torsdag 4. september 2014

Masteroppgave: Tekstutvalg

Nye diktere

Jean Antoine Houdon Ciceron – statue av Cicero
Jean Antoine Houdon Ciceron av Chatsam – eget verk. Lisensiert under Creative Commons Attribution – Share Alike 3.0-2.5-2.0-1.0 via Wikimedia Commons

I går var jeg hos prof. des Bouvrie for å få nærmere veiledning på hvilke tekster jeg skal bruke. Den første, viktigste avklaringa vi kom frem til, er at jeg ikke skal bruke romerske komedier. Ett er at de sjelden har seksuelle elementer i seg, så det faller uansett utenfor oppgavens fokus, et annet er at de i stor grad er basert på greske komedier, men viktigst av alt er at romerne sluttet å skrive komedier etter år −164. (Eller vi har intet bevart fra etter da.) Det er altså umulig å se på romerske komedier i førkristen romersk keisertid.

På grunn av dette, ble vi enige om at å se på en tale og en satire er et bedre valg. Marcus Tullius Ciceros tordentale mot Marcus Antonius er da et flott eksempel fra Augusti levedager. Hør bare her:

sumpsisti virilem, quam statim muliebrem togam reddidisti. primo volgare scortum; certa flagiti merces nec ea parva; sed cito Curio intervenit qui te a meretricio quaestu abduxit et, tamquam stolam dedisset, in matrimonio stabili et certo conlocavit.

Du mottok mannsklærne, som du straks brukte som kvinnetoga for å profittere. Først var du ei alminnelig skjøge, med fastsatt pris for de skamfulle handlingene, og ikke en lav en heller; men ikke lenge etter grep Curio inn, som førte deg ut av horeriet og, som om han hadde overrakt deg en stola, tok han deg til viv i et stabilt og varig ekteskap.

Til å akkompagnere Cicero, kommer jeg sannsynligvis til å velge meg en satire av Mārcus Valērius Martiālis (født 38–41, død 102–104) eller Decimus Junius Juvenālis (55–135). Språket skal visst være forferdelig vulgært, så det passer oppgaven min glimrende.

Oljemaleri, 1865, av sir Lawrence Alma-Tadema (1836–1912): Catullus at Lesbia’s. Hentet fra Wikimedia Commons.

Hva gjelder lyrikerne, tror jeg jeg kommer til å ta utgangspunkt i to dikt fra hver av dem. Jeg synes Catullus er selvsagt, selv om han strengt tatt representerer tida rett før Augustus. La longue durée-teorien ser uansett ut til å måtte ligge i bunnen for oppgaven, så dette blir uproblematisk. Jeg har valgt meg ut Catullus 5 og 16 (mus og Pedicās et irrumā). Catullus 16 refererer til 5, og i 16 bruker han noe av den mest vulgære latinen man kjenner til å forsvare æra si.

I tillegg til ham ønsker jeg å bruke Sulpicia til å representere noe så avvikende som ei kvinne som skriver dikt. Vi har seks dikt av henne som har overlevd til i dag, og i motsetning til de få andre kvinnelige dikterne vi har noe som helst fra, er det her ikke snakk om løse fragmenter, men hele dikt. Kvinner skulle ikke skrive i det offentlige, de skulle eies og trives med det; de skulle ikke forelske seg og strebe etter å oppfylle slik drømmer, så hun er på alle måter et avvik.

I tillegg til henne, kan det være interessant å ta med Sextus Propertius (født &minus50–&minus45, død −15) og Albius Tibullus (&minus55–−19). Propertius har et flott dikt om ei matrōna docta som taler fra døden og på alle måter er selve prydeksemplet på hvordan ei domina burde være. Tibullus var, som jeg fortalte om i forrige post, del av ridderklassen – altså en hærfører –; han skreiv om den vakre ungdomstida, og drømte seg vekk til glade, late dager, der man kunne la følelsene få leve ut, nyte vakre kvinner og leve livet. Det har vært argumentert for at den tida han beskriver så lykkelig, fungerte nærmest som ei slags russetid for unge romerske menn, slik at de fikk sluppet ut litt damp før de måtte over i det voksne, alvorlige militære og politiske livet.

Jeg håper at jeg med dette har et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Det eneste jeg lurer på her, er om jeg har for stor tyngde på de tidlige dikterne. Her har jeg jo valgt meg ut tre diktere som levde under Augustus, én dikter som levde før ham. Cicero som representant for talerne levde også under Augustus. Det kan tenkes at jeg må bytte ut noen av dikterne – jeg ser da for meg Tibullus og Propertius – med noen senere diktere. Jeg tror at å ha to satirikere fra den seine tida blir for stor arbeidsmengde, så dette er noe jeg sannsynligvis bør snakke litt med prof. Holt om.

I dag skal jeg ha (studie)årets første latinundervisning, og dagens tekst er et utdrag av Sextus Propertius’ Elegier; utgaven vi bruker er en bilingual en, med oversettelse og kommentarer av Ingvar Björkeson. I tillegg skal vi se på Augustins Confessionum. Og med det er jeg endelig ordentlig i gang!