette på denne posten i morgen. Akkurat nå er jeg klar for senga, så vi skrives og leses, folkens!

Hvis du spiller i Mammutgruppa (Imladrisgruppa)…

… se elegant forbi denne posten frem til du har spilt ferdig eventyret. Det kommer flere saker her som avslører de videre hendelsene.

Campaign Cartographer 3

City Designer 3

Dungeon Designer 3

Mammutgruppas eventyr

Jeg har laget et ganske så flott kart (synes jeg selv), og spillerne begynner forhåpentligvis å få en følelse av hva de har i vente. Jeg tenkte jeg skulle passe på å legge ut et bilde av kartet, så kan de som vil ta kontakt med meg dersom de har lyst på en kopi av det i full størrelse. Adressen min er som alltid the1cannedmankrøllalfagmailprikkcom. Jeg skal for øvrig skrive en post om de glimrende programmene vi har skaffet oss fra ProFantasy (Campaign Cartographer 3, City Designer 3 og Dungeon Designer 3), programmer jeg på det sterkeste kan anbefale.

Tanken bak historia, er at de har kommet over en såkalt veipatrulje, altså en gruppe orker og gobliner som avkrevde dem tollpenger for at de skulle få lov til å dra videre på veien. Veien er lite trafikkert, men for de som trenger å komme seg raskt sørover og våger å ta sjansen, er det fortsatt et interessant alternativ. Ved å knerte disse skapningene kunne de følge sporene av dem og greide til slutt å lokalisere hulen deres. Der inne er det en goblinprest som driver og lager skjeletter og zombier av de tapte soldatene hans (hovedsaklig av gobliner, men også en og annen ork). Hovedfiendene som må bekjempes er altså en goblinprest, noen goblinsersjanter (tyver og stridsmunker som er glimrende i nærkamp), noen orker (krigere, veltrente) og prestens små horder av skjeletter og zombier (som nevnt både av snille reisefolk, men også av hans egne krigere, altså av gobliner og orker). Siden han har et par tyver med seg, er det satt ut en og annen felle i komplekset hans, og det er allerede rigget for forsvar. Siden de er litt ekstra godt forberedt, får spillerne en bonus på 10% av alle XP de har tjent på eventyret når de har fullført det, i tillegg til store mengder skatter.

Nye (varianter på kjente) monster

Noe de allerede har møtt på, er goblinzombier. Jeg har tenkt meg dem som goblinene vanligvis er (forskjellen mellom en koboltzombie og en goblinzombie er minimal, men en og annen forskjell er det likevel å se. Goblinzombiene har fått beholde lærrustningene sine, men de har ikke skjoldet sitt, så de er litt vanskeligere å treffe og de kan uproblematisk bruke begge angrepene sine. Jeg kommer sannsynligvis til å bytte ut morgenstjerna (eller muskatblommen, som den egentlig kalles på norsk) med noe mer interessant og passende. Ei sølvbelagt stridsklubbe kunne vært morsom; den har eksakt samme angreps- og skadeverdier som muskatblommen, men er litt mer spesiell. Hvorfor ikke?

Skjelettene er det litt fart over. Jeg tror de kommer til å bli rimelig overrasket når de møter på dem, og ser frem til å se hvordan de løser det. Slik jeg har forstått malen, beholder de klassen de opprinnelig hadde, så de dermed kan bruke de aktuelle våpnene. Skjelettene er raske og vanskelige å treffe, så det kan bli noen interessante kamper.

Goblinzombier
Size/Type:	Small Undead (goblin)
Hit Dice:	2d12+3 (16 hp)
Initiative:	+0
Speed:	30' (6 sqs.)
Armor Class:	14 (+1 size, +0 Dex, +1 natural, +2 leather armor), touch 12, flat-footed 14
Base Attack/Grapple:	+1/−3
Attack:	Morningstar +2 melee (1d6) or slam +2 melee (1d4) or javelin +3 ranged (1d4)
Full attack:	Morningstar +2 melee (1d6) and slam −3 melee (1d4); or javelin +3 ranged (1d4)
Space/Reach:	5'/5'
Special Attacks:	–
Special Qualities:	Darkvision 60' (Ex); damage reduction 5/slashing (Ex); single actions only (Ex)
Saves:	Fort +0, Ref +0, Will +3
Abilities:	Str 13, Dex 11, Con –, Int –, Wis 10, Cha 1
Skills:	–
Feats:	Toughness
Environment:	Any land or ground
Organization:	Any
Challenge rating:	½
Treasure:	None
Alignment:	Always neutral evil
Advancement:	–
Level adjustment:	–

Goblinmunkeskjeletter
Size/Type:	Goblin Monk Skeleton
Hit Dice:	1d12 (6 hp)
Initiative:	+6
Speed:	30' (6 sqs.)
Armor Class:	14 (+1 size, +2 Dex, +1 natural), touch 13, flat-footed 12
Base Attack/Grapple:	+0/−4
Attack:	Handaxe +0 melee (1d4) or claw +0 melee (1d3) or shuriken +2 ranged (1)
Full attack:	2 handaxes +0 melee (1d4) or 2 claws +0 melee (1d3) or 2 shurikens +2 ranged (1)
Space/Reach:	5'/5'
Special Attacks:	–
Special Qualities:	Darkvision 60' (Ex); immunity to cold (Ex); damage reduction 5/bludgeoning (Ex)
Saves:	Fort +0, Ref +0, Will +0
Abilities:	Str 11, Dex 15, Con –, Int –, Wis 10, Cha 1
Skills:	–
Feats:	Improved Initiative
Environment:	Any, usually same as base creature
Organization:	Any
Challenge rating:	⅓
Treasure:	None
Alignment:	Always neutral evil
Advancement:	–
Level adjustment:	–

Det er klart jeg må ha med orkene også. Jeg ser for meg at presten har laget noen tøffe zombier eller skjeletter av dem òg, men det er begrenset hvor mange han kan lage. Animate Dead er en Clr3-magi, så det er bare to løsninger på det: enten er presten som styrer dem Clr5, eller så har han fått seg en stav e.l. som lar ham animere dem. I uansett tilfelle kan han ikke kontrollere mer enn 4HD per nivå han er, så én løsning for å ha flere til stede, er at det er to av dem, og ut fra hvordan kartet er utformet, kan det være en prest til i fengselscellerommet. Hvorfor ikke? Jeg kan med to goblinprester på nivå 3 ha opptil 24 HD med skjeletter og zombier.

Hva så med orkene? Én nytte jeg ser for meg at de kan ha, er som jegere. Det kan ikke være for mange av dem, men noen må det være, så jeg tenkte at hvis de er jegere nivå 1, kan det i hvert fall være et par–tre av dem; og så noen ordinære.

Orkezombier
Size/Type:	Medium Undead (orc)
Hit Dice:	2d12+3 (16 hp)
Initiative:	−1
Speed:	30' (6 sqs.)
Armor Class:	14 (+0 size, −1 Dex, +2 natural, +3 hide armor), touch 9, flat-footed 14
Base Attack/Grapple:	+1/+1
Attack:	Heavy pick +5 melee (1d8+6) or slam +5 melee (1d6+4) or throwing axe +0 ranged (1d6+4)
Full attack:	Heavy pick +5 melee (1d8+4) and slam −1 melee (1d6+4); or throwing axe +0 ranged (1d6+4)
Space/Reach:	5'/5'
Special Attacks:	–
Special Qualities:	Darkvision 60' (Ex); damage reduction 5/slashing (Ex); single actions only (Ex)
Saves:	Fort +0, Ref −1, Will +3
Abilities:	Str 19, Dex 9, Con –, Int –, Wis 10, Cha 1
Skills:	–
Feats:	Toughness
Environment:	Any land or ground
Organization:	Any
Challenge rating:	½
Treasure:	None
Alignment:	Always neutral evil
Advancement:	–
Level adjustment:	–

Orkjeger
Size/Type:	Ork Ranger 1
Hit Dice:	1d8+1 (5 hp)
Initiative:	+1
Speed:	30' (6 sqs.)
Armor Class:	14 (+3 hide armour, +0 size, +1 Dex), touch 11, flat-footed 13
Base Attack/Grapple:	+1/+1
Attack:	Heavy pick +3 melee (1d8+3) or throwing axe +2 ranged (1d6+3)
Full attack:	Heavy pick +5 melee (1d8+3) or throwing axe +2 ranged (1d6+3)
Space/Reach:	5'/5'
Special Attacks:	–
Special Qualities:	Darkvision 60' (Ex); light sensitivity (dazzled in bright sunlight and daylight; favoured enemy (humanoids: humans) +2 damage and +2 bonus on Bluff, Listen, Sense Motive, Spot, and Survival checks when using these skills against creatures of this type; Track; wild empathy
Saves:	Fort +3, Ref +3, Will +0
Abilities:	Str 15, Dex 12, Con 12, Int 12, Wis 11, Cha 2
Skills:	28 skill points: Climb (Str) +6, Craft (weaponsmithing) (Int) +5, Handle Animal (Cha) +0, Heal (Wis) +2, Hide (Dex) +3, Knowledge (nature) (Int) +3, Listen (Wis) +2, Move Silently (Dex) +2, Spot (Wis) +2, Survival (Wis) +4, and Use Rope (Dex) +2
Feats:	Armour proficiency (medium)
Environment:	Temperate hills
Organization:	Gang (2–4), squad (11–20 plus 2 3rd-level sergeants and 1 leader of 3rd–6th level), or band (30–100 plus 150% noncombatants plus 1 3rd-level sergeant per 10 adults, 5 5th-level lieutenants, and 3 7th-level captains)
Challenge rating:	1
Treasure:	Standard, forslag: heavy pick, 5 throwing axes, hide armour (= 54 SK 6 sp); og potion of cure light wounds; eller everburning torch, 40 SK 384 sp; eller silver belt (52 GK); eller 384 sp 420 kø
Alignment:	Often chaotic evil
Advancement:	By character class
Level adjustment:	+0

Det er så klart noe som gjenstår, og det er den store sjefen sjøl. Vel, stor og stor, jeg snakket overfor om to goblinprester (det må vel nesten være maglubijetprester i så fall (eng.: Maglubiyet). Litt ekstra interessant blir det hvis jeg gjør dem tydelig ulik hverandre. Neste oppdatering burde fullføre posten med statistikker for dem.

Prøvelser i prøvetida

2011-11-21T22:41:00.001+01:00

Dagene nå går med til lesing, lesing og enda mer lesing. Jeg har lest godt og vel halve den siste pensumboka i historie, og i morgen skal jeg starte på religionslesinga; innleveringa av eksamen i antikkens religion er på fredag, så det er ikke mye tid igjen, særlig siden vi har siste samling i antikkens historie torsdag og fredag, så hele de dagene går bort til det. Jeg håper jeg greier å lese til og skrive ferdig eksamen innen onsdagskvelden. I uansett tilfelle er det en fin måte å få tida til å gå – og tankene til ikke å gjøre det.

Jeg hadde første psykologtime på lang tid i dag. Etter eget ønske hadde jeg fått ei dame å prate med igjen, for jeg synes ikke det var helt behagelig å prate med en mann om det; i tillegg synes jeg ikke han jeg hadde var den rette for å hjelpe meg å arbeide meg mot ei løsning. Det var en merkelig opplevelse jeg hadde i dag. Hun spurte meg ut om litt av hvert – det var i grunn ganske behagelig, det å møte en behandler som tok litt styringa – og kom til å spørre meg om jeg hadde mistet noen som var kjær for meg. Jeg snakket om onkel Øyvind, og, tolv år etter, kom følelsene endelig fram for første gang. Det var befriende, vanskelig, godt, fælt… Jeg har hatt noe å tenke på resten av dagen.

Så hvordan har jeg det egentlig? Treninga i dag var veldig god. Jeg hadde det veldig fint, og mestret det meste godt synes jeg. Ronny Theodorsen og jeg øvde sammen på toveis énsteg, og det var ei veldig god økt med masser av fin kontakt mellom angrepene og blokkene. Jeg var i det hele tatt i svært godt humør. Da sistemann gikk fra garderoben, derimot, falt det sammen. Jeg ble stående ganske lenge, lenende mot veggen, før jeg hørte Silje-Maris stemme skape godstemning inne i treningshallen og hørte hvor glad og ivrig hun var; da tok jeg meg sammen og dro av gårde. Jeg lot være å sykle hjem; jeg tenkte det var det beste, også fordi det hadde regnet og blitt utrolig glatt.

Jeg kom hjem med den vanlige bussen, dro en tur på butikken og kjøpte meg noe godt å kose meg med, dro hjem, spiste mer av pizzaen jeg bakte, så Crank sammen med Kjersti, dro en ny tur ned på butikken og kjøpte eksamensskrivegodter til Kjersti og ei ny flaske brus til meg selv. Jeg trengte å få skrevet dette, så herved tilbys en beklagelse til de som måtte snuble over det.

D&D: Fantastisk forsvar

2011-11-21T02:59:00.001+01:00

Foranledning

I den forrige posten min skrev jeg om diverse grep jeg gjorde for å forsøke å få en god flyt rundt bordet. Vi spilte i dag også – jeg lagde en vel mottatt pizza til alle sammen, for øvrig – og jeg ser at jeg har en del å gå på. Det ble to kamper bare, men effektiv spilletid var nok ikke mer enn fire timer, for vi startet ikke på ordentlig før rundt halv sju.

Én av tingene vi skulle eniges om før spillestart, var hvilke fordeler man skulle få hvis man fikk naturlig 20 på forsvarskastet. For å involvere alle litt mer mens kampene går, bruker jeg d20 + forsvarsmodifikatorer, i stedet for den normale 10 + forsvarsmodifikatorer. Det vi kom fram til så ut som følger:

Definisjon av Fantastisk forsvar

Beskrivelse

Av og til, i kampens hete, hender det at en helt evner å forsvare seg bedre enn hva som normalt sett er mulig; dragens hale kommer svingende mot eventyreren, hvem står travelt opptatt med å forsvare seg mot den nærmest uslåelige horden av onde medhjelpere som dragen har manet frem, men likevel føler helten angrepet komme, og reagerer nærmest før det inntreffer. Dette kalles for et Fantastisk forsvar.

Regler

Forutsetningen er at spillerne og DM-en har blitt enige om å erstatte det statiske tallet 10 i beregningen av rustningsklasse (RK/AC) med et d20-terningkast; dette kastet, alle bonuser og straffer inkludert, er forsvars(terning)kastet. Normalt sett skjer det intet spesielt; man kaster terningen og legger til de forskjellige bonusene eller straffene man måtte ha, men på et terningkast resulterende i en naturlig 20 endres spillereglene.

Et forsvarskast på naturlig 20 betyr i alle tilfeller at man greide å forsvare seg, og kastes om igjen; alle bonuser/straffer legges til som ved et normalt forsvarskast. Dersom man ikke får en bekreftelse, dvs. man får ikke et resultat som er høyt nok til å forsvare seg mot angrepet (angrepet kastes ikke på nytt), får man kun halv skade av angrepet og ingen ting mer skjer. Man får selvfølgelig ingen skade dersom det samlede resultatet av det første forsvarskastet, det man fikk naturlig 20 på, var nok til å forsvare seg.
Dersom man får bekreftet omkastet, altså det samlede resultatet er nok til å forsvare seg mot angrepet til motstanderen, greide man å forsvare seg mot angrepet og leste motstanderens angrep så godt at man kan velge ett av alternativene nedenfor.

Fantastisk forsvar lar spilleren velge å

enten: kontre – man får med andre ord et attack of opportunity – men uten muligheten til å følge på angrepet med cleave eller lignende;
eller: kaste initiativ mot motstanderen med en +5-bonus, og dersom man vinner får motstanderen nytt initiativ ett poeng under en selv fordi han blir så tatt på senga av den fantastiske fektinga/pareringa/unnvikelsen ens (han får ikke et nytt angrep samme runde, naturligvis);
eller: kreve at motstanderen kun får gjøre en partial action neste tur, altså én move action eller én standard action;
eller: bruke det fantastiske forsvaret til å skremme motstanderen – man får kaste intimidate mot motstanderen med en +5-bonus, og hvis man vinner blir han shaken i en runde;
eller: bruke det fantastiske forsvaret til å prøve å få motstanderen til å gi seg – man får kaste diplomacy mot motstanderen med en +5-bonus (så i stedet for −10 (siden det er et hastet forsøk på diplomati), får man bare −5), og hvis man vinner skifter han innstilling fra fiendtlig til likegyldig (øvrig forbedring av innstilling må gjøres etter kampens slutt) og man kan avslutte kampen hvis ønskelig;
eller: motstanderen mister Dex til AC neste runde.

