onsdag 27. januar 2010

Aldri skal det være enkelt

I går fikk jeg en telefon fra PVS. De hadde fått en henvendelse fra Workinnmarka der det ble sagt at de ikke syntes det fungerte med meg. Derfor trengte jeg i følge dem ikke å komme på jobb i dag. Nå sitter jeg på biblioteket. Jeg snakket med PVS to, tre ganger i går, har kontaktet dem i dag, men jeg har ennå ikke fått vite noe om når jeg kan komme tilbake.

Det som ble oppgitt som begrunnelse, var at jeg visstnok hadde sagt at jeg ikke hadde pedagogisk utdannelse. Hvor i all verden det kom fra, aner jeg ikke, men jeg synes det er trist når det blir på den måten. PVS prøvde å ringe inspektøren som hadde sagt det flere ganger, og var rimelig overrasket da jeg fortalte dem at hun ikke skulle komme på skolen før i dag. Hun svarer ikke på oppringingene, hun besvarer ikke på SMS, og jeg er like klok.

Jeg har stått i klasserommet nå i to dager og storkost meg. Jeg synes jeg har greid å lære elevene masse. Det virker som de har kost seg i timene. Jeg har tilføyd noe nytt til dem, og er tydeligvis en lærertype som de ikke er vant til, men trives med. Hva har jeg gjort galt?




De siste par dagene har jeg faktisk hatt det ganske så fint. Vi fikk ny leilighet på Gimle (i rekkehus), og gleder oss til å flytte dit. Jeg fikk jobb hos PVS. Alt så ut til å starte godt. Det viste seg riktignok at jeg får betalt kun for 19½ time per uke (noe som omregnet til 37½ time blir en timelønn på bare drøyt 135 kroner, som er helt latterlig når man er høyskoleutdannet), så forberedelsestid til timene er i det norske skoleverket lagt opp slik at man straffes for å forberede seg godt. Nå håper jeg at jeg greier å ikke synke hen i idiotiske tankemønster igjen.




Måtte de brennj!

Åh, det var godt å få dét ut, i hvert fall.