fredag 6. juni 2014

Polden-trening i Telegrafbukta

Sommer i Tromsø

Fremmedord/koreansk kan leses ved å holde pekeren over.

Den siste uka har det vært utrolig varmt i Tromsø. I går, i ellevetida, syklet jeg hjem med nøyaktig de samme klærne jeg tuslet rundt i da jeg var på Filippinene, i svak motvind, og det var ikke kaldt i det hele tatt. Jeg ble fortalt av Martin Pedersen, klubbens leder, at det var over tusen mennesker i Telegrafbukta i går, og jeg tviler ikke et sekund på det.

Bukta er et kjempefint område. Det er sandstrand der, steinstrand, tangstrand, åpent skogområde, sandvolleyballbaner, ka som man kan hoppe ut i vannet fra, sykkelstier; det er i det hele tatt både fra naturens og fra kommunens side et område som er kjempeflott tilrettelagt for avslappende, late stranddager. Det er ganske lenge siden jeg har tatt med meg partiet mitt på utetrening, og nå som sommervarmen kom for fullt (og det skal visst bli varmere), var det på tide å benytte anledninga.

Treningsopplegget

사범님 Kjell Gunnar Polden, Ⅳ dan, er tilhenger av å bruke naturen. Tatt i betraktning av at jeg tilhører den utdøende rasen homō sapiēns sapiēns sine-interrēte, er det merkbart forskjell på basisstyrken og basiskoordinasjonsevnen til ungdommer i dag og ungdommer før. Jeg tror at denne typen trening er helt suverent for dem, og er noe jeg strengt tatt burde gjøre oftere.

    Øvelsene de gjorde da vi lekte siste:
  1. Pressing av svingspark, venstre fot.
  2. Pressing av svingspark, høyre fot.
  3. Pressing av sidespark, venstre fot.
  4. Pressing av sidespark, høyre fot.
  5. Pressing av frontspark, begge føtter.
  6. Pressing av bakspark, begge føtter.
  7. Pressing av frontspark–bakspark, begge føtter.

Treninga startet med at vi lekte litt sisten i den ene lysninga nedenfor bautaen (nede til høyre for bautaen når man ser fra veien). Området var naturlig avgrenset av trær, og man ble fri ved å stille seg ved et tre og gjøre øvelser etter hvor man stod; øvelsen kunne gjøres tre ganger før man ikke lenger var fri. Man kunne kun løpe til neste ledige fri-tre (etter klokka), så hvis det var opptatt måtte man løpe til det deretter, og så videre. Særlig den siste øvelsen var vanskelig, ettersom den skulle gjøres oppå toppen av en halvråtten trestubbe. Mistet man balansen, måtte man løpe videre.

Etter dette – det var veldig, veldig varmt, enda vi var i skygge av trærne – satte vi oss ned i gresset og mediterte ei stund. De fikk i oppgave å prøve å fokusere på én lyd, for eksempel én bestemt fugl, stemmen til noen de hørte, lyden av vannet, en bil, eller hva som helst annet, og forsøke å stenge ute alt annet. Øvelsen er ikke lett, men den er veldig avslappende. Meditasjonen fullført startet vi med ei firevending med front snapspark, før vi gikk over til mønster. Først gikk vi noen runder med 천지 틀 for å øve på fraspark, og deretter 단군 틀. Så økte jeg vanskeligheten ved å få dem til å prøve seg på 원효 틀; nå måtte de få med spark òg, og det er ikke bare bare når man trener på ujevn bakke.

Telegrafbukta, Sydspissen i Tromsø, sett fra Googles satelitter. Som man ser, er det veldig fine sandstrender der. Bukta er såpass dyp og grunn at vannet får godt med varme fra sola og ikke beveger seg for mye. På kartet har jeg angitt hvor vi var og gjorde de forskjellige øvelsene.

Etter mønstrene beveget vi oss til neste område, litt nærmere stranda, men fremdeles mellom trærne. Noen trær med litt avstand mellom, en liten bakketopp med noen kuler på, og en bekk som rant på tvers av området var nok til å tilby ulike utfordringer. Vi begynte med å ganske enkelt løpe opp til toppen noen ganger (det var bare noen få meter høyt), for deretter å velge de vanskeligere rutene, før de til slutt prøvde å gjøre det som skøyteløperhopp. Deretter skulle de bevege seg to og to i sparringsmodus, der den som hadde ansiktet mot toppen bestemte når rykkene skulle komme, og den som hadde ryggen mot toppen bestemte retninga. Så begynte vi å bruke trærne. Slalåmbevegelse mellom dem på ulike måter ble etterfulgt av skyggeboksing mot dem.

Det neste var en sparringslek der den ene skulle vokte treet og den andre prøve å ta det. Tre-vokteren kunne ikke være lenger unna enn ei armlengde, og kunne ta angriperen ved å klappe på toppen av hodet; hvis angriperen ble tatt måtte denne rykke tilbake igjen. Angriperen, derimot, kunne ved å score et gyldig poeng på vokteren få denne til å måtte fryse et lite sekund, og dermed få nok tid til å gjøre et angrep på treet og dermed få poeng.

Da de var ferdig med sparringsleken, avsluttet vi seansen der med noen balanseøvelser. Hver person fant seg en kul å stå på, der de skulle prøve å enten bare løfte det ene kneet opp, eller å også strekke foten frem, mens de hadde øynene lukket. Deretter prøvde de å senke seg ned og reise seg igjen stående på kun den ene foten, fortsatt på kulen.

Alle var begynt å bli nokså slitne nå, til tross for at det ikke hadde vært høy-intensitet. Det var veldig varmt og de fikk mange drikkepauser; det trengtes virkelig!

Det var nå knapt ti minutter igjen av treninga, så det var på tide med avslutninga. Vi gikk til selve stranda, gikk på rekke ut i vannet, og gikk 원효 틀 sammen. Mønsteret passer ekstra godt til slik trening, siden man har de to sirkelblokkene med etterfølgende lave spark, som er perfekte til å sprute masse vann. Ja, det var kaldt i vannet, men langt fra så kaldt som jeg hadde forventet, og det var ordentlig godt etter ei god økt sammen.


Det ble tatt en del bilder av faren og mora til Elisabeth, og jeg filmet en del av det de gjorde. Når jeg har fått bildene og tillatelse, kommer jeg til å laste opp dette her. Treninga ble en suksess, og jeg er over hodet ikke i tvil om at jeg kommer til å holde flere slike økter. Utetrening er sunt og godt, og det gir de ekstra utfordringene som gjør at man kommer i litt bedre form. I tillegg er det en fin måte å lære elevene å bruke uteområdene.

Det neste som står på tapetet nå, er gradering om to uker. Jeg skal opp til Ⅱ -3, så til jul satser jeg på Ⅲ . Det hadde selvfølgelig vært morsomt å prøve det allerede på sommerleiren, men det er nok ikke mulig. I mellomtida får jeg bare trene og lese, og håpe at helsa holder godt. Det blir jo for øvrig endring over sommeren; jeg skal ta over det ene barnepartiet, og hun som har det skal ta over partiet mitt, som for øvrig blir slått sammen med de høyest graderte elevene på partiet til Mats. Dermed frigjør jeg en av dagene i uka, og kan, hvis det blir mulig, starte opp et parti på Utsikten. Vi får se hva som skjer.