Eksempler

Vi var enige om at denne lista burde dekke alle klassenes ferdigheter tilstrekkelig godt. Her er noen eksempler på forskjellige resultat:

Spilleren kaster forsvarskastet, får 20 på terningen, som gir en total på 27; angrepet var på 28. Spilleren forsøker å bekrefte forsvarskastet og får 26. Spilleren får halv skade av angrepet fordi han fikk en naturlig 20 til å starte med.
Spilleren kaster forsvarskastet, får 20 på terningen, som gir en total på 27; angrepet var på 25. Spilleren forsøker å bekrefte forsvarskastet og får 21. Spilleren får ingen skade av angrepet siden startresultatet var nok til å forsvare seg, men han greide ikke å bekrefte forsvarskastets naturlig 20-suksess, så han får ingen ekstra fordeler.
Spilleren kaster forsvarskastet, får 20 på terningen, som gir en total på 27; angrepet var på 25. Spilleren forsøker å bekrefte forsvarskastet og får 26. Spilleren får ingen skade av angrepet siden startresultatet var nok til å forsvare seg, og han greide å forsvare seg fantastisk godt, og kan derfor velge mellom de seks alternativene for hvordan han vil utnytte det.

Dette ble visst nok en post ikke omhandlende det jeg egentlig la meg til for å skrive om, men det kommer vel etterhvert.

D&D: Mammutgruppa

2011-11-11T23:59:00.000+01:00

Den tidligere posten om Mammutgruppa, «D&D: Den første storgruppa mi».

Overskrifta viser navnet jeg har valgt på den nye gruppa jeg skal kjøre, og første spillkveld er på søndag med oppmøte klokka fire. Jeg har brukt mye tid nå i kveld på å fundere på hvordan jeg skal få dem i gang, og har en del idéer. Jeg har naturligvis også tenkt mye på hvordan få en god flyt i spillet, ikke minst for å hindre disse evigvarende kampene som er den største trusselen mot en vellykket D&D-kveld. Og så har jeg sikkert noen flere tanker jeg kommer på underveis.

Grep for å sikre god flyt rundt bordet

Sosialt

En av tingene jeg avtalte med spillerne for at dette skulle bli morsomt for alle, var hvordan vi skal håndtere de uunngåelige handleturene i landsbyene. Jeg liker dem som DM, og også som spiller. Som DM er det muligheten jeg får fra spillerne til å skape en troverdig, interessant og underholdende verden rundt dem, derfor har jeg i tidligere kampanjer ikke hatt noen skrupler med å la dem sulle rundt og utforske. Det blir derimot noe helt annet når vi blir ni stykk rundt bordet (meg inkludert). Jeg bestemte meg derfor for at én eller to spillere får benytte tiden til å rollespille handleturene sine, mens resten enten forteller meg i listeform eller skriver det til meg på en lapp, hvorpå de får tilbakemelding på resultatet umiddelbart. Dette gjør at alle får hver sin gang der de får spilt ut karakterens møte med forskjellige personer, mens vi samtidig et spill med god flyt.

Et annet viktig knep for å få til dette, var naturligvis å besørge alles gjennomtenking av hvem karakteren deres er. De har alle blitt spurt om å skrive en bakgrunnshistorie til karakteren sin, og jeg gir spillerne mine bonus-XP for å gjøre dette. Gulrøtter virker som regel bedre enn spanskrør, og det ser svært så lovende ut så langt.

Kamp

Flere muligheter bød seg til å gjøre kamp raskt, effektivt og interessant. Det første knepet er selvfølgelig at folk kaster treff og skade samtidig. I tillegg velger jeg å stole på folk, og ber dem om å gjøre kastene på forhånd, slik at de har alt klart når det blir deres tur; dog jeg lurer på om jeg likevel skal gjøre dette siste, for det er litt kjedelig å miste mye av tiden sin. Mye kan spares på at alle har satt seg godt inn i hvordan kamp virker, så de må nødvendigvis gjøre seg godt kjent med reglene som er aktuelle for deres karakter, og vite hvilke modifikatorer de må ta hensyn til. Dersom de har lagt sammen alt på forhånd, blir alt mye enklere.

Jeg vet dette kan se ut til å virke mot sin hensikt, men jeg skal samtidig be spillerne mine om å kaste flere terninger. I tillegg til de vanlige kastene, skal alle spillerne kaste forsvarskast. Forsvarskastet er lik d20 + rustningsbonusene, altså AC − 10. Det tar litt lenger tid å gjennomføre kampene, men til gjengjeld kan man banne på at spillere som vanligvis nesten ikke får vært med – bare står på sidelinjen og slynger av gårde en stein hvert tiende sekund – plutselig blir atskillig mer involvert. Dette gir meg også muligheten til å si hva de må slå på forhånd, så spenningen i kritiske øyeblikk blir enda større; «Overlever magikeren vår? Ja!» I tillegg til dette, kommer jeg til å be magikerne om å kaste d20 + maginivå + egenskapsbonus for å avgjøre styrken på magien deres. Alle disse ekstra tilfeldige tallene blir mer risikable for spillerne, men det gjør spillet mer spennende og underholdende (håper jeg) for dem.

For å i tillegg gjøre spillet mer cinematisk, kommer jeg til å bruke liv- og skadesystemet beskrevet på d20 SRD. Alt blir litt farligere, men siden de er såpass mange, håper jeg det likevel skal fungere. Når det kommer til stykket er det vanlige HP-systemet veldig kunstig, og gjør det vanskelig for spillerne å få et realistisk bilde av situasjonen.

Hvordan skalere eventyrene

Jeg har måttet lese en del, og det jeg har kommet frem til som ser ut til å være den beste løsningen, er å tenke på gruppa som to grupper av standardstørrelse spillende sammen. Dette er hvorfor:

Systemet for CR og EL baserer seg på tanken om ei velbalansert gruppe på fire spillere. Et monster som har en CR på 1 er en passende utfordring for dem; det forventes å bruke ca. 20% av spillernes ressurser, både i form av potensiell skade på utstyr, forbruk av magiske gjenstander som helbredende drikker og magiske ruller, og spillernes egne magier, helse og energi. Når du dobler antallet spillere, burde de ikke da kunne håndtere dobbelt så vanskelige monster? Svaret er nei. Den enkelte spilleren er fortsatt like svak, så sjansen for at heltene dør, er betydelig større.

Man bør i stedet øke antall monster. Fire spillere med roller på nivå 1, bør få kamper liggende tett rundt EL 1; åtte spillere med roller på nivå 1, bør dermed få kamper liggende tett rundt EL 2. En standard ork er en simpel soldat med en CR på bare en halv, så to stykk blir en passende utfordring for fire nivå 1-spillere. Motstanderne i kampen kan listes opp slik (her kun med én av gruppas helter, krigeren):

Sammenligning av orkene og krigeren i et slag
	Orkene (2)	Spillerne
Bonus på treff:	+1	+1
Styrke (str):	Etter all sannsynlighet +3 (17 er normalstyrken for orkene).	En spillers kriger bør i hvert fall ha 14 i styrke, altså +2.
Smidighet (dex):	Etter all sannsynlighet +0 (11 er normal smidighetsverdi for orkene).	En spillers kriger har ofte bare 13 i smidighet, altså +1.
Utholdenhet (con):	Etter all sannsynlighet +1 (12 er normalutholdenheten for orkene).	En spillers kriger bør i hvert fall ha 14 i utholdenhet, altså +2.
Rustning:	Etter all sannsynlighet en forsterket lærrustning som gir +3 i bonus.	En spillers kriger bør i hvert fall ha ei ringskjorte, altså +3.
Treff:	+4	Sannsynligvis +4 (inkludert +1 for våpenfokus).
Skade:	2d4+4 (krumsverd)	1d8+3 (langsverd).
Rustning:	13	14
Helse:	1d8+1 = 5	1d10+2 = 12

Med disse tallene blir kampens mest sannsynlige utfall slik:
	Orkene	Menneskekrigeren
Initiativ:	10	15 (forbedret initiativ)
Runde 1, mkr.:		Slår orken, får 14, gjør 7 i skade. Orken er død.
Runde 1, orkene:	Den andre orken slår, får 14, treffer og gjør 7 i skade.
Runde 2, mkr.:		Slår den andre orken, får 14, gjør 9 i skade. Den andre orken er død.

Som man ser, er en slik trefning ikke bare bare for ei lita gruppe. Krigeren har mistet 9 av 12 i helse, og presten eller druiden (som de forhåpentligvis har med seg) må kaste to cure light wounds for at han skal kunne bli helt frisk; helbrederne har da sannsynligvis ikke flere nivå 1-magier å ta av lenger da, så gruppa har brukt store deler av ressursene sine på kampen.

Hvis disse orkene hadde møtt på ei gruppe med åtte spillere, og jeg hadde økt nivået på utfordringa med å gjøre dem tøffere, altså ved å gjøre dem også til krigere, da hadde de fått det samme utgangspunktet som menneskekrigeren. To slike krigere hadde vært svært mye farligere. Mennesket hadde måttet bruke i snitt fire runder på å bekjempe dem; de hadde etter all sannsynlighet slaktet ham, før så å være klare til å gyve løs på neste stakkar i gruppa. Man må med andre ord være svært forsiktig med å øke nivået på utfordringen med å gjøre monstrene tøffere enn spillerne. Det er da mye bedre å heller gi dem flere motstandere. Det blir morsommere for spillerne, de mestrer mer, og alt det harde arbeidet de har lagt i karakteren sin går ikke til grunne etter ti sekunder kamp.

Når det kommer til stykket, er det viktigste at alle har det morsomt rundt bordet. Jeg håper jeg skal være klar for det nå, etter å ha fått tenkt såpass lenge (skrivingen av denne posten tok ei stund), lest meg opp litt på fagstoffet, og planlagt eventyret.

Morgendagen

Planen min for lørdagen er å lese gjennom eventyret en gang til, planlegge hvordan jeg skal introdusere dem for hverandre, dra til Grønnåsen og øve orgel så jeg er klar til spilleoppdraget på søndag, for så å dra hjem og hjelpe Kjersti og gjøre alt klart til søndagens spillekveld. Jeg ønsker herved meg selv lykke til.

Puh! Nok en lang, lang post, som garantert kun er interessant for meg. Men det er jo derfor jeg har bloggen min – for min egen del.

Rollespill, unger og språk og det glimrende Fabula

2011-11-09T19:27:00.000+01:00

Språk og rollespill

Språk er fascinerende. Makten språket har over oss er udiskutabelt stor; gjennom språket vårt uttrykker vi hvem vi er og hva vi mener om verden rundt oss, og det er dessverre lett å…ta lett på det. Jeg synes det er viktig at man er bevisst på hvordan man snakker, hvordan man uttrykker seg, hvordan man legger tankene sine frem for andre.

Mattie fra Alt for Norge – et glimrende eksempel på en som med letthet sjarmerer folk i senk ved å respektere dem gjennom å helhjertet forsøke å mestre språket deres.

I kampanjene jeg kjører, legger jeg stor vekt på språkbruken til karakterene. For det første ønsker jeg at karakterene skal unngå engelsk, særlig siden alltunge – common tongue på engelsk – nødvendigvis er på norsk for norske spillere. I en slik verden fins det selvfølgelig ikke noe språk som heter engelsk, så hvorfor skal karakterene benytte det? Spillere som ønsker å leve seg litt ekstra inn i karakteren sin blir i tillegg belønnet for det dersom de understreker hvilket språk de sier noe på, når det er relevant. Dersom en karakter kommer i tale med en alv og karakteren kan språket, er det selvfølgelig hyggelig for alven at karakteren taler til ham på hans eget språk, på samme måte som vi i hverdagen synes det er sjarmerende og hyggelig at utlendinger prøver å lære seg norsk.

Jeg har i kampanjene mine valgt å sette alvisk, dvergisk, orkisk og hobbitsk til likt Tolkiens skaperverk. I tillegg har jeg en gruppe dverger i det kalde nord som snakker norrønt, slik at man får litt variasjon (i tillegg får dvergene meg til å tenke på barske vikinger; alle dverger lærer begge dvergemål fra de kan snakke, så det er ikke noe problem. De som velger dvergisk tunge som bonusspråk, derimot, må bestemme seg for hvilket av målene de snakker. Når det gjelder drakonisk, har jeg valgt å sette det til latin; en karakter som kan drakonisk får en lapp med det som blir sagt på drakonisk står.

Nå er det ikke slik at spillerne tvinger til å svare på samme måte tilbake. De som ønsker kan gjerne krydre spillet med å finne et par fraser innen de forskjellige språkene de kan. Dette belønner jeg naturligvis, for det bidrar til stemningsoppbyggingen. Dersom spillerne presiserer at de sier noe på et spesifikt språk, og så sier det på norsk, er det naturligvis også glimrende. Språket representerer hvem og hva vi er og vil bli.

Barn og rollespill

Jeg har tidligere kjørt kampanjer for unger, den gang da for tredje- og fjerdeklassinger. Utfordringen med å gjøre dette var tredelt. Det tredje problemet – det enkleste å løse – var det jeg møtte sist: selve spillet. Det tok en stund før ungene forstod at handlinger har konsekvenser. Men etterhvert, etter at de fikk en forståelse for at selv om de hadde sverd og buer, kunne de ikke bare drepe for fote, etter at det var forstått begynte spillet for alvor.

Men, til det første problemet: Reglene. En forutsetning for de fleste slike spill, er at man kan lese. En tredje-, fjerdeklassing har riktignok hatt engelsk noen år, men å be ham lese 350-siders regelbøker er ganske enkelt for mye forlangt. Språket kan med andre ord potensielt stenge dem ute. Det er her den gode grottemesteren kan vise hvem og hva han er for dem. Han kan velge å ta på seg en inkluderende hatt og oversette spillet til dem til et enkelt og forståelig språk. Karakterarket er kanskje ikke nødvendig å gi dem i en ny, oversatt versjon (selv om det ville vært glimrende), men å gå gjennom det med dem og forklare hva de forskjellige tingene er på norsk er en stor fordel.

Man kommer da til det andre problemet: Innlevelsen. Barn har en evne til å atskillig oftere bruke fantasien sin, leve seg inn i det som skjer rundt dem, eller for den saks skyld i sin egen lille verden. Beskrivelsen kunne vært, da jeg startet spillet med dem:

Dere har kommet til inn-et The Proud Goat. Ved disken ser dere en gedigen dwarven fighter med et bastard sword hengende fra beltet. Han ser ikke ut til å være i veldig godt humør, og dere synes han snakker med innkeeper-en om et quest han har vært på. Hva gjør dere?

Hvor mange tiåringer vet hva et inn er? Og så videre… Jeg tar for gitt at enhver ser at nedenståeende alternativer er et eksempel på atskillig bedre kommunikasjon.

Dere har kommet til vertshuset Den stolte geita. Ved disken ser dere en gedigen dvergisk kriger med et bastardsverd (eller kanskje man kan si «halvannenhåndssverd» i stedet?) hengende fra beltet. Han ser ikke ut til å være i veldig godt humør, og dere synes han snakker med innehaveren om et oppdrag han har vært på. Hva gjør dere?

Det var riktignok ikke eksakt dette de ble presentert for; det var mindre WoW-ifisert enn som så. Likevel, reaksjonen deres på å få en fargerik beskrivelse av hvordan de så ut, hva de så rundt seg, hva de luktet, hørte, satte utvilsomt i gang fantasien deres, for de ble kjempeivrige på å utforske miljøet de var i. Spillet ble utvilsomt en suksess.

Kan rollespillet Fabula være løsningen?

På Imladris fant jeg her om dagen ei bok jeg ikke hadde sett før. Fabula er et rollespill utviklet av Tomas H. V. Mørkrid, og herren har utvilsomt noen år bak seg som D&D-spiller; det er slikt man merker når man har noen år som DM bak seg. Jeg synes også jeg aner et hint eller to til Vampire, men det kan jeg ikke si så mye om.

Språklig sett er spillet brilliant. Han snakker om eventyr, om helter og heltinner, om villmarka rundt kongeriket Orianna, han har regler og råd, han har laget eventyrark og rolleark. Den som leder spillet kaller han spillmesteren, og denne omtaler han alltid som «hun»; spillernes karakterer, av ham kalt roller, benevnes som helter og heltinner, og de benevnes alltid som «han». Han har også en egen seksjon der han diskuterer navnekonvensjoner (noe spillerne mine har merket at jeg synes å være viktig. Jeg siterer ham:

Spilleren må finne et navn til helten. Han kan forandre på sitt eget navn, bruke sitt eget navn med et fantasinavn etter eller finne på et helt nytt navn.

Som spillmester kan du be spillerne lage navn som passer til spillet. Det kan være dumt å ha helter som heter Jon Joggesko eller Terminator i Fabula, eller en heltinne som kaller seg Barbie Doll. Sīc dīxī!

Navnet forteller noe om helten. Gode navn er med på å gjøre spillet bedre. Spilleren bruker navnet når han sier hva helten gjør og når helten hilser på folk i spillet. I starten kan det være vanskelig å huske navnene til hverandres helter, men det går forbausende fort å lære seg dem.

Rollespillet Fabula s. 25, av Tomas H. V. Mørkrid, J. W. Cappelens forlag a˙s.

Når det kommer til reglene, har han som sagt skrevet også disse på norsk. Man har tre evner: styrke, sanser og sjel. Man kan velge mellom fire typer når man skal lage helten eller heltinna si, disse kalt gjøgler, jeger, kriger og heks – alle kjønnsnøytrale. Av eiendelen er det litt av hvert å velge mellom, og finner man dem ikke på eventyr, kan man kjøpe dem for grunker, og disse fins i form av gull-, sølv- og jerngrunker; her har han i tillegg valgt å ikke bruke titallssysteme – det går i stedet tjue grunker per større enhet.

Hvorfor liker jeg Fabula så godt? Hele følelsen man får når man leser boka, formelig fyller kroppen med stemning. Det at han i tillegg har greid å lage et system som er så enkelt, er imponerende. Når man slåss, gjøres dette på den mest besnærende enkle måten jeg har sett. Se bare her:

Helten møter en skurk. Skurken kommer løpende mot helten, klar til å stride. Helten har 3 poeng på ferdigheten å fekte og bruker et sverd som gir ham 2 poeng; han har i tillegg fått en rustning som gir han 5 poeng i beskyttelse. Skurken er svært dyktig å fekte, så han har 6 poeng der; sverdet hans er også bedre og gir ham 3 poeng; han har derimot en enkel rustning som bare gir ham 2 poeng i beskyttelse. Når de så skal stride gjøres det slik:

Begge – helten og skurken, altså spilleren og spillmesteren – kaster en tjuesidet terning (d20). Dersom man ikke har en, kan man bla opp på en tilfeldig side i boka og se hvilket tall som står trykt på terningbildet på toppen av sida (en briljant idé!)

Skurken får 12, mens helten får 19 på terningen. Begge legger til det de får av bonuser fra våpenet og ferdigheten fekte, slik:

Fekte + våpen + terning

3 + 2 + 19 = 24 poeng (helten)

6 + 3 + 12 = 21 poeng (skurken)

Helten vant over skurken (den med det høyeste resulatet vinner), så han greide å parere skurkens angrep, og fikk inn et treff mot skurken; skurken bommet.

For å finne ut om helten greie å skade skurken, legger man til rustningsbonusen hans på det totale fekteresultatet; dette avgjør om skurken ble skadet

Skurkens totale forsvarspoeng er lik angrepsresultatet pluss rustningsbonusen hans.

Skurkens forsvarspoeng ble dermed 21 + 2 = 23

Dette er mindre enn heltens angrepspoeng, 24, så skurken ble skadet.

Helten trenger ikke å kaste en terning for å finne ut hvor mye skade han gjorde, det er nemlig lik det første sifferet av angrepsresultatet. Helten fikk 24 poeng, det første sifferet er 2, så skurken fikk 2 i skade.

Man har altså, ved ett enkelt terningkast avgjort en hel kamprunde. Briljant enkelt, og glimrende for barn som vil prøve seg på rollespill og som ikke har tålmodighet til å spille ut en seks-sekunders runde på tretti minutter spilletid.

Boksmannens anbefaling:

Dersom du liker rollespill og kunne tenke deg å vise unger hva rollespill er, bør du virkelig gå til anskaffelse av Rollespillet Fabula (ISBN 82-02-18239-5). Dersom du er en seriøs rollespiller, og foretrekker spill med stor dybde både i karakterer og verden, bør du også gå til anskaffelse av Fabula. Dersom du lett lar deg fascinere av intrikate simulasjonssystemer, slik for eksempel D&D søker, kan du likevel finne stor glede i Fabula. Jeg elsker d20-systemet, men et av de store problemene med alle slike systemer, er hvor treige de er. Kanskje kan en titt i denne boka gi deg gode idéer til hvordan du kan få spillet til å bli mer effektivt.

Kunsten å nyte dagen

2011-11-09T09:11:00.001+01:00

Syk og svak og dårlig bak, men det er ikke noen grunn til ikke å nyte dagen. Ved ankomst Universitetet tuslet jeg meg en tur ned på Lillekantina. Kakao hadde jeg tatt med meg hjemmefra, fylte den i en kopp, kvelte oppi en god skvett fløte og fylte på med varmt vann, og dermed var dagens godt-humør-og-bli-frisk-i-halsen-remedium klart. Kantina vår er alltid koselig å sette seg ned i – så også i dag, blomster pyntende bordet og alt – så nå er jeg klar for en lang dag på universitetet.

D&D: Den første storgruppa mi

2011-10-30T23:25:00.000+01:00

Jeg har vært DM nesten like lenge som jeg har kjent Kjersti (vi feirer forresten ti års forlovelses-jubileum denne jula), men jeg har alltid vært ganske restriktiv på størrelsen på ei D&D-gruppe. Spillsystemet er laget for grupper på fire personer, og man merker det ganske så fort det øyeblikket det kommer én eller to ekstra spillere. Likevel, det er et kjent faktum at det lar seg gjøre å ha såpass store grupper – mange har skrevet interessante artikler om det – og jeg tenkte at det endelig var på tide å prøve seg på det.

Jeg er jo, som for noen kanskje er kjent, medlem i verdens beste, lille studentforening. Imladris (alvisk for Kløvendal) er ei gruppe for de som liker rollespill, Magic og andre byttekortspill, brettspill, miniatyrspill, tegneserier og generelt alt som stort sett har blitt klassifisert som nerdete. Hvorfor folk oppfatter imladrisgjengen som skummel, er for meg rimelig uforståelig; jeg hadde heller sett meg forsiktig over skuldra når klubben Basketak kommer på trening. Men i hvert fall: Det kom stadig flere og flere henvendelser på om jeg ikke kunne kjøre en D&D-kampanje, og jeg sa til slutt ja til det, hvoretter følgende invitasjon ble hengt opp:

De inviteres herved til

Vakreste jomfru, følg med! Stauteste ridder, se her!
Fremtiden, selv om den usikker er, kan endelig by Dem
spennende eventyr, flygende drager, voldsom magi
hvis Deres navn De vil tilby – lykke vil gå Dem i møte!
Terninger spillende for fru Fortuna kan gi Dem så mye
glede og latter og gruelig skremsel. Da ber jeg Dem, Quinde,
grip pennen fatt og skriv! Òg De, sterke Mand, kan vel ikke
være no’ ringere kjempe? Vel møtt skal alle I være.

Eders ydmyke grottemester, herr Krogsæter.

Det er forøvrig skrevet på daktylisk heksameter med et par halvdaktyler.

Status nå, er at jeg har tre jenter, med en fjerde kanskje blivende med, og seks gutter som skal spille. Det må jo bli bra! Jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til vi kommer i gang. Men det er klart at jeg har vært nødt til å gjøre noen grep for å gjøre det gjennomførbart. For det første er det av største viktighet at all informasjonen er meg enkelt tilgjengelig, så alle bruker samme karakterark (EMA, naturligvis); et annet grep er å redusere tiden det tar for hver person å gjøre sitt, så alle skal kaste treff og skade (og regne ferdig) så det er klart når turen deres starter; en tredje ting jeg har bestemt meg for å gjøre, som er en anelse mer risikabelt for spillerne, er å innføre d20-kast på AC-, magi-DC m.m. – det tar litt lengre tid totalt, men til gjengjeld tar det atskillig kortere tid mellom hver gang en spiller er involvert; alle må være klare på hva som er motivasjonen deres for å dra på veien, slik at de lettere har en grunn til å slå seg sammen; de fleste spillere liker også å få rollespille handel i byene, så får å spare tid der har jeg valgt å gjøre det slik at folk skriver ned hva de ønsker å få gjort, slik at de kan få en rask og konsis tilbakemelding, mens én av spillerne får anledning til å rollespille det han skal gjøre, og dette rulerer naturligvis; til slutt kommer skjemaet jeg lagde i kveld, der jeg får den informasjonen jeg trenger fra spillerne for å raskere kunne få en grei, systematisert oversikt over nøkkelegenskapene til de forskjellige karakterene. Jeg har tro på at disse grepene kan gjøre så gruppa fungerer.

Neste helg skal de siste spillerne få laget karakterene sine, så om to uker starter forhåpentligvis det første eventyret. Det blir spennende å se hvordan det går.

Kjersti fant ei god, gammel bok

2011-10-30T14:34:00.000+01:00

Noen som husker…?

Elevenes ed

Jeg skal respektere gradsystemet og seniorene.
Jeg skal opptre korrekt og høflig.
Jeg skal være lojal og ærlig.
Jeg skal kjempe for en fredelig og harmonisk verden.
Jeg skal opptre i ekte taekwon-do-ånd.

I 1999 begynte jeg endelig å trene taekwon-do, og takk og pris for det. Jeg har flere ganger bevist for min egen del å være i god form, og noen perioder i glimrende form, kun takket være taekwon-do-treninga, og det føles i grunn ganske så godt. Den gang da var det grand master Park Jung Taes stilart vi trente; vi var alle medlemmer av Global Taekwon-do Federation gjennom master Andresens GT Norway. Mange småting var litt annerledes da, og for noen ble overgangen til ITF nokså merkbar. Selv syntes jeg ikke det var de helt store forskjellene, og i dag synes jeg vi er del av organisasjon som har jobbet hardt for å standardisere hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Når vi kommer til bunns i det, ser vi at vi drev med akkurat det samme da som nå. Som 사범님 Larsen sa på trening, om grunnen til at taekwon-do er usikker som OL-grein: De som står utenfor ser på oss og tenker WTF, ITF, enda en ITF, enda en ITF-grein, ATF… Bli enige! Kickboksing har greid det; de er nok mye mer interessante å se på.

D&D: Det vintres, det ryddes, det rollespilles

2011-10-27T09:56:00.000+02:00

Jeg er nok utvilsomt et høstmenneske. Her i Tromsø er alt av blad falt på bakken og farger den knall gul der vinden ikke har flyttet fargene; plenen er fortsatt grønn, men det varer nok ikke lenge. En av tingene jeg liker så godt med UiT, er at gartnere stadig er å se på campus, plantende, ryddende, pyntende – de gjør det trivelig å være på campus så fint som de gjør det rundt oss. Og selv mellom byggene – i de små pusterommene som er bygd inn – tar de med seg raka og ordner opp.

Det er i aller høyeste grad merkbart at det har blitt kaldere. Antall sykler har bare siden i går blitt redusert til en tredjedel. Apropos det: vi må snart få hentet resten av tingene hos Ove, blant annet så Kjersti får sykkelen sin. Dessverre viser det seg at det ikke er bare-bare å få det til. Forhåpentligvis finner vi noen med bil som kan hjelpe oss snart.

Nå som det blir vinter, er det virkelig på tide å søke innendørs. Jeg har tatt på meg et par småambisiøse prosjekt som jeg kan plundre med fremover.

Først av alt har jeg funnet to eventyr som Mmimas og Cordelia skal få bryne seg på. Trådene i kampanjen deres begynner å nøstes opp nå; snart er de kommet frem til Aranenduindor (også kjent som Are’windor), hvori de skal få med seg stempelformene fra kongens myntslagere. Svartmur kaller, og med det forhåpentligvis en rød tråd til Sølvfjellby, der Mmimas’ fortid endelig skal kunne nøstes opp. Hjemturen deres burde bli interessant, med de nye eventyrene jeg har funnet for dem. Jeg forteller nok helt sikkert mer om det senere (jeg skal også passe på å skrive en post om det siste eventyret de hadde i Nytårn – jeg synes det ble riktig bra!)

Som prosjekt nummer to har jeg blitt utpekt til å bli den nye mørkefyrsten av Imladris, studentforeningen for spillere. («Lvdo lvdamvs!») I den sammenheng er det vel ikke noen overraskelse at jeg også har sagt ja til å kjøre en D&D-kampanje. Det ser ut til å bli ei stor gruppe, med syv eller åtte spillere. Førstkommende lørdag skal den første delen av gjengen samles, og vi får endelig tatt i bruk det fine spisebordet vårt til dets andre hovedformål. Jeg har forresten utferdiget et lengre dokument om rollespill, som de som ønsker gjerne kan lese via Google Docs. Kjære leser: ikke bekymre deg for lengden; det kommer til å bli mye lengre vil jeg tro.

Nå er det på tide å vende nesen ned i artiklene igjen. Jeg skal skrive et arbeidskrav i antikkens litteratur, ANK-1240, og har tenkt å skrive om musikken som helhet i antikken. Jeg har funnet flere interessante artikler om det, så det blir nok et lærerikt krav å skrive.

31-årsdag

2011-10-23T14:32:00.002+02:00

I dag feirer jeg 31 år, så hipp hurra for meg!

Dagen i dag startet med å teste ut bursdagsgaven fra Kjersti; jeg fikk et komplett sett med barberkniv; kniven er fra Tyskland og er tilvirket med stål fra Solingen, såpa er engelsk (erkeengelsk), kosten er med grevlinghår, beltet er fint og flott lær fra Tyskland (tror jeg det var) og så er det selvfølgelig en medfølgende tube med diamantstøvsalve. Det var…vanskelig, men jeg fikk det til ganske brukbart etter hvert. Riktig grep var selvfølgelig medvirkende til det, men også ganske enkelt å få den rette følelsen med bladet. Når jeg får et par uker til på meg nå, skal jeg prøve meg på hele regla: medhårs, krysshårs og mothårs. Men jeg skal vente, ja, for det er mange år med ta-drepen-på-huden-barbering som må avlæres først.

I kveld er det fremføring av Mozarts Krönungsmesse (Kroningsmesse) i C-dur, KV-317, med Domkantoriet, koret fra Murmansk og orkesteret fra St. Petersburg som står på tapetet. Det var virkelig god hjelp i å få inn stemmeforsterking, og jeg føler endelig at jeg kan trykke til; Trond Håvard hadde den samme følelsen, og han er jo ikke akkurat noen tam bass. Hele klangen i koret har blitt endret, og jeg er virkelig nysgjerrig på hvordan det blir når konserten er omme og jeg ikke har noe mer kor å dra til. Jeg må nok, utvilsomt, tilbake til Mimas når året er omme, men jeg tror jeg skal være lur og vente til da, for jeg har vært «lur» nok til å ta på meg førti studiepoeng denne høsten òg. Men tilbake til saken: Etter konserten (som i tillegg til KV317 inkluderer Kirkesonate i C-dur, KV 278, og Kirkesonate i C-dur, KV 336, blir det Lotus vin- og mathus, der en femretters middag venter oss. Jeg er veldig spent.

Det tegner til å bli en feiende flott bursdag!

Jeg har fått følgende gaver til nå:

Fra Kjersti: barberkniv med alt tilbehør.
Fra Mamma og Pappa: Petter Schjervens Nostalgisk ordbok.
Fra Ingrid-Elin: en gave som er underveis.
Fra Robert: Grand Theft Auto samlepakke.
Fra Bestemor: 500– kroner.
Fra tante Elisabeth og onkel Einar: et feiende flott kort og en gave som er underveis.
Fra Christian og Nica: innendørsgolfputtesett i et flott treskrin.

NNM 2011 i Bodø avsluttet

2011-10-17T01:27:00.000+02:00

Den dresskledde helga er over, jeg har kommet meg hjem, spist litt god Dolly-pizza, slappet av med Kjersti på sofaen og har nå krøpet til sengs. Det har vært ei fin helg. Jeg dømte mye – jeg fikk også mye tid som ringdommer – og jeg fikk som nevnt i går hyggelige tilbakemeldinger. På flyplassen i Bodø spurte jeg 사범님 Larsen hva som skal til for å få dømme på NM. Svaret var ganske så greit: Jeg må ha III. dan. Dersom jeg går graderingene fremover nå, slik jeg skal, så betyr det at jeg kan, med litt flaks, greie det til NM 2014. Da har jeg et mål, og det er det det skal jobbes mot nå.

Partiet mitt kan være fornøyde med helga. Det var riktignok bare tre fra partiet som dro, men de tok til gjengjeld med seg ni poeng til Tromsø, hvilket betyr at partiet mitt greide å levere ca. 24% av klubbens poeng! Benedicte Johanne Benoni fikk gull i sparring og sølv i mønster, og Solveig Larsen Aas fikk gull i sparring og bronse i mønster; en aldeles strålende innsats.

Den dresskledde helga mi er altså over, men det er vel i grunn nå jeg har fått det jeg trengte til å starte skikkelig igjen. Inspirasjonen har trengt seg på, og jeg gleder meg virkelig til å skulle fortsette med treninga. Det eneste som gjenstår å se nå, er hvordan det går med alt det andre. Jeg skal komme med en statusoppdatering rimelig snart.

P. S.: Jeg fikk hjelp av master Andresen til å fikse problemet i Toi-gye teul, så nå stemmer det.

NNM i Bodø ved Salten TKD

2011-10-16T00:44:00.001+02:00

Bloggen min har vært død en stund nå, men før jeg skriver om tingenes tilstand (skjer sannsynligvis når jeg kommer hjem), skal jeg skrive om helga frem til nå.

Jeg sa tidligere i høst til 사범님 Mathiassen og 사범님 Larsen at jeg veldig gjerne ville være dommer på NNM her i Bodø, og fredag ankom jeg med flyet, hvis kostnad naturligvis ble dekt av arrangørklubben Salten TKD. Vi har blitt innkvartert på Thon hotell Nordlys, et koselig og akkurat passelig fasjonabelt hotell. Rommet var ikke spesielt godt rengjort, men det ble utbedret i dag.

Jeg valgte å kjøre helga som på gammelmåten min, ved å ha en streng orden på alt. Av en eller annen grunn blir jeg avslappet og føler meg vel når jeg kan se tellekantene på klærne, se at alle skjortene har åpning samme vei og ha en visuelt behagelig orden på tingene mine. Galskapen leve?

I dag var det mesterskap, og jeg har dømt hele dagen (fra 10⁰⁰ til 18⁰⁰); i Kjerstis dommersko, vel og merke, siden mine egne fortsatt ikke er lokalisert – så ått timer i sko tre–fire nummer for små. Det gikk bra, da; også når det gjelder dømmingen: 사범님 Mathiassen sa jeg dømte slik han selv ville ha gjort, og fra den godeste 사범님 Larsen fikk jeg ved flere anledninger tilbakemeldingen «godt og riktig dømt».

I morgen (i dag…) er det treningssamling med master Andresen. Jeg gleder meg!

Spørreundersøkelse / Survey

2011-05-11T23:41:00.000+02:00

Nå i disse dager er det fullt kjør mot eksamen, så jeg får lite tid til å oppdatere bloggen min, noe noen sikkert har merket. I den anledning tenkte jeg at jeg kunne benytte meg av anledningen til å undersøke hvem som besøker bloggen min og hvorfor de gjør det. Noen av søkeordene jeg finner som har ført folk hit, er mildt sagt merkelige; kanskje jeg endelig får en oppklaring?

Inntil neste gang jeg skriver: God sommer!

Kjønn/Sex	Kjekkas / Hunk Snelle / Babe
Aldersgruppe / Age group	Barneskole / Primary school Ungdomsskole / Secondary school (≈13–≈15 years of age) Videregående skole / Sixth form college Noen lunde voksen, 18–25 år / More or less an adult 18–25 years Burde være voksen, 26+ / Should be adult, 26+ Pensjonist 67+ / Pensioner 67+
Hvor kommer du fra? / Whence do you originate?	Norge/Norway Sverige eller Danmark / Sweden or Denmark Øvrige Norden / The other Nordic countries Europa/Europe Asia Nord-Amerika / North America Et av de andre kontinentene / One of the other continents Månen / The Moon
Hvordan vil du karakterisere dataferdighetene dine / How would you characterize your computer skills?	Nybegynner / Beginner Amatør / Amateur Gjennomsnittlig / Average Over normalnivået / Above normal level Superbruker / Super user
Hvilke nettlesere bruker du? / Which web browsers do you use?	Google Chrome Opera Mozilla Firefox Safari Netscape Konqueror Internet Exploder…Explorer
Hvilken nettleser foretrekker du / Which web browser do you prefer?	Google Chrome Opera Mozilla Firefox Safari Netscape Konqueror Internet Exploder…Explorer (unnskyld!/sorry!)
Hvordan oppdaget du bloggen min? How did you discover my blog?	Jeg ble referert hit av deg / I was directed here by you Tips fra venn / Tip from a friend Jeg søkte deg opp via søkemotor / I searched for you via a search engine Tilfeldig surfing / Random surfing Annet/Other
Hvilke emner håper du å lese om når du kommer til bloggen? / Which subjects do you hope to read about when you arrive at the blog?	Antikkens Hellas og Rom / Ancient Greece and Rome Dungeons & Dragons Grammatikk, språk og korrektur / Grammar, languages and proof reading Middelalderen / The Mediaeval Ages Musikk/Music Nerdete ting / Nerdy stuff Psykisk helse / Mental health Studiehverdagen / Student’s everyday life Taekwon-do og annen kampsport / Taekwon-Do and other martial arts Boksmannen / The Canned Man Annet/Other
Hvis du savner noen emner på bloggen, hvilke skulle det vært (vennligst ikke mer enn tre)? / If you miss any subjects on the blog, which subjects would that be (max. three, please)?
Hender det at du leser gjennom flere artikler på bloggen? Hvor mange i så fall? / Does it ever occur that you read through numerous articles on the blog? If so, how many?	Nei, det gjør jeg ikke. / No, I don't do that. Et par / A couple En del / A bit Mange / Many Jeg kan bli sittende og lese hele kvelden / I can stay up all evening and read
E-postadresse (valgfritt) / Email address (not required):

Get your own free form like this one.

Mercurius

2011-05-10T22:44:00.000+02:00

Til fredagen har jeg forberedt en ny presentasjon til ANK-1230, og for de som måtte ha interesse av det, kan den sees her. For store bilder, klikk på bildene.

Mercurius

Gresk eller romersk?

Argumenter for et gresk opphav:

Hvorvidt Merkur er en greskimportert guddom eller ikke, debatteres fortsatt. Det ene synet som fremholdes, er at han i henhold til Sibyllini librī, De sibyllinske rullene, ble gitt et tempel i Roma i 495 fvt. Feiringen av lectisternium – «gudegilde», hvor gudebilder ble satt på sofaer rundt festbordet, en feiring etter gresk manér (Graeco ritu) – som skjedde i 399 fvt. tas også som tegn på dette.

Livius, derimot, nevner ikke De sibyllinske rullene av 495 fvt., men det er klart at greske guddommer kunne blitt introdusert uten disse.

Argumenter for et romersk opphav:

Graecus ritus trenger ikke nødvendigvis å bety en greskimportert guddom, men kan i stedet referere til riter utført på gresk maner. Når man ser på den romerske historien, kan det også se ut til at han har oppstått i Rom uavhengig av grekernes Hermes. Livius med flere snakker om en økonomisk krise i det femte årh. som rammet plebeierne. I henhold til denne tradisjonen var det en handelsmann ved navn Mercurius Laetorius som organiserte matforsyningene og opprettet et collēgium mercātōrum. Livius forteller også at dårlig vær i 399, året for det første lectisternium, førte til økonomiske problemer.

Sextus Pompeius Festus, forfatteren av Dē verbōrum significātiōne, mener at Mercurius kommer av ordet merx som betyr handel. Grekernes Hermes har, så vidt man vet, ingen handelsfunksjon, så dersom dette er opphavet, stadfester det romernes originalitet her; Hermes får riktignok en kobling til handel senere, men dette er etter påvirkning fra den romerske Mercurius.

Priapus med cādūceus

Hellenisering av Merkur

Republikansk/augusteisk tid:

Allerede fra det andre årh. fvt. var Merkur begynt å helleniseres som følge av større kjennskap til den greske gudeverden. Han kobles til Ceres og romernes guderekke sammenfaller med grekernes tolv.

I Plautus’ Amphitruo har Merkur en prolog der både den romerske rollen som handelsgud og den greske Hermes’ rolle presenteres.

Han identifiseres som sønn av Maia i Attius’ Atreus. I gresk teologi er hun på tilsvarende vis mor til Hermes.

Keiserrikets tid:

Merkurs forskjellige roller kommer frem, og kan ofte finnes hos den samme forfatteren. Man finner ham som «oppfinneren av profitt», budbringer, taler og sjansespiller.

Han regnes som blant de fremste gudene i romersk Gallia og Germania, til og med som fokuset for de tolv gudene og i keiserkulten.

Ikonografi

Attributter:

Man ser ham ofte med en eller flere av Hermes’ attributter, som de bevingede skoene, ofte sett som sandaler; budbringerstaven, kalt cādūceus, er en annen viktig attributt. Chlamys-en, kappen, er også vanlig.

Der Merkur skiller seg fra Hermes, er som handelsguden; dette kan ses ved pengepungen. Andre tegn for handel er vanskelig å finne.

Metallkonsert med Inside I og Black Flames

2011-05-07T11:20:00.000+02:00

I fordums dager tok jeg på meg, som den nissen jeg er, å være manager for et av byens band, Inside I. De som kjenner meg vet hvordan jeg er når jeg blir spurt om jeg vil gjøre noe for noen, og jeg kan, heldigvis, si at det gikk rimelig bra. Jeg er ikke manager for dem nå lenger, men som takk for jobben, har jeg fått gratis adgang på alle konsertene deres til den dagen jeg stuper, og det er jo hyggelig.

Da jeg hørte dem første gang, ble jeg faktisk ganske så imponert. Det var hakket over det jeg vanligvis hørte av band som fortsatt var i garasje-fasen, og jeg synes spesielt å huske at jeg likte Sebastians trommer. Han har bare blitt bedre og bedre, og det var en fryd å høre ham i går. Bandet endte opp med en runde på Kons’n, der de fikk gjort noen relativt enkle innspillinger av tre av låtene sine, for deretter å ha en konsert på «Palla» som ble godt mottatt av alle som hørte dem. Det ble noen flere konserter etter hvert, men for min del ble det for mye å ha ansvaret for å få dem opp og frem, så jeg sa opp i senvinter. Da hadde jeg fått fikset skikkelig innspilling for dem på Kysten lydstudio, med proffe karer bak spakene, og noen flere kommende spilleoppdrag var i emning.

Etter dette fikk de dradd i land en del spilleavtaler og dro på en liten nordnorsk turné. Ei uke på veien var slitsomt, men morsomt, fant de ut, og de var glad for å se at det gikk bra å leve så tett på hverandre uten at noen led et ublitt møte med ljåmannen. Avslutningen på turnéen deres ble tre konserter her i Tromsø med litt fritid mellom, først på Bastard, så på «Palla» og kommende mandag en dobbelkonsert på Driv (det siste jeg fikk til for dem). Bidraget mitt var nok ikke så mye, men nå er de i hvert fall i gang. Så får man se om det blir napp på noen av festivalene i sommer.

Black Flames er et ungt, veldig ungt, metallband fra her i byen. Vokalisten er ei søt, lita jente på tretten–fjorten år, og gutta hun har med seg er sannsynligvis klassekamerater. Jeg hadde hørt mye bra om dem, og de innfridde faktisk det jeg forventet.

Som vokalist, er det ingen tvil om at hun har mye talent. Det er fortsatt en del øving å gå på, men hun har en naturgitt gave som allerede har ført henne langt. Jeg er spent på å høre hvordan hun utvikler stemmen sin.

Bassisten er den jeg ofte legger merke til. De hadde et par låter der han fikk brynt seg ekstra, og fingerferdighetene hans var faktisk slett ikke verst. Nå er jeg pirkete hva gjelder rytmisk presisjon, men jeg synes han gjorde en god jobb. Et par av løpene hans, eller riffene hvis man foretrekke å kalle det det, på den sprekeste låta for bassen, var litt ute, men han beholdt likevel den grunnleggende pulsen i låta, så da gikk det faktisk gullende godt. Jeg synes han var flink.

Gitaristene var dessverre ikke helt godt mikset. Det var veldig lite fylde i tonen fra dem, med svært mye diskant, og lite mellom- og basstone. Men gitaristene kan vel neppe klandres for det. De hadde en del gode riff, som var interessante og fengende, og de fikk fungert solistisk i forhold til bassen. (Nå er jeg faktisk usikker på om det var én eller to gitarister, for jeg satt bakerst i salen, så jeg så dem ganske dårlig, men det får nå være så.)

Trommisen hadde, som rytmisk sjef for metallorkesteret, en utfordrende jobb. Der mange faller av lasset, er når dobbelpedalene skal kjøre sekstendelstempo i et allerede heseblesende tempo, men den grunnferdigheten hadde han mestret godt. Han viste seg ikke så mye frem, men støttet opp rytmen i bandet godt, og særlig i seksjonene der de hadde temposkifter, demonstrerte han at han hadde full kontroll på gjengen, som jo, tross alt, når det kommer til stykket, er jobben hans.

Oppsummert var det et band som har kommet seg godt i gang. Jeg synes de hadde flere fengende riff, interessante låter, og de hang rimelig godt sammen som band. Alle kommentarene mine så langt, har vært basert (nesten) utelukkende på et synspunkt nøytralt i forhold til alderen deres. Tar man i tillegg med alderen i regnestykket, er det mildt sagt imponerende.

Inside I var kveldens hovedattraksjon, og etter all tiden de har hatt på scenen i det siste, forventet jeg mye. Jeg har fått med meg hvordan de har utviklet på de tekniske og kompositoriske ferdighetene sine, og jeg var spent på å høre dem spille levende igjen.

De har jo spilt inn et helt album nå, og musikken på det viser utviklingen de har hatt ganske godt. Tilhengerne til gjengen visste hva de ville høre, og det kom flere forespørsler i løpet av konserten. Stefan var også en pådriver for å få skapt liv, og fikk blant annet i gang en skikkelig herlig mosh pit.

Bandet har blitt skikkelig godt samspilt. Sebastian har lenge imponert meg, men det som overrasket meg mest i går, er hvor mye bedre gitarene har blitt. Det var rett og slett aggresivt, presist, rytmisk intenst og velspilt, og det gledet meg stort å høre at bandet nå hørtes helt samkjørt igjen.

Konserten i går var en trivelig opplevelse. Jeg sprang av gårde med en gang de var ferdige, med håp om å rekke bussen. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, så da ble det en lang spasertur hjem.

Latinsk grammatikk

2011-05-04T09:55:00.004+02:00

…for den som synes det er morsomt

Korrigering

I tilfelle noen av medstudentene mine har sett bloggen min i dag, og har skrevet ut/memorert det jeg skrev, oppdaget jeg en liten klipp og lim-feil som hadde sneket seg inn. I opplistingen av paradigmene hadde jeg skrevet at 1. person entall indikativ passiv var paradigmet -r/-m tilsvarende -ō/-m i aktiv. Det er naturligvis kun -r som brukes i passiv.

Jeg har tilføyd ī til første person entall aktiv indikativ, ettersom det hører med fra perfektum.

Jeg har fjernet fremhevingen av -tis i -istis, ettersom slutten av endelsen følger normalen.

For tiden er det pugging av verb som står på tapetet. Jeg har dristet meg til å lage et regneark, altså et skjema, for å lettere kunne konjugere verbene systematisk og oversiktlig. Jeg oppdaget noen interessante saker som gjør det litt lettere å huske hvordan bøyingen gjøres, og jeg tenkte jeg skulle liste dem opp her for min egen loggførings skyld.

Momenter for å huske konjugasjonen av verb i indikativ aktiv og passiv.

Paradigmet for aktiv indikativ er, i første til tredje person entall og flertall:

Entall

-ō/-m/ī
-s
-t

Flertall

-mus
-tis
-nt

Paradigmet for passiv indikativ er, i første til tredje person entall og flertall:

Entall

-r
-ris
-tur

Flertall

-mur
-minī
-ntur

Verbstammene fordeler seg på de forskjellige tidene slik:

Infinitivstammen:

Infinitiv aktiv, -re, og passiv -ri (-i-endelse på selve stammen i 3. konjugasjon)
Imperativ entall bruker verbstammen, flertall tilføyer -te.

Presensstammen:

Presens aktiv og passiv.
Imperfektum aktiv og passiv.
Futurum aktiv og passiv.

Perfektumstammen:

Perfektum aktiv.
Pluskvamperfektum aktiv.
Futurum eksaktum.

Partisipp + verbet å være (esse)

Perfektum passiv: partisipp + sum
Pluskvamperfektum passiv: partisipp + eram
Futurum eksaktum passiv: partisipp + ero

Det er naturligvis noen unntak å huske på, men det er faktisk ganske greit å holde oversikten over dem.

Unntak fra det ordinære paradigmet.

I aktiv indikativ futurum kommer et unntak i 3. person flertall:

Entall

-bō
-bis
-bit

Flertall

-bimus
-bitis
-bunt

I aktiv indikativ perfektum kommer unntakene i 2. person entall og flertall samt 3. person flertall:

Entall

-ī
-istī
-it

Flertall

-imus
-istis
-ērunt

I aktiv indikativ futurum eksaktum bøyes å være-endelsen uventet regelmessig:

Entall

-erō
-eris
-erit

Flertall

-erimus
-eritis
-erint

I passiv indikativ futurum er 2. person entall og 3. person flertall uregelmessig, sistnevnte er «regelmessig uregelmessig»:

Entall

-bor
-beris
-bitur

Flertall

-bimur
-biminī
-buntur

Dersom du hører til den lille gruppen språknerder, som meg, som synes dette er morsomt, legg gjerne igjen en kommentar. Hvis ikke, legg gjerne igjen en kommentar da også. Nå skal jeg til biblioteket i byen og pugge til eksamen, for det er jo det alt det ovennevnte handler om: eksamensforberedelser. Så da sier jeg «Hally-to!»

3D-film: Marvels Thor

2011-05-03T11:49:00.003+02:00

I går belønte Kjersti og jeg oss selv med en tur på kino etter en lang, hard dag med intensiv latinpugging. Kjersti rakk også å få lest en god del historie, så hun var enda flinkere enn meg. Vi var litt frem og tilbake med hvilken film vi skulle velge, men da vi så at Thor skulle vises i 3D, var valget enkelt.

For det første liker jeg marvelfilmene. For det andre gir jeg en lang, heftig beng i hva enkelte av stultī-ene som til og med presterer å skrive at Odin er ikke neger (det var Heimdal som var neger, for øvrig; Odin ble spilt av Anthony Hopkins), vel, kanskje de burde ta seg en kikk på plakaten eller innledningen til filmen og ta seg i mente at det er basert på Marvels Thor. Det sier seg selv da at det vil være en del ting som ikke akkurat er i henhold til den norrøne mytologien.

Men, nå får det være nok delirering.

Thor var en vanvittig morsom og underholdende film. Slagscenene er geniale, med masser av action (dog i 3D var det litt vanskelig å følge med på dem når kameraet skiftet fort), humor, kvesting og knusing, eksplosjoner, større eksplosjoner, latterlig enorme eksplosjoner, sexy kledde folk, rustninger, sverd og økser, magiske og guddommelige evner, fart og spenning, og egentlig alt man kan ønske seg.

I tillegg må nevnes 3D-effekten. Jeg ble overrasket over hvor vanvittig bra det fungerte. I motsetning til den gammeldagse metoden med fargede glass, er teknologien som brukes på kino skapt for å vise film i farger; med andre ord brukes en helt annen type glass. Filmen vises fra to prosjektører som alternerer 144 ganger i sekundet; hvert bilde, 24 av dem, vises tre ganger vekselvis, og på grunn av at prosjektørene er plassert et stykke fra hverandre, formørkes brilleglassene vekselvis. Man får med andre ord et stereoskopisk bilde ved at hjernen lures til å tro at den ser to objekter forskjellig posisjonert ved hjelp av parallakseeffekten øynene utsettes for. (Egen formulering; det er slik jeg har forstått det virker.)

Dersom du ikke har vært på 3D-kino før, anbefales det virkelig. Brillene kostet 25,– kroner, og det er de verdt. Det gikk i tillegg fint å ha dem foran brillene jeg har fra før, så dermed slapp jeg å få vondt i hodet av å anstrenge øynene.

Filmen var genial, og 3D-kino var også morsomt; en fin avslutning på en lang studiedag.

«Rettferdigheten er skjedd fyllest»

2011-05-02T10:45:00.002+02:00

President Barack Obama har kunngjort at Osama bin Laden endelig, etter ti års krig, er tatt av dage. Pressemeldingen hans (film) kan sees på Det hvite hus’ hjemmeside

Remarks by the President
on Osama bin Laden

East Room

11:35 P.M. EDT

The President:

Good evening. Tonight, I can report to the American people and to the world that the United States has conducted an operation that killed Osama bin Laden, the leader of al Qaeda, and a terrorist who’s responsible for the murder of thousands of innocent men, women, and children.

It was nearly 10 years ago that a bright September day was darkened by the worst attack on the American people in our history. The images of 9/11 are seared into our national memory – hijacked planes cutting through a cloudless September sky; the Twin Towers collapsing to the ground; black smoke billowing up from the Pentagon; the wreckage of Flight 93 in Shanksville, Pennsylvania, where the actions of heroic citizens saved even more heartbreak and destruction.

And yet we know that the worst images are those that were unseen to the world. The empty seat at the dinner table. Children who were forced to grow up without their mother or their father. Parents who would never know the feeling of their child’s embrace. Nearly 3,000 citizens taken from us, leaving a gaping hole in our hearts.

On September 11, 2001, in our time of grief, the American people came together. We offered our neighbors a hand, and we offered the wounded our blood. We reaffirmed our ties to each other, and our love of community and country. On that day, no matter where we came from, what God we prayed to, or what race or ethnicity we were, we were united as one American family.

We were also united in our resolve to protect our nation and to bring those who committed this vicious attack to justice. We quickly learned that the 9/11 attacks were carried out by al Qaeda – an organization headed by Osama bin Laden, which had openly declared war on the United States and was committed to killing innocents in our country and around the globe. And so we went to war against al Qaeda to protect our citizens, our friends, and our allies.

Over the last 10 years, thanks to the tireless and heroic work of our military and our counterterrorism professionals, we’ve made great strides in that effort. We’ve disrupted terrorist attacks and strengthened our homeland defense. In Afghanistan, we removed the Taliban government, which had given bin Laden and al Qaeda safe haven and support. And around the globe, we worked with our friends and allies to capture or kill scores of al Qaeda terrorists, including several who were a part of the 9/11 plot.

Yet Osama bin Laden avoided capture and escaped across the Afghan border into Pakistan. Meanwhile, al Qaeda continued to operate from along that border and operate through its affiliates across the world.

And so shortly after taking office, I directed Leon Panetta, the director of the CIA, to make the killing or capture of bin Laden the top priority of our war against al Qaeda, even as we continued our broader efforts to disrupt, dismantle, and defeat his network.

Then, last August, after years of painstaking work by our intelligence community, I was briefed on a possible lead to bin Laden. It was far from certain, and it took many months to run this thread to ground. I met repeatedly with my national security team as we developed more information about the possibility that we had located bin Laden hiding within a compound deep inside of Pakistan. And finally, last week, I determined that we had enough intelligence to take action, and authorized an operation to get Osama bin Laden and bring him to justice.

Today, at my direction, the United States launched a targeted operation against that compound in Abbottabad, Pakistan. A small team of Americans carried out the operation with extraordinary courage and capability. No Americans were harmed. They took care to avoid civilian casualties. After a firefight, they killed Osama bin Laden and took custody of his body.

For over two decades, bin Laden has been al Qaeda’s leader and symbol, and has continued to plot attacks against our country and our friends and allies. The death of bin Laden marks the most significant achievement to date in our nation’s effort to defeat al Qaeda.

Yet his death does not mark the end of our effort. There’s no doubt that al Qaeda will continue to pursue attacks against us. We must – and we will – remain vigilant at home and abroad.

As we do, we must also reaffirm that the United States is not – and never will be – at war with Islam. I’ve made clear, just as President Bush did shortly after 9/11, that our war is not against Islam. Bin Laden was not a Muslim leader; he was a mass murderer of Muslims. Indeed, al Qaeda has slaughtered scores of Muslims in many countries, including our own. So his demise should be welcomed by all who believe in peace and human dignity.

Over the years, I’ve repeatedly made clear that we would take action within Pakistan if we knew where bin Laden was. That is what we’ve done. But it’s important to note that our counterterrorism cooperation with Pakistan helped lead us to bin Laden and the compound where he was hiding. Indeed, bin Laden had declared war against Pakistan as well, and ordered attacks against the Pakistani people.

Tonight, I called President Zardari, and my team has also spoken with their Pakistani counterparts. They agree that this is a good and historic day for both of our nations. And going forward, it is essential that Pakistan continue to join us in the fight against al Qaeda and its affiliates.

The American people did not choose this fight. It came to our shores, and started with the senseless slaughter of our citizens. After nearly 10 years of service, struggle, and sacrifice, we know well the costs of war. These efforts weigh on me every time I, as Commander-in-Chief, have to sign a letter to a family that has lost a loved one, or look into the eyes of a service member who’s been gravely wounded.

So Americans understand the costs of war. Yet as a country, we will never tolerate our security being threatened, nor stand idly by when our people have been killed. We will be relentless in defense of our citizens and our friends and allies. We will be true to the values that make us who we are. And on nights like this one, we can say to those families who have lost loved ones to al Qaeda’s terror: Justice has been done.

Tonight, we give thanks to the countless intelligence and counterterrorism professionals who’ve worked tirelessly to achieve this outcome. The American people do not see their work, nor know their names. But tonight, they feel the satisfaction of their work and the result of their pursuit of justice.

We give thanks for the men who carried out this operation, for they exemplify the professionalism, patriotism, and unparalleled courage of those who serve our country. And they are part of a generation that has borne the heaviest share of the burden since that September day.

Finally, let me say to the families who lost loved ones on 9/11 that we have never forgotten your loss, nor wavered in our commitment to see that we do whatever it takes to prevent another attack on our shores.

And tonight, let us think back to the sense of unity that prevailed on 9/11. I know that it has, at times, frayed. Yet today’s achievement is a testament to the greatness of our country and the determination of the American people.

The cause of securing our country is not complete. But tonight, we are once again reminded that America can do whatever we set our mind to. That is the story of our history, whether it’s the pursuit of prosperity for our people, or the struggle for equality for all our citizens; our commitment to stand up for our values abroad, and our sacrifices to make the world a safer place.

Let us remember that we can do these things not just because of wealth or power, but because of who we are: one nation, under God, indivisible, with liberty and justice for all.

Thank you. May God bless you. And may God bless the United States of America.

Det begynner vel, hvis jeg ikke tar feil, å nærme seg gjenvalgstid for presidenten, og jeg antar dette vil styrke saken hans betraktelig. Det er noe det amerikanske folket har ventet fryktelig lenge på.

Barnevakt blir skremt vettet av

2011-04-30T17:23:00.000+02:00

Hysterisk artig spøk, dette. Litt drøy, kanskje, men vanvittig bra likevel.

Og IE dør stadig raskere

2011-04-26T11:44:00.003+02:00

Report generated Tuesday, April 26, 2011 1:07:27 AM
Net Market Share, Usage Share Statistics for Internet Technologies.

Det er interessant å merke seg at da PCWorld testet Opera 11 nå i februar, ikke en gang orket å ta seg bryet med å ta med IE-data i tabellene sine. Kanskje enda mer avslørende er februar 2011-testen av IE9 mot Firefox 4 (og for så vidt også Firefox 3.x).

IE9 mot FF4

HTML5-test

IE9: 130
FF4: 255

HTML5-kompatibilitet

IE9: 54%
FF4: 88%

CSS3-kompatibilitet

IE9: 74%
FF4: 87%

Og så videre, og så videre… Pent formatert presentasjon her.

Dersom gravsteinbildet er innrammet av en lysegrå firkant, bruker du sannsynligvis en gammel nettleser. Bakgrunnsfargen er satt til inherit, som skal gjøre at den får bakgrunnsfargen fra forelderleddet sitt, altså den samme fargen som feltet den står i; med andre ord skal det ikke vises noen bakgrunnsfarge i det hele tatt. Med eldre nettlesere, og nyere Internet Explorer, virker ikke dette, til tross for at det har vært offisiell standard fra World Wide Web Consortium i mange år.

For et par dager siden måtte jeg hjelpe en venn å oppgradere nettleseren hans. Han fikk ikke Grepolis til å fungere, så jeg spurte ham hvilken nettleser han hadde. Internet Explorer fikk jeg til svar. Jeg ble mistenksom, så jeg ba ham om å finne ut hvilken versjon han hadde. Han brukte IE6. Årsak: han måtte ha IE6, fordi hvis ikke virket ikke Java, og det måtte han ha for å få logget inn på Postbankens nettbanktjeneste. Det tok ikke lange tiden før Chrome var installert.

Med tanke på den gjennomsnittlige borgers datakyndighet, skulle kanskje et nasjonal opplæringsprogram i datakyndighet blitt innført. Kanskje trenger vi flere som dette:1 eller 2. Jeg spør bare.

Det er i hvert fall ingen tvil om at skoleverket ikke mestrer jobben sin.³

Påskeferien ferdig

2011-04-26T00:43:00.000+02:00

Da var påskeferien 2011 ferdig, og jeg har fått tid til avslapning, tenking, fundering, spaserturer, sykkelturer, husarbeid, lange dusjer, gode fotbad… Jeg har fått gjort det jeg har hatt lyst til. I tillegg, og det synes jeg jeg kan være litt stolt av, har jeg vært flink og studert. Jeg har kommet meg gjennom hele pensumkompendiet i historie, fra hvis jeg har referert til i et par poster nå i løpet av påska («Fattigdomsstriden i middelalderens katolske Europa», «Arnulf Øverland om kristendom»), og jeg har gjort unna tre kapitler (minus et par sider) i historieboka (Europa tar form).

Jeg har også fått fundert en del. Rett før påska tok jeg kontakt med ekspedisjonen på Åsgård for å høre hvorfor jeg ikke fikk ny innkalling. De hadde ikke noe svar på det, men de lovte de skulle se på saken. Jeg har fortsatt ikke hørt noe, men jeg regner med det kommer noe nå som påska er over. De hadde i tillegg prestert å sende regning for timen jeg avbestilte, men hun garanterte at det skulle bli ordnet opp i. Hvis så skulle skje at de holder ord, blir jeg positivt overrasket, og det skader jo ingen.

Det har naturlig nok vært litt tid til å fundere. Men mesteparten av påska har vært avslapping og i grunn ganske tanketom. Den siste turen hjem fra trening var, vel, fort overstått. Jeg var mer bestemt enn hva jeg har vært på lenge. Grønne dører er merkelige saker. Når tiden kommer, og de grønnes, er de ikke like lett å se lenger. Kanskje er ikke mørketida så god for meg som jeg selv vil ha det til; eller så er det bare våren som er som den er: får fram det beste i folk. Det spirer, det våkner, det blir grønt og fullt av mange glade farger; hvem kan greie å holde på gråskyer i slike tider?

I morgen er det tidlig på han. Jeg skal prøve å få stått opp i skikkelig god tid, slik at jeg kan dra ned på Uni for å gjøre latinleksa i god tid. Vi har allerede fått godkjent arbeidskravet vårt, men for vår egen del er det lurt å få det gjort ble vi enige om. Hvis jeg kommer meg opp i sekstida burde jeg har god tid, for forelesninga starter ikke før klokka tolv, og jeg skal prøve å være ferdig ikke senere enn klokka halv elleve. Det blir godt å starte igjen, eller rettere sagt å begynne på avslutninga, å treffe medstudenter og -studiner, å gå i gang med den faste rutinen, og kanskje også være flink og fortsette på den gode rutina jeg har startet med å øve igjen. Jeg har ikke fått problemer med albuen av det, så kanskje jeg denne gangen kan sette i gang med programmet mitt, og fullføre det? Det frister i hvert fall veldig, og kanskje det denne gangen kan føre til endringer i planene?

Med det grunnlaget jeg har nå, 60 studiepoeng i antikkens kultur snart fullført, 20 studiepoeng i historie fullført nå til sommeren, da er veien til en fullførelse av de første 60 studiepoengene i historie kort, og det blir atskillig enklere å kombinere det med å øve til inntak på konservatoriet. Men jeg vil ikke legge konkrete planer om noe nå. Jeg har lært meg, endelig, at å heller ta det litt som det kommer og leve i nuet er en mye bedre måte å leve på. Spontan glede gir så mye mer.

Apropos spontanitet: jeg funderer på en londontur til sommeren. Kanskje?

Korsang og orgelspill

2011-04-24T22:15:00.003+02:00

I dag var jeg med Domkantoriet og sang «Gloria» og «Credo» under påskedagsgudstjenesten. Det var morsomt å være med å synge i kor igjen, for jeg har ikke vært med på korøvelser siden februar, eller noe slikt.

To ting skjedde for min egen del. For det første var det morsomt å kjenne at jeg uanstrengt greide å komme meg opp på f#¹. Ambitusen nedover har blitt atskillig svakere enn hva den var på musikklinja, men det er vel ikke så rart. Til gjengjeld har tenorklangen blitt bedre, sterkere og stødigere, og det er morsomt. Men det var ikke det viktigste, ikke for min egen del i hvert fall. Den kjære domorganisten 문히추 (Mun, Hiju – Hijoo Moon) er en fabelaktig musiker, og man vet alltid, når hun spiller, at man kommer til å få høre vidunderlig musikk. Og når jeg hører henne spille, da får jeg faktisk en voldsom trang til å begynne å traktere tangentene igjen.

Jeg skal spille neste helg på Reinøya. Det er selvfølgelig et bittelite instrument jeg skal spille på, men hvis jeg ikke husker feil, er det likevel et godt orgel, og jeg var en tur i Grønnåsen for et par dager siden og gjorde klar materialet til spillejobben. Jeg var svært overrasket over hvor fort det gikk å få ting på plass igjen, og hvor godt jeg greide å bladspille. Jeg fant et vidunderlig stykke av Bach som jeg prøvde meg gjennom (BWV 550). Det hadde også vært morsomt å prøve seg på en annen morsom vivace-sak han skrev i G-dur, nemlig Präludium und Fuge in G, BWV 541.

Nå i kveld har jeg vært noen timer og øvd. Jeg spilte gjennom det jeg skal spille på lørdag, øvde en del på «Prelude in a Classical Style», bladspilte en del, og avsluttet øvinga med å øve hardt og grundig på et nytt Bach-stykke. Tankene jeg tidligere hadde om å sette opp et konsertprogram begynner å ta form igjen, og det er trivelig.

Den beste musikken av de beste artistene

2011-04-24T18:16:00.002+02:00

Oppdatert 26. mai 2011. Anathema, Opeth og Symphony X tilføyd.

Oppdatert 25. mai 2011. Trent Reznor and Atticus Ross, The Black Crowes, Mastodon og Meshuggah tilføyd.

Oppdatert 24. mai 2011, eksakt én måned etter forrige gang. Yes, Slayer og Emperor har blitt tilføyd.

Jeg har satt sammen ei spilleliste i Spotify som hovedsaklig består av de fem mest spilte sangene av hver artist. I noen av tilfellene har jeg redigert litt, for det er ikke alltid det mest spilte er det beste. Dersom du har interesse av å sjekke den ut, tilbys herved en lenke til «Topp 5-lista».

Følgende artister er med på lista:

Anathema

Beach Boys

Black Sabbath

Buddy Holly

Children of Bodom

Chimaira

Chuck Berry

Cradle of Filth

Cream

David Bowie

Deep Purple

Dimmu Borgir

Dinosaur Jr.

Disturbed

Dream Theater

Elvis Presley

Emperor

Ensiferum

Eric Clapton

Flogging Molly

Foo Fighters

Gorillaz

Green Day

Iggy Pop

In Flames

Jean Michel Jarre

Jerry Lee Lewis

John Lennon

Kamelot

Korn

Korpiklaani

Kvelertak

Lamb of God

Lynyrd Skynyrd

Mastodon

Marilyn Manson

Megadeth

Meshuggah

Metallica

Motörhead

My Dying Bride

Nine Inch Nails

Nirvana

Ozzy Osbourne

Opeth

Pain of Salvation

Pantera

Rammstein

Red Hot Chili Peppers

Roy Orbison

Satyricon

Slade

Slayer

Slipknot

Symphony X

System of a Down

Ten Years After

The Beach Boys

The Black Crowes

The Clash

The Doors

The Jimi Hendrix Experience

The Offspring

Thin Lizzy

Trent Reznor and Atticus Ross

Type O Negative

Týr

Van Halen

Yes

Bildene til høyre, vel, det er noen av godbandene fra da jeg var tenåring samt Týr, som jeg kom over nå nettopp. Ta deg gjerne tid til å høre «Sinklars vísa». Teksten kan du lese her. Lista består som du, kjære leser, ser, av noe av det beste fra hvert av tiårene fra femtitallet; 60-tallet er vel muligens tynt representert. Hvis noen har forslag til godmusikk som passer godt inn sammen med denne gjengen, si gjerne fra her på bloggen min.

Dersom du har en gammel, sliten nettleser, eller du av en eller annen grunn må slite med Internet Exploder, vil sannsynligvis ikke lista her vises i tre kolonner, men fylle noen skjermhøyder. Stakkars deg.

Se her! Nå er jeg snill og hjelper deg å oppgradere:

Foo Fighters: All My Life

2011-04-23T22:35:00.001+02:00

Du kan høre denne kongesangen, som alltid får meg i godt humør, på Spotify eller ved å kjøpe albumet One by One.

«All My Life» fra One by One av Foo Fighters

All my life I’ve been searching for somethin’
Somethin’ never comes, never leads to nothin’
Nothin’ satisfies, but I’m gettin’ close
Closer to the prize at the end of the rope

All night long I dream of the day
When it comes around, and it’s takin’ away
Leaves me with the feelin’ that I fear the most
Feel it come to life when I see your ghost

Calm down, don’t you resist
Your such a delicate rist
And if i give it a twist
Somethin’ to hold when I lose my grip

Will I find something in there,
to give it just what it needs
another reason to bleed
One by one, hidden up my sleeve

One by one, hidden up my sleeve

[3x] Hey, don’t let it go to waste
I love it but, I hate that taste
Weight keeping me down

Will I find the believer
Another one who believes
Another one to decieve
Over and over, down on my knees

If I get any closer, I
And if you open up wide
And if you let me inside
On and on, I’ve got nothin’ to hide

On and on I’ve got nothin’ to hide

[3x]
Hey, don’t let it go to waste
I love it but, I hate that taste
Weight keeping me down

All my life I’ve been searching for somethin’
Somethin’ never comes, never leads to nothin’
Nothin’ satisfies, but I’m gettin’ close
Closer to the prize at the end of the rope

All night long I dream of the day
When it comes around, and it’s takin’away
Leaves me with the feelin’ that I feel the most
Feel it come to life when I see your ghost

Done, done, on to the next one
Done, done, and I’m on to the next one
Done, done, and I’m on to the next one
Done, done, and I’m on to the next one

Done, done, and I’m on to the next one
[2x] Done, done, and I’m on the next one
Done, I’m done, and I’m on to the next

[3x]
Done, done; on the next one

Done, I’m done; I’m on to the next one

[3x]
Hey, don’t let it go to waste
I love it but, I hate that taste
Weight keeping me down

[2x]
Done, done; on the next one

Done, I’m done; I’m on to the next

Arnulf Øverland om kristendom

2011-04-22T11:51:00.001+02:00

Alle som har fulgt med i norsktimene husker hvordan Arnulf Øverland i foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» beskrev den kristne doktrinen. Spesielt underholdene var ytringen hans om nattverden. I Wikipedia står det beskrevet slik:

Arnulf Øverland ble i 1933 tiltalt for blasfemi etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. Han ble frifunnet, og etter det er ingen blitt tiltalt for blasfemi i Norge. I foredraget gikk han kraftig ut mot, i hovedsak, den katolske kirke. Han sammenlignet blant annet nattverden med «kannibalsk magi».

Fra Wikipedia, 2011-04-22, kl. 11³⁶

Ikke overraskende fant jeg nå tekstlig støtte for sammenligningen han trakk. Man forstod selvfølgelig, den gang da, hvordan han hadde trukket konklusjonen, men at det var så latterlig tankegang som lå bak som det nedenstående vil vise, understreker for meg i hvert fall, hvor desperat argumentasjon som ofte ligger bak trosbudskapet.

Da ordinationen kun var beregnet til dem, der skulle være gejstlige, er der for lægfolket kun to sakramenter tilbage, nemlig de to, som er beregnet til at modtages til stadighed af de troende: Eukaristien eller nadveren og skriftemålet. Nadveren var klart centrum i det religiøse liv, ikke som et måltid, man deltog i, men som den bestandige fornyelse af Kristi offer på korset. Ifølge transsubstantiationslæren medførte konsekrationen (dvs. fremsigelsen af indstiftelsesordene), at brød og vin forvandledes til Kristi legeme og blod, således at brød og vin ikke længere fandtes på alteret, skønt nadverelementerne så ud nøjagtigt som før. Det forklaredes på den måde, at brødets og vinens substans forsvandt og gav plads for Kristi legemes og blods substans, medens egenskaberne (accidenserne), dvs. udseende, vægt, smag osv. forblev de samme.

Grane, Leif, «Tradition og nybrud», kap. i Kirken i den Europæiske Middelalder (København, 1999), ss. 215–49 (dette sitatet fra s. 240). Hentet fra Universitetet i Tromsøs pensumkompendium i HIS-1001, våren 2011.

Bare for å gjenta: Det ser altså, i henhold til kirkens lære (og husk at i henhold til pavelig dekret, er paven, og dermed kirken, ufeilbarlig – når noe er vedtatt er det slik til evig tid), ut som det er brød og vin du får, det kjennes ut som det, det smaker som det, men det du egentlig får er kjøtt (og man skulle tro det er rått kjøtt, siden ingen har tatt seg tid til å tilberede det) og blod, begge av menneskesønnen = et menneske = kannibalisme. Logikken er slående enkel, men ubestridelig riktig.

Fattigdomsstriden i middelalderens katolske kirke

2011-04-21T20:47:00.002+02:00

Man oppdager mye interessant når man leser gjennom historiepensumet. Er det noen flere enn meg som finner noe gjenkjennelig i det følgende tekstutdraget?

Fra Store norske leksikon,
2011-04-21, kl. 20⁰⁴

Trossamfunnet Jehovas vitner oppstod i USA ved at Charles Taze Russell (1852–1916) startet bibelstudiegrupper i 1870-årene. Russell ønsket å finne tilbake til Bibelens uforfalskede lære. Han ansees av Jehovas vitner som den som gjenopprettet Jehovas organisasjon på jorden i nyere tid.

(…)

Gjennom historien har lærepunkter blitt endret, og nye fortolkninger fremkommet. Jehovas vitner betegner dette fremadskridende åpenbaring. (…) Jehovas vitner [mener] at vi lever i de siste tider. I dag angis ikke tidspunktet for endetiden eller Armageddon-slaget utover at det er nært forestående, men mange nålevende Jehovas vitner har opplevd to dateringer som ikke slo til. (…)
Jehovas vitner mener at 144 000 personer har et himmelsk håp, de skal regjere i himmelen sammen med Jesus. Utvelgelsen av «den himmelske skare» startet på pinsedag og fortsetter også i dag, selv om kvoten nærmest er full. Medlemmer av det øverste organet, Det styrende råd i New York, har hele tiden tilhørt denne gruppen, de har sett hvordan Bibelen skal tolkes i vår tid.

De meninger, som indgår i Clemens V’s fordømmelse, synes at tyde på den bevægelse, der går under navnet “Den frie Ånds brødre og søstre”, en aldeles ukirkelig sekt, som formentlig ofte har haft tilhold i begarder- og beginerhuse. I 1317 og 1322 befalede Johannes XXII beginernes skånselsløs udryddelse. Beginerhuse fandtes overalt i det centrale Europa i stort tal – i Köln skal der på et tidspunkt have være 169 af dem. (…) Blandt deres vildfarelser og kætterier nævner Gui (inkvisitøren Bernard Gui, egen anm.) først overbevisningen om, at Kristus og apostlene intet har ejet. Endvidere mener de, at Frans’ regel er Jesu Kristi egen regel, dvs. er identisk med evangeliet. Den, der bekæmper eller modsiger Frans’ regel, er kætter. Det gælder følgelig også paven, der jo havde tilladt sig at indskrænke fattigdomskravet. Han og alle, der handler lige så, mister derved enhver myndighed i kirken.

Denne forståelsen af reglen var ikke et nyt påfund. Allerede Frans selv havde betragtet sin regel som identisk med evangeliet. Men … det kirkesyn [fransiskanerne] … udledte [deraf, lå det anderledes med]. Det har ikke Frans, men snarere Olivi, og bag ham Joachim af Fiore, som ophavsmand. (…) Det vigtigste af hans skrifter, som beginerne iøvrigt havde i oversættelse til folkesproget, er hans kommentar til Åbenbaringsbogen.

Ifølge denne af Joachim af Fiore inspirerede kommentar er den romerske kirke ecclesia carnalis (den kødelige kirke), jødernes synagoge, den store skøge, og paven er Anti-Krists vejbereder. I en stor krig skal alle de ugudelige kristne, hvortil også munkeordenerne regnes, omkomme, og den åndelige kirke, ecclesia spiritualis, blive til. De åndelige, der overlever krigen, fordi Gud Herren skjuler dem for Anti-Krist og hans disciple, skal derefter prædike evangeliet for jøderne, og 12.000 af hver stamme, i alt 144.000, skal omvende sig. Disse anskuelser var naturligvis forkastelige for den ene saliggørende kirke, og det er ikke mærkeligt, at paven måtte fordømme Olivi, eller at man på synoder begyndte at forbyde teologisk litteratur på folkesprogene.

Grane, Leif, «Tradition og nybrud», kap. i Kirken i den Europæiske Middelalder (København, 1999), s. 215–49 (dette sitatet fra ss. 226–227). Hentet fra Universitetet i Tromsøs pensumkompendium i HIS-1001, våren 2011.

Dette var i det 14. århundre. I følge Store norske leksikon stammer Jehovas vitner fra USA (som så mange andre sprø religioner), og jeg synes det er påfallende å se hvordan antallet de predikerer tilfeldigvis passer perfekt med det Joakim av Fiore mente. Jeg skal tro hvor mye annet av læren deres som presenteres som deres lære, og som egentlig er kopiert fra den gang da.

Týr: Metall fra Færøyene

2011-04-21T14:51:00.009+02:00

Spotify: et glimrende verktøy for å bli kjent med nye band

Jeg skrev for et par dager siden en liste over artistene jeg hadde inkludert i spillelista jeg driver og hører på for tida, og et av de bandene jeg oppdaget da jeg laget lista, var færøyiske Týr.

Jeg vet ikke helt hva det er med dem jeg liker så godt, men folkmetall-konseptet har vel egentlig alltid vært tiltalende for meg, helt siden første gang jeg hørte Gåte. De to låtene jeg liker best av de jeg har hørt til nå, er «Hold the Heathen Hammer High» og «Sinklars vísa», så her har du teksten til dem, så kan du jo sjekke dem og fortelle hva du mener om dem.

Tekster

Hold the Heathen Hammer High

Heathen heart
Pagan pride
Faring far
Sword by side

Tribal times
Northern nights
Hidden high
Runic rites I was told

Hold the heathen hammer high
Hold the heathen hammer high
Hold the heathen hammer high

Hold the heathen hammer high with a battle cry
For the pagan past I live and one day will die
Hold the heathen hammer high, never turn away
Ever true unto your forefathers stalwart stay

Hold the Heathen Hammer high with a battle cry
For the pagan past I live and one day will die
Hold the heathen hammer high, never turn away
Down the wayward way so far faring strangers stray

Hold the heathen hammer high

Weather wild
Blackened blade
Angry eyes
Ruthless raid

Heathen heart
Pagan pride
Faring far
Sword by Side
Hard and cold

Hold the heathen hammer high
Hold the heathen hammer high
Hold the heathen hammer high

From a pagan past that only the heathen hold
From the far end of the world and of times untold
I bring message to your mids of the ways of old
Ways reluctantly abandoned if truth be told

Ways abandoned for a scavenger of our souls
Living on malicious lies, hiding in the holes
Cruel and credible as any our tale of trolls
Hold the heathen hammer highest of all your goals

Hold the heathen hammer high

Hold the heathen hammer high

Hentet fra Lyricsmode.

Sinklars vísa

Herr Sinklar drog over salten hav,
Til Norge hans kurs monne stande;
Blant Gudbrands klipper han fant sin grav,
Der vanked så blodig en pande.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

Ved Romsdals kyster han styred I land,
Erklærete sig for en fjende;
Hannem fulgte efter fjortenhundrede mand
Som alle havde vondt I sinde.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

De skændte og brændte, hvor de kom frem,
All folkeret monne de krænke,
Oldingens avmagt rørte ei dem,
De spotted den grædende enke.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

Soldaten er ude på Kongens Tog,
Vi selv må Landet forsvare;
Forbandet være det niddingsdrog
Som nu sit Blod vil spare.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

De bønder af Våge, Lesje og Lom
Med skarpe økser på nakke,
I Bredebøjg tilsammen kom
Med skotten så ville de snakke.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

Tæt under lide der løber en Sti
Som man monne Kringen kalde,
Lågen skynder sig der forbi,
I den skal fienden falde.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

Med døde kropper blev Kringen strødd,
De ravner fikk nok at æde;
Det ungdoms blod, som her udflød,
De skotske piger begræde.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

End kneiser en Støtte på samme Sted,
Som Norges Uvenner monne true.
Ve hver en Nordmand, som ei bliver hed,
Så tidt hans Øjne den skue.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

Hentet fra Lyricsmode.

Musikkvideoer

Og for de som liker musikkvideoer (sånn som jeg gjør), og særlig slikt som for oss til å føle oss ekstra barsk og norsk, ta en titt på denne videoen her. De nærmer seg faktisk én million seere!

Hold the Heathen Hammer High

Sinklars vísa

Søndagsmat for studenten: osteburger

2011-04-20T15:53:00.003+02:00

Flinke kokker med mye penger

Jeg ser stadig vekk kokker og andre som vet hvordan man lager god mat, fortelle hvor ille maten studenter og hybelboere lager seg er. Men det er et stort problem med maten de viser oss: den er dyr. Når man lever under den offisielle norske fattigdomsgrensa, da har man ikke råd til å kjøpe inn mat i dyre dommer. Men her om dagen var jeg heldig og kom over en stor pakke burgerkjøttkaker på lageret, så med den i fryseren stakk jeg en tur på butikken og kjøpte en salat, løk, noen tomater og burgerbrød.

Det er forresten én ting til som er viktig, og det er at det er lite oppvask. Til dette måltidet hadde jeg kun følgende å vaske etterpå: steikepanna, ostehøvelen (jeg skar opp osten først og brukte den som steikespade; med ei skikkelig jernpanne trenger man ikke å bekymre seg for å skade steikeflata), en kniv til skjæringa av grønnsakene og skjærefjøla. Med andre ord, i prioritert rekkefølge: maten var billig, maten smakte godt og det var lite oppvask.

Slik lager du billig, næringsrik og god mat:

(Altså Tor-Ivars hjemmelagde osteburgere.)

Finn frem ei skikkelig steikepanne og ha i en god klatt med smør. Når smøret er brunet, lemper du oppi ei burgerkake og lar den godgjøre seg i alt det gode smøret. Det er viktig at du ikke har for sterk varme, for da blir den svidd før den er gjennomstekt. På ovnen min er ⁴⁄₆ passelig.
Når den er klar på den ene sida, snu den, legg på tre skiver tomat, to skiver ost, noen ringer løk og to skiver til med ost. Skru av plata (sparebluss på strømmen = mer penger i pengboka), la det hele godgjøre seg under lokk et lite minutt, før du trekker panna av varmen.
Tips: For å ta vare på løken lenger, skjær opp løken uten å skrelle den, og skjær av bare så mye som du skal ha. Legg løken deretter i en plastpose med den avskårne sida tett inn mot plasten. Da holder løken seg sprø og god i lang tid.
Ha på dressing, ketchup og sennep etter smak på burgerbrødet. Legg burgeren på brøden og riv av salat og legg den på toppen; ikke kutt opp salaten, for da blir den brun og stygg mye fortere. Legg gjerne på godt med salat; grønnsaker er billige og drøyer maten mye, så da blir du mettere for mindre penger (og i tillegg blir maten mer smaksrik).
Voilà: Du har herved tilberedt et utsøkt måltid, fullt av grønnsaker (rikt på alle mulige ting som er sunt og bra for deg, og sikkert tilfredsstiller i hvert fall to av dagens fem), kjøtt (jern og B-vitamin, det må vi ha), og noe som i hvert fall ligner på brød. Og de som har sett Dødelig våpen-filmene, vet at en burger blir ikke god uten å ha fått godgjøre seg i masse smør, slik du akkurat har gjort.

Når Hollywood svinger tryllestaven

2011-04-19T10:59:00.004+02:00

Mye morsomt har kommet fra Hollywood, og mye forferdelig (kanskje mer det siste, dessverre). En av de virkelig store filmene fra tenårene mine, var mesterverket The Crow med Brandon Lee, en film så omsluttet av myter at knapt noen lenger vet hva som er riktig om den; at den har kultstatus er det i hvert fall ingen tvil om. Jeg regner med at alle har sett den, men dersom du ikke har, ikke les det følgende blokksitatet.

The Crow

Utgitt i 1994. Sjangre: Action, krim, fantasi

A man brutally murdered comes back to life as an undead avenger of his and his fiancée’s murder.

A poetic guitarist Eric Draven is brought back to life by a crow a year after he and his fiancée are murdered. The crow guides him through the land of the living, and leads him to his killers: knife thrower Tin-tin, drugetic Funboy, car buff T-Bird, and the unsophisticated Skank. One by one, Eric gives these thugs a taste of their own medicine. However their leader Top-Dollar, a world-class crime lord who will dispatch his enemies with a Japanese sword and joke about it later, will soon learn the legend of the crow and the secret to the vigilante's invincibility.
Written by Don Hoffman

Så hva er det med denne filmen som gjør den så spesiell? For det første er det selvfølgelig det at det var enda et eksempel på en film som kom til rett tid. På denne tiden hadde Tim Burtons Batman forandret folks mening, eller kanskje rettere sagt vist studioene hva folks mening var om hvilke filmer de ønsket. The Crow var noe av det mørkeste som hadde kommet til da, og når filmen i tillegg hadde en så glimrende historie, fantastisk skuespill og ikke minst tragisk utfall for hovedrolleinnehaveren, Brandon Lee, sønn av Bruce Lee, var det selvsagt at filmen måtte bli stor. (Hopp ned til neste avsnitt nå hvis du ikke har sett filmen. Brandon Lee døde som følge av en feilladet pistol. Det sies at avslutningen av filmen er ekte. Lee selv døde av skadene han pådro seg; kirurgene maktet ikke å redde livet hans.)

Det ble gjort et par halvhjertede forsøk på å melke kua tom, og de påfølgende filmene var mildt sagt skuffende. Nå har det seg slik at Hollywood ikke lar seg stoppe av slike småproblemer, og nå kan Filmweb.no melde at en gjenskaping av The Crow er underveis, til alles ergrelse. Noen av kommentarene mener det er respektløst av hensyn til Brandon Lee, og jeg er nok mer enig med dem enn andre. La minnet hans hvile i fred!

Som en klok mann sa: «Time vill sjåvv.» Vi får vel se hva som skjer, men jeg greier virkelig ikke å se for meg at noen skal greie å gjenskape denne fantastiske filmen tilfredsstillende.

Filmweb har for øvrig laget en liste over vellykkede gjenskapinger, og jeg er enig med flere av dem, dog The Ring tror jeg ikke jeg ville tatt med i lista over suksesser, mens, som en av kommentatorene nevnte, Karate Kid absolutt hører med på lista.

Nettpoker: Korrupte «hånstøura»

2011-04-18T21:27:00.000+02:00

Los Angeles Times kan meddele at FBI har begjært de tre største nettpokersidene i USA, Full Tilt Poker, Poker Stars og Absolute Poker stengt grunnet sikting for bankbedrageri og hvitvasking av penger. Sjefene for hele kalaset, har selvfølgelig stukket av så godt det lar seg gjøre; bare to av de elleve har foreløpig blitt tatt i arrest, men det føderale politiet har satt riksvaktbikkjene sine på dem og kommer sikkert til å hanke dem inn fort nok. Tre milliarder dollar er en brukbar sum penger, og det er bare det de ønsker å ta i beslag fra selskapene.

Los Angeles Times melder at dette kanskje kan bli et dødsstøt for industrien, og det er vel forsåvidt like greit, hvis det er slik de beste driver det…

Hele artikkelen kan leses på Los Angeles Times’ hjemmeside.
En kopi av den lange, fyldigere papirversjonen av historien kan leses her.
Full Tilt Pokers svar kan leses her.

Hetfield: beskjed til publikum

2011-04-18T18:33:00.002+02:00

Ikke alt er slik det var før. I dag er det mobiltelefoner, ikke lightere, som lyser opp under balladene. Folk filmer, tar opp, og gjør masser av greier som fjerner oppmerksomheten fra det herlige øyeblikket. Hetfield strammer opp gjengen litt:

A’ right! Good, good.

I just gotta say somethin’, man. Put the fucking cameras away; put your phones away. Let’s enjoy…the metal show, okay!? You can call your mom later, a’right?

A little two-second blur about some shitty Metallica on YouTube… It’s not gonna make you famous. Enjoy this moment, a’right, … «Of Wolf……And Man»

Hør det selv her. Jeg synes i hvert fall det er herlig.

A capella: The Other Guys med «Royal Romance»

2011-04-18T13:45:00.002+02:00

Disse gutta er geniale. Arrangementet er glimrende, stemmene deres er imponerende og teksten og musikkvideoen er morsom. Værsågod:

Sucker Punch

2011-04-18T12:12:00.004+02:00

Gasmasquerade

Om bloggen hennes

I think a lot of thoughts about a lot of different things. These are those thoughts about things that I think are important enough to write about. Although some of these things are hardly thought to be important.

Jeg leste en fin post på bloggen The Masque, tilhørende Gasmasquerade, om filmen Sucker Punch. Selv blir jeg sannsynligvis ikke å få sett filmen før jeg en gang får kjøpt den, men inntil da kan jeg jo glede meg! Her er litt av det hun skriver:

Let me start off by saying this movie is not for everyone. (…) I’m well aware that it fits a very specific niche for a limited number of people. And to those people, this movie is gold.

The best thing about this movie is how ridiculous it is. You have to go into it knowing that it’s going to be one of the most outrageous and absurd movies you’ve ever seen. The concept of the movie is basically “Alice in Wonderland with Guns”. A girl nicknamed Babydoll is sent to a mental hospital by her evil stepfather who pays to have her lobotomized in 5 days. To cope with reality, Babydoll envisions the hospital as a brothel owned by the mob, and instead of a doctor coming to lobotomize her, it’s a “high-roller” coming to take her virginity away. She finds that her ‘dancing’ entrances men and attempts to use her dance to free herself and four other girls.

Now for the reasons why this movie is awesome

Gorgeous Ladies

Who doesn’t love pretty ladies in sexy costumes? (…)

Ridiculously Awesome Action Scenes

This movie has everything from steampunk zombie Nazis to dragons to Samurais with machine guns. Each scene is incredibly shot, and breathtakingly intense. (…)

Wicked Soundtrack

I actually read a few reviews that complained about the soundtrack, but I thought the songs were all really fitting for the movie. Most of the songs are beautifully dark or heavy industrial versions of their originals. (…)

Absurdity of Plot

Again, the movie is ridiculous. But you have to know that the movie isn't trying to take itself seriously. Too many of the reviewers have complained that the plot is lacking and that there is no character development. This movie wasn't designed to have character development. I really don’t care what the girl’s favorite colors are or where they grew up. To say that this movie needs to follow the typical guidelines of any other movie is to misunderstand the goal of this movie, and that is to entertain.

(…)

For å lese hele artikkelen, stikk en tur innom bloggen hennes. Hun har tydeligvis god smak òg, for jeg fant henne via en kommentar hun skrev på Mandy Morbids blogg.

Stipend, sushi, film og venner

2011-04-16T23:59:00.002+02:00

«Rå sushi og bar» er en av mine absolutte favorittrestauranter. Vi hadde bestemt oss for å nyte denne helga nå som stipendet var inne på kontoene, så vi hadde avtalt med Nina, Cicilie, Veronika og Andreas å møtes på Rå, for deretter å dra hjem til oss og se film.

Kjersti og jeg bestilte oss et 32-biters brett på deling, og etter at alle hadde spist, bestilte vi et brett med de herlige frityrstekte bitene vi fikk på 30-årsdagen min. Vi var dessverre uheldige med servitøren vår. Det var for så vidt den samme som vi hadde på valentindagen også, og denne gangen gikk jeg til hovmesteren og sa fra om det. De beklaget det hele veldig, og vi fikk frityrsushien på husets regning. Det var hyggelig å se så god service, og selv om servitøren ikke gjorde en god jobb, var maten som vanlig sublim.

Etterpå dro vi, som sagt, hjem til oss og koste oss med film. De siste par dagene hadde vi gjort en innsats for å få huset koselig og presentabelt igjen, og det var ikke noe problem å ta imot gjester. Storsofaen, som Aibast hadde greid å tisse i, hadde fått puter i bunnen igjen, så nå var det faktisk slik at alle kunne sitte godt. Vi startet med Annie Get Your Gun, den fantastiske musikalen som naturligvis ikke trenger noen videre introduksjon, fortsatte med Hot Fuzz, en herlig, halvsvart, britisk politiactionkomedie, og avsluttet med en herlig Jackie Chan-actionkomedie ved navn The Spy Next Door. Klokka nærmet seg ett på natta da vi var ferdige.

Det ble en kjempetrivelig lørdagskveld, og jeg ser fram til eksamenskjøret er ferdig så vi kan gjenta det.

Våren har kommet

2011-04-13T17:30:00.002+02:00

Det er dessverre lenge siden jeg har skrevet noe her, og det beklager jeg til de som har vært innom og sjekket, men forhåpentligvis har det vært noen gamle poster som har vært interessante. Jeg har jobbet en del med etikettene de siste par ukene, og når det er ferdig kommer jeg til å lage et vindu for de mest brukte etikettene slik at det blir lettere å finne det man måtte ha interesse av her på bloggen min.

Men: våren har altså endelig offisielt kommet, og 13. april var det D-dag for skjegget mitt. Jeg hadde jo som tidligere nevnt bestemt meg for at jeg skulle benytte anledningen til å barbere meg som Iron Man før alt skjegget forsvant (med kottisene igjen), så for den som har interesse, her er før-, underveis- og etter-bildene:

Helskjegg: OK, men skjeivt. Iron Man: Det likte jeg faktisk! (Ja, han har ikke kinnskjegg, men jeg kunne nesten ikke fjerne dem bare for bildets del.) Kinnskjegg: Tja, det tar en stund å vende seg til å ikke har noe på haka lenger, men det er jo godt med frisk luft igjen, da.

For øvrig: Det var en veldig koselig måte jeg fikk vite at våren var kommet. Da jeg kom hjem hadde Kjersti vært og plukket noen hestehover og satt på bordet. Det er hyggelig slikt.

D&D: Skypegruppa

2011-04-11T15:01:00.001+02:00

For å se bildet i full størrelse, høyreklikk og velg «Åpne bildet i ny fane» (Chrome).
Dersom du vurderer å la ungen din spille rollespill, studér dette diagrammet nøye først.

For lenge, lenge siden, jeg tror det var i august i fjor (jeg finner ikke posten som eventuelt skriver om det), tok jeg kontakt med en gjeng (Dan Patrick, Susann, Glenn & Sander Fredriksen og Malene & Bjørn Eirik (men de trakk seg)) for å høre om det var interesse for å opprette en rollespillgruppe for spilling via Skype. Jeg satt og så gjennom Susanns blogg nå nettopp, og fant en fin artikkel hun hadde skrevet i den anledningen. Det var interessant å se hvordan en spiller tenker om utfordringen, så stikk en tur innom bloggen hennes og les artikkelen hennes «Rollespill».

Dersom det har interesse, kan også artikkelen jeg skrev for en tid tilbake til som en guide til nye rollespillere leses, titulert D&D: Å begynne med rollespill

Og forresten, som de som har studert bildet til høyre har fått med seg: rollespill er veldig, veldig farlig.

Med inspirasjonen jeg fikk av å lese posten hennes, kan det faktisk hende jeg forsøker å ta tak i gjengen igjen og få dem til å gjøre seg ferdige… Vi får se hva som skjer.

Canned Blog har passert 10 000 besøk

2011-04-09T10:31:00.000+02:00

I dag, den 9. april i 2011, kunne jeg meg glede se at bloggen har passert 10 000 besøkende. Jeg har faktisk ventet på det ei stund, og når jeg sjekker statistikken, ser jeg at den faktiske tiden det magiske tallet ble passert, var den 6. april

Vel, gratulerer til meg selv, og takk til de som har fulgt meg så langt.

Den sterkeste mannen jeg har sett

2011-04-09T00:26:00.000+02:00

Filmkvaliteten er elendig, og annonsene irriterende, men likevel: filmen er verdt å se.

Det er kanskje noe å tenke på når man klager over at ti armhevinger til er tungt?

Gullende god unge

2011-04-09T00:16:00.000+02:00

Studier, øl og venner

2011-04-08T23:46:00.000+02:00

I dag, etter filosofien, ble jeg invitert med ned til byen for å ta en øl sammen med Nina, så vi satte oss på bussen og dro ned på Blårock. Nina spanderte sa hun, siden hun inviterte og jeg var blakk, så vi satte oss ned med en Blanding og en Helhvetesøl fra Mack, smakte litt fra hvert glass og koste oss en masse.

Cicilie og Tom-Ivar kom etter hvert, og utover dagen fikk Nina og Tom-Ivar endelig finger’n ut og fikk gjort noe med de siste par ukenes utsettelser. Med Aristoteles’ ord: Nok om det.

Kvelden i kveld har vært tilbrakt foran TV-en, med tegnefilmer, Top Gear, Strong Man Series og sofakos. Det har vært en trivelig dag i dag, og jeg har tenkt å dra nytte av den og morgendagen til uka som kommer.

Arbeid igjen

2011-04-06T21:16:00.000+02:00

I dag og i morgen er det arbeid på meg, og det ser ut til at det blir fast på onsdager og torsdager en stund fremover. I tillegg er vi ferdige med alle historieforelesningene, så nå kan jeg bruke mandager på arbeid også, selv om det jeg egentlig burde gjøre, er å sette av tid til å lese, og å gjøre det på Uni.

Jeg har ikke vært flink i det hele tatt til å bruke tiden på universitetet godt dette semesteret. Jeg ligger eviglangt bak på lesingen, og jeg synes ikke jeg mestrer pensumet godt nok i det hele tatt. Kanskje jeg skulle ha satt opp en timeplan og strukturert hverdagen min bedre?

En annen konsekvens, av at jeg arbeider mer nå, er at jeg ikke ser det som riktig å dra på trening til sent på kvelden, så i går dro jeg hjem etter treninga, selv om jeg egentlig hadde planlagt å trene. Når man begynner på jobb klokka syv på morgenen, eller som jeg skal i morgen, klokka seks, da har man ikke så veldig lyst til å komme hjem halv elleve på kvelden.

Nå er det avslutning av kvelden med Top Gear, der kaptein Treig forsøker seg på en heftig Pagani Zonda til 825 000 pund. Det går ikke an å ikke like slik high-priced car-porn.

Latine didicimus et Kjersti cati pinxit

2011-04-05T15:23:00.002+02:00

Så, vi lærte altså latin, som det står, og Kjersti tegnet katter. Hun er jo, som alle som kjenner henne vet, en glimrende tegner; så her følger et lite knippe pusekatter, fritt etter fantasi og erfaring (med noen generasjoner katter og tilhørende morsomme opplevelser), noen illustrasjoner som dugelig beskriver diverse katters liv og opplevelser av seg selv.

Genialt, eller hva?

Våren kommer

2011-04-05T01:26:00.003+02:00

I løpet av helga har det regnet og skint sol om hverandre. Resultatet har vært upåklagelig: nå ser det ut til at vi får et par uker med vår, for det er jaggu ikke mye snø igjen. På det dypeste er det vel knapt en halvmeter, og da kan man ikke klage. Jeg har naturligvis benyttet anledningen, og fikset sveisen og greier, nå som jeg kan gå ut uten lue og ikke fryse på ørene. Så her er den litt mer vårlig varianten av meg (dog ikke helt vårlig enda):

«Shades of gray» av P. Z. Myers

2011-04-04T13:32:00.003+02:00

For noen dager siden brant en amerikansk pastor en koran. Som vanlig ble reaksjonen dramatisk, og denne gangen usedvanlig tragisk. De rasende demonstrantene, oppildnet av prestene sine (jeg greier dessverre ikke å se at det de gjorde, prestene der altså, og det presten i U. S. A. gjorde, egentlig var bedre eller verre enn den andre partens handlinger – det handler til syvende og sist om hellig krig fra begge parter), gikk til angrep på FN-hovedkvarteret i Mazar-i-Sharif i mangel av amerikanere å angripe i stedet.

PZ Myers er biolog og professor ved University of Minnesota, Morris. For en lengre biografi, les denne artikkelen.

Professor P. Z. Myers har skrevet en gripende artikkel der han fronter synet sitt. Han er blottet for religiøse, og for den saks skyld ikke-religiøse interesser, og fremhever det humanistiske, etiske og moralske synet på saken i stedet. Jeg anbefaler de av dere som ikke har sett artikkelen hans enda å stikke innom Pharyngula/Scienceblogs og lese.

Sometimes, issues demand nuance. This is a complicated world and there are a great many subjects that simply aren't reducible to binaries – we do a disservice to the subtleties when we discard them in favor of absolutes. And often I can agree that we need depth and breadth of understanding if we’re to navigate a difficult situation.

But sometimes the issues are black and white. Sometimes the answers are clear and absolute. And in those cases, attempts to bring out the watercolors and soften the story by blurring the edges do a disservice to reality. There are places where there are no ambiguities, and the only appropriate response is flat condemnation. And we witness them every day.

(…)

I’m an extremist in this debate, I will freely confess. I hold an absolute view that no killing is ever justified, that individuals have the necessity to defend themselves against assailants, but that even that does not grant moral approval to snuffing out the life of another. Don’t even try to pull out a scale and toss a copy of the Koran on one side and the life of a single human being on the other – the comparison is obscene. (…)

Hail to the king, baby

2011-04-02T14:57:00.002+02:00

… som The Duke sa. I disse Gadhaffi-dager passer vel denne låta bedre enn noen gang. Nyt den:

Tekst, King Nothing av Metallica

Wish I may
Wish I might
Have this I wish tonight
Are you satisfied?
Dig for gold
Dig for fame
You dig to make your name
Are you pacified?

All the wants you waste
All the things you've chased

Then it all crashes down
And you break your crown
And you point your finger
But there’s no one around

Just want one thing
Just to play the king
But the castle’s crumbling
And you’re left with just name

Where’s your crown, King Nothing?
Where’s your crown?

Hot and cold
Bought and Sold
A heart as hard as gold
Yeah! Are you satisfied?

Wish I might
Wish I may
You wish your life away
Are you pacified?

All the wants you’ve waste
All the things you’ve chased

Then it all crashes down
And you break your crown
And you point your finger
But there’s no one around

Just want one thing
Just to play the king
But the castle’s crumbled
And you’re left with just a thing

Where’s your crown, King Nothing?
Oh, where’s your crown?

Huh!

(Spoken)
I wish I may
I wish I might
Have this wish I wish tonight
I want that star
I want it now
I want it all and I don’t care how

Careful what you wish
Careful what you say
Careful what you wish
You may regret it
Careful what you wish
You just might get it

Then it all crashes down
And you break your crown
And you point your finger
But there’s no one around

Just want one thing
Just to play the king
But the castle’s crumbled
And you’re left with just a name

Where’s your crown, King Nothing?
Nothing

No you’re just nothing
Where’s your crown, King Nothing?
No you’re just nothing
absolutely nothing

Off to never never land

King Nothing, syng med!

Frank Klepacki

2011-04-01T18:02:00.005+02:00

De av oss som er født tidlig nok til å ha opplevd spillenes grafiske revolusjon, husker utmerket året 1996, da verdens første ekte 3D-skyter kom: Quake. Samme år fikk det konkurranse av to like glimrende spill, Duke Nukem 3D (som egentlig var ca. 2½D) og Command & Conquer: Red Alert. Jeg gikk førstegym i Molde det året, og jeg husker utmerket godt hvordan stakkars SpaceWorld slet da RA kom, og de hadde fått en trykkfeil i kampanjeavisen sin, der det stod at de solgte spillet for 99,– kroner. Selv hadde jeg ikke blitt helt bitt av RTS-basillen enda, dog jeg syntes det var artig å se på at andre spilte, noe jeg husker jeg gjorde mye da det første Command & Conquer kom; jeg satt mange timer i uka hos Bernt i parallellklassen og så på mens han spilte.

Da vi dro til Moa det året for å gjøre julehandelen, stakk jeg innom Obs! og kjøpte spillet. De hadde visst solgt rundt ett eksemplar i minuttet, så den mannshøye pallen med spill jeg hentet eksemplaret mitt fra, var redusert til knapt knehøyde. Det ble mye spilling den jula, og jeg var umåtelig fornøyd den dagen jeg endelig greide å runde det, på den gode gamle AST 613E-maskinen min, med en Cyrix 586 100 MHz-prosessor, 32 MiB RAM og skjerm- og lydkort integrert på hovedkortet. (På den tiden betydde det å ha et dedikert skjermkort ikke nødvendigvis at man hadde 3D-akselerasjon.)

Men til saken: Klepacki skrev fabelaktig musikk til det første C&C-spillet, og han gjorde ikke noen dårligere jobb med nummer to. Hell March har blitt stående som noe av det mest ikoniske som noen sinne har vært skrevet til et spill, og det er nok ikke uten grunn at han har blitt bedt om å rekomponere låta til oppfølgerne. Personlig synes jeg originalen er den beste, men for de av dere som har lyst til å høre gjennom alt han har skrevet, ta en tur til hjemmesiden hans. Nederst på siden har han en musikkspiller der man kan lytte gjennom alt det gamle, men også mye av det nye. Den eneste ulempen er at man må starte én og én sang. Men når musikken er så god, så gjør det faktisk ikke noe. I tillegg kan man så klart sjekke ut Klepackis musikk på Spotify.

StarCraft Returns to Consoles

2011-04-01T15:33:00.001+02:00

Hvis ikke dette er årets aprilsnarr, så vet ikke jeg.

Natur og samfunn i Aristoteles Politikken

2011-04-01T15:00:00.006+02:00

Natur og samfunn i Aristoteles’ Politikken, bok I

Aristoteles refererer til naturen dels for å forklare, dels for å rettferdiggjøre sosiale og politiske ordninger. Oppgaven innebærer at du skal belyse begge disse aspektene ved det aristoteliske synet på forholdet mellom natur og samfunn.

I bok 1 av Politikken sier Aristoteles at mennesket er et politisk vesen av natur. Gjør rede for hva denne oppfatningen går ut på.

Aristoteles hevder at visse herredømmerelasjoner, som forholdet mellom mann/kvinne og herre/slave, er naturlige relasjoner. Gjør nærmere rede for Aristoteles’ oppfatning og legg vekt på Aristoteles’ begrunnelse for at de omtalte formene for herredømme er naturlige.

Som en kortfattet avslutning: Hvilke tanker du gjør deg om Aristoteles’ forsøk på å rettferdiggjøre hierarkiske sosiale relasjoner med referanse til at de er naturlige?

Alle oppgavedelene skal besvares.

Lese- og skriveuke

På mandag skrev jeg at vi hadde fått utdelt den første hjemmeeksamenen vår i «Antikkens filosofi», og nå har jeg fått levert den inn, slappet litt av, og begynt å gjøre meg klar til å tusle hjem og ta helg.

Det ble en alt for lang natt på meg, så takk og pris for at jeg i det minste har vært noen lunde flink til å lese gjennom uka. Jeg har til og med fått med meg alle forelesningene (heldigvis har vi ikke hatt forelesninger i ANK-1230 denne uka), og i latin har vi fått halvert arbeidsmengden ut året.

Besvarelsen

Den vanskeligste delen av oppgaven var for min del punkt a. Slike «gjør rede for»-oppgaver er bestandig mye arbeid, men jeg tror jeg har kommet frem til et godt svar.

Jill Frank, B.A., B.C.L., LL.B., Ph.D., researches and teaches in legal and political philosophy. She specializes in the history of political thought with particular focus on questions of property, justice, and law. Jill recently completed a book about the lessons contemporary democratic theory and practice might draw from Aristotle’s ethical and political philosophy, titled A Democracy of Distinction. Jill has also written on political representation, welfare, and distributive justice.

Jill Frank har skrevet en veldig opplysende artikkel som jeg brukte som hovedgrunnlag for oppgaven min ved siden av Politikken, titulert Citizens, Slave, and Foreigners: Aristotle on Human Nature (American Political Science Review, vol. 98, № 2, 1991, ss. 179–196). Hun forklarer at naturen av Aristoteles brukes for å gi et rammeverk for hvordan hierarkiet i det politiske liv og blant mennesker bør ordnes. Naturen kan ikke nære seg selv og er ikke moralsk, og må derfor støttes av politikk, ikke motsatt. (…) Naturen er ikke moralsk; naturen kan ikke støtte politikken vår: det må altså være vice versa. Menneskets natur kan brukes som målestokk for politikken, men ettersom vi av naturen også er politisk (…), tyder dette på at menneskets natur formes av politikken.

Et av de interessante punktene jeg fikk klarhet i, er hva Aristoteles faktisk mener med at noen av natur er slave.

«Den ene part skal adlyde; den andre skal styre gjennom den styreform som naturen har bestemt, og utøve herskermakt. Å sette seg ut over denne ordningen er til skade for begge parter, for det samme gagner både delen og helheten, både kroppen og sjelen, og slaven er en del av herren (…). Derfor har slave og herre en slags felles fordel (…) når det er naturen som har tildelt dem deres status, mens det motsatte er tilfelle når ordningen er oppstått (…) gjennom vedtekter og maktbruk.»

Det er altså viktig å forstå at hva han mener med å naturlig være slave, er å være en som verken av fødsel, byrd, fangenskap, krigsherjinger eller andre årsaker, andre enn sin egen dyd, gjør seg til slave. Det er gjennom måten vi handler på at vi gjør oss til borgere, og av det må følge at hvis vi handler som slaver, blir vi av vår egen natur slaver (Frank 2001: s. 94).

Ny forståelse

Jeg endte opp med å ikke finne det vanskelig å bli overbevist av Aristoteles argumentasjon. Det er veldig lett å la seg blinde, når man leser eldre tekster, av de moderne tankene våres briller, slik at vi ikke greier å se gjennom ordene som sies og se sannheten bak. For min del ble arbeidet med oppgaven en interessant utforskning i hva som gjør oss til de vi er, for det er nok det Politikkens første bok handler om.

De som ikke har gjort det, anbefales på det sterkeste å lese Jill Franks artikkel. Den kan, dersom du har tilgang til det, leses via tidligere nevnte JSTOR (bare søk på forfatter og artikkelnavn, så finner du henne); dersom dette ikke er et alternativ (kun tilknyttede universiteter og de som for øvrig abonnerer på tjenesten får tilgang til hele innholde; øvrige har kun mulighet til å se første side av artiklene) går det selvfølgelig an å kontakte biblioteket sitt.

Helg og avslapping

Nå skal jeg nyte resten av helgen i ro og mak. Kanskje det blir litt surfing, kanskje det blir litt rollespill, kanskje det blir et besøk, kanskje det blir en tur på byen – hvem vet? Jeg kjenner i hvert fall at skuldrene begynner å senke seg.

Og til slutt: Dersom du har interesse av å lese besvarelsen min, kan den leses her.

~~Den siste sida før litteraturlista, skal egentlig ikke være med oppgaven. Jeg skal laste opp en versjon senere som har denne sida fjernet.~~

Latin-nerdifisering

2011-03-31T22:33:00.003+02:00

I den tida da jeg hadde tysk, nærmere bestemt på ungdomsskolen, med Per Gunnar Berg («Per Fjell Fjell» – du tok kanskje den, Nica?), fikk vi utdelt ei bok som skulle være vår egen, personlige tyskgrammatikkbok. For meg var det en såpass god pedagogisk metode, at jeg valgte å gjøre det samme nå som jeg har latin, og kjøpte meg ei fin lita Paperblanks-bok.

Etter å ha hatt et halvt semester med latin, da jeg satt på biblioteket og leste til den eksamenen jeg egentlig skal skrive til nå, fant jeg ut at jeg nesten måtte skrive navnet mitt i bøkene mine, i tilfelle jeg skulle glemme noe igjen (eller noen skulle finne på å ta noe, så kunne de i det minste få en påminnelse om at det ikke var deres å ta), så i latingrammatikkboka mi måtte jeg naturligvis skrive på latin. Teksten ble som følger:

Hic liber est proprius
Tor-Ivar Krogsæterī.
Nūmerum telephōnicum habeō
(+xlvii) cdlxxxi lix dclxxxiii

Jeg mener det skulle være riktig, og oversettelsesforsøk mottas med glede.

Tiårsjubileum

2011-03-31T00:10:00.000+02:00

Den 24. mars 2001 ble Kjersti og jeg dratt med på en fest. I løpet av kvelden ble vi sittende og prate med hverandre om hverandre, om de litt dypere ting, og én uke senere var vi på stevnemøte. Rundt klokka ti på kvelden den 31. mars 2001 ble vi sammen, og i år er det altså ti år siden.

Leiligheta begynner å se bra ut nå, jeg er i rute med forberedelsene til skrivestart i morgen (i hvert fall ganske i rute), og jeg har bestemt meg for å ta fri fra min egen trening i morgen kveld. Jeg gleder meg til festdagen vår!

Jeg husker fortsatt telefonnummeret hun hadde den gang da: det var 951 53 384.

En fantastisk professor: Synnøve des Bouvrie

2011-03-29T23:25:00.001+02:00

Synnøve des Bouvrie må være verdens beste professor. Hun er utrolig kunnskapsrik, sjarmerende, smilende, pedagogisk dyktig, suveren veileder og ei dame som i det hele tatt gjør alt man håper og mye mer enn det for at man skal bli dyktig i faget man studerer.

For tiden er hun bortreist; hvis jeg ikke tar helt feil er det en studietur til Hellas (spesialfeltet hennes), og hun tar seg til og med da tid til å sende en melding til vi studentene på Fronter, med hilsen på gresk, og med beskrivelse av gresk flora og et herlig liv.

Er det rart jeg liker å studere?

Sci-tech Today: Rolltop – A futuristic laptop

2011-03-28T21:31:00.002+02:00

Via en av favorittbloggene mine, Bat in the Attic, ble jeg gjort oppmerksom på artikkelen på Sci-tech Today om Rolltop - A futuristic laptop: When we talk about technology and bringing something 'new', that 'new' should be, simpler and smaller than the 'old' one.more efficient…

De som ønsker, kan se filmen direkte her, i rimelig høy oppløsning:

Akademiske ressurser

2011-03-28T18:55:00.005+02:00

JSTOR.org

For enhver person som har interesse av forskning og akademisk tenkning, finnes det sannsynligvis ikke en bedre ressurs for tekster enn JSTOR.org. Det enkleste er vel å si det med deres egne ord:

Used by millions for research, teaching, and learning.
With more than a thousand academic journals and over 1 million images, letters, and other primary sources, JSTOR is one of the world's most trusted sources for academic content.

Theoi.com

Den observante leser vil legge merke til at «antikken» ikke står med stor forbokstav. Stor forbokstav for navnet på tidsepoker brukes ikke på norsk, på lik linje med at man ikke gjør det med for eksempel ukedagenes eller månedenes navn.

Dersom man skriver om antikken, er det naturligvis ofte behov for bilder. Da er løsningen Theoi.com, som er et internettarkiv over bilder av mynter, krukker, statuer, malerier og all annen form for billedlig dokumentasjon fra det vi i dag med et samlebegrep kaller «antikken».

Eksempler følger i fleng:

Slik beskriver de seg selv:

Welcome to the Theoi Project, a site exploring Greek mythology and the gods in classical literature and art. The aim of the project is to provide a comprehensive, free reference guide to the gods (theoi), spirits (daimones), fabulous creatures (theres) and heroes of ancient Greek mythology and religion